9 Ivaretakelse av mindreårige under screening

9.1 Forslaget i høringsnotatet

I høringsnotatet viste departementet til at artikkel 13 oppstiller særlige garantier for mindreårige under screeningen. Artikkel 13 nr. 1 angir at barnets beste skal være et grunnleggende hensyn, og departementet foreslo ingen ytterligere regulering av dette.

Videre vurderte departementet at det materielle innholdet i reglene i utlendingsloven kapittel 11 A om representanter for enslige, mindreårige asylsøkere, i hovedsak dekket kravene etter artikkel 13 nr. 3 og 4 om oppnevning av representanter for enslige mindreårige som gjennomgår screening. Bestemmelsene i kapittel 11 A gjelder imidlertid bare for enslige, mindreårige asylsøkere, eller for enslige mindreårige som søker om begrenset oppholdstillatelse etter utlendingsloven § 38, jf. utlendingsloven § 98 a. Departementet foreslo derfor å utvide virkeområdet for reglene i kapittel 11 A til også å omfatte enslige mindreårige som gjennomgår screening.

Departementet ga i høringsnotatet uttrykk for at retten til å bli ledsaget etter screeningforordningen artikkel 13 nr. 2 må tolkes innskrenkende i lys av artikkel 13 nr. 1 om barnets beste. Retten for barn til å bli hørt selv om foreldrene ikke samtykker, eventuelt også uten deres tilstedeværelse, jf. utlendingsloven § 81 tredje ledd, jf. fjerde ledd, ble derfor antatt å gjelde også under screening. Sammenhengen mellom screening og den underliggende utlendingssaken gjorde det etter departementets syn unødvendig å regulere dette nærmere.

9.2 Høringsinstansenes syn

Politidirektoratet støtter forslaget om å utvide reglene i utlendingsloven kapittel 11 A til også å omfatte enslige mindreårige som gjennomgår screening.

Både Redd Barna og Norges Kristne Råd er positive til at hensynet til barnets beste fremheves, men er bekymret over at høringsforslaget ikke inkluderer en garanti om at barn og mindreårige vil bli hørt. Redd Barna støtter for øvrig departementets forslag om at utlendingsloven § 81 tredje ledd kan anvendes i screeningtilfellene, men mener det må vurderes om dette også skal fremgå av grenseloven, siden forordningen foreslås inkorporert der.

Statsforvalteren i Østfold, Buskerud, Oslo og Akershus er positive til at enslige mindreårige som omfattes av screeningforordningen skal ha rett til en representant og omfattes av utlendingsloven kapittel 11 A. Statsforvalteren mener det samtidig bør vurderes om også flere mindreårige skal omfattes av representantordningen.

Utlendingsdirektoratet støtter at det inntas henvisninger til screeningforordningen i utlendingsloven kapittel 11 A. Direktoratet mener det imidlertid bør fremgå klart av utlendingsloven § 81 tredje ledd at bestemmelsen også gjelder for mindreårige som omfattes av screening. Dersom det inntas en generell presisering i utlendingsloven om at loven også gjelder for personer som er omfattet av screeningforordningen, vil dette kunne være tilstrekkelig for å klargjøre rekkevidden av utlendingsloven § 81 tredje ledd.

Direktoratet mener videre at det må vurderes om screeningforordningens kompetansekrav til representanter etter artikkel 13 nr. 3, gjør det nødvendig å innta nye krav til hvilken kompetanse som forutsettes for å kunne oppnevnes som representant. Det må også vurderes om opplæringen representantene får er tilstrekkelig. Vergeforeningen Følgesvennen, Norges Kristne Råd og Barneombudet støtter dette.

Barneombudet mener det er positivt at barnets beste fremheves som et grunnleggende hensyn i screeningforordningen, og at dette blir en del av norsk rett. I uttalelsen etterlyses likevel en nærmere vurdering av hvorvidt det er nødvendig med en konkret implementering av kravet i forbindelse med innføring av screening, og en vurdering av hvordan dette skal overholdes i norsk praksis. Barneombudet støtter videre forslaget om å utvide virkeområdet for bestemmelsene i utlendingsloven kapittel 11 A. Ombudet er enig med departementet i at barn bør ha mulighet til å høres uten foreldrene til stede, slik de har rett til etter utlendingsloven.

9.3 Departementets vurdering

Departementet opprettholder forslaget om å utvide virkeområdet til utlendingsloven kapittel 11 A til også å gjelde for enslige mindreårige som gjennomgår screening. Det foreslås derfor tilføyelser som viser til screeningforordningen i utlendingsloven §§ 98 a, 98 d og 98 g, samt endringer i kapitteloverskriften.

At det kan gjennomføres samtale med den mindreårige selv om foreldre ikke samtykker, eventuelt også uten at foreldrene tillates å være tilstede, beror på en fortolkning av sammenhengen mellom screeningforordningen artikkel 13 nr. 1 og 2. Det vil være tilfeller der det er grunn til å gjennomføre deler av screeningen, for eksempel den innledende sårbarhetssjekken, uten at foreldrene er til stede. Dette kan for eksempel være aktuelt ved mistanke om vold i nære relasjoner, barnebortføring, barneekteskap eller menneskehandel.

Departementet er enig med Utlendingsdirektoratet i at det bør komme klarere frem at reglene om høring av mindreårige uten foreldrenes samtykke eller tilstedeværelse etter utlendingsloven § 81 tredje til femte ledd også gjelder under screeningen. Dette selv om det nå foreslås inntatt en bestemmelse i utlendingsloven § 5 a som presiserer anvendelsen av utlendingsregelverket overfor tredjelandsborgere som gjennomgår screening. Departementet foreslår derfor et nytt sjette ledd i utlendingsloven § 81, som gir bestemmelsens tredje, fjerde og femte ledd anvendelse for mindreårige som gjennomgår screening. Etter utlendingsloven § 81 tredje ledd er det organet som forbereder eller avgjør saken som beslutter gjennomføring av samtale med den mindreårige. I screening vil det ikke være et slikt organ. I dag vil det være politiet som gjennomfører samtaler med mindreårige i den innledende ankomstfasen. Dette vil imidlertid kunne endres fremover. Departementet mener derfor at kompetansen til å beslutte samtaler der foreldrene ikke samtykker, eller uten deres tilstedeværelse, bør legges til screeningmyndigheten.

Til Barneombudets merknad om hvorvidt hensynet til barnets beste bør reguleres i grenseloven utover det som følger av implementeringsbestemmelsen, viser departementet til at det allerede følger av blant annet Grunnloven § 104 at hensynet til barnets beste skal være et grunnleggende hensyn ved handlinger og avgjørelser som berører barn. De fleste prosesstegene i screening sammenfaller med slik registrering og informasjonsinnhenting som i dag utgjør innledende deler av asyl- og ankomstprosedyren. Screeningmyndigheten og de øvrige utlendingsmyndighetene vil videreføre den praktiske ivaretakelsen av hensynet til barnets beste i screeningsammenheng. Tilsynet som skal etableres etter screeningforordningen artikkel 10 nr. 2 skal også føre tilsyn med at hensynet til barnets beste ivaretas. Departementet ser derfor ikke behov for nærmere regulering av ivaretakelsen av hensynet til barnets beste i screeningsammenheng.

Departementet har merket seg at Statsforvalteren i Østfold, Buskerud, Oslo og Akershus ønsker en vurdering av om representantordningen bør utvides til å gjelde enda flere grupper av mindreårige. Dette har ikke vært på høring og vurderes ikke i forbindelse med forslaget her til gjennomføring av screeningforordningen.

Flere høringsinstanser har etterlyst en vurdering av om det må stilles tydeligere krav til kompetanse og opplæring for representanter for midreårige, jf. screeningforordningen artikkel 13 nr. 3. Implementeringen i grenseloven innebærer at screeningforordningen, herunder forordningens kompetansekrav til representanter for mindreårige, vil gjelde som lov. Dette må ivaretas i den praktiske gjennomføringen av forordningen.