8 Bruk av tvang for opptak av biometriske opplysninger under screening

8.1 Forslaget i høringsnotatet

I høringsnotatet ble det foreslått en hjemmel for å beslutte innhenting av nødvendige biometriske opplysninger (ansiktsbilde og fingeravtrykk) med tvang. Kompetansen til å fatte slik beslutning ble foreslått lagt til politimesteren eller den politimesteren gir fullmakt (forslaget til grenseloven § 22 nytt femte ledd). Den foreslåtte bestemmelsen speilet hjemmelen i utlendingsloven § 100 sjette ledd til å oppta fingeravtrykk og ansiktsbilde med tvang for nærmere angitt formål.

Det ble for øvrig vist til at utlendingsloven § 103 første ledd bokstav a, som gir hjemmel til å undersøke utlendingens person, bolig, rom eller annet oppbevaringssted ved manglende samarbeid om å klarlegge identitet, vil komme til anvendelse under screeningen.

8.2 Høringsinstansenes syn

Politidirektoratet, Politiets utlendingsenhet og Nasjonalt ID-senter støtter forslaget om hjemmel for tvangsmessig innhenting av biometriske opplysninger.

Politidirektoratet og Politiets utlendingsenhet stiller imidlertid spørsmål ved om den foreslåtte tvangshjemmelen burde plasseres i en egen bestemmelse eller i utlendingsloven § 100, og viser til at tvangshjemlene på grense- og utlendingsområdet er samlet i utlendingsloven kapittel 12. Disse høringsinstansene er enige i departementets vurdering av at utlendingsloven § 103 kommer til anvendelse parallelt.

Øst politidistrikt og Oslo politidistrikt støtter de foreslåtte prosessuelle reglene om opptak med tvang og at det ikke stilles krav til påtalekompetanse.

MiRA-Senteret mener at opptak av biometriske opplysninger med tvang er et svært inngripende tiltak. Senteret understreker at tvang må være siste utvei og mener at vilkårene i den foreslåtte tvangsbestemmelsen, ikke er strenge nok. Det tas i uttalelsen til orde for at det må lovfestes krav om forsøk med mindre inngripende tiltak før tvang benyttes, og at tredjelandsborgeren må ha reell og umiddelbar tilgang til kvalifisert bistand og informasjon om sin rett til domstolsprøving. MiRA-Senteret mener videre at mindreårige, kvinner og andre sårbare grupper må sikres særskilt ivaretakelse. UNHCR har lignende synspunkter, og viser til at slike tiltak må omfattes av strenge rettssikkerhetsgarantier og gjennomføres i tråd med menneskerettighetene. UNHCR fremhever at det må tas hensyn til den særlige sårbarheten til mennesker på flukt, og at tvang aldri bør brukes overfor barn og andre særlig sårbare grupper.

8.3 Departementets vurdering

Utlendingsloven § 100 b første ledd hjemler innhenting av biometriske opplysninger i forbindelse med gjennomføring av inn- og utreisekontroll etter grenseloven § 15 til kontroll mot utlendingsregisteret og mot standardiserte oppholdskort. Opplysningene kan om nødvendig opptas med tvang, jf. utlendingsloven § 100 b andre ledd. Grenseloven har ingen bestemmelse om opptak av biometriske opplysninger med tvang. Dersom utlendingen ikke samarbeider om å avgi biometriske opplysninger og det ikke er hjemmel for innhenting med tvang med hjemmel i utlendingsloven, vil konsekvensen være at vedkommende avvises på grensen, jf. blant annet utlendingsloven § 17 første ledd bokstav n.

Departementet foreslår derfor at det gis en hjemmel for at fingeravtrykk og ansiktsbilde kan opptas med tvang for gjennomføring av forpliktelsene etter screeningforordningen i grenseloven ny § 24 c andre ledd. Den foreslåtte bestemmelsen speiler de prosessuelle reglene som gjelder etter utlendingsloven § 100 sjette ledd. Politimesteren eller den politimesteren gir fullmakt skal kunne fatte beslutning om bruk av tvang etter bestemmelsen. Etter modell fra utlendingsloven § 75 fjerde ledd, må den som får fullmakt fra politimesteren være jurist.

Bruk av tvang er et inngripende tiltak som bare kan benyttes når det er nødvendig og forholdsmessig. Departementet er enig med høringsinstansene som har påpekt at dette bør fremgå av lovteksten, og foreslår kravene tilføyd i tredje ledd. Til sammenligning gjelder det tilsvarende nødvendighets- og forholdsmessighetsbegrensninger etter utlendingsloven § 100 sjette ledd, jf. utlendingsloven § 99 første ledd. I situasjoner der tredjelandsborgeren ikke medvirker til opptak av biometriske opplysninger, vil bruk av tvang kunne bli nødvendig. At tvangsbruken må være forholdsmessig setter også krav til fremgangsmåten, spesielt i tilfeller der tredjelandsborgeren som gjennomgår screening er særlig sårbar, slik UNHCR fremhever.

Det følger av screeningforordningen artikkel 14 nr. 2 at biometriske opplysninger om en tredjelandsborger som gjennomgår screeningen, skal tas én gang med sikte på både identifisering eller verifisering av identitet og registrering i Eurodac. Eurodac-forordningen 2024 artikkel 13 og 14 oppstiller regler om opptak av biometriske opplysninger for registrering i Eurodac. I henhold til artikkel 13 nr. 2 skal fremgangsmåten for å oppta fingeravtrykk og ansiktsbilde respektere personens verdighet og fysiske integritet. Hjemler for opptak av biometriske opplysninger skal fastsettes i nasjonal rett og det skal blant annet kunne besluttes, som siste utvei, at opptak skal gjennomføres med tvang, jf. artikkel 13 nr. 3. Artikkel 14 oppstiller særlige garantier for mindreårige. Biometriske opplysninger om mindreårige som er fylt seks år skal innhentes av personale som har fått særskilt opplæring, jf. nr. 1 første avsnitt. Videre oppstiller bestemmelsen krav til hvem som skal ledsage mindreårige i forbindelse med opptak av biometriske opplysninger. Hva gjelder tvangsbruk følger det av artikkel 14 nr. 1 fjerde avsnitt:

Det skal ikke brukes noen form for makt mot mindreårige for å sikre at de overholder plikten til å avgi biometriske opplysninger. Når det er tillatt etter relevant unionsrett eller nasjonal rett, og som en siste utvei, kan det imidlertid brukes en forholdsmessig grad av tvang mot mindreårige for å sikre at de overholder denne forpliktelsen. Når medlemsstatene anvender en slik forholdsmessig grad av tvang, skal de respektere den mindreåriges verdighet og fysiske integritet.

Eurodac-forordningen 2024 er foreslått å skulle gjelde som lov, jf. Prop. 37 LS (2025–2026) og forslaget til gjennomføring i utlendingsloven § 101. Forordningens krav vil derfor også gjelde når biometriske opplysninger opptas for screeningformål etter grenseloven § 24 c.

Den foreslåtte tvangsbestemmelsen vil også gjelde for mindreårige som gjennomgår screening, på samme måte som tvangshjemmelen i utlendingsloven § 100 kommer til anvendelse for mindreårige.

Videre vurderer departementet at det er hensiktsmessig å regulere forvaltningslovens anvendelse ved bruk av tvang etter bestemmelsen. Som utgangspunkt gjelder ikke forvaltningsloven for bruk av tvangsmidler etter utlendingsloven, jf. utlendingsloven § 99 tredje ledd. Departementet foreslår at forvaltningslovens regler om enkeltvedtak heller ikke får anvendelse ved beslutning om bruk av tvang for opptak av biometriske opplysninger i medhold av grenseloven. På samme måte som etter utlendingsloven, legges det i stedet opp til mulighet for etterfølgende domstolskontroll med tvangsbruken.

Det foreslås at tredjelandsborgeren skal kunne bringe spørsmålet om tvang inn for retten, men først etter at opptaket av biometriske opplysninger er gjennomført. Hvis retten kommer til at det ikke var rettmessig å oppta fingeravtrykk eller ansiktsbilde etter utlendingsloven eller screeningforordningen med tvang, vil konsekvensene være at de biometriske opplysningene må slettes. I slike situasjoner vil det presumptivt mangle behandlingsgrunnlag for å kunne beholde opplysningene i utlendingsmyndighetenes saksbehandlingssystemer og Eurodac, jf. Eurodac-forordningen 2024 artikkel 40 nr. 3 og 5. Det foreslås at straffeprosessloven kapittel 26 gis anvendelse så langt bestemmelsene passer for domstolsbehandlingen i slike saker. Valg av prosessregler speiler tilsvarende regulering for tilsvarende saker etter utlendingsloven § 99 a.

Screeningmyndigheten vil pålegges en plikt til å sørge for at tredjelandsborgeren blir gjort kjent med adgangen til å bringe spørsmålet om tvang inn for retten. Forslaget tilsvarer utlendingsloven § 100 sjette ledd tredje punktum.

Manglende medvirkning i identitetsfastsettelsen kan også få konsekvenser etter utlendingsregelverket. Som Øst politidistrikt påpeker, er det en rekke andre tvangshjemler i utlendingsloven som vil kunne komme til anvendelse. Tredjelandsborgere som gjennomgår screening vil samtidig ha en underliggende utlendingssak med plikt til å medvirke til å avklare sin identitet. Utlendingsloven § 103 første ledd bokstav a gir hjemmel for å foreta undersøkelse av en utlendings person, bolig, rom eller annet oppbevaringssted dersom det er konkrete holdepunkter for å anta at vedkommende ikke samarbeider om å klarlegge sin identitet i henhold til plikten etter utlendingsloven §§ 21 og 83, oppgir uriktig identitet, eller skjuler eller tilbakeholder opplysninger av vesentlig betydning for en sak om oppholdstillatelse. Tilsvarende som under vurderingen av anvendelsen av tvangsmidler etter utlendingsloven §§ 105 og 106 ovenfor i punkt 6.3, vil også anvendelsen av utlendingsloven § 103 første ledd bokstav a måtte knytte seg til den underliggende utlendingssaken. Tredjelandsborgere som ikke overholder plikten til samarbeid om identitetsfastsettelse i den underliggende utlendingssaken kan videre ilegges straff, jf. utlendingsloven § 108.