13 Merknader til bestemmelsene

13.1 Til endringene i grenseloven

Til § 2

Første ledd nytt andre punktum angir at loven også gir regler om gjennomføring av screening etter forordning (EU) 2024/1356. Det vises for øvrig til de alminnelige merknadene til forslaget i punkt 5.1.3.

Til § 4

Tredje ledd er nytt. I første punktum slås det fast at politiet er screeningmyndighet etter screeningforordningen. Etter andre punktum kan departementet i forskrift fastsette at også andre myndigheter skal utøve myndighet etter forordningen. For øvrig vises det til merknadene i punkt 5.2.3.

Til § 8

Endringene i første ledd nr. 2 og 4 inkorporerer screeningforordningens endringer i forordning (EU) 2017/2226 om etableringen av inn- og utreisesystemet (EES-forordningen) og i forordning (EU) 2019/817 om opprettelse av en ramme for interoperabilitet mellom EU-informasjonssystemer for grenser og visum i norsk rett.

Endringene i første ledd nr. 5 inkorporerer Eurodac-forordningens endringer i forordning (EU) 2019/818 om opprettelse av en ramme for interoperabilitet mellom EU-informasjonssystemer for politisamarbeid og rettslig samarbeid, asyl og migrasjon.

Forordningene, med de senere vedtatte endringene, vil gjelde som lov.

Det gjøres også strukturelle endringer i oppsettet av nr. 1, 2, 4 og 5 ved at inkorporerte endringsforordninger fremstilles i streklister. Denne strukturen er anbefalt når gjennomførte forordninger er blitt endret mer enn to ganger, og er ikke ment å medføre noen realitetsforskjell.

Første ledd ny nr. 6 gjennomfører screeningforordningen i norsk rett ved inkorporering. Bestemmelsen skal forstås slik at screeningforordningen gjelder som norsk lov i den utstrekning den inneholder bestemmelser som er bindende for Norge. Dette innebærer blant annet at Norge ikke blir formelt bundet av forordningens henvisninger til definisjoner og bestemmelser i regelverk som faller utenfor Schengen-samarbeidet og som ikke er gjennomført i norsk rett.

Det vises for øvrig til de alminnelige merknadene til forslaget i punkt 5.1.3, 5.3.3 og 11.

Til § 24 a

Bestemmelsen er ny og supplerer gjennomføringen av screeningforordningen i norsk rett.

Første ledd etablerer et supplerende behandlingsgrunnlag for nødvendig behandling av personopplysninger etter screeningforordningen. Bestemmelsen gir også grunnlag for å behandle særlige kategorier av personopplysninger. Screeningen innebærer blant annet behandling av identitetsopplysninger, biometriske opplysninger, opplysninger om helse og sårbarhet og opplysninger om forhold av betydning for å vurdere om vedkommende utgjør en sikkerhetsrisiko. Det vises til nærmere omtale i punkt 7.3.3.

Andre ledd angir at personopplysningene screeningmyndigheten behandler under screeningen, skal utleveres til utlendingsmyndighetene. Screeningmyndigheten skal utlevere opplysninger som er nødvendige for utførelsen av utlendingsmyndighetenes oppgaver. Dette vil omfatte biometriske opplysninger, opplysninger i screeningskjemaet og andre opplysninger screeningmyndigheten behandler. Det vises til nærmere omtale i punkt 7.5.2.3.

Til § 24 b

Bestemmelsen er ny og synliggjør plikten tredjelandsborgere har til å til å være tilgjengelige for screeningmyndigheten under screeningen, jf. screeningforordningen artikkel 9 nr. 1. I tråd med screeningforordningen artikkel 6 og 7 slår bestemmelsen videre fast at tredjelandsborgeren skal være tilgjengelig på det stedet screeningmyndigheten gir anvisning på (screeninglokasjonen), og frem til screeningen er avsluttet. Plikten til å være tilgjengelig skal ikke gjennomføres slik at det innebærer frihetsberøvelse, og kan ikke gjøres gjeldende etter at screeningen er avsluttet, selv om tidsfristene etter screeningforordningen ikke er utløpt. Det vises til nærmere omtale i punkt 6.3.

Til 24 c

Bestemmelsen er ny og omtales nærmere i de alminnelige merknadene i punkt 7.4.3 og 8.3. Første ledd første punktum gjengir plikten for tredjelandsborgere som gjennomgår screening til å oppgi personopplysninger i henhold til screeningforordningen artikkel 9 nr. 2. Tredjelandsborgeren er forpliktet til å oppgi navn, fødselsdato, kjønn og nasjonalitet og, hvis tilgjengelig, fremlegge dokumenter og informasjon som godtgjør disse opplysningene. Videre er tredjelandsborgeren forpliktet til å avgi biometriske opplysninger som nevnt i Eurodac-forordningen 2024. Biometriske opplysninger er å forstå som fingeravtrykk og/eller ansiktsbilde. I henhold til andre punktum kan screeningmyndigheten gjenbruke biometriske opplysninger som allerede er innhentet i forbindelse med alminnelig utlendingskontroll etter utlendingsloven § 100 for gjennomføringen av screening. Dersom gjenbruk ikke er mulig eller ønskelig, kan screeningmyndigheten uansett oppta biometriske opplysninger på nytt.

Andre ledd gjelder opptak av biometriske opplysninger med tvang. Bestemmelsen speiler utlendingsloven § 100 sjette ledd om bruk av tvang for opptak av biometriske opplysninger etter utlendingsloven. Tvang kan besluttes av politimesteren eller den politimesteren gir fullmakt. Tilsvarende som etter utlendingsloven § 75 fjerde ledd, må den som politimesteren gir fullmakt være jurist. Det stilles ikke krav til påtalekompetanse.

Tredje ledd angir at tvang bare kan benyttes når det er nødvendig og forholdsmessig. Bruk av tvang skal bare benyttes som siste utvei. Forholdsmessighetskravet legger føringer for fremgangsmåten ved bruk av tvang, og det må tas særlige hensyn overfor sårbare grupper, blant dem mindreårige.

Fjerde ledd viser til at forvaltningslovens bestemmelser om enkeltvedtak ikke kommer til anvendelse for beslutninger om bruk av tvang. Dette gjenspeiler at forvaltningsloven som hovedregel heller ikke gjelder for bruk av tvangsmidler i medhold av utlendingsloven, jf. utlendingsloven § 99 tredje ledd.

Femte ledd første punktum angir at tredjelandsborgeren kan kreve spørsmålet om rettmessigheten av tvangsinngrepet brakt inn for retten. I henhold til andre punktum skal screeningmyndigheten sørge for at utlendingen blir gjort kjent med retten til domstolsbehandling. Det følger av tredje punktum at prosessreglene i straffeprosessloven kapittel 26 kommer til anvendelse så langt de passer. Dette gjenspeiler tilsvarende regulering av domstolsbehandling av saker om tvangsmidler etter utlendingsloven, jf. utlendingsloven § 99 a.

13.2 Til endringene i utlendingsloven

Til ny § 5 a

Bestemmelsen er ny og presiserer at en sak etter utlendingsloven kan opprettes og behandles parallelt med at screening gjennomføres. Tredjelandsborgernes rettigheter og plikter etter utlendingsregelverket vil kunne gjøres gjeldende i utlendingssaken også i perioden screening skjer. Kongen kan gi nærmere regler i forskrift. Se ellers de alminnelige merknadene i punkt 5.1.3.

Til 9 a

Endringen i første ledd inkorporerer screeningforordningens og Eurodac-forordningens endringer i forordning (EU) 2018/1240 om etableringen av fremreisesystemet (ETIAS-forordningen) i norsk rett. Forordningen, med de senere vedtatte endringene, vil gjelde som lov. Det gjøres også en strukturell endring ved at de inkorporerte endringsforordningene fremstilles i en strekliste. Denne strukturen er anbefalt når gjennomførte forordningen er blitt endret mer enn to ganger, og er ikke ment å medføre noen realitetsforskjell. Det vises for øvrig til de alminnelige merknadene til forslaget i punkt 5.3.3 og 11.

Til § 81

Nytt sjette ledd presiserer at bestemmelsens tredje, fjerde og femte ledd gjelder tilsvarende for mindreårige som gjennomgår screening. Det vil være screeningmyndigheten som avgjør om det skal gjennomføres samtale med den mindreårige dersom foreldrene ikke samtykker, eller om det skal gjennomføres samtale med den mindreårige uten at foreldrene er tilstede. Som hovedregel vil det være politiet som er screeningmyndighet, jf. grenseloven § 4. Tilsvarende som ved beslutning etter utlendingsloven § 81 tredje ledd i ordinære utlendingssaker, vil heller ikke slik beslutning i gjennomføring av screening være et enkeltvedtak etter forvaltningsloven, men en prosessuell beslutning som ikke gir klagerett. Beslutninger som gjelder gjennomføring av samtale uten foreldrenes samtykke eller tilstedeværelse kan dermed ikke påklages. Se for øvrig de alminnelige merknadene til forslaget i punkt 9.3.

Til § 84 a

I første ledd er det tilføyd at utlendingsmyndighetene, uten hinder av taushetsplikt, skal utlevere opplysninger til politiet når det er nødvendig for politiets oppgaver etter screeningforordningen (forordning (EU) 2024/1356), som er gjennomført i grenseloven § 8 første ledd nr. 6. Som hovedregel vil politiet være screeningmyndighet etter forordningen, jf. grenseloven § 4. Det vises for øvrig til de alminnelige merknadene til forslaget i punkt 7.5.1.

Til overskriften i utlendingsloven kapittel 11 A

Kapitteloverskriften endres for å synliggjøre at bestemmelsene i kapittelet også kommer til anvendelse for en videre personkrets, herunder enslige mindreårige som omfattes av screeningforordningen.

Til § 98 a

Nytt tredje ledd utvider anvendelsesområdet for bestemmelsene i kapittel 11 A slik at disse kommer til anvendelse for enslige mindreårige i perioden de gjennomgår screening. Det vises for øvrig til de alminnelige merknadene til forslaget i punkt 9.3.

Til 98 d

Endringene i første ledd er inntatt for å tydeliggjøre at representantens oppgaver også omfatter ivaretakelse av den mindreåriges interesser under screening, i henhold til screeningforordningen artikkel 13 nr. 3 og 4. Screeningforordningens utgangspunkt er at samme representant bør ivareta den mindreåriges interesser både under screeningen og i den videre utlendingssaken. Det vises for øvrig til de alminnelige merknadene til forslaget i punkt 9.3.

Til 98 g

Første ledd ny bokstav e slår fast at representantoppdraget etter screeningforordningen opphører når screeningen av den mindreårige er avsluttet. Dette påvirker ikke den mindreåriges rettigheter til videre representasjon etter det øvrige utlendingsregelverket og annen lovgivning. Se ellers de alminnelige merknadene til forslaget i punkt 9.3.

Til § 100

Tilføyelsen i femte ledd andre punktum utvider adgangen til å gjenbruke biometriske opplysninger opptatt i medhold av utlendingsloven § 100. Ved endringen vil biometriske opplysninger opptatt i medhold av bestemmelsen kunne gjenbrukes for behandling etter screeningforordningen (forordning (EU) 2024/1356). Forordningen er gjort til norsk lov gjennom inkorporering i grenseloven § 8 første ledd nr. 6. For at de biometriske opplysningene skal kunne gjenbrukes for gjennomføring av screening, må opplysningene utleveres til screeningmyndigheten som fastsatt etter grenseloven § 4 tredje ledd. Det vises for øvrig til de alminnelige merknadene til forslaget i punkt 7.4.3.

Til § 102 (ikke iverksatt bestemmelse)

Endringen i første ledd, nærmere omtalt i punkt 5.3.3, inkorporerer screeningforordningens endringer i forordning (EU) nr. 767/2008 om visuminformasjonssystemet VIS (VIS-forordningen) i norsk rett. Forordningen, med de senere vedtatte endringene som følger av screeningforordningen, vil gjelde som lov. Det gjøres også en redaksjonell endring ved at de inkorporerte endringsforordningene fremstilles i en strekliste i nytt tredje punktum. Denne strukturen er anbefalt når gjennomførte forordningen er blitt endret mer enn to ganger, og er ikke ment å medføre noen realitetsforskjell.

Til § 106 d

Første ledd ny bokstav m tydeliggjør at det i vurderingen av om det foreligger fare for unndragelse kan legges vekt på at en tredjelandsborger ikke har overholdt plikten etter grenseloven ny § 24 b til å være tilgjengelig for screeningmyndigheten på anvist sted frem til screeningen er avsluttet. Se ellers de alminnelige merknadene til forslaget i punkt 6.3.

13.3 Til endringene i SIS-loven

Til § 1

Endringen i nr. 1 innebærer inkorporering av endringsforordningen i norsk rett, på samme vis som politisamarbeidsforordningen med senere endringsforordninger. Det vises forøvrig til de alminnelige merknadene til forslaget i punkt 10.3.

Det gjøres også strukturelle endringer i oppsettet av nr. 1, 2 og 3 ved at inkorporerte endringsforordninger fremstilles i streklister. Denne strukturen er anbefalt når gjennomførte forordninger er blitt endret mer enn to ganger, og er ikke ment å medføre noen realitetsforskjell.

Til § 8

Endringen i første ledd nr. 1 innebærer at det uttrykkelig hjemles at personopplysninger knyttet til informasjonsmeldinger kan registreres i SIS.

Endringen i andre ledd innebærer at det uttrykkelig hjemles at gjenstander som er knyttet til personer som er gjenstand for informasjonsmeldinger kan registreres i SIS.

Det vises forøvrig til de alminnelige merknadene i punkt 10.3.

Til § 12

Endringen følger av screeningforordningen (forordning (EU) 2024/1356), som forutsetter at screeningmyndigheten skal kunne gjøre søk mot SIS etter screeningforordningen artikkel 14, 15 og 16. Screeningforordningen er gjennomført ved inkorporering i grenseloven § 8 første ledd nr. 6. For å synliggjøre screeningmyndighetens tilgang (adgang til direkte søk) i SIS er myndigheten tilføyd i første ledd nytt nr. 7. Hvem som er screeningmyndighet følger av grenseloven § 4 tredje ledd. Dette vil i utgangspunktet være politiet, men vil også omfatte eventuelle andre myndigheter som utpekes i forskrift. Det vises forøvrig til de alminnelige merknadene i punkt 7.5.4.