Prop. 87 L (2018–2019)

Endringer i lov om Statens pensjonskasse, samordningsloven og enkelte andre lover (ny tjenestepensjon for ansatte i offentlig sektor)

Til innholdsfortegnelse

11 Alderspensjon opptjent før 2020

11.1 Innledning og sammendrag

Det går fram av pensjonsavtalen av 3. mars 2018 at de som er født i 1963 eller senere og som har opptjening i bruttoordningen, skal få en oppsatt pensjon fra denne ordningen når de starter å tjene opp pensjonsrettigheter i påslagsordningen. Det går videre fram at de som er født i 1963 eller senere skal kunne ta ut den oppsatte bruttopensjonen fleksibelt fra 62 år. Ved uttak av oppsatt bruttopensjon før 67 år, skal det skje en foreløpig samordning. Det skal ikke samordnes med opptjening i folketrygden etter 67 år. Det går også fram av avtalen at dersom opptjeningen i bruttoordningen samlet er tre år eller mindre, skal rettighetene overføres til påslagsordningen.

I punkt 11.2.3 foreslås det at det ikke overføres noen rettigheter fra bruttoordningen til påslagsordningen, men at all opptjening før 2020 ivaretas som en oppsatt bruttopensjon.

I punkt 11.3.3 foreslås det at opptjening før 2020 beregnes som en oppsatt pensjon. Det foreslås at det er gjennomsnittlig stillingsandel i de 30 årene før 2020 med høyest stillingsandel som skal inngå for å beregne pensjonsgrunnlaget dersom tjenestetiden før 2020 er lenger enn 30 år.

I punkt 11.4.3 foreslås det at oppsatt bruttopensjon skal kunne tas ut fleksibelt fra 62 år, men at oppsatt bruttopensjon ikke kan tas ut gradert eller stanses etter uttak. Ved uttak skal justeringstallet på uttakstidspunktet legges til grunn. Det foreslås at uttak av oppsatt bruttopensjon forutsetter uttak av alderspensjon fra folketrygden.

I punkt 11.5.3 foreslås det regler for samordning av oppsatt bruttopensjon. Det foreslås at fleksibelt uttak av bruttopensjon skal gjennomføres ved at det skjer en foreløpig samordning dersom uttaket skjer før 67 år. Ved uttak av bruttopensjon før 67 år, skal årlig pensjon beregnes på nytt fra 67 år, og det skal foretas et samordningsoppgjør. Det foreslås at det ikke skal samordnes med alderspensjon fra folketrygden som er opptjent etter fylte 67 år.

11.2 Konvertering av opptjente rettigheter før 2020 med varighet under tre år

11.2.1 Pensjonsavtalen og forslagene i høringsnotatet

I pensjonsavtalen går det fram at opptjente rettigheter i bruttoordningen med en samlet opptjeningstid under tre år skal konverteres (overføres) til påslagsordningen. I høringsnotatet foreslo departementet at for medlemmer som har opptjening av påslagspensjon og opptjening før 2020 som ikke gir rett til oppsatt alderspensjon, skal tiden før 2020 gi opptjening av påslagspensjon dersom samlet opptjeningstid er minst ett år. Departementet foreslo at opptjening av påslagspensjon skal skje på grunnlag av pensjonsgrunnlaget 31. desember 2019, omgjort til pensjonsgrunnlag i hel stilling, korrigert for opptjeningstid før 2020 og for gjennomsnittlig stillingsandel.

I høringsnotatet skisserte departementet også en alternativ tilnærming hvor hver pensjonsinnretning ved utgangen av 2019 konverterer rettigheter med varighet under tre år for aktive medlemmer. Departementet ba særskilt om høringsinstansenes syn på hvordan opptjening i bruttoordningen med varighet under tre år best kan ivaretas ved overgang til påslagsordningen.

11.2.2 Høringsinstansenes syn

De fleste av høringsinstansene som uttaler seg om forslaget viser til at det er samlet opptjeningstid som må ligge til grunn for å avgjøre om tjenestetiden i bruttoordningen er under tre år, dvs. at de avviser departementets alternative tilnærming hvor hver pensjonsinnretning ved utgangen av 2019 konverterer rettigheter med varighet under tre år.

Arbeidstakerorganisasjonene understreker at det er samlet opptjening under tre år som skal konverteres. De tolker pensjonsavtalen dithen at også personer som ikke er ansatt per 31.12.2019 skal få opptjening i bruttoordningen med samlet varighet under tre år konvertert til påslagspensjon dersom de senere får opptjening i påslagsordningen. De mener konverteringen i slike tilfeller kan baseres på pensjonsgrunnlaget ved siste fratreden før 1.1.2020, oppregulert med lønnsveksten fram til tidspunktet for konvertering. Organisasjonene mener at konvertering ikke kan gjennomføres før det er avklart at samlet tjenestetid i bruttoordningen er mindre enn tre år, og kun i slike tilfeller. De skriver at dette medfører at det må være en samkjøring mellom alle leverandørene av offentlig tjenestepensjon gjennom overføringsavtalen før konvertering kan gjennomføres.

Arbeidstakerorganisasjonene viser til at avtalepunktet om konvertering er tatt inn for å sikre at opptjening ikke går tapt ved overgang til opptjening i påslagsordningen. De skriver:

«Dette kan løses som avtalt gjennom konvertering til opptjening i påslagsordningen, eller alternativt, ved å endre nedre grense for opptjeningstid i bruttoordningen slik at også opptjening under 3 år gir en pensjonsrett i bruttoordningen.»

Arbeidstakerorganisasjonene mener videre at samlet opptjening i bruttoordningen med varighet under tre år kan konverteres til påslagspensjon forutsatt en reservasjonsrett eller garanti. De mener at det enten kan gis en reservasjonsrett med konsekvens at opptjening i bruttoordningen kommer til utbetaling som en oppsatt bruttorettighet også ved kortere opptjeningstid enn tre år, eller at det etableres en garanti for dem som står i stilling fram til 62 år i form av et tillegg til pensjonsbeholdningen dersom bruttorettigheter med kort opptjeningstid ville gitt høyere pensjon enn konvertert opptjening.

De legger til grunn at pensjonsbeholdning som er konvertert fra bruttoordningen, skal reguleres på samme måte som annen påslagskapital.

Arbeidstakerorganisasjonene skriver at departementet ikke er tydelig på hva som menes med «opptjeningstiden før 2020» når det gjelder konvertering. De viser til at dagens regelverk for samlet tjenestetid inneholder avrundingsregler til hele år, jf. §19 i lov om Statens pensjonskasse. Det er arbeidstakerorganisasjonenes oppfatning at opptjeningstid må regnes i dager.

KS mener det er nødvendig at opptjeningen i bruttoordningen koordineres. De viser til at denne koordineringen først kan skje på pensjoneringstidspunktet. De skriver at koordinering på pensjoneringstidspunktet, hvor samlet opptjeningstid både i bruttoordningen og påslagsordningen avgjør hvorvidt det utbetales pensjon fra en oppsatt rett, sikrer at opptjeningstid før 2020 med varighet under tre år ikke faller bort.

KS skriver:

«Dersom koordinering skjer på pensjoneringstidspunktet, kan det i noen grad oppleves som forenklende for arbeidstakeren at rettigheten blir konvertert til en påslagsbeholdning. Dette hensynet må veies mot de kostnader som må påregnes for nødvendige systemløsninger og administrative rutiner for å foreta konvertering. Vi er derfor kommet til at slik konvertering ikke bør foretas.»

Også Spekter uttaler at konvertering ikke bør foretas, gitt de administrative kostnadene knyttet til en slik konvertering.

Gabler oppfatter at det ikke ligger tunge politiske føringer bak akkurat dette punktet i avtalen, og at det er et ønske om administrativ forenkling som ligger til grunn. Etter Gablers mening, framgår det imidlertid nokså tydelig av høringsnotatet at denne konverteringen ikke innebærer noen forenkling.

SPK viser til at et alternativ til konvertering kan være at all opptjening før 2020 beregnes som en oppsatt bruttopensjon. SPK skriver:

«Et alternativ kan være at all opptjening før 2020 beregnes som en oppsatt bruttopensjon. I så fall må medlemmer som har mindre enn tre års opptjening før 2020, men som også har opptjening etter 2020 slik at samlet tjenestetid blir mer enn tre år, få beregnet oppsatt bruttopensjon selv om tjenestetiden som skal inngå i beregningen er mindre enn tre år. Dette bør kunne håndteres på en administrativt god måte.»

KLP skriver følgende om konvertering:

«Etter KLPs oppfatning vil en konvertering av kun aktiv rett i 2020 ikke være en forenkling, snarere tvert imot. Korrekt og oppdatert pensjonsgrunnlag per 31. desember 2019 vil ennå ikke være registrert ved årsskiftet 2019/2020. Ajourholdsrutinene innebærer et visst etterslep her. Det samme gjelder for innmeldinger og utmeldinger, herunder for de som skifter arbeidsgiver på overgangstidspunktet. Å gjennomføre en konvertering ved 2020 gir således ikke et fullverdig resultat. Det betyr at omregningen må gjøres på nytt på et senere tidspunkt, som for eksempel ved uttak av pensjon.
[…]
KLP skisserer her en alternativ løsning, hvor opptjening i bruttoordningen ikke skal konverteres. Det vil si at all opptjening i bruttoordningen, uavhengig av lengde, skal bli værende registrert i bruttoordningen.
Det foreslås videre at retten til oppsatt pensjon fra bruttoordningen og påslagsordningen vurderes ved pensjoneringstidspunktet. Ved vurdering av rett til oppsatt pensjon fra bruttoordningen, legges samlet tjenestetid i bruttoordningen og i påslagsordningen til grunn ved vurdering av om vilkåret om minst tre års opptjening i bruttoordningen er oppfylt. Det betyr at et medlem med to år i bruttoordningen, og ett år i påslagsordningen, vil få utbetalt to år med oppsatt bruttopensjon, og ett år med påslagspensjon. Koordinering av opptjeningstid på pensjoneringstidspunktet vil her kunne gjøres gjennom overføringsavtalens system.
[…]
Denne løsningen ivaretar også Avtalens forutsetning om at det er samlet opptjening i bruttoordningen som er avgjørende.
Forslaget fra KLP vil være nøytralt i den forstand at det ikke gir bedre rettigheter i forhold til dagens regelverk for oppsatt bruttopensjon, samtidig som forslaget vil ivareta opptjente rettigheter.»

Også Finans Norge anbefaler en løsning hvor opptjente rettigheter under tre år før 2020 blir liggende i bruttoordningen, i stedet for å overføres til påslagsordningen, samt at disse rettighetene blir stående som en opptjent rett som samordnes med folketrygden på pensjoneringstidspunktet.

NITO ser det som mest hensiktsmessig, og i samsvar med avtalen, at man ser på samlet medlemstid i ordninger som omfattes av overføringsavtalen. Dette sikrer at de som samlet har under tre års medlemstid i offentlige ordninger pr. 1. januar 2020 får pensjonsopptjeningen konvertert inn i påslagsordningen. Øvrige medlemmer får en oppsatt pensjonsrett fra bruttoordningen. Også NITO viser til at et alternativ er å gi oppsatt pensjonsrett fra bruttoordningen også om samlet medlemstid er under tre år. NITO skriver at en slik løsning betinger en avklaring overfor avtalepartene.

Oslo kommune vurderer det som forenklende og fordelaktig om konvertering avventes til pensjoneringstilfellet inntreffer.

Oslo Pensjonsforsikring (OPF) viser til at pensjonsavtalen ikke benytter begrepet «konvertering» men at det i stedet sies at opptjening som er mindre enn tre år, skal «overføres» til påslagspensjonen. OPF mener at disse begrepene ikke er synonymer. OPF ser at å overføre rettigheter fra bruttopensjon til påslagspensjon er komplekst og mener at vurderingsstandarden for løsningen bør være den som er enklest å gjennomføre i praksis.

NHO viser til at det legges opp til en lang overgangsperiode og støtter at departementet enkelte steder foreslår å gjennomføre nytt regelverk på en slik måte at overgangsperioden kan reduseres.

Pensjonistforbundet og SAKO-organisasjonene uttaler at det er uklart hva departementet ser for seg skal skje med rettigheter med varighet under tre år for dem som har sluttet før 2020. Pensjonistforbundet og SAKO-organisasjonene skriver:

«Hvis disse personene da mister sine pensjonsrettigheter opptjent før 2020 så er forslaget helt urimelig. Vi foreslår at personer med under tre år tjenestetid og som har fratrådt før 2020 får pensjonsopptjeningen fra bruttoordningen konvertert til påslagsordningen fra 1.1.2020.»

Når det gjelder tidspunktet for konvertering av rettigheter fra bruttoordningen til påslagsordningen, mener Pensjonistforbundet og SAKO-organisasjonene at dette bør gjøres så tidlig som mulig.

11.2.3 Departementets vurdering og forslag

Departementet mener at formuleringen i avtalen om konvertering har to formål; For det første å sikre at opptjeningstid før 2020 med varighet under tre år ikke faller bort som følge av at kravet om minst tre års tjenestetid for å få utbetalt pensjon fra en oppsatt pensjonsrett ikke er oppfylt fordi det tjenes opp påslagspensjon fra 2020. For det andre å forenkle pensjonsberegningen for dem med kort opptjeningstid i bruttoordningen. Flere av høringsinstansene mener at forslaget i høringsnotatet ikke vil være en forenkling, men tvert imot bidra til ytterligere kompleksitet.

Departementet ser at formålet om å sikre at opptjeningstid med varighet under tre år ikke faller bort kan ivaretas gjennom at samlet opptjeningstid i bruttoordningen og påslagsordningen legges til grunn for å avgjøre om treårskravet er oppfylt. Dette vil sikre at de som ville fått utbetalt bruttopensjon etter gjeldende regler, også vil få utbetalt bruttopensjon etter innføring av påslagspensjon. Det vil også sikre likebehandling av opptjente rettigheter før 2020, uavhengig av hvorvidt en står i jobb ved inngangen til 2020 eller ikke.

Departementet viser til at Arbeidstakerorganisasjonene skriver at avtalepunktet om konvertering er tatt inn for å sikre at opptjening ikke går tapt ved overgang til opptjening i påslagsordningen og at dette alternativt kan ivaretas ved å endre nedre grense for opptjeningstid i bruttoordningen slik at også opptjening under tre år gir en pensjonsrett i bruttoordningen.

Departementet mener at det bør være førende for valg av løsning å sikre at opptjente rettigheter ikke faller bort som følge av omleggingen. Slik departementet ser det, vil den enkleste løsningen, som både sikrer likebehandling og at opptjente rettigheter med varighet under tre år ikke faller bort som følge av omleggingen, være å ikke overføre noen rettigheter fra bruttoordningen til påslagsordningen. Ved denne løsningen må det presiseres at det er samlet opptjeningstid, i bruttoordningen og påslagsordningen, som skal legges til grunn for å avgjøre om det skal utbetales pensjon fra oppsatte rettigheter for tiden før 2020.

Departementet foreslår derfor at det ikke overføres noen rettigheter fra bruttoordningen til påslagsordningen, men at all opptjening før 2020 ivaretas som en oppsatt bruttopensjon. Departementet foreslår at det presiseres at medlemmer med tjenestetid før 2020 får en oppsatt pensjonsrett for tiden før 2020 dersom samlet opptjeningstid, dvs. både tid før og etter 2020, er minst tre år. Departementet vil senere vurdere om rettigheter kan overføres fra bruttoordningen til påslagsordningen for dem som har kort opptjeningstid i bruttoordningen.

Når det gjelder avrundingsregler for tjenestetid, vises det til punkt 7.3.3 hvor det foreslås at tjenestetid skal fastsettes med én desimal.

Se punkt 11.3.4 om utformingen av lovforslag.

11.3 Beregning av oppsatt pensjonsrett

11.3.1 Pensjonsavtalen og forslagene i høringsnotatet

I pensjonsavtalen går det fram at opptjente rettigheter i bruttoordningen før 2020, som ikke konverteres til påslagsordningen, skal ivaretas ved en oppsatt pensjonsrett. Personer som har sluttet i offentlig sektor før 2020 har allerede oppsatte rettigheter for tidligere opptjening.

I høringsnotatet foreslo departementet at for personer som står i medlemspliktig stilling ved inngangen til 2020 skal opptjeningen i bruttoordningen omgjøres til en oppsatt rettighet etter ordinære regler. Pensjonsgrunnlaget pr. 31. desember 2019 skal legges til grunn for den oppsatte rettigheten. Departementet foreslo videre at gjennomsnittlig stillingsprosent skal beregnes med utgangspunkt i de 30 årene med høyest stillingsprosent dersom samlet opptjeningstid før 2020 er over 30 år.

11.3.2 Høringsinstansenes syn

Flere av høringsinstansene mener at departementets forslag i høringsnotatet vil kunne gi uheldige utslag for personer som overføres til ny pensjonsordning, men som ikke har vært sammenhengende ansatt i offentlig sektor i perioden før 2020. Flere peker på at Oslo Pensjonsforsikring (OPF) har en annen praksis enn SPK og KLP når det gjelder å fastsette nevneren i tjenestetidsbrøken for oppsatte pensjoner, og enkelte argumenterer for at OPFs praksis bør legges til grunn.

Arbeidstakerorganisasjonene hevder at det kan bli urimelige utslag av å tvinge personer som står i en aktiv stilling til å følge regelverket for oppsatte rettigheter ved at skjæringstidspunktet settes til 1. januar 2020. Arbeidstakerorganisasjonene skriver:

«Personer født i 1963 er da 57 år og vil ikke da ha gjennomført en full yrkeskarriere. Svært mange av disse har forventet å avslutte yrkeskarrieren i offentlig sektor og dermed en berettiget forventning om en pensjonsrett med 30 års opptjeningstid. Konsekvensene av å følge regelverket for oppsatt rett slavisk ble ikke utredet før eller under forhandlingene, og det er grunnlag for å vurdere om enkelte justeringer kan løse noen av utslagene.»

Organisasjonene skriver at offentlig ansatte som startet i offentlig sektor i ung alder, men som deretter har vært i privat sektor en lengre periode før gjeninntreden i offentlig sektor, kommer skjevt ut ved å bruke dagens regler for oppsatte pensjoner. De peker på at i mange tilfeller vil tjenestetid knyttet til en tidlig innmelding bidra til lavere pensjon. Arbeidstakerorganisasjonene mener at dette åpenbart er urimelig i en situasjon der oppsatt pensjon skyldes omleggingen i 2020.

Arbeidstakerorganisasjonene støtter forslaget om at stillingsprosent beregnes med de 30 årene med høyest stillingsprosent dersom samlet opptjeningstid er over 30 år.

Arbeidstakerorganisasjonene viser til at det i innledningen til pensjonsavtalen av 3. mars 2018 er tatt inn følgende formulering «De som skal tjene opp alderspensjon i den nye ordningen beholder opptjeningen i bruttoordningen.» Arbeidstakerorganisasjonene skriver:

«Med utgangspunkt i avtalen og et rettslig vern av opptjente rettigheter mener vi det er problematisk om videre opptjening i ny pensjonsordning avskjærer ansatte med rettigheter som om de fratrer uten noen form for sikring. Det bør etter vårt syn etableres en garanti for opptjent pensjon i bruttoordningen som skal gjelde for alle som fratrer etter fylte 62 år, og som dermed står i stilling når de kan begynne å ta ut pensjon. Garantien skal sikre en samlet tjenestepensjon inkl. AFP/betinget tjenestepensjon minst på nivå med opptjent bruttopensjon beregnet med et krav til full opptjening på 30 år.»

KLP peker på at medlemmer som i ung alder ble innmeldt i bruttoordningen, som følge av at de for eksempel hadde sommerjobb, får beregnet sin oppsatte pensjon etter 40-deler, mens medlemmer som først ble innmeldt i pensjonsordningen etter endt skolegang, kan få sin pensjon beregnet etter en lavere nevner som gir høyere pensjon.

Gabler forutsetter at nevner i oppsatt rett skal beregnes på vanlig måte, dvs. etter reglene i pensjonskasseloven § 23 andre ledd (maksimert til 40). Gabler skriver:

«Dersom denne forståelsen er riktig vil det kunne oppstå til dels store forskjeller mellom arbeidstakere som har like mye opptjening i offentlig sektor, ettersom nevner i den oppsatte rettigheten vil være bestemt av når man første gang ble meldt inn i en offentlig ordning.»
[…]
«En mulig løsning som kan hindre slike utslag er at nevner i oppsatt rett pr. 31.12.2019 for medlemmer som på dette tidspunkt er aktive og som har avbrudd i opptjeningen før 2020 beregnes etter «utetidsregelen». Etter hva Gabler kjenner til benyttes denne metoden av blant andre Oslo Pensjonsforsikring.»

Gabler ber departementet presisere om bestemmelsen om nedgang i lønn i pensjonskasseloven § 15 andre ledd skal gjelde for grunnlaget i den oppsatte rettigheten.

Oslo Pensjonsforsikring (OPF) peker på at det i de offentlige tjenestepensjonsordningene er forskjellige måter å regne ut nevneren i tjenestetidsbrøken for oppsatte pensjoner. OPF bemerker at departementet ikke har omtalt disse forskjellene i høringsnotatet. OPF legger likevel til grunn at personer som har oppsatte rettigheter i dag, skal ha disse beregnet i henhold til det regelverket som i dag gjelder for disse rettighetene. De viser til at det således også etter innføringen av ny påslagspensjon vil kunne være personer som får beregnet en oppsatt alderspensjon fra bruttopensjonen med 30-deler.

OPF uttaler at de ser rimeligheten i departementets forslag om å basere gjennomsnittlig stillingsandel på de 30 årene med høyest stillingsandel. De mener likevel at det er grunn til å påpeke at den foreslåtte deltidsberegningen vil kunne gi mer kompliserte pensjonsberegninger enn hva tilfellet ville vært dersom man hadde lagt til grunn gjeldende beregningsregler for oppsatt pensjon.

Også to privatpersoner peker på det de mener er uheldige utslag for personer med hull i opptjeningshistorikken og argumenterer for at OPFs praksis bør legges til grunn. En høringsuttalelse bemerker at forslaget i høringsnotatet om at opptjeningen i bruttoordningen skal beregnes som en oppsatt rett for mange vil innebære en lavere utbetalt pensjon fra bruttoordningen, sammenlignet med hva de ville ha fått for den tilsvarende opptjeningstiden ved en videreføring av gjeldende regelverk og med hva de har hatt grunn til å forvente. Det hevdes at det er nærliggende å reise spørsmål om dette kan være i strid med tilbakevirkningsforbudet i Grunnloven § 97. Denne privatpersonens syn er at forslaget i høringsnotatet, om å anvende regelen om oppsatt rett i SPK-loven § 23 annet ledd ved beregningen av aktive medlemmers allerede opptjente rettigheter fra bruttoordningen, innebærer «urettferdig og vilkårlig tilbakevirkning». Vedkommendes oppfatning er at praksis i tidligere store omlegginger av pensjonsordninger har vært at overgangsregler utformes ut fra en rimelighetsbetraktning slik at en med god margin går «klar av» Grunnlovens tilbakevirkningsforbud.

SPK skriver at det ikke framgår av høringen at kravet til full tjenestetid skal følge dagens regler for oppsatt pensjon. For at det ikke skal være tvil, mener SPK at det bør framkomme at dagens regler skal gjelde.

SPK forutsetter at reglene ved nedgang i lønn skal videreføres.

11.3.3 Departementets vurdering og forslag

Det har ikke kommet innvendinger mot at oppsatt pensjonsrett for tjenestetid før 2020 skal beregnes med utgangspunkt i 66 prosent av det pensjonsgrunnlaget medlemmet har 31. desember 2019 og at det er gjennomsnittlig stillingsandel i de 30 årene før 2020 med høyest stillingsandel som skal inngå i pensjonsgrunnlaget. Departementet opprettholder derfor forslaget og foreslår at bestemmelsen om nedgang i lønn § 15 andre ledd også skal gjelde for pensjonsgrunnlaget for alderspensjon opptjent før 2020 for medlemmer født i 1963 eller senere.

Flere høringsinstanser har hatt merknader til hvordan kravet til full opptjening skal fastsettes for alderspensjon opptjent før 2020. Departementet viser til at det går klart fram av avtalen at de som har opptjening i bruttoordningen skal få en oppsatt pensjon fra denne ordningen når de starter å tjene opp pensjonsrettigheter i påslagsordningen. Det er ikke avtalt at det skal være særskilte regler for å beregne den oppsatte retten. Avtalepartene har vært klar over at kravet til full opptjening normalt øker med inntil ti år, fra 30 år til 40 år, når pensjonen beregnes som en oppsatt rett. At enkelte får et krav til full opptjening som er lavere enn 40 år, pga. dagens regler for å beregne oppsatte pensjoner, er ikke etter departementets vurdering et tilstrekkelig argument for at alle skal få gunstigere regler.

Det eldste årskullet som får tjenestetid før 2020 omgjort til en oppsatt pensjon, 1963-kullet, vil få 13 år med opptjening av påslagspensjon dersom de står i jobb fram til aldersgrensen og ti år dersom de står i jobb til 67 år. Departementet mener at det derfor ikke er urimelig at kravet til full opptjening for bruttopensjonen øker med inntil ti år, og mener at samlet nivå for bruttopensjon og påslagspensjon vil gi en pensjon på nivå med det den enkelte har hatt grunn til å forvente.

Departementet viser til at privatpersoner i høringen har stilt spørsmål ved om forslaget kan være innenfor rammene i Grunnloven § 97, at lover ikke kan gis med tilbakevirkende kraft, spesielt for ansatte som ikke har hatt sammenhengende tjenestetid i offentlig sektor siden første gangs innmelding. Departementet ser at forslaget om at allerede opptjente rettigheter skal ivaretas som en oppsatt rett etter gjeldende regler vil kunne gi en annen pensjonsberegning enn det mange medlemmer ville ha fått dersom pensjonsordningene ikke ble lagt om. Departementet viser til at dette gjelder generelt for alle som er født i 1963 eller senere, både som følge av at allerede opptjente rettigheter beregnes som en oppsatt rett, men i vel så stor grad av de grunnleggende omleggingene knyttet til at reglene for opptjening og uttak av pensjon endres. Departementet kan ikke se at forslaget om at allerede opptjente rettigheter skal beregnes som en oppsatt rett innebærer en urimelig tilbakevirkning, hverken generelt eller spesielt for gruppen som ikke har sammenhengende opptjening i offentlig sektor. Dersom omleggingen av pensjonsordningen skulle gjennomføres på en slik måte at pensjonsutbetalingene skulle være tilsvarende som det en kunne forvente dersom en ble videreført i dagens ordninger, måtte, etter departementets syn, langt flere årskull blitt videreført i dagens ordninger. Departementet viser til at omleggingen av ordningen anses som helt nødvendig for å sikre offentlig ansatte en god pensjonsordning tilpasset pensjonsreformen. Omleggingen vil også gjøre det lettere for offentlig ansatte å innrette seg slik at man ved å stå lenger i arbeid kan opprettholde gode pensjonsnivåer. Det vises også til at denne overgangsordningen gjelder generelt for private virksomheter som går fra å ha offentlig tjenestepensjonsordning for sine ansatte til privat tjenestepensjonsordning. Da regnes opptjente pensjonsrettigheter i den offentlige tjenestepensjonsordningen som oppsatte rettigheter.

Når det gjelder arbeidstakerorganisasjonenes krav om en garanti for samlet pensjon, viser departementet til at det ikke står noe i avtalen om garanti for samlet tjenestepensjon. Slik departementet ser det, blir avtalens formulering om at de som skal tjene opp påslagspensjon beholder opptjeningen i bruttoordningen ivaretatt gjennom oppsatt pensjon for opptjeningstid før 2020.

På prinsipielt grunnlag mener departementet at opptjening fra bruttoordningen før 2020 burde ha 40 år som krav til full tjenestetid, ettersom innføring av ny ordning muliggjør mer enn ti års opptjening av påslagspensjon. Dette ville sikret likebehandling av opptjeningstid i bruttoordningen. Departementet ser at dette vil være i strid med avtalen, som tydelig sier at opptjeningstid skal beregnes som en oppsatt pensjon. Departementet opprettholder derfor forslaget fra høringsnotatet om at opptjening før 2020 beregnes som en oppsatt pensjon etter ordinære regler for å fastsette tjenestetidsbrøken. Departementet foreslår på denne bakgrunnen at det presiseres i loven at kravet til full tjenestetid settes til den tjenestetiden medlemmet ville hatt fra den dagen vedkommende ble medlem av en offentlig tjenestepensjonsordning og fram til aldersgrensen, men at kravet ikke kan settes høyere enn 40 år og ikke lavere enn 30 år. Departementet foreslår videre at alderspensjonen avkortes forholdsmessig dersom man ikke har full opptjening.

Se punkt 11.3.4 om utformingen av lovendringer.

11.3.4 De enkelte lovforslagene

11.3.4.1 Innledning

I dette punktet foreslår departementet endringer i de lovfestede offentlige tjenestepensjonsordningene i tråd med forslagene i 11.2.3 og punkt 11.3.3. Endringer i lov om Statens pensjonskasse og lov om pensjonsordning for sykepleiere behandles i punktene 11.3.4.2 og 11.3.4.3.

11.3.4.2 Lov om Statens pensjonskasse

Bestemmelsen om beregning av oppsatt pensjon for tjenestetid før 2020 foreslås regulert i ny § 26 h, første til fjerde ledd, som skal ivareta at pensjonen blir beregnet som en oppsatt rett på samme måte som etter § 23, men for tjenestetid og pensjonsgrunnlag per 31. desember 2019.

I første ledd gis det bestemmelser om betingelsene for å motta en oppsatt pensjon for tjenestetid før 2020. Første ledd sier at medlemmer med tjenestetid før 2020 har rett til oppsatt alderspensjon dersom samlet tjenestetid er minst tre år. Når leddet presiserer at det er samlet tjenestetid som avgjør hvorvidt det gis rett til oppsatt pensjon, viser dette til at både tid før og etter 2020 inngår for å fastslå om treårskravet er oppfylt.

I andre ledd går det fram hvilket pensjonsgrunnlag som skal benyttes for å beregne den oppsatte pensjonen. I første punktum går det fram at pensjonen skal beregnes av medlemmets pensjonsgrunnlag 31. desember 2019. Før pensjonsuttak skal pensjonsgrunnlaget reguleres årlig i samsvar med den generelle lønnsveksten. I andre punktum presiseres det at dersom medlemmet per 31. desember 2019 har lengre tjenestetid enn 30 år, skal gjennomsnittlig stillingsandel beregnes med utgangspunkt i de 30 årene med høyest stillingsandel.

Bestemmelsene om beregning av den oppsatte pensjonen går fram av tredje ledd. I bokstav a gis bestemmelser om hvordan pensjonen skal beregnes dersom medlemmet har full tjenestetid. Det presiseres at full tjenestetid er den tjenestetiden medlemmet ville hatt fra den dagen vedkommende ble medlem og fram til aldersgrensen, likevel ikke mer enn 40 år og ikke mindre enn 30 år. Ved full tjenestetid skal pensjonen utgjøre 66 prosent av pensjonsgrunnlaget. Bokstav b gir bestemmelser om hvordan pensjonen skal beregnes dersom medlemmet ikke har full tjenestetid. Det går fram at dersom medlemmet per 31. desember 2019 ikke har full tjenestetid, skal medlemmet ha en avkortet alderspensjon som utgjør en så stor andel av full pensjon som tjenestetiden 31. desember 2019 utgjør av full tjenestetid.

I fjerde ledd er det bestemmelser om barnetillegg til alderspensjonen for medlemmer som forsørger barn under 18 år. Det går fram at det skal ytes barnetillegg på 10 prosent av alderspensjonen for hvert barn. I andre punktum presiseres det at alderspensjon med barnetillegg likevel ikke kan overstige 90 prosent av pensjonsgrunnlaget etter levealdersjustering når pensjonen er beregnet etter full tjenestetid. Siste punktum har bestemmelser om hvordan begrensingen skal skje for dem som har kortere enn full tjenestetid.

Det vises til lovforslaget, lov om Statens pensjonskasse § 26 h første til fjerde ledd.

11.3.4.3 Lov om pensjonsordning for sykepleiere

Pensjonsordningen for sykepleiere er regulert i lov 22. juni 1962 nr. 12. Regelverket er i store trekk sammenfallende med reglene i lov om Statens pensjonskasse. Departementet foreslår at tilsvarende bestemmelser som foreslått for Statens pensjonskasse i punkt 11.3.4.2 gjøres i lov om pensjonsordning for sykepleiere, så langt de passer.

Det vises til lovforslaget, lov om pensjonsordning for sykepleiere § 11 h første til fjerde ledd.

11.4 Levealdersjustering og uttak av alderspensjon opptjent etter gjeldende regler

11.4.1 Pensjonsavtalen og forslagene i høringsnotatet

Etter gjeldende regler skjer levealdersjusteringen på uttakstidspunktet, men tidligst fra 67 år. For personer født fra og med 1963, som får anledning til å ta ut bruttopensjonen fleksibelt fra 62 år, skal bruttopensjonen levealdersjusteres på uttakstidspunktet. Departementet foreslo i høringsnotatet at bruttopensjonen for personer født fra og med 1963 skal levealdersjusteres med justeringstall, og at justeringstallet på uttakstidspunktet legges til grunn. I avtalen heter det at årlig pensjon opptjent i bruttoordningen skal være høyere desto senere den tas ut etter 67 år. For å sikre dette, foreslo departementet at det ikke skal være noen nedre grense på justeringstallet som benyttes ved levealdersjustering av bruttopensjon for personer født fra og med 1963.

Etter dagens regler må en fratre helt eller delvis fra medlemspliktig stilling for å kunne ta ut pensjon fra bruttoordningen. Uttaksgraden er knyttet til fratredelsesgraden; ved overgang til en 60-prosentstilling kan en ta ut 40 prosent alderspensjon. For personer som er født fra og med 1963, skal oppsatt bruttopensjon kunne tas ut fleksibelt fra 62 år, dvs. at det ikke lenger skal være et krav om å fratre stillingen for å kunne ta ut pensjon. Det må derfor bestemmes eksplisitt hvilken grad av fleksibilitet det skal være til å motta graderte ytelser og til å endre uttaksgrad.

Departementet viste i høringsnotatet til at alderspensjon fra offentlig tjenestepensjon er et supplement til alderspensjon fra folketrygden og argumenterte for at behovet for fleksibilitet vil være godt ivaretatt dersom oppsatt bruttopensjon kan tas ut med samme fleksibilitet som folketrygden. Departementet foreslo at oppsatt bruttopensjon skal kunne tas ut med 20, 40, 50, 60, 80 eller 100 prosent. Departementet foreslo videre at uttaksgraden kan endres én gang i året, med minst tolv måneders mellomrom, og at det ellers gis mulighet til å ta ut full pensjon og til å stanse uttaket. Departementet foreslo at ved fylte 75 år, skal uttaket alltid utgjøre fullt uttak. For medlemmer som mottar gradert uførepensjon, foreslo departementet at summen av uføregraden og graden av alderspensjon ikke kan overstige 100 prosent.

Departementet la i høringsnotatet til grunn at det ikke skal stilles krav om at alderspensjon fra folketrygden må tas ut for å kunne ta ut oppsatt bruttopensjon. Dette tilsvarer det som gjelder i rammelovene for private tjenestepensjonsordninger.

11.4.2 Høringsinstansenes syn

Arbeidstakerorganisasjonene skriver at de er usikre på hvor mange som faktisk kommer til å benytte seg av den fleksibiliteten som foreslås i høringsnotatet.

Oslo Pensjonsforsikring (OPF) viser til sine kommentarer til spørsmålet om gradering av og fleksibilitet for påslagspensjonen. OPF mener at det ikke bør være anledning til gradert uttak av oppsatt bruttopensjon, men at denne kun skal kunne tas ut fullt. De skriver at dette vil gjøre det lettere å beregne den foreløpige samordningen og samordningsoppgjøret ved ordinær samordning. OPF mener det heller ikke bør være anledning til å stanse uttaket etter dette er påbegynt.

OPF støtter departementets forslag om levealdersjustering og skriver at det framstår som naturlig å levealdersjustere en alderspensjon som kan tas ut fleksibelt på uttakstidspunktet for ytelsen, selv om dette er før fylte 67 år. Videre ser OPF at det er gode grunner som taler for at det ikke skal gjelde noen nedre grense for justeringstallet for personer født fra og med 1963, da dette vil understøtte arbeidslinjen.

Gabler mener at muligheten for gradert uttak av oppsatt bruttopensjon bør begrenses.

Arbeids- og velferdsdirektoratet viser til at det for å kunne beregne garantipensjonsbeholdning må fastsettes trygdetid etter folketrygdloven § 20-10. Dette krever i en del tilfeller manuell saksbehandling. Direktoratet skriver at fastsetting og vedlikehold av trygdetid uten at det foreligger et krav om alderspensjon fra folketrygden vil gi merarbeid, og vil kreve systemutvikling og koordinering som ikke er nødvendig hvis oppsatt bruttopensjon må tas ut sammen med alderspensjon fra folketrygden. Arbeids- og velferdsdirektoratet mener det derfor bør vurderes om samordningsreglene som gjelder for tilfeller der det ikke foreligger søknad om alderspensjon fra folketrygden, kan utformes på en slik måte at det ikke er nødvendig å fastsette reell trygdetid.

Arbeids- og velferdsdirektoratet påpeker at den foreslåtte regelen om automatisk utbetaling av oppsatt bruttopensjon ved 75 år, også vil kunne føre til at oppsatt bruttopensjon utbetales uten at det samtidig utbetales alderspensjon fra folketrygden. De viser til at alderspensjon fra folketrygden ikke utbetales automatisk.

SPK viser til at det ikke foreslås at det skal stilles krav til uttak av alderspensjon etter samme grad for å kunne ta ut oppsatt bruttopensjon. SPK skriver:

«Forskrift 1711 «Forskrift om vilkår for rett til ytelser etter lov om Statens pensjonskasse og etter enkelte andre lover når det foreligger rett til ytelser etter folketrygdloven» stiller som vilkår for å motta alderspensjon fra 67 år at det settes fram krav om uttak av alderspensjon i folketrygden etter minst samme uttaksgrad. SPK forutsetter at dette kravet også skal gjelde for oppsatt bruttopensjon. Dette bør presiseres.»

11.4.3 Departementets vurdering og forslag

Det har ikke kommet merknader til forslagene om at årlig pensjon fra en oppsatt bruttopensjon framkommer ved å dividere pensjonen på et justeringstall og at justeringstallene fastsettes ved å dividere folketrygdens delingstall på uttakstidspunktet på 13,42. Departementet viser til at dette vil ivareta både levealdersjustering av alderspensjon opptjent før 2020 og at uttaksreglene er nøytralt utformet. Nøytrale uttaksregler er en forutsetning for at alderspensjonen fritt skal kunne kombineres med arbeidsinntekt uten at pensjonen avkortes. Departementet opprettholder derfor forslaget.

I høringsnotatet foreslo departementet at oppsatt bruttopensjon kan tas ut fra fylte 62 år, helt eller gradert, og at man skal kunne endre grad og stanse pensjonen etter uttak. Departementet ser at gradert uttak av oppsatt bruttopensjon vil føre til særdeles kompliserte regler ettersom ytelsen skal samordnes med folketrygden med en forskuttert beregning før 67 år og med et oppgjør fra 67 år. Dersom det åpnes for gradert uttak, med mulighet for stopp og endring av grad, vil det måtte foretas flere forskutterte samordningsberegninger med tilhørende reberegninger. Dette vil nødvendigvis bli svært komplisert.

Departementet mener at behovet for fleksibilitet i uttak av pensjon er tilstrekkelig ivaretatt ved at alderspensjon fra folketrygden og påslagspensjon kan tas ut gradert. Departementet foreslår derfor at oppsatt bruttopensjon kan tas ut tidligst fra måneden etter fylte 62 år, men at den ikke kan tas ut gradert eller stanses.

Arbeids- og velferdsdirektoratet har vist til at fastsetting og vedlikehold av trygdetid uten at det foreligger et krav om alderspensjon fra folketrygden vil gi merarbeid, og vil kreve systemutvikling og koordinering som ikke er nødvendig hvis oppsatt bruttopensjon må tas ut sammen med alderspensjon fra folketrygden. Departementet ser at forslaget i høringsnotatet vil være administrativt krevende. Ettersom bruttopensjonen skal samordnes med alderspensjon fra folketrygden, mener departementet at det kan være naturlig å knytte uttak av oppsatt bruttopensjon til uttak av alderspensjon fra folketrygden, men at det ikke bør stilles som krav at folketrygden tas ut med samme grad som den oppsatte bruttopensjonen. Departementet foreslår på denne bakgrunnen at alderspensjon fra folketrygden må være tatt ut, helt eller delvis, for at man skal kunne ta ut oppsatt bruttopensjon.

Departementet viser til at personer som mottar uføretrygd med en uføregrad på 100 prosent, ikke har rett til å ta ut alderspensjon fra folketrygden, og etter forslaget da heller ikke vil ha rett til å ta ut oppsatt bruttopensjon før 67 år. Departementet viser til at disse mottar en fullverdig inntektssikring fram til 67 år og av den grunn ikke har behov for å ta ut alderspensjon tidlig. Gradert uføre vil imidlertid kunne ta ut ugradert bruttopensjon fra 62 år.

Departementet viser til at årlig pensjon ikke øker ved utsatt uttak etter 75 år og at det på bakgrunn av dette foreslås i punkt 7.3.3 at påslagspensjon automatisk utbetales med 100 prosent fra og med måneden etter fylte 75 år. Departementet foreslår at tilsvarende skal gjelde for oppsatt bruttopensjon, forutsatt uttak av folketrygden.

I bruttoordningen gis det barnetillegg til alderspensjonen for dem som forsørger barn under 18 år. Etter gjeldende regler, kommer barnetillegg tidligst til utbetaling fra 65 år, når AFP beregnes som en tjenestepensjon, for dem med ordinær aldersgrense. Departementet foreslår at det fortsatt skal gis barnetillegg til alderspensjon etter dagens regler. Det foreslås derfor at dette presiseres i bestemmelsene om alderspensjon opptjent før 2020, og at barnetillegg til den oppsatte bruttopensjonen tidligst utbetales fra måneden etter fylte 65 år.

Departementet viser til at de som mottar særalderspensjon har barnetillegg knyttet til særalderspensjonen, se punkt 12.7.

Departementet viser til at det i punkt 7.3.3 foreslås at påslagspensjon opphører ved utgangen av måneden etter måneden medlemmet døde. Tilsvarende bestemmelser foreslås for betinget tjenestepensjon og overgangstillegg. I dagens bruttoordning er det bestemmelser om at pensjonen løper ytterligere én måned dersom avdøde etterlater seg ektefelle. Departementet mener at denne bestemmelsen også skal gjelde for pensjon opptjent i dagens ordning før 2020 for medlemmer født i 1963 eller senere og foreslår at dette presiseres i loven. Departementet viser videre til at det i dagens regelverk er bestemmelser om at det skal utbetales én måneds pensjon til ektefelle dersom medlemmet dør før pensjonen har begynt å løpe. Det foreslås ikke at tilsvarende bestemmelser skal gjelde for de nye ordningene, men departementet mener denne bestemmelsen også skal gjelde for pensjon opptjent i dagens ordning før 2020 for medlemmer født i 1963 eller senere. Departementet foreslår at det presiseres i loven at beløpet som da skal betales ut er én måneds pensjon av oppsatt bruttopensjon, og at det skal benyttes et justeringstall lik 1,000. Ettersom det ikke utbetales alderspensjon fra folketrygden etter dødsmåneden, utbetales bruttopensjonen usamordnet.

Se punkt 11.4.4 om utformingen av lovforslag.

11.4.4 De enkelte lovforslagene

11.4.4.1 Innledning

I dette punktet foreslår departementet endringer i de lovfestede offentlige tjenestepensjonsordningene i tråd med forslagene i punkt 11.4.3. Endringer i lov om Statens pensjonskasse og lov om pensjonsordning for sykepleiere behandles i punktene 11.4.4.2 og 11.4.4.3.

11.4.4.2 Lov om Statens pensjonskasse

Bestemmelsen om levealdersjustering og uttak av oppsatt pensjon for tjenestetid før 2020 foreslås regulert i ny § 26 h femte til sjuende ledd.

§ 26 h femte ledd gir bestemmelser om levealdersjustering av pensjonen. Det går fram at pensjonen skal levealdersjusteres ved hjelp av justeringstall fastsatt med utgangspunkt i delingstall fastsatt av Arbeids- og velferdsdirektoratet, jf. folketrygdloven §§ 20-12 og 20-13. Det presiseres at justeringstallet framkommer ved å dividere delingstallene med 13,42, og at det er justeringstallet ved uttak som skal legges til grunn.

Sjette ledd gir bestemmelser om tidligste og seneste uttakstidspunkt for pensjonen samt vilkår for å få utbetalt pensjonen. Første og andre punktum sier at pensjonen tidligst kan tas ut fra og med måneden etter den måneden melding om uttak blir gitt, likevel tidligst fra og med måneden etter fylte 62 år. Dersom pensjonen ikke er tatt ut innen medlemmet fyller 75 år, skal pensjonen uansett utbetales fra og med måneden etter fylte 75 år. I tredje punktum går det fram at det er et vilkår for uttak, at medlemmet mottar alderspensjon fra folketrygden på uttakstidspunktet. Fjerde punktum presiserer at pensjonen ikke kan tas ut gradert eller stanses. Siste punktum inneholder et unntak fra hovedregelen om at pensjonen tidligst kan tas ut fra 62 år. Unntaket gjelder for barnetillegget som tidligst gis fra og med måneden etter fylte 65 år.

I forslaget til § 26 h sjuende ledd presiseres det at pensjonen kan kombineres med arbeidsinntekt uten at pensjonen blir avkortet.

Det framgår av § 26 l første ledd at pensjonen opphører ved utgangen av måneden etter måneden medlemmet døde, men at pensjonen løper i ytterligere én måned dersom avdøde etterlater seg ektefelle. Det følger av forslaget til andre ledd at det skal utbetales én måneds pensjon etter § 26 h, beregnet med et justeringstall lik 1,000, til gjenlevende ektefelle, dersom medlemmet dør uten at pensjon etter § 26 h har begynt å løpe eller hadde midlertidig uførepensjon eller uførepensjon ved dødsfallet, på samme måte som etter nåværende § 26 andre ledd.

Det vises til lovforslaget, lov om Statens pensjonskasse § 26 h, femte til sjuende ledd og § 26 l.

11.4.4.3 Lov om pensjonsordning for sykepleiere

Pensjonsordningen for sykepleiere er regulert i lov 22. juni 1962 nr. 12. Regelverket er i store trekk sammenfallende med reglene i lov om Statens pensjonskasse. Departementet foreslår at tilsvarende bestemmelser som foreslått for Statens pensjonskasse i punkt 11.4.4.2 gjøres i lov om pensjonsordning for sykepleiere.

Det vises til lovforslaget, lov om pensjonsordning for sykepleiere § 11 h, femte til sjuende ledd og § 11 l.

11.5 Samordning av oppsatt bruttopensjon og omregning ved endring i pensjonsgrad eller stans av pensjon

11.5.1 Pensjonsavtalen og forslagene i høringsnotatet

Samordning før 67 år

I høringsnotatet foreslo departementet, i tråd med avtalen, at fleksibelt uttak av bruttopensjon skal gjennomføres ved at det skjer en foreløpig samordning dersom uttaket skjer før 67 år. Departementet foreslo at ved uttak av bruttopensjon før 67 år, skal det fastsettes en foreløpig samordningsbeholdning. Departementet foreslo videre at den foreløpige samordningsbeholdningen fastsettes som den ordinære samordningsbeholdningen på uttakstidspunktet, tillagt folketrygdopptjening fram til 67 år med utgangspunkt i et pensjonsgrunnlag på 7,1 G, dvs. det som maksimalt kan tjenes opp i folketrygden fram til 67 år.

Departementet foreslo videre at det foreløpige samordningsfradraget fastsettes ved å dividere den foreløpige samordningsbeholdningen med delingstallet fastsatt etter folketrygdloven § 20-13, og at det er delingstallet på uttakstidspunktet for bruttopensjonen som skal legges til grunn.

Samordning fra og med 67 år

I høringsnotatet foreslo departementet at ved uttak av bruttopensjon før 67 år skal årlig pensjon beregnes på nytt fra 67 år. Departementet foreslo at samordningsfradraget da skal fastsettes på bakgrunn av den ordinære samordningsbeholdningen. Departementet foreslo videre at dersom den ordinære samordningsbeholdningen er lavere enn den foreløpige beholdningen, skal årlig pensjon fra bruttoordningen økes.

Departementet foreslo videre at førstegangsuttak av bruttopensjon fra og med 67 år skal samordnes med den ordinære samordningsbeholdningen.

Departementet foreslo videre, i tråd med pensjonsavtalen, at det ikke skal samordnes med eventuell opptjening i folketrygden som skjer etter 67 år.

Omregning ved endring i pensjonsgrad eller stans av pensjon

Departementet foreslo i høringsnotatet at dersom pensjonsgraden økes før 67 år, skal det økte deluttaket beregnes som et nytt uttak etter ordinære regler. Dersom pensjonsgraden reduseres før 67 år, skal årlig pensjon reberegnes ved å dividere med den opprinnelige uttaksgraden og multiplisere med den nye uttaksgraden.

Departementet foreslo videre at dersom pensjonsgraden endres etter 67 år, skal pensjon under utbetaling omgjøres til en beholdning ved at den årlige pensjonen multipliseres med delingstallet på endringstidspunktet. Deretter skal det beregnes ny årlig pensjon ved å dividere med delingstallet på endringstidspunktet, multiplisert med ny uttaksgrad.

11.5.2 Høringsinstansenes syn

Mange av høringsinstansene uttaler seg samlet om samordning hhv. før og fra og med 67 år, samt omregning ved eventuell endring i pensjonsgrad eller stans av pensjon. Det virker også som om mange av høringsinstansene mener at hvordan samordningen skjer før 67 år påvirker synet på hvordan samordningen bør skje fra og med 67 år. Departementet gjengir derfor høringsinstansenes syn på samordning og reberegning av pensjon samlet.

Arbeidstakerorganisasjonene skriver at det er grunn til å anta at mange av dem som vil benytte adgangen til tidlig uttak av pensjon, og faktisk fratre, er grupper som i dag i stor grad har benyttet AFP-ordningen. Organisasjonene skriver at mange av disse jobber i yrker og har et utdanningsnivå som statistisk har lavere forventet levealder enn gjennomsnittet, noe som vil kunne medføre at den livsvarige pensjonsytelsen ikke vil kompensere for streng samordning mellom uttak og 67 år.

Arbeidstakerorganisasjonene skriver:

«Departementet diskuterer hvordan potensiell inntekt etter pensjonsuttak skal behandles i den foreløpige samordningen, og ender opp med å foreslå at det skal legges til grunn at alle har maksimal pensjonsgivende inntekt, 7,1 G, helt frem til 67 år. Dette fører at samordningsfradraget fra uttak til 67 år for de fleste blir relativt høyt, slik at utbetalt pensjon før 67 år blir relativt lav.»
[…]
«For de fleste vil det være lite sannsynlig at de vil få en kraftig inntektsvekst etter fylte 62 år. Det er derfor grunn til å tro at det vil være svært få av de som før uttak har lavere inntekt enn 7,1 G faktisk vil få så høy pensjonsgivende inntekt som departementet foreslår å legge til grunn. Et alternativ kan være å bruke den faktiske inntekten den enkelte har like før uttak, eventuelt gjennomsnittet av de 3-5 siste årene før uttak. Et annet alternativ kan være å spørre den enkelte om hva de regner med å ha i inntekt, og legge dette til grunn.
[…]
Departementet foreslår at dersom faktisk inntekt fra uttak til 67 år har vært lavere enn det som ble lagt til grunn i den foreløpige samordningen, skal for lite utbetalt pensjon utbetales fra 67 år fordelt over forventet gjenstående levealder. En slik løsning vil favorisere personer som lever lenge. Personer som lever kortere enn forventet levealder vil ikke få utbetalt hele pensjonen som ble for lite utbetalt før 67 år. De som har kort forventet levealder er langt på vei blant «taperne» etter pensjonsreformen. Den foreslåtte løsningen kan derfor sies å ytterligere bygge opp under en uheldig fordelingseffekt i pensjonssystemet.
[…]
Vi ber departementet gjøre en fornyet vurdering om det finnes andre løsninger som er mer treffsikre, f.eks. innrapportert årlig egenvurdert inntekt, legge til grunn siste års inntekt, evt. med et påslag som en sikkerhetsmargin e.l. Dette vil kunne gi en bedre profil, samtidig som forskjellene før og etter 67 år vil bli akseptable.»

Arbeidstakerorganisasjonene viser videre til at det er avtalt at opptjening i folketrygden etter 67 år ikke skal være samordningspliktig. Departementet foreslår at opptjening i folketrygden det kalenderåret en fyller 67 år likevel skal være samordningspliktig. Organisasjonene mener dette ikke er i samsvar med avtalen. For å oppfylle avtalen mener de opptjening det året en fyller 66 år er det siste opptjeningsåret som skal tas med i samordningen. Organisasjonene legger til grunn at pensjonsgrunnlaget (som er fastsatt før 2020) reguleres med lønnsveksten fram til uttak.

Arbeidstakerorganisasjonene skriver videre at hvordan pensjonen skal beregnes dersom en person ønsker å endre pensjonsuttaket er svært kortfattet beskrevet i høringsnotatet.

Gabler mener at forslaget om å forskuttere maksimal folketrygdopptjening må revurderes. De viser til at departementets begrunnelse er at man ønsker å unngå en reduksjon av pensjonen fra 67 år. Gabler oppfatter dette som et svakt argument. Gabler mener at dersom man har samordnet for lite før 67 år, kan det heller gjøres et fradrag i pensjonen fra 67 år. Gabler betviler sterkt at eventuelle endringer i pensjonen fra 67 år vil bli sjokkartede med en slik framgangsmåte. Gabler skriver at et alternativt forslag er at man ved tidliguttak samordner med en fiktiv beholdning der framtidig opptjening i folketrygden forskutteres ved at man framskriver siste lignede pensjonsgivende inntekt fram til 67 år. Gabler skriver videre at å samordne med faktisk beholdning i folketrygden til enhver tid også er en mulighet, men at ulempen med denne framgangsmåten er at man må foreta mange samordningsberegninger.

Hvis det er forskuttert for høy folketrygdopptjening før 67 år, mener Gabler at det som er samordnet for mye før 67 år, bør etterbetales fra 67 år som en engangsutbetaling, og ikke fordeles livsvarig ved hjelp av delingstallet.

Gabler påpeker at den foreslåtte formelen for reberegning av pensjon ved 67 år er upresis og viser til at regelverket vil bli svært komplisert. Gabler skriver:

«I tidsrommet før 67 år kan pensjonen ha vært tatt ut gradert. Uttaksgradene kan ha vært endret underveis, og pensjonen kan også ha vært stanset og restartet. Korreksjonen av fradraget og det livsvarige tillegget fra 67 år må derfor også ta høyde for dette. Det skal også tillegges at «fasiten» på personens folketrygdpensjon ved 67 år ikke foreligger før i det året personen fyller 69.
[…]
Det synes klart at den foreløpige samordningen kan gi svært kompliserte beregninger. Det vises til at det vil kunne være tilfeller der det tas ut flere tjenestepensjoner samtidig før 67 år som ikke er omfattet av Overføringsavtalen. Disse vil kunne tas ut gradert, kanskje også i forskjellige grader, og tjenestepensjonene skal først samordnes innbyrdes etter samordningsloven § 7, hvoretter (de foreløpige) samordningsfradragene for folketrygden skal fordeles mellom tjenestepensjonene iht. vanskelig tilgjengelige forskrifter, hvor man altså legger til grunn forskuttert maksimal opptjening. Å finne ut hvor mye man har samordnet for mye før 67 år når man får «fasiten» fra folketrygden blir i slike saker ingen triviell regneøvelse. Fra et leverandørsynspunkt hadde det vært ønskelig med et enklere regelverk, eksempelvis med sjablongberegnede fradrag, men dette vil innebære at man gir slipp på noe av «millimeterrettferdighets»-prinsippet som i alle år har innhyllet samordningsregelverket. (Det skal tillegges at dette prinsippet har vært implementert på en måte som har gitt lite millimeterpresisjon, men til gjengjeld det antagelig mest kompliserte regelverk i norsk rett). Den foreslåtte løsning vil legge ytterligere et lag av komplikasjoner oppå et fra før bortimot ufremkommelig stillas av innviklede samordningsregler, som dessuten ikke vil bli avviklet før om bortimot hundre år.»

Gabler forutsetter at det gis egne regler for samordning av oppsatt bruttopensjon opptjent i stilling med særaldersgrense.

Også SPK peker på kompleksiteten rundt den forskutterte samordningen. De skriver:

«Slik lovhjemmelen i § 24 c, andre ledd i samordningsloven, og høringsnotatet, er formulert rundt samordningen av oppsatt bruttopensjon før 67 år, ser vi utfordringer ved hvordan tjenestepensjonsordningene kan håndtere dette.
Det legges opp til at vi skal beregne en beholdning der det er forskuttert opp til 7,1 ganger grunnbeløpet frem til 67 år. Den «foreløpige beholdningen» er en beholdning tjenestepensjonsordningene må håndtere og beregne i tillegg til faktisk folketrygdbeholdning ved uttak. Denne vil også kunne avvike fra den ordinære folketrygdbeholdningen.
I faktisk folketrygdbeholdning inngår inntekten som er kjent på uttakstidspunktet. Dette medfører at det kan bli lagt til en tilvekst i beholdningen inntil tre år etter uttak når inntekten blir kjent. Etter at det er foretatt en beregning ved fylte 67 år, kan derfor samordningen endre seg etter at tillegget er beregnet, som følge av at tilvekst er lagt til når faktisk inntekt er kjent. Det er ikke sagt noe i høringsnotatet om endringer i samordningsbeholdningen i slike tilfeller skal medføre endringer i beregningen av dette tillegget.»

SPK viser til at omregning ved stans av pensjon eller endring i uttaksgrad vil trenge egne systemløsninger, og vil være svært komplisert å kommunisere til deres medlemmer. Det vil også kunne påvirke premien.

LOP er imot forslaget i høringsnotatet om forskuttert samordning for dem som tar ut bruttopensjon før 67 år, og Forsvar offentlig pensjon skriver at de «motsetter seg at en ved foreløpig samordning av pensjon baserer seg på noe annet enn den folketrygden som rent faktisk også er opptjent ved uttak før 67 år.»

Den Norske Aktuarforeningen skriver at departementets forslag i høringsnotatet kan få negativ effekt for personer som går av tidlig. De skriver at departementets forslag til regler for samordning av oppsatt bruttopensjon før 67 år vil medføre at medlemmer som dør tidlig, især dem som dør før 67 år, ikke får utbetalt sin rettmessige andel av pensjonen.

KLP uttaler at de har flere synspunkter på hvordan den foreløpige samordning og reberegning/etteroppgjør ved 67 år kan gjennomføres i praksis, og at de vil komme tilbake med merknader om dette når forskrift blir sendt på høring.

KLP bemerker imidlertid noen punkter ved lovforslaget og uttaler blant annet:

«KLP ser behovet for at det må foretas en foreløpig samordning ved uttak av oppsatt bruttopensjon før 67 år, men registrerer at det å forskuttere en folketrygdopptjening på 7,1 G for mange vil medføre en lavere utbetaling før 67 år, enn om faktisk folketrygdopptjening hadde vært kjent.
[…]
Departementet foreslår at for lav utbetaling av oppsatt bruttopensjon før 67 år skal fordeles på fremtidige pensjonsutbetalinger fra og med 67 år. KLP vil i stedet foreslå at det som er utbetalt for lite i bruttopensjon før 67 år, blir utbetalt som en engangssum. Dette vil være en administrativ forenkling, og vil dessuten sikre at etterbetalingen av for lite utbetalt pensjon kommer pensjonisten til gode så tidlig som mulig.»

Arbeids- og velferdsdirektoratet forstår det slik at det er selve grunnlaget for samordningsbeholdningen det skal tas utgangspunkt i, og at den forskutterte opptjeningen skal tillegges den beregnede pensjonsbeholdningen som er beskrevet i samordningsloven § 24 a nr. 1 andre punktum, og som tilsvarer pensjonsbeholdningen etter folketrygdloven § 20-4. De viser til at dette i så fall måtte utføres av Arbeids- og velferdsetaten, og vil kreve noe systemutvikling.

OPF skriver at de ser at når det nå åpnes for fleksibelt uttak av oppsatt bruttopensjon, må det gjøres en eller annen form for samordning også før fylte 67 år. De uttaler at den foreslåtte løsningen i høringsnotatet framstår som en relativt enkel måte å gjøre den foreløpige samordningen på, noe som i utgangspunktet må sies å være velkomment i et pensjonsregime som ellers er alt annet enn enkelt. OPF skriver at det kan oppleves som urimelig for personer med relativt lav folketrygdopptjening at det legges til grunn en framtidig inntekt de aldri tidligere har hatt. OPF skriver at når det i tillegg kan være en større del av personer med lavere forventet levealder i denne gruppen, kan det hevdes at den foreslåtte samordningen slår for sterkt ut for denne gruppen pensjonsmottakere.

For øvrig legger OPF til grunn at oppsatt bruttopensjon som tas ut fleksibelt forut før fylte 67 år, vil kunne bli samordnet med uføretrygd og/eller arbeidsavklaringspenger fra folketrygden, samt tjenestepensjon som ikke er omfattet av overføringsavtalen, på vanlig måte.

OPF mener at en eventuell differanse mellom utbetalt pensjon og korrekt pensjon ved 67 år bør utbetales som et engangsbeløp. De skriver at dette ville vært forenklende, og det ville også forhindret negative effekter av at personer som har fått for lav pensjon i perioden forut for 67 år, dør før de når den forventede levealder som ligger i delingstallet ved fylte 67 år.

OPF ser for øvrig grunn til å påpeke at pensjonsgivende inntekt først er kjent opptil to år etter det kalenderåret den har blitt opptjent. Dette betyr at det i prinsippet ikke kan gjøres en endelig samordningsberegning ved fylte 67 år, da det ikke vil være de endelige tallene som vil kunne benyttes på dette tidspunktet. OPF stiller spørsmål om det skal foretas en endelig samordning ut fra kjente tall ved fylte 67 år, eller om det igjen skal gjøres en foreløpig samordning som deretter justeres påfølgende år. OPF ber om departementets vurdering av dette spørsmålet.

11.5.3 Departementets vurdering og forslag

Departementet viser til at bruttoordningens logikk, for et gitt pensjonsgrunnlag, er at utbetalt tjenestepensjon blir høyere jo lavere folketrygden er. Det vil si at jo tidligere pensjonen tas ut og samordnes, jo høyere blir netto tjenestepensjon. I dag er dette løst ved at tjenestepensjonen tidligst kommer til utbetaling ved 67 år, uttak av tjenestepensjon er koblet til avgang fra medlemspliktig stilling og tjenestepensjonen samordnes som om folketrygden tas ut samtidig. Personer som har tatt ut folketrygden tidlig, får dermed ikke høyere netto tjenestepensjon som følge av at folketrygden er lav på grunn av tidliguttak.

Når bruttopensjon kan tas ut fra 62 år og frikobles fra fratreden, må samordningsreglene utformes slik at tidliguttak ikke gir høyere samlet utbetaling. Reglene for samordning ved uttak før 67 år må ta hensyn til at den enkelte kan fortsette å tjene opp alderspensjon fra folketrygden etter uttak av bruttopensjonen. I høringsnotatet foreslo departementet, i tråd med avtalen, at fleksibelt uttak av bruttopensjon gjennomføres ved at det skjer en foreløpig samordning dersom uttaket skjer før 67 år. Ved uttak av bruttopensjon før 67 år, skal det fastsettes en foreløpig samordningsbeholdning. I høringsnotatet foreslo departementet at den foreløpige samordningsbeholdningen skal ta utgangspunkt i den ordinære samordningsbeholdningen tillagt maksimal folketrygdopptjening fra uttak og fram til 67 år.

Flere av høringsinstansene har argumentert for at forskuttert samordning vil komplisere regelverket. Dersom bruttopensjonen først kom til utbetaling fra 67 år, ville dette gitt et enklere regelverk. Departementet viser til at det er avtalt at bruttopensjonen skal kunne tas ut fleksibelt, og at dette nødvendigvis må medføre noe kompleksitet. En forutsetning for fleksibelt uttak av bruttopensjon fra 62 år er at tidlig uttak ikke gir høyere samlet bruttopensjon. Dette betyr at regelverket må ta hensyn til opptjening etter uttak. En fordel med å forskuttere opptjening er at det begrenser hvor mye pensjonen må nedjusteres i etterkant for dem som fortsetter i jobb etter uttak. Departementet opprettholder forslaget om at det skal gjøres en foreløpig samordning ved uttak før 67 år, og at det skal forskutteres folketrygdopptjening i det foreløpige samordningsfradraget. Departementet viser til punkt 11.4.3 hvor det foreslås at oppsatt bruttopensjon ikke kan tas ut gradert eller stanses etter uttak. Dette reduserer kompleksiteten vesentlig sammenlignet med forslagene i høringsnotatet.

Departementet ser at de fleste høringsinstansene mener at den foreløpige samordningen forskutterer for høy opptjening i folketrygden. Flere høringsinstanser, inkludert arbeidstakerorganisasjonene, har pekt på at å forskuttere maksimal opptjening i folketrygden vil kunne gi så lav pensjon i perioden før 67 år at det kan hindre en reell mulighet til tidligavgang. Høringsinstansene aksepterer at det skal forskutteres noe opptjening, men de mener at nivået er for høyt. Det pekes også på at de som slutter tidlig kan ha lavere forventet levealder enn andre, og dermed ikke får tilbakebetalt sin rettmessige pensjon når denne fordeles over gjenstående levetid.

I høringsnotatet viste departementet til at ved å forskuttere opptjening basert på en inntekt på 7,1 G, ville en være sikret mot at pensjonen må settes ned fra 67 år på grunn av opptjening etter uttak. Departementet ser at dette hensynet kan ha blitt tillagt for stor vekt i høringsnotatet og støtter høringsuttalelsene om at pensjonsnivået før 67 år også er viktig.

Departementet viser til at flere høringsinstanser har kommentert kompleksiteten som følger av forslaget i høringsnotatet, og vektlegger at hensyn til pensjonsnivået før 67 år ikke bør komplisere regelverket ytterligere. Departementet vil derfor ikke foreslå at forskuttert opptjening fastsettes individuelt, f.eks. ut fra den enkeltes tidligere inntekt. Spørsmålet er, etter departementets syn, hvilket nivå på den forskutterte inntekten som gir den beste avveiingen mellom å ivareta pensjonsnivået før 67 år for dem som faktisk går av før 67 år, og å unngå for stor nedgang i pensjon fra 67 år for dem som har tatt ut pensjonen tidlig, men har fortsatt i arbeid.

Departementet mener en rimelig avveiing av disse hensynene tilsier at det skal forskutteres opptjening fra pensjonsuttak og fram til 67 år, men at slik opptjening skal baseres på en inntekt lavere enn 7,1 G.

I høringsnotatet ble det foreslått at dersom den faktiske opptjeningen fra uttakstidspunktet til 67 år var lavere enn den forskutterte opptjeningen, skulle dette korrigeres for i form av et påslag til årlig pensjon fra 67 år. Departementet viser til at flere av høringsinstansene har argumentert for at for lite utbetalt pensjon i perioden før 67 år bør betales ut som et engangsbeløp. Departementet ser at et engangsbeløp kan være administrativt enklere.

Dersom det forskutteres opptjening i folketrygden basert på en lavere inntekt enn 7,1 G, vil det være tilfeller hvor det er betalt for høy bruttopensjon i perioden før 67 år, som da må kreves inn som et engangsbeløp. Departementet mener at nivået på den forskutterte inntekten derfor ikke kan settes for lav. Med en forskuttert årlig inntekt på 5 G, vil det engangsbeløpet som skal kreves inn maksimalt bli på rundt 40 000 kroner. Dette vil gjelde for personer som tar ut bruttopensjonen fra 62 år og fortsetter i full stilling fram til 67 år, med et pensjonsgrunnlag på 7,1 G eller høyere. Et engangsbeløp i denne størrelsesorden anses derfor å være håndterbart. Dersom man forskutterer basert på en lavere inntekt enn 5 G, vil beløpet bli høyere.

Departementet foreslår på den bakgrunn at den foreløpige samordningsbeholdningen fastsettes med utgangspunkt i beholdningene etter folketrygdloven §§ 20-4, 20-11 og 20-20 på uttakstidspunktet, tillagt folketrygdopptjening fram til 67 år med utgangspunkt i et pensjonsgrunnlag på 5 G. Departementet foreslår at det foreløpige samordningsfradraget fastsettes ved å dividere den foreløpige samordningsbeholdningen med delingstallet på uttakstidspunktet. Det skal ikke samordnes med ytelser som opphører ved 67 år, som utføretrygd og arbeidsavklaringspenger fra folketrygden.

Etter gjeldende regler skal fradraget beregnes som om alderspensjonen fra folketrygden er tatt ut samtidig med tjenestepensjonen og med samme uttaksgrad. Departementet foreslår i punkt 11.4.3 at den oppsatte bruttopensjonen ikke kan tas ut gradert. Det skal derfor samordnes som om alderspensjonen fra folketrygden tas ut ugradert og fra samme tidspunkt som uttak av den oppsatte bruttopensjonen, også i tilfeller der uttaksgraden for alderspensjonen fra folketrygden er lavere enn 100 prosent og/eller i tilfeller der alderspensjonen fra folketrygden er tatt ut før tjenestepensjonen. Departementet foreslår videre at ved uttak av bruttopensjon før 67 år, skal årlig pensjon beregnes på nytt fra 67 år. Dersom forskuttert opptjening overstiger faktisk opptjening, skal pensjonen settes opp. Dersom forskuttert opptjening er lavere enn faktisk opptjening, skal pensjonen settes ned. Samordningsfradraget ved 67 år skal fastsettes på bakgrunn av den ordinære samordningsbeholdningen, dividert med delingstallet på uttakstidspunktet og hensyntatt regulering fra uttak og fram til 67 år.

Departementet foreslår at det i tillegg skal gjøres et samordningsoppgjør ved 67 år. Samordningsoppgjøret skal korrigere for at utbetalt bruttopensjon før 67 år har blitt beregnet basert på et foreløpig samordningsfradrag. Dersom forskuttert opptjening overstiger faktisk opptjening, skal det utbetales et engangsbeløp. Dersom forskuttert opptjening er lavere enn faktisk opptjening, skal det kreves inn et engangsbeløp. Se eksempel på beregning av bruttopensjon ved uttak 62 år i punkt 14.4.3.

Departementet foreslår at engangsbeløpet settes lik endring i månedlig utbetaling av bruttopensjon etter samordning fra 67 år multiplisert med antall måneder med mottak av en foreløpig samordnet bruttopensjon.

Departementet understreker at samordningsoppgjøret, med tilhørende engangsutbetaling eller innkreving, ikke skal betraktes som en korreksjon for feilutbetaling. Alternativet til forskuttert samordning og reberegning ved 67 år er at bruttopensjonen først kommer til utbetaling fra 67 år som i dag. Fordelen med å gjennomføre samordningsoppgjøret i form av et engangsbeløp er at dette blir administrativt enklere for leverandørene og mer hensiktsmessig for mottaker. Dette innebærer at det ikke skal foretas noe samordningsoppgjør dersom et medlem dør før 67 år.

Departementet legger videre til grunn at engangsbeløpet vil være en ordinær pensjonsinntekt som skal skattlegges i utbetalingsåret, eventuelt komme til fradrag i pensjonsinntekt i innkrevingsåret. Departementet ser at marginalskatten på resultatet av samordningsoppgjøret kan påvirkes av om oppgjøret gjennomføres som et engangsbeløp eller som en justering i månedlig pensjon. Departementet mener imidlertid at utslagene av en slik effekt blir begrensede og ikke kan sies å være et argument mot at oppgjøret gjennomføres som et engangsbeløp.

Departementet foreslår at det gis hjemmel i loven for at det i forskrift fastsettes detaljerte regler for utbetaling og innkreving av resultatet av samordningsoppgjøret.

Departementet kan ikke se at det har kommet motforestillinger mot at førstegangsuttak av bruttopensjon fra og med 67 år skal samordnes med den ordinære samordningsbeholdningen og opprettholder forslaget.

I høringsnotatet foreslo departementet at det ikke skal samordnes med eventuell alderspensjon fra folketrygden som er opptjent etter fylte 67 år. Arbeidstakerorganisasjonene har kritisert dette punktet og argumentert for at opptjening det året en fyller 66 år er det siste opptjeningsåret som skal tas med i samordningen. Departementet viser til at å ikke samordne med opptjening i folketrygden etter 67 år er klart gunstigere enn det som følger av dagens regler, hvor all opptjening etter 67 år går til samordning for dem som helt eller delvis fortsetter i medlemspliktig stilling. Også de som har fratrådt helt fra medlemspliktig stilling, får etter dagens regler samordnet opptjening i folketrygden til og med det året de fyller 67 år. Se samordningsloven § 24 a nr. 10. Departementets vurdering er at forslaget i høringsnotatet er i tråd med avtalen som sier at det ikke skal samordnes med eventuell opptjening i folketrygden etter 67 år. Departementet opprettholder forslaget fra høringsnotatet.

Flere høringsinstanser har pekt på at det kan være flere år med inntekt som ikke er ferdiglignet ved 67 år, men som vil bli godskrevet i folketrygden på et senere tidspunkt. Høringsinstansene har stilt spørsmål om hvordan dette skal påvirke samordningen. Departementet viser til samordningsloven § 24 a nr. 9 der det framgår at det skal foretas en ny samordningsberegning når opptjening i folketrygden, for årene til og med det året tjenestepensjonen ble tatt ut, senere legges til utbetalt alderspensjon fra folketrygden. Departementet foreslår at tilsvarende skal gjelde for opptjening i folketrygden til og med det året medlemmet fyller 67 år. Det innebærer at det skal foretas en ny samordningsberegning når opptjening i folketrygden, for årene til og med det året medlemmet fyller 67 år, senere legges til utbetalt alderspensjon fra folketrygden.

Departementet viser til punkt 11.4.3 hvor det foreslås at det ikke gis anledning til gradert uttak eller stans av uttak av den oppsatte bruttopensjonen. Departementet viser til at dette innebærer at høringsnotatets forslag om regler for omregning ved endring av pensjonsgrad bortfaller. Videre reduseres kompleksiteten ved høringsnotatets forslag om samordning av oppsatt bruttopensjon betydelig, spesielt ved uttak før 67 år.

Se punkt 11.5.4 om utformingen av lovendringer.

11.5.4 De enkelte lovforslagene

I dette punktet foreslår departementet endringer i samordningsloven i tråd med forslagene i punkt 11.5.3. Det må også gjøres enkelte endringer i lovens omfangsbestemmelser.

Samordningsloven § 3 hører under lovens omfangsbestemmelser, og det foreslås et nytt første ledd der det gis regler om hvilke alderspensjoner etter lov om Statens pensjonskasse og andre tjenestepensjonsordninger som omfattes av de enkelte delene av samordningsloven. Det presiseres at oppsatt alderspensjon for tjenestetid før 2020 for medlemmer født i 1963 og senere, etter lov om Statens pensjonskasse § 26 h omfattes, og at det samme gjelder tilsvarende pensjoner fra andre tjenestepensjonsordninger.

Departementet foreslår at bestemmelser om samordning som nevnt i punkt 11.5.3 tas inn i ny § 24 c, det vil si under kapittel VII om samordning med pensjon fra folketrygden og avtalefestet pensjon i privat sektor fra 1. januar 2011. Bestemmelsen er utformet etter mønster av samordningsloven § 24 a. § 24 a gjelder samordning av alderspensjon fra tjenestepensjonsordning med alderspensjon fra folketrygden etter folketrygdloven kapittel 20. For å skille § 24 a fra § 24 c er det foreslått en justering av overskriften til § 24 a. Det blir der presisert at bestemmelsen gjelder for medlemmer født i 1962 eller tidligere. Overskriften til § 24 c fastslår at bestemmelsen gjelder for medlemmer født i 1963 eller senere, og at den gjelder samordning av oppsatt alderspensjon fra tjenestepensjonsordning med alderspensjon fra folketrygden. Den oppsatte alderspensjonen er beregnet etter lov om Statens pensjonskasse § 26 h eller annen tilsvarende tjenestepensjon, mens alderspensjonen fra folketrygden er beregnet etter folketrygdloven kapittel 20.

Det følger av forslaget til § 24 c nr. 1 at det ved uttak av pensjon før fylte 67 år skal foretas en foreløpig samordning med alderspensjon fra folketrygden, og det gis regler om hvordan slik foreløpig samordning skal foretas. Bestemmelsene om at det skal foretas ny samordning ved fylte 67 år, og at det da skal gjennomføres et samordningsoppgjør, foreslås tatt inn i nr. 2 og nr. 3. Nr. 4 har regler for uttak av pensjon ved eller etter fylte 67 år, mens det i nr. 5 gis regler om ny samordning når opptjening i folketrygden legges til utbetalt alderspensjon. Ellers er det presisert at det ikke skal samordnes med alderspensjon fra folketrygden som er opptjent fra og med året etter fylte 67 år. I nr. 6 presiseres det at tillegg til alderspensjon etter folketrygdloven § 20-18 femte ledd skal gå til fradrag i alderspensjonen fra tjenestepensjonsordningen. Det framgår av nr. 7 at det skal gis et tillegg til tjenestepensjonen på 2,5 ganger folketrygdens grunnbeløp dividert med folketrygdens delingstall på uttakstidspunktet. Etter nr. 8 skal samordningsfradragene og tillegget etter nr. 7 begrenses forholdsmessig dersom pensjonisten ikke har full tjenestetid i tjenestepensjonsordningen. Nr. 9 har bestemmelser om hva som skjer når folketrygden er tatt ut gradert. Da skal det legges til grunn en ugradert alderspensjon i samordningsberegningen. Nr. 10 har bestemmelser om regulering av samordningsfradraget etter nr. 1 til nr. 4 og tillegget etter nr. 7. I nr. 11 er det foreslått en forskriftshjemmel slik at det kan gis nærmere regler om samordningen i slike tilfeller.

Det vises til lovforslaget, samordningsloven §§ 3 og ny § 24 c.

Til dokumentets forside