Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Prop. 87 L (2018–2019)

Endringer i lov om Statens pensjonskasse, samordningsloven og enkelte andre lover (ny tjenestepensjon for ansatte i offentlig sektor)

Til innholdsfortegnelse

8 Betinget tjenestepensjon

8.1 Innledning og sammendrag

Det går fram av pensjonsavtalen at det skal innføres en ordning med betinget tjenestepensjon. Betinget tjenestepensjon skal være et tillegg til alderspensjonen for dem som ikke kvalifiserer for ny AFP. Betinget tjenestepensjon skal innføres fra 2020 for ansatte som er født i 1963 eller senere.

Det går videre fram av pensjonsavtalen at betinget tjenestepensjon skal tjenes opp med 3,0 prosent av pensjonsgrunnlaget opp til 7,1 G i år med medlemskap i en offentlig tjenestepensjonsordning fram til og med det året en fyller 61 år. Betinget tjenestepensjon skal kunne tas ut fleksibelt fra 62 til 70 år.

Departementet foreslår i punkt 8.2.3 betingelser for å ha rett til betinget tjenestepensjon. Det foreslås at medlemmer som ikke har rett til privat eller offentlig AFP, gis betinget tjenestepensjon som et tillegg til alderspensjonen.

Departementet foreslår i 8.3.3 beregningsregler for betinget tjenestepensjon. Det foreslås at pensjonen tjenes opp med en sats på tre prosent av pensjonsgrunnlaget opp til 7,1 ganger folketrygdens grunnbeløp. Departementet foreslår at det er gjeldende grunnbeløp som skal legges til grunn. Ved deltidsstilling skal opptjeningen utgjøre en forholdsmessig del av opptjeningen for en fulltidsstilling. Departementet foreslår at opptjeningen skal skje løpende. Det foreslås også at det skal gis opptjening når et medlem mottar uførepensjon. Det foreslås at det gis pensjonsopptjening fram til fylte 62 år, og at opptjeningen akkumuleres i en beholdning. Det foreslås at betinget tjenestepensjon kan tas ut fleksibelt fra 62 år. Det foreslås at årlig betinget tjenestepensjon fastsettes ved at beholdningen på uttakstidspunktet divideres med folketrygdens delingstall på uttakstidspunktet. Ved uttak av betinget tjenestepensjon etter 70 år, legges delingstallet ved 70 år til grunn. Det foreslås at betinget tjenestepensjon ikke kan tas ut gradert eller stanses etter uttak.

Departementet foreslår i punkt 8.4.2 regler for regulering av betinget tjenestepensjon i tråd med regulering av alderspensjon fra folketrygden.

8.2 Betingelser for rett til betinget tjenestepensjon

8.2.1 Pensjonsavtalen og forslagene i høringsnotatet

I pensjonsavtalen fra 3. mars går det fram at betinget tjenestepensjon skal være et tillegg til alderspensjonen for dem som ikke kvalifiserer for ny AFP. Betinget tjenestepensjon skal altså ikke komme i tillegg til AFP.

Departementet foreslo i høringsnotatet at betinget tjenestepensjon ikke skal komme til utbetaling for personer som oppfyller betingelsene for AFP fra privat eller offentlig sektor. Departementet foreslo at de som får utbetalt betinget tjenestepensjon ikke på et senere tidspunkt kan få utbetalt ordinær AFP. Departementet ba om høringsinstansenes syn på om det må foreligge avslag på søknad om ordinær AFP for å kunne få betinget tjenestepensjon.

8.2.2 Høringsinstansenes syn

Mange av høringsinstansene har kommentert de foreslåtte betingelsene for rett til betinget tjenestepensjon. Det er en utbredt holdning at det må foreligge avslag på søknad om ordinær AFP for å kunne få betinget tjenestepensjon, men noen har imidlertid en mer nyansert tilnærming. Arbeidstakerorganisasjonene påpeker at dersom betinget tjenestepensjon skulle utelukke muligheten for senere ordinær AFP, vil betinget tjenestepensjon bli en pensjonsfelle for gruppen som fyller ansiennitetsvilkåret for ordinær AFP ved fylte 62 år, men som ikke (ennå) oppfyller vilkår relatert til uttakstidspunktet. Organisasjonene uttaler videre:

«For enkelte i denne gruppen vil det heller ikke med sikkerhet kunne fastslås at de ikke fyller vilkårene for AFP før de har fylt 70 år. Det er derfor uheldig å knytte vilkår for betinget tjenestepensjon til avslag på søknad om ordinær AFP, og uheldig om betinget tjenestepensjon stenger for rett til ordinær AFP. Organisasjonene mener løsningen bør være at betinget tjenestepensjon skal kunne utbetales til alle som på søknadstidspunktet ikke har rett til AFP. For gruppen som ikke fyller ansiennitetsvilkåret ved 62, og som heller ikke senere kan fylle vilkår for AFP, oppstår det ingen spesielle problemstillinger. For gruppen som fyller ansiennitetsvilkåret ved 62, men som ikke fyller vilkår knyttet til uttakstidspunktet, må det lages regler for overgang fra betinget tjenestepensjon til AFP. Allerede utbetalt betinget tjenestepensjon kan komme til fradrag i den samlede utbetalingen av AFP. Dermed unngås den pensjonsfellen som departementets løsningsforslag åpner for, ved at mottakere av betinget tjenestepensjon ikke senere kan motta ordinær AFP.»

NITO viser til at høringsnotatet foreslår at utbetaling av betinget tjenestepensjon skal være til hinder for senere uttak av AFP. NITO mener det er vanskelig å se begrunnelsen for en avskjæring av AFP og foreslår at utbetalt betinget tjenestepensjon heller burde avkortes mot AFP dersom det senere oppstår rett til dette. NITO kan ikke se at avtalen om ny offentlig tjenestepensjon forutsetter at man ikke skal kunne få AFP om betinget tjenestepensjon har vært utbetalt.

Pensjonistforbundet påpeker at departementets forslag kan ha store økonomiske konsekvenser for en som velger å ta ut betinget tjenestepensjon, dersom vedkommende kan fylle vilkårene for ordinær AFP på et senere tidspunkt. Forbundet mener derfor at det ved søknad om uttak av betinget tjenestepensjon må undersøkes om personen har mulighet til å ta ut AFP og samtidig undersøkes om vedkommende på et senere tidspunkt vil kunne oppfylle kravene for AFP. Dersom det er mulig å oppfylle kravene om AFP på et senere tidspunkt bør personen varsles om dette fra pensjonsleverandøren, og uttaket av betinget tjenestepensjon bør holdes i bero inntil personen har gitt tilbakemelding om uttaket fortsatt er ønskelig. Pensjonsleverandøren bør i slike tilfeller informere kunden om hvilke vilkår som må oppfylles for å senere kunne motta AFP. Det bør samtidig informeres om differansen i forventet utbetaling fra betinget tjenestepensjon og AFP. En alternativ løsning kan, etter Pensjonistforbundets oppfatning, være å fjerne vilkåret om at AFP ikke kan tas ut dersom man har mottatt betinget tjenestepensjon.

Tjenestepensjonsleverandørene peker på utfordringer knyttet til informasjon og rådgivning overfor det enkelte medlem i slike saker. OPF registrerer at det oppstilles en ny informasjonsplikt for tjenestepensjonsleverandørene, slik at disse plikter å opplyse om at mottak av betinget tjenestepensjon innebærer at ordinær AFP ikke kan innvilges, og uttaler videre:

«OPF mener at det vil kunne oppstå krevende kommunikasjonssituasjoner mellom det enkelte medlem og tjenestepensjonsleverandøren rundt valgmulighetene medlemmet har i gitte situasjoner.»

KLP mener det knytter seg så stor usikkerhet til hvordan det endelige regelverket for ny AFP vil bli, at et forbud mot stans av betinget tjenestepensjon kan få urimelige konsekvenser for den enkelte. Det vil blant annet medføre en klar innskrenkning i fleksibiliteten for pensjonistene. KLP ber på denne bakgrunnen departementet om å vurdere hvorvidt et slikt forbud er i samsvar med de hensynene man ønsker å ivareta ved innføring av ny offentlig tjenestepensjon. Det vises til at departementet i høringsnotatet uttaler at tjenestepensjonsleverandørene plikter å opplyse om at mottak av betinget tjenestepensjon innebærer at ordinær AFP ikke kan innvilges. KLP mener det bør gis noen føringer på omfanget av informasjonsplikten og at departementet bør gi retningslinjer for omfanget av opplysningsplikten. Når det gjelder minstekravet til opptjeningstid på ett år uttaler KLP:

«I lovforslagets § 6-8 fjerde ledd fremgår det at minstekravet til opptjeningstid for rett til betinget tjenestepensjon skal være ett år. Det er ikke en tilsvarende bestemmelse for minstekrav til opptjeningstid for påslagspensjonen. For medlemmene vil det på dette området være enklere å forholde seg til ett regelverk som behandler den betingede tjenestepensjonen og påslagspensjonen likt. Det vil også være enklere for pensjonsleverandørene å informere og gi råd til medlemmene om regelverket er likt. KLP ber departementet vurdere like regler for minstekrav i påslagspensjon og betinget tjenestepensjon.»

Finans Norge mener det er viktig å ta hensyn til at uttak av betinget tjenestepensjon utelukker eventuelt senere ønske om uttak av ny AFP, og at betinget tjenestepensjon som regel vil være lavere enn ny AFP. For å unngå uheldige tilfeller, med evt. mangelfull eller feilaktig rådgivning og informasjon til rettighetshavere, er det viktig at regelverket tydeliggjøres. Arbeids- og velferdsdirektoratet har påpekt at forslaget kan ha administrative konsekvenser for Arbeids- og velferdsetaten. Direktoratet viser til at hvis all saksbehandling og utbetaling av AFP i offentlig sektor skal foretas av tjenestepensjonsordningene, vil etaten i liten grad blir påvirket av forslaget. Dersom søknadsprosessen blir tilsvarende som for AFP i privat sektor, vil Arbeids- og velferdsetaten derimot bli involvert i både innsending av søknad, vilkårsprøving og vedtak.

8.2.3 Departementets vurdering og forslag

Departementet ser at det kan være enkelte utfordringer knyttet til forholdet mellom betinget tjenestepensjon og ny AFP, ved at det ikke alltid vil være avklart på ønsket uttakstidspunkt hvorvidt en på et senere tidspunkt vil kunne fylle vilkårene for AFP. Slik departementet ser det, dreier dette seg i hovedsak om betingelser for å kunne motta ny AFP. Departementet vil komme tilbake til forholdet mellom betinget tjenestepensjon og ny AFP i forbindelse med lovforslag for ny offentlig AFP. Departementet viser til at utbetaling av betinget tjenestepensjon tidligst vil skje i 2025. Innen den tid vil det foreligge lovregler for ny AFP i de offentlige tjenestepensjonsordningene. Som omtalt i høringsnotatet, må lovforslaget om regler for betinget tjenestepensjon vurderes på nytt i lys av et framtidig lovforslag om ny AFP. Departementet tar med seg innspillene som har framkommet i høringssvarene, i arbeidet med lovutkast for ny offentlig AFP.

Det er likevel viktig at opptjeningsreglene og uttaksreglene for betinget tjenestepensjon vedtas i god tid før 2020, slik at det blir betalt premier fra 2020.

Departementet foreslår at det skal være et vilkår for å få utbetalt betinget tjenestepensjon at det ikke foreligger rett til privat eller offentlig avtalefestet pensjon (AFP) på uttakstidspunktet.

Se punkt 8.2.4 om utformingen av lovendringer.

8.2.4 De enkelte lovforslagene

8.2.4.1 Innledning

I dette punktet foreslår departementet endringer i de lovfestede offentlige tjenestepensjonsordningene i tråd med forslagene i punkt 8.2.3. Endringer i lov om Statens pensjonskasse og lov om pensjonsordning for sykepleiere behandles i punktene 8.2.4.2 og 8.2.4.3.

8.2.4.2 Lov om Statens pensjonskasse

Vilkårene for rett til betinget tjenestepensjon foreslås gitt i ny § 26 e første ledd. Der går det fram at medlemmer som ikke har rett til privat eller offentlig avtalefestet pensjon (AFP), gis betinget tjenestepensjon som et tillegg til alderspensjonen.

Det vises til lovforslaget, lov om Statens pensjonskasse § 26 e første ledd.

8.2.4.3 Lov om pensjonsordning for sykepleiere

Pensjonsordningen for sykepleiere er regulert i lov 22. juni 1962 nr. 12. Regelverket er i store trekk sammenfallende med reglene i lov om Statens pensjonskasse. Departementet foreslår at tilsvarende bestemmelser som foreslått for Statens pensjonskasse i punkt 8.2.4.2, gjøres i lov om pensjonsordning for sykepleiere.

Det vises til lovforslaget, lov om pensjonsordning for sykepleiere § 11 e første ledd.

8.3 Beregnings- og uttaksregler for betinget tjenestepensjon

8.3.1 Pensjonsavtalen og forslagene i høringsnotatet

I høringsnotatet foreslo departementet at en betingetbeholdning skal danne grunnlag for beregning av betinget tjenestepensjon. Beholdningen er summen av den årlige opptjeningen. Departementet foreslo at opptjeningen beregnes ved å multiplisere et beregningsgrunnlag med en fastsatt opptjeningsprosent og at pensjonsgrunnlaget skal være beregningsgrunnlag for opptjeningen. Departementet foreslo at den betingede beholdningen skal oppdateres årlig.

Departementet foreslo videre at opptjeningssatsen for betinget tjenestepensjon settes til 3,0 prosent av pensjonsgrunnlaget i inntektsintervallet 0–7,1 G. Dette er i tråd med pensjonsavtalen fra 3. mars.

Departementet foreslo at pensjonsgrunnlaget i medlemspliktig stilling skal danne grunnlaget for å beregne betinget tjenestepensjon. Betinget tjenestepensjon skal baseres på opptjeningstiden fra og med 2020 og fram til og med medlemmet fyller 62 år.

Departementet foreslo i høringsnotatet at også opptjeningen av betinget tjenestepensjon skal skje løpende: Opptjeningen for en periode skal fastsettes som det opptjeningen ville ha vært dersom vedkommende hadde hatt uforandret pensjonsgrunnlag et helt kalenderår, delt på 365 og multiplisert med antall dager i perioden. Departementet foreslo videre at for medlemmer med deltidsstilling skal den løpende opptjeningen utgjøre en forholdsmessig del av det opptjeningen ville vært dersom medlemmet hadde hatt fulltidsstilling.

I avtalen fra 3. mars 2018 går det fram at spørsmålet om hvorvidt uføre skal få utbetalt betinget tjenestepensjon skal avklares etter at Stortinget har vedtatt reglene for alderspensjon til uføre i folketrygden. I høringsnotatet viste departementet til at det ikke kan utelukkes at utfallet kan bli at uføre skal ha betinget pensjon. Departementet foreslo derfor beregningsregler for betinget tjenestepensjon for uføre, men presiserte, i tråd med avtalen, at hvorvidt uføre skal få utbetalt betinget tjenestepensjon eller ikke skal avklares etter at Stortinget har vedtatt reglene i folketrygden.

Departementet foreslo at medlemmer som blir uføre i en medlemspliktig stilling skal tjene opp betinget tjenestepensjon mens de mottar uførepensjon. Pensjonsgrunnlaget som uførepensjonen er beregnet etter skal benyttes for å beregne opptjeningen.

Det går fram av pensjonsavtalen fra 3. mars at det skal gis opptjening for betinget tjenestepensjon til og med det året en fyller 61 år. Pensjonsopptjeningen er foreslått fastsatt løpende, og departementet foreslo derfor i høringsnotatet at pensjonsopptjeningen skal skje til og med den måneden medlemmet fyller 62 år.

Departementet foreslo at betinget tjenestepensjon skal kunne tas ut fleksibelt fra 62 år etter samme prinsipper som gjelder for alderspensjonen fra folketrygden. Departementet foreslo imidlertid at det ikke skal gis mulighet for uttak av gradert betinget tjenestepensjon. Departementet foreslo videre at uttak av betinget tjenestepensjon heller ikke kan stanses. Dette er tilsvarende regler som for ny AFP i privat sektor.

Departementet foreslo at det ikke skal stilles krav om uttak av folketrygdens alderspensjon for å kunne motta betinget tjenestepensjon.

I høringsnotatet foreslo departementet at årlig betinget tjenestepensjon skal beregnes ved at den betingede beholdningen divideres med folketrygdens delingstall som gjelder for årskullet ved uttaksalderen. Delingstallene reflekterer i hovedsak forventet gjenstående levetid på uttakstidspunktet. Delingstallene for det enkelte årskullet ivaretar dermed både nøytraliteten og levealdersjusteringen av betinget tjenestepensjon.

Tilsvarende som for ny AFP, foreslo departementet at delingstallet ved fylte 70 år legges til grunn ved uttak etter fylte 70 år.

I høringsnotatet foreslo departementet tilsvarende regler for tidligste uttakstidspunkt av betinget tjenestepensjon som for påslagspensjon ved at pensjonen gis tidligst fra og med måneden etter den måneden melding om uttak av pensjon ble gitt. Departementet foreslo videre at betinget tjenestepensjon tidligst kan tas ut med virkning fra måneden etter at et medlem har fylt 62 år og at betinget tjenestepensjon, som privat AFP, skal utbetales ut dødsmåneden.

8.3.2 Høringsinstansenes syn

Flere av høringsinstansene har påpekt at forslaget i høringsnotatet ikke er entydig med hensyn til hvor lenge det gis opptjening til betinget tjenestepensjon.

Landsforbundet for offentlige pensjonister (LOP) viser til at det første kullet som får betinget tjenestepensjon bare har fem års opptjening, noe som gjør at dette blir en svært beskjeden ytelse. De skriver at formålet med betinget tjenestepensjon, å kompensere de som ikke fyller AFP-kravene, derfor ikke blir oppfylt annet enn helt på et parodisk minimum for de som er født de første tiårene etter 1963. LOP viser videre til at det ikke står noe presist om dette i avtaleteksten, og at det er grunn til å tro at en fra forhandlernes side må ha tenkt at betinget tjenestepensjon skulle bli reelt effektuert allerede fra starten av. LOP uttaler videre at det bare er da betinget tjenestepensjon blir et reelt alternativ til dem som ikke fyller AFP-kravene, siden en for AFPs del tar hensyn til tidligere inntekter.

Pensjonistforbundet og SAKO-organisasjonene mener at betinget tjenestepensjon må beregnes med bakgrunn i all inntekt fra medlemspliktig stilling mellom 13 og 62 år, og ikke være begrenset til inntekt fra og med 2020.

Arbeidstakerorganisasjonene peker på at betinget tjenestepensjon er viktig og nødvendig for å sikre at uføre får et godt samlet pensjonsnivå ved 67 år, sammenlignet med arbeidsføres alderspensjon.

KLP viser til forslaget om at det er delingstallet ved fylte 70 år som skal legges til grunn ved uttak etter fylte 70 år. KLP stiller spørsmål ved hvorfor pensjonen ikke skal øke dersom man utsetter uttaket av betinget tjenestepensjon til etter 70 år. Selv om dagens AFP-ordning i privat sektor har en slik regel, ser KLP ingen grunn til at ikke delingstallet på uttakstidspunktet kan benyttes ved uttak av betinget tjenestepensjon, på samme måte som i påslagspensjonen. Dersom ikke pensjonen blir høyere ved å utsette uttaket etter 70 år, bør pensjonen senest komme til utbetaling ved denne alderen.

Oslo Pensjonsforsikring (OPF) støtter i utgangspunktet at det ikke gis mulighet for gradering av betinget tjenestepensjon, samt at ytelsen ikke kan stanses. OPF mener imidlertid at det bør være likhet mellom de forskjellige pensjonselementene med hensyn til fleksibiliteten.

Flere høringsinstanser viser til at departementet foreslår at betinget tjenestepensjon skal utbetales ut dødsmåneden, noe som er ulikt påslagspensjonen som utbetales til og med måneden etter dødsfall. De påpeker at dette er en unødvendig komplikasjon som er krevende både å kommunisere og administrere. Arbeidstakerorganisasjonene skriver at dette er en innstramming i forhold til de regler som gjelder for AFP i offentlig sektor i dag, der gjenlevende ektefelle får utbetalt to måneders pensjon utover dødsmåneden. Generelt mener de at alle ytelser fra offentlig tjenestepensjon bør opphøre samtidig, ved utgangen av måneden etter måneden medlemmet døde, og enda en måned senere for pensjonister som etterlater seg ektefelle eller samboer.

OPF mener at betinget tjenestepensjon skal telle med ved vurderingen om garantipensjonsnivået er nådd ved fylte 67 år. De argumenterer for at dette bør gjelde ny offentlig AFP og mener at det ikke bør skilles mellom AFP og betinget tjenestepensjon på dette punktet.

8.3.3 Departementets vurdering og forslag

Ingen høringsinstanser har hatt merknader til at opptjeningssatsen for betinget tjenestepensjon settes til 3,0 prosent av pensjonsgrunnlaget i inntektsintervallet 0–7,1 G. Det har heller ikke kommet merknader til at opptjeningen skal gjennomføres på samme måte som for påslagspensjon, det vil si ved at det skal benyttes samme pensjonsgrunnlag som for påslagspensjon, at årlig opptjening akkumuleres i en beholdning og at opptjening ved deltidsstilling skal utgjøre en forholdsmessig del av opptjeningen for en fulltidsstilling.

Det vises til punkt 7.2.3 der det framkommer at enkelte høringsinstanser har hatt merknader til forslagene om opptjening av påslagspensjon gjennom året. Departementet har konkludert med at det vil være tilstrekkelig å fastslå at opptjeningen av påslagspensjon skal skje løpende og at endringer i opptjeningen gis effekt fra virkningstidspunktet. Departementet mener tilsvarende bør gjelde for betinget tjenestepensjon.

Departementet foreslår derfor at betinget tjenestepensjon skal tjenes opp med 3,0 prosent av pensjonsgrunnlaget opp til 7,1 ganger grunnbeløpet, målt i gjeldende grunnbeløp, at opptjeningen skjer løpende slik at endringer gis effekt fra virkningstidspunktet og at årlig opptjening akkumuleres i en beholdning. Departementet foreslår også at opptjening ved deltidsstilling skal utgjøre en forholdsmessig del av opptjeningen for en fulltidsstilling.

Ingen høringsinstanser har hatt merknader til at reglene for uttak av betinget tjenestepensjon i hovedsak følger de samme prinsipper som for påslagspensjon, dvs. at pensjonen kan tas ut fra 62 år og at folketrygdens delingstall benyttes for å ivareta både levealdersjustering og nøytrale uttaksregler. Dette er en forutsetning for at også betinget tjenestepensjon fritt skal kunne kombineres med arbeidsinntekt, uten at pensjonen avkortes.

Departementet foreslår at betinget tjenestepensjon kan tas ut fra måneden etter melding om uttak blir gitt, men tidligst fra og med måneden etter fylte 62 år, at årlig pensjon framkommer ved at beholdningen divideres på folketrygdens delingstall på uttakstidspunktet og at betinget tjenestepensjon kan kombineres med arbeidsinntekt uten at pensjonen blir avkortet.

Ingen høringsinstanser har hatt innvendinger mot forslagene i høringsnotatet om at betinget tjenestepensjon hverken kan tas ut gradert eller stanses. Flere høringsinstanser har tvert imot tatt til ordet for at det totalt sett var lagt opp til et for stort omfang av fleksibilitet. Departementet opprettholder derfor forslaget.

OPF mener at betinget tjenestepensjon skal inngå i vilkåret for uttak av alderspensjon fra folketrygden før 67 år. De argumenterer for at dette bør gjelde ny offentlig AFP og mener at det ikke bør skilles mellom AFP og betinget tjenestepensjon på dette punktet. Departementet mener at betinget tjenestepensjon bør likestilles med påslagspensjon på dette punktet, og vil ikke fremme forslag om at betinget tjenestepensjon skal inngå i vilkåret for uttak av alderspensjon fra folketrygden før 67 år.

Flere av høringsinstansene har påpekt at forslaget i høringsnotatet ikke er entydig med hensyn til hvor lenge det skal tjenes opp betinget tjenestepensjon. Departementet ser at det er en inkurie i omtalen av opptjeningstid i høringsnotatet. Departementet viser til at betinget tjenestepensjon skal tjenes opp løpende og ikke på bakgrunn av årlig inntekt og at den kan tas ut fra måneden etter fylte 62 år og foreslår at det gis opptjening for betinget tjenestepensjon fram til fylte 62 år.

Flere har uttalt at betinget tjenestepensjon må beregnes med bakgrunn i all inntekt fra medlemspliktig stilling mellom 13 og 62 år og ikke fra og med 2020. Departementet viser til at det går klart fram av avtalen at betinget tjenestepensjon skal innføres samtidig med ny påslagsordning, dvs. fra og med 2020. Det var kjent og akseptert av avtalepartene at departementet foreslår at bestemmelsen om betinget tjenestepensjon, som påslagspensjon, trer i kraft fra 1. januar 2020. Departementet viser videre til at de første årskullene som omfattes av nye ordninger vil ha størstedelen av opptjeningen sin i bruttoordningen. Bruttopensjonen er dimensjonert uten AFP som bidrag til livsvarig pensjon. Dette taler etter departementets syn for at opptjening av betinget tjenestepensjon skal skje parallelt med opptjening av påslagspensjon.

Departementet ser at det er naturlig å stille spørsmål ved hvorfor betingelsene for uttak av betinget tjenestepensjon og påslagspensjon etter 70 år ikke er tilsvarende. At delingstallet ved fylte 70 år legges til grunn ved uttak av betinget tjenestepensjon etter fylte 70 år har sammenheng med at dette tilsvarer reglene for AFP. Departementet viser til at det går tydelig fram av avtalen at betinget tjenestepensjon skal kunne tas ut fleksibelt fra 62 til 70 år og opprettholder forslaget fra høringsnotatet.

Når det gjelder forslaget fra KLP om at betinget tjenestepensjon senest skal komme til utbetaling ved 70 år, er dette noe departementet mener bør vurderes. Da det på det nåværende tidspunktet fortsatt er uavklarte spørsmål knyttet til ny AFP, inkludert om det må foreligge avslag på AFP for å få betinget tjenestepensjon og om mottak av betinget tjenestepensjon ekskluderer mottak av AFP, vil ikke departementet foreslå dette nå. Departementet vil komme tilbake med en ny vurdering når reglene for ny AFP er avklart.

Flere høringsinstanser viser til at departementet foreslår at betinget tjenestepensjon skal utbetales ut dødsmåneden, noe som er ulikt påslagspensjon som utbetales til og med måneden etter dødsfall. Arbeidstakerorganisasjonene har argumentert for at begge ytelsene bør utbetales ut måneden etter dødsmåneden og i ytterligere en måned dersom avdøde etterlater seg ektefelle. Leverandørene peker på at ulike opphørstidspunkt både er krevende å administrere og utfordrende å kommunisere. Departementet støtter høringsinstansenes syn på at det vil være forenklende om utbetalingsperioden for betinget tjenestepensjon er tilsvarende som for påslagspensjon, og foreslår derfor en harmonisering av utbetalingsperiodene. Departementet foreslår på den bakgrunnen at betinget tjenestepensjon skal utbetales til og med måneden etter dødsmåneden.

Det har ikke kommet innvendinger mot forslaget i høringsnotatet om beregningsregler for betinget tjenestepensjon for uføre. Departementet har merket seg at arbeidstakerorganisasjonene mener at betinget tjenestepensjon er nødvendig for å sikre at uføre får et godt samlet pensjonsnivå ved 67 år. Departementet foreslår at medlemmer som blir uføre i en medlemspliktig stilling skal tjene opp betinget tjenestepensjon mens de mottar uførepensjon. Departementet foreslår at opptjeningen skal skje på grunnlag av pensjonsgrunnlaget som uførepensjonen er beregnet etter. Departementet viser til at hvorvidt uføre skal få utbetalt betinget tjenestepensjon eller ikke skal avklares etter at Stortinget har vedtatt reglene i folketrygden.

Departementet viser til 7.2.3 der det vises til at KLP har pekt på at forslaget i høringsnotatet vil gi opptjening til alderspensjon også ut fra selve fribeløpet, og at noen uførepensjonister dermed vil kunne få en bedre opptjening til alderspensjon enn personer som ikke er uføre. Departementet legger til grunn at dette synspunktet også gjelder betinget tjenestepensjon, og at dette kan løses på tilsvarende måte som for påslagspensjon.

Departementet foreslår derfor at opptjening av betinget tjenestepensjon ved mottak av uførepensjon skal skje på grunnlag av pensjonsgrunnlaget som uførepensjonen er beregnet av. For perioder hvor et medlem har hatt annen opptjening enn opptjening ved mottak av uførepensjon, skal opptjening på grunnlag av uførepensjonen reduseres med annen opptjening. Dersom uføregraden er lavere enn 100 prosent, skal opptjening på grunnlag av uførepensjonen ikke overstige opptjening på grunnlag av pensjonsgrunnlaget for uførepensjonen, justert for den faktiske uføregraden.

Se punkt 8.3.4 om utformingen av lovendringer.

8.3.4 De enkelte lovforslagene

8.3.4.1 Innledning

I dette punktet foreslår departementet endringer i de lovfestede offentlige tjenestepensjonsordningene i tråd med forslagene i punkt 8.3.3. Endringer i lov om Statens pensjonskasse og lov om pensjonsordning for sykepleiere behandles i punktene 8.3.4.2 og 8.3.4.3.

8.3.4.2 Lov om Statens pensjonskasse

Departementet foreslår at reglene om opptjening av betinget tjenestepensjon blir gitt i ny § 26 e andre til fjerde ledd. Pensjonen skal tjenes opp i en betingetbeholdning, og det må gis nærmere regler for hvordan opptjeningen skal skje. Det er lønnen i medlemspliktig stilling (pensjonsgrunnlaget) som danner grunnlaget for opptjeningen, og det følger av forslaget til hovedregelen i andre ledd at alderspensjon tjenes opp med en sats på 3,0 prosent av pensjonsgrunnlaget opp til 7,1 ganger folketrygdens grunnbeløp. Det gis pensjonsopptjening fram til og med måneden medlemmet fyller 62 år. Videre presiseres det at det er gjeldende grunnbeløp som skal legges til grunn, og at opptjeningen ved deltidsstilling utgjør en forholdsmessig del av opptjeningen for en fulltidsstilling. Pensjonsgrunnlaget fastsettes etter kapittel 3, unntatt bestemmelsene i § 14 andre ledd om samlet pensjonsgrunnlag ved flere arbeidsforhold og § 15 om beregning av gjennomsnittsgrunnlag.

Pensjonsopptjening på annet grunnlag enn etter hovedregelen følger av bestemmelsene i § 26 e tredje ledd. I tredje ledd videreføres prinsippet om at tid med midlertidig uførepensjon eller uførepensjon skal gi pensjonsopptjening. Det går fram at opptjeningen skjer på grunnlag av pensjonsgrunnlaget som uførepensjonen er beregnet av. Det presiseres at for perioder hvor et medlem har hatt annen opptjening etter andre ledd, skal opptjening på grunnlag av uførepensjonen reduseres med annen opptjening. Dersom uføregraden er lavere enn 100 prosent, skal opptjening på grunnlag av dette leddet ikke overstige opptjening på grunnlag av pensjonsgrunnlaget som uførepensjonen er beregnet av, justert for uføregraden

Endelig følger det av forslaget til § 26 e fjerde ledd at opptjeningen skal skje løpende, slik at endringer gis effekt fra virkningstidspunktet og at pensjonsopptjeningen skal akkumuleres i en betingetbeholdning.

Reglene om uttak av betinget tjenestepensjon foreslås gitt i ny § 26 f. Første ledd gir regler om tidligste uttakstidspunkt. Det går det fram at pensjonen tidligst gis fra og med måneden etter den måneden melding om uttak av pensjon blir gitt, likevel tidligst fra og med måneden etter fylte 62 år. Det presiseres at dersom pensjonen tas ut etter 70 år, så skal årlig pensjon beregnes som om uttaket skjedde ved 70 år. Pensjonen opphører ved utgangen av måneden etter måneden medlemmet døde, se forslaget i § 26 l første ledd.

§ 26 f andre ledd gir regler for hvordan årlig pensjon skal beregnes ved uttak. Det går fram at den årlige pensjonen skal fastsettes på grunnlag av den betingede beholdningen på uttakstidspunktet ved at beholdningen divideres med folketrygdens delingstall på uttakstidspunktet for pensjonen.

Det følger av tredje ledd at pensjonen ikke kan tas ut gradert eller stanses og at pensjonen kan kombineres med arbeidsinntekt uten at pensjonen blir avkortet.

Det vises til lovforslaget, lov om Statens pensjonskasse § 26 e andre til fjerde ledd, § 26 f og § 26 l første ledd.

8.3.4.3 Lov om pensjonsordning for sykepleiere

Pensjonsordningen for sykepleiere er regulert i lov 22. juni 1962 nr. 12. Regelverket er i store trekk sammenfallende med reglene i lov om Statens pensjonskasse. Departementet foreslår at tilsvarende bestemmelser som foreslått for Statens pensjonskasse i punkt 8.3.4.2, gjøres i lov om pensjonsordning for sykepleiere.

Det vises til lovforslaget, lov om pensjonsordning for sykepleiere § 11 e andre til fjerde ledd, § 11 f og § 11 l første ledd.

8.4 Regulering av betinget tjenestepensjon

8.4.1 Pensjonsavtalen og forslagene i høringsnotatet

Departementet foreslo at betinget tjenestepensjon under utbetaling skal reguleres som alderspensjon fra folketrygden ved at reguleringen skal skje årlig fra 1. mai i samsvar med lønnsveksten og deretter fratrekkes 0,75 prosent. Departementet foreslo videre at ved pensjonsuttak i månedene fra juni til april, så skal fratrekket ved første reguleringstidspunkt settes forholdsmessig ned ut fra når i perioden pensjonen ble tatt ut.

Betinget tjenestepensjon skal opparbeides i form av en betingetbeholdning. Departementet foreslo i høringsnotatet at den betingede beholdningen skal reguleres årlig fra 1. mai i samsvar med lønnsveksten.

8.4.2 Departementets vurdering og forslag

Departementet legger til grunn at de høringsuttalelsene som gjelder regulering av påslagspensjon også gjør seg gjeldende for regulering av betinget tjenestepensjon, jf. punkt 7.4.3.

Departementet viser til at det foreslås at betinget tjenestepensjon ikke kan tas ut gradert og at uttaket ikke kan stanses. Det er derfor ikke nødvendig å regulere stans eller endret gradering.

Departementet foreslår at betingetbeholdning som ikke er omregnet til årlig pensjon skal reguleres i samsvar med lønnsveksten og at betinget tjenestepensjon under utbetaling skal reguleres med lønnsveksten og deretter fratrekkes 0,75 prosent. Reguleringen skal gjøres med virkning fra 1. mai. Ved første regulering etter uttak foreslår departementet at det ved reguleringen skal tas hensyn til når på året uttaket fant sted.

Se punkt 8.4.3 om utformingen av lovendringer.

8.4.3 De enkelte lovforslagene

8.4.3.1 Innledning

I dette punktet foreslår departementet endringer i de lovfestede offentlige tjenestepensjonsordningene i tråd med forslagene i punkt 8.4.2. Endringer i lov om Statens pensjonskasse og lov om pensjonsordning for sykepleiere behandles i punktene 8.4.3.2 og 8.4.3.3.

8.4.3.2 Lov om Statens pensjonskasse

Departementet viser til punkt 7.4.4 der det går fram at bestemmelser om regulering av påslagsbeholdning og betingetbeholdning foreslås tatt inn § 42 nytt første ledd. Det framgår av første ledd første punktum at disse beholdningene skal reguleres årlig i samsvar med lønnsveksten. I annet punktum presiseres det at ved reduksjon av uttaksgrad eller stans av pensjon skal reguleringen ta hensyn til når på året endringen fant sted. Annet punktum er ikke relevant for betinget tjenestepensjon ettersom den ikke ytes gradert eller kan stanses. Departementet viser ellers til omtalen av de øvrige forslagene til endringer i reguleringsbestemmelsene i punkt 7.4.4.

Det vises til lovforslaget, lov om Statens pensjonskasse § 42.

8.4.3.3 Lov om pensjonsordning for sykepleiere

Departementet foreslår at tilsvarende bestemmelser som foreslått for Statens pensjonskasse i punkt 8.4.3.2, gjøres i lov om pensjonsordning for sykepleiere.

Det vises til lovforslaget, lov om pensjonsordning for sykepleiere § 39.

Til dokumentets forside