Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Prop. 87 L (2018–2019)

Endringer i lov om Statens pensjonskasse, samordningsloven og enkelte andre lover (ny tjenestepensjon for ansatte i offentlig sektor)

Til innholdsfortegnelse

3 Dagens pensjonssystem for offentlig ansatte

3.1 Innledning

De offentlige tjenestepensjonsordningene er dels lovfestede og dels avtale- og vedtektsfestede. Den viktigste lovfestede ordningen er regulert i lov 28. juli 1949 nr. 26 om Statens pensjonskasse. Dette kapitlet beskriver hovedtrekkene i dagens ordninger.

3.2 Alderspensjon

Alderspensjonen fra de offentlige tjenestepensjonsordningene er i dag brutto, samordningspliktige pensjoner. Bruttopensjonen definerer hvor høy samlet pensjon ordningen garanterer, og bidraget fra tjenestepensjonen beregnes ved at det gjøres et fradrag (samordning) for alderspensjon fra folketrygden. For en gitt bruttopensjon, blir bidraget fra tjenestepensjonen lavere jo mer man får fra folketrygden, og omvendt. Det gjøres ikke fradrag for hele folketrygden, noe som gjør at samlet pensjon i de aller fleste tilfeller er høyere enn bruttopensjonen. At deler av folketrygden holdes utenom samordningen, kalles gjerne samordningsfordeler.

Bruttopensjonen før levealdersjustering utgjør 66 prosent av den årslønnen man har når man tar ut pensjon. Det kreves minst 30 opptjeningsår i en offentlig tjenestepensjonsordning for å få full bruttopensjon, og dersom man har færre enn 30 års medlemstid, reduseres bruttopensjonen forholdsmessig. Dersom man ikke lenger er medlem av en offentlig tjenestepensjonsordning når man tar ut pensjon (oppsatt pensjon), kan kravet til full opptjening være høyere enn 30 år, men maksimalt 40 år. Medlemstid ut over full opptjeningstid gir ikke økt bruttopensjon.

Alderspensjonen fra tjenestepensjonsordningen kan normalt tidligst tas ut fra 67 år, men tidligere for stillinger med særaldersgrenser. Offentlig ansatte kan imidlertid ta ut avtalefestet pensjon (AFP) fra 62 år. Alderspensjon fra tjenestepensjonsordningen samordnes med folketrygdens alderspensjon tidligst fra fylte 67 år.

Som følge av Stortingets pensjonsforlik 26. mai 2005 og avtalen i lønnsoppgjøret i 2009, er det fra 1. januar 2011 innført levealdersjustering av alderspensjonen fra offentlige tjenestepensjonsordninger. Videre er samordningsreglene tilpasset slik at alderspensjon fra folketrygden kan tas ut fleksibelt fra 62 år, med nøytrale uttaksregler og levealdersjustering. Også nye reguleringsbestemmelser er innført for offentlig tjenestepensjon, og alderspensjon under utbetaling reguleres på samme måte som alderspensjon fra folketrygden.

Det er gitt en individuell garanti til personer født i 1958 eller tidligere. For personer med full opptjeningstid innebærer garantien at samlet pensjon ikke blir lavere enn 66 prosent av pensjonsgrunnlaget etter levealdersjustering og samordning når pensjonen tas ut ved 67 år eller senere.

3.3 Pensjonsrettigheter til personer med særaldersgrense

Mange stillinger i ulike tjenesteområder i offentlig sektor har i dag særaldersgrense. Aldersgrensene for medlemmer i Statens pensjonskasse er regulert i aldersgrenseloven, jf. lov 21. desember 1956 nr. 1 om aldersgrenser for offentlige tjenestemenn m.fl. Loven fastslår at den alminnelige aldersgrensen er 70 år, men det kan fastsettes lavere aldersgrenser; 65, 63 eller 60 år.

Det kan fastsettes lavere aldersgrense enn 70 år for stillinger hvor:

  1. Tjenesten medfører uvanlig fysisk eller psykisk belastning på tjenestemennene slik at de normalt ikke makter å skjøtte arbeidet forsvarlig til fylte 70 år.

  2. Tjenesten stiller spesielle krav til fysiske eller psykiske egenskaper, som normalt blir sterkere svekket før fylte 70 år enn det en forsvarlig utføring av tjenesten tilsier.

For enkelte grupper, blant annet sykepleiere og militært tilsatte, er særaldersgrensen fastsatt i egne lover og forskrifter. Det er videre fastsatt i forskrift til kommuneloven at aldersgrensene i kommunesektoren ikke må være lavere enn i staten. Aldersgrensene i kommunesektoren følger av dagens hovedtariffavtale der det i punkt 2.1.5 heter at «Fastsettelse av aldersgrenser og regler om rett til å ta ut alderspensjon før nådd aldersgrense skal følge de samme prinsipper som gjelder i Statens pensjonskasse».

Ifølge aldersgrenseloven § 2 har man plikt til å fratre ved aldersgrensen. Tilsettingsmyndigheten kan bestemme at den ansatte kan fortsette etter aldersgrensen, maksimalt inntil fem år, dersom vedkommende fyller de kravene som stillingen forutsetter. I KS-området har arbeidstakere med særaldersgrense som ikke har full opptjeningstid i tjenestepensjonsordningen, rett til å fortsette inntil fylte 67 år.

Personer med særaldersgrense har rett til tjenestepensjon fra aldersgrensen. Dersom summen av tjenestetid og alder er minst 85 år, kan tjenestepensjonen tas ut inntil tre år før aldersgrensen (85-årsregelen).

Personer med særaldersgrense mottar en bruttoberegnet, ikke levealdersjustert ‘særalderspensjon’ fram til de fyller 67 år, og deretter en tjenestepensjon fra bruttoordningen som blir levealdersjustert og samordnet med alderspensjon fra folketrygden etter ordinære regler.

3.4 AFP

Dagens AFP i offentlig sektor er en ren tidligpensjonsordning som, etter særskilte regler, utbetales i alderen 62–67 år. AFP gis bare til dem som går av før fylte 67 år.

For å ha rett til offentlig AFP, må en være ansatt i en offentlig virksomhet når pensjonen skal tas ut. I kommunal sektor må arbeidstakeren ha vært tilsatt hos samme arbeidsgiver, eller annen arbeidsgiver innen offentlig sektor, minst de siste tre årene, hvorav det siste året i sammenhengende tjeneste. I statlig sektor er det ikke noe minimumskrav til ansettelsestid for å kunne ta ut AFP.

Offentlig AFP utbetales fram til fylte 67 år, og erstattes da av offentlig tjenestepensjon. Regelverket i AFP-ordningene i offentlig sektor er stort sett likt.

Offentlig AFP før 65 år omtales gjerne som ‘folketrygdberegnet AFP’. Folketrygdberegnet AFP tilsvarer ugradert uførepensjon etter reglene i folketrygdloven kapittel 3, slik de lød før lov 16. desember 2011 nr. 59 om endringer i folketrygdloven trådte i kraft, pluss et AFP-tillegg på 20 400 kroner.

Fra 65 år beregnes AFP på samme måte som brutto alderspensjon. Ytelsen skal likevel minst tilsvare folketrygdberegnet AFP.

AFP avkortes dersom arbeidsinntekten overstiger 15 000 kroner. I kommunal sektor avkortes AFP for arbeidsinntekt fra 65 år som for brutto alderspensjon.

3.5 Uførepensjon

Fra og med 2015 ble det innført ny uføretrygd i folketrygden, og skattereglene for uføreytelser ble lagt om. Samtidig ble det innført en ny uføreordning i offentlig sektor. Den nye uførepensjonen fra offentlige tjenestepensjonsordninger er en nettoordning der ytelsen beregnes uavhengig av uføretrygden fra folketrygden.

Full uførepensjon består av et beløp som er uavhengig av tidligere inntekt og som utgjør 25 prosent av folketrygdens grunnbeløp (G), begrenset til seks prosent av pensjonsgrunnlaget. I tillegg utgjør full uførepensjon tre prosent av pensjonsgrunnlaget opp til 6 G og 69 prosent av den delen av pensjonsgrunnlaget som er mellom 6 og 12 G, og som det ikke ytes uføretrygd eller arbeidsavklaringspenger for i folketrygden.

Reglene for avkorting av uførepensjon mot arbeidsinntekt er lagt tett opp til reglene som gjelder for uføretrygd fra folketrygden.

De som mottok uførepensjon fra folketrygden og uførepensjon fra offentlige tjenestepensjonsordninger da ny uførepensjon trådte i kraft i 2015, har fått beholde den samme uføreytelsen fra tjenestepensjonsordningen, før skatt, som de hadde etter de gamle reglene.

3.6 Etterlattepensjon

I 2001 ble etterlatteytelsene i de offentlige tjenestepensjonsordningene lagt om fra en bruttoordning, tilsvarende 39,6 prosent av avdødes pensjonsgrunnlag til enker og enkemenn, til en nettoordning som ikke avkortes mot inntekt eller samordnes med ytelser fra folketrygden. Full årlig netto enke- eller enkemannspensjon utgjør ni prosent av avdødes pensjonsgrunnlag. Nettoordningene fases gradvis inn. Selv om reglene ble endret allerede i 2001, får de fleste gjenlevende ektefeller i dag fortsatt utbetaling etter bruttoordningen. Barnepensjon fra offentlige tjenestepensjonsordninger utbetales fram til barnet fyller 20 år. Nettoberegnet barnepensjon gjelder for dødsfall etter 1. januar 2001, slik at for barnepensjon vil den nye ordningen om få år være fullt innfaset. Barnepensjonen utgjør etter de nye reglene 15 prosent av pensjonsgrunnlaget til avdøde.

Brutto enke- eller enkemannspensjon samordnes med ytelser fra folketrygden. Bruttopensjonene er enten behovsprøvde eller ikke-behovsprøvde. Behovsprøvde pensjoner avkortes både med enkens/enkemannens arbeidsinntekt og egen tjenestepensjon. Ikke-behovsprøvde pensjoner gjelder tilfeller der avdøde var medlem av tjenestepensjonsordningen før 1. oktober 1976, og viderefører gunstige regler som opprinnelig gjaldt i tjenestepensjonsordningene da familiemønsteret var annerledes enn i dag.

Til dokumentets forside