6 Pensjonsordninger som omfattes av lovforslaget
6.1 Statens pensjonskasse
Lovforslagene gjelder blant annet lov 28. juli 1949 nr. 26 om Statens pensjonskasse. Når det vises til lovforslag, er det lov om Statens pensjonskasse det siktes til. Som det framgår av punktene nedenfor, vil lovforslaget også gjelde andre lovfestede tjenestepensjonsordninger. Disse forslagene vil i utgangspunktet være tilsvarende som etter lov om Statens pensjonskasse med mindre noe annet framgår.
6.2 Pensjonsordning for apotekvirksomhet mv.
I høringsnotatet viste departementet til at partene innen apotekbransjen, Parat/Farmasiforbundet, Norges Farmaceutiske Forening, Spekter og Virke, sammen med Apotekforeningen, var i dialog om utfordringer ved dagens tjenestepensjonsordning. Partene inngikk en avtale i mars 2018 om partssamarbeid for å vurdere alternativer til dagens ordning og konsekvenser av en eventuell avvikling av lov om pensjonsordning for apotekvirksomhet mv. og aktuelle overgangsordninger i den forbindelse. I påvente av en avslutning på denne prosessen, foreslo departementet i høringsnotatet endringer i lov om pensjonsordning for apotekvirksomhet mv. som tilsvarer det som ble foreslått av endringer i lov om Statens pensjonskasse. Høringsnotatet viste imidlertid til at det kan komme justeringer i lovforslaget som ivaretar det partene kommer fram til.
Arbeidsgiverforeningen Spekter viser i sin høringsuttalelse til at en samlet arbeidsgiverside i apoteksektoren avviser innføring av påslagspensjon i pensjonsordning for apotekvirksomhet mv (POA). Spekter påpeker i en felles uttalelse med Apotekforeningen og Hovedorganisasjonen Virke blant annet følgende:
«Apotekvirksomheter er ikke en del av offentlig sektor og kommer derfor heller ikke inn under denne avtalen, med unntak av noen få sykehusapotek som utgjør en liten del av apotekvirksomhetene.
Arbeidsgiversiden vil også ved denne anledning, som ved en rekke tidligere anledninger, påpeke at dagens pensjonsordning ikke er tilpasset rammevilkårene apotekene i dag har. (…) Fra 2001 er apotekene en del av et fritt marked med fri etablering hvor det også er konkurranse fra tilgrensende handelsvirksomheter. (…)
Bl.a. som følge av dette er det nå helt nødvendig at den særskilte pensjonsordningen for apotek oppheves og erstattes av den dominerende pensjonsordningen i privat sektor som er innskuddspensjon.
Partene i apoteksektoren – Apotekforeningen, Spekter, Virke, Farmaceutene og Parat/Farmasiforbundet – har vært i konstruktivt samarbeid om endring av tjenestepensjonsordningen (POA) det siste året. Partene er langt på vei enige om utfordringene knyttet til dagens pensjonsordning (POA), og om hva som kan være gode alternativ. Partene har ikke vært i stand til å avslutte det partssammensatte arbeidet, og er enige om å fortsette arbeidet også inn i 2019.»
Norges Farmaceutiske Forening og Farmasiforbundet/Parat gir på sin side uttrykk for at en omlegging av POA til en livsvarig påslagsordning, samt ny AFP, løser utfordringene ved dagens pensjonsordning og gir apotekansatte en trygg og god pensjonsordning også i framtiden. Organisasjonene mener også at en fortsatt felles pensjonsordning for apoteksektoren sikrer mobilitet for arbeidstakerne og forhindrer muligheten for svekkede pensjonsrettigheter som følge av konkurranse.
Departementet viser til at partene ikke har kommet til enighet om en framtidig pensjonsløsning. Å innføre påslagspensjon nå, vil etter departementets vurdering lett kunne sementere pensjonsordningen og oppfattes som at departementet «velger» en løsning. Det foreslås derfor at dagens pensjonsordning videreføres inntil partene er kommet til enighet, det vil si at departementet ikke foreslår å innføre påslagspensjon i pensjonsordning for apotekvirksomhet mv.
Det foreslås imidlertid at bestemmelsene om utfasing av individuell garanti for årskullene 1959–1962 inngår som § 8 d i loven, og at begrensningen som i dag gjelder for å kunne bli medlem av ordningen i § 2, blir opphevet.
6.3 Pensjonsordning for sykepleiere
Departementet foreslår endringer i lov 22. juni 1962 nr. 12 om pensjonsordning for sykepleiere som tilsvarer det som foreslås av endringer i lov om Statens pensjonskasse.
I sin høringsuttalelse viser Arbeidsgiverforeningen Spekter til at alle arbeidstakere i dag er omfattet av en tjenestepensjonsordning og kan ikke se at det lenger er argumenter for at sykepleiere skal ha en annen pensjonsordning enn de øvrige ansatte i virksomheten har. Dette tilsier, etter Spekters oppfatning, at sykepleierpensjonsloven nå oppheves. Storebrand Livsforsikring AS ber om at departementet i forbindelse med det videre arbeidet med å tilpasse sykepleierordningen til ny offentlig tjenestepensjon, også tar hensyn til de konkurransemessige aspektene når det gjelder videre organisering av sykepleierordningen.
Departementet viser til at endringer i pensjonsordningen for sykepleiere ut over det som følger av avtalen 3. mars 2018, ikke har vært tema i denne høringsrunden og ligger for øvrig utenfor det foreliggende lovforslaget.
6.4 Pensjonsordning for ballettdansere, sangsolister og korsangere ved Den Norske Opera & Ballett
I høringsnotatet viste departementet til at de lave aldersgrensene som gjelder ved Den Norske Opera & Ballett, tilsier at den nye påslagspensjonen ikke bør innføres for medlemmer av operapensjonsordningen fra 2020. Det ble i høringsnotatet foreslått at dagens tjenestepensjonsordning videreføres inntil videre. Høringsnotatet viste til at siden loven i dag viser til lov om Statens pensjonskasse, kreves det en lovteknisk tilpasning. Et forslag om en slik lovteknisk tilpasning inngår i lovforslaget.
Creo – forbundet for kunst og kultur støtter departementets forslag om at denne særskilte tjenestepensjonsordningen videreføres inntil videre, og som en konsekvens av dette at påslagsmodellen ikke innføres for medlemmer av operapensjonsordningen fra 2020. Arbeidsgiverforeningen Spekter er også av den oppfatning at påslagsordningen ikke bør innføres i operapensjonsloven, og at ny ordning for arbeidstakere som er omfattet av denne loven, innføres etter at prosessen som er iverksatt av Kulturdepartementet er avsluttet.
Departementet registrerer at det ikke har kommet innvendinger mot forslaget om å videreføre dagens ordning for ballettdansere, sangsolister og korsangere ved Den Norske Opera & Ballett inntil videre. Så lenge det ikke er klart hva et eventuelt alternativ til dagens tjenestepensjonsordning blir, legger Arbeids- og sosialdepartementet til grunn at dagens lovfestede tjenestepensjonsordning skal videreføres.
Det vises til lovforslaget, lov om pensjonsordning for ballettdansere, sangsolister og korsangere ved Den Norske Opera & Ballett § 4 første ledd.
Et medlem kan ha krav på et garantert pensjonsnivå etter lov om Statens pensjonskasse § 24 b, likevel med særskilte krav til full tjenestetid. Departementet foreslår at utfasingen av det garanterte pensjonsnivået for årskullene 1959–1962 som foreslås i lov om Statens pensjonskasse § 24 c, jf. kapittel 13, også skal gjelde for dem som omfattes av operapensjonsordningen, se lovforslaget § 4 tredje ledd.
6.5 Kommunale og fylkeskommunale tjenestepensjonsordninger
Reglene for kommunale og fylkeskommunale tjenestepensjonsordninger framgår av tariffavtale eller vedtekter. Det legges til grunn at lovendringene som vedtas av Stortinget, følges opp i regelverket som gjelder for disse ordningene.
6.6 Pensjonsordninger for folkevalgte i kommune eller fylkeskommune
Departementet viser til at det for folkevalgte i kommuner og fylkeskommuner kan opprettes en egen pensjonsordning i tråd med forskrift 22. april 1997 nr. 375 om pensjonsordninger for folkevalgte i kommune eller fylkeskommune, gitt med hjemmel i kommuneloven (lov 25. september 1992 nr. 107 om kommuner og fylkeskommuner). Slike ordninger ble ikke omtalt i høringsnotatet. En slik pensjonsordning skal, dersom den opprettes, omfatte alle folkevalgte med verv av en viss størrelse og være i samsvar med forskriften. Alderspensjon kan ikke være basert på en høyere opptjeningsprosent eller være av annen art enn det som følger av lov 16. desember 2011 nr. 60 om pensjonsordning for stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer (stortings- og regjeringspensjonsloven) kapittel 2. Uførepensjon og etterlattepensjon kan ikke være høyere eller av annen art enn det som følger av stortings- og regjeringspensjonsloven kapittel 5 og 6. Alternativet til en særskilt pensjonsordning for folkevalgte i samsvar med forskriften, er den ordinære tjenestepensjonsordningen som kommunens eller fylkeskommunens ansatte er omfattet av.
Gabler er den eneste av høringsinstansene som viser til slike ordninger og påpeker at kommuner og fylkeskommuner for sine folkevalgte fra 2014 kan velge mellom en påslagsordning som er utformet i tråd med stortings- og regjeringspensjonsordningen eller kommunens ordinære tjenestepensjonsordning. For dem som har valgt sistnevnte alternativ, antar Gabler at de folkevalgte skal behandles på samme måte som kommunens ansatte fra og med 2020, ved at personer født før 1963 blir stående i bruttoordningen, mens personer født etter 1962 skal over i påslagsordningen. Fra 1. januar 2020 vil det dermed være to alternative påslagsordninger for folkevalgte med ulike satser. Gabler ber departementet vurdere om det er behov for å foreta endringer i pensjonsordningen for folkevalgte i kommuner og fylkeskommuner.
Det er paralleller mellom pensjonsordningene som gjelder folkevalgte i kommuner og fylkeskommuner, og pensjonsordningen som gjelder for stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer. Denne likheten tilsier at det ikke gjøres innholdsmessige endringer i forskriften. Kommunene og fylkeskommunene står fritt til å velge enten en særordning for folkevalgte eller den ordinære tjenestepensjonsordningen som kommunens eller fylkeskommunens ansatte er omfattet av. Departementet vurderer denne fleksibiliteten som hensiktsmessig. Departementet vil vurdere nærmere eventuelle endringsbehov dersom kommunesektoren anmoder om dette.
6.7 Pensjonsordning for Stortingets ombudsmann for forvaltningen og pensjonsordning for høyesterettsdommere
6.7.1 Lov om pensjonsordning for Stortingets ombudsmann for forvaltningen
Lov om pensjonsordning for Stortingets ombudsmann for forvaltningen omfatter dem som er utnevnt til stilling som Stortingets ombudsmann for forvaltningen før 1. januar 2011. Et medlem av ordningen kan ha krav på et garantert pensjonsnivå etter reglene i lov om Statens pensjonskasse § 24 b, men likevel slik at for ombudsmenn som har fire års tjenestetid, utgjør det garanterte pensjonsnivået 44 prosent av pensjonsgrunnlaget. For hvert tjenesteår utover 4, til og med 8 tjenesteår, økes nevnte prosentsats med 3,5.
I høringsnotatet ble det ikke fremmet forslag om endringer i loven. Departementet foreslår imidlertid at utfasingen av det garanterte pensjonsnivået for årskullene 1959–1962 som foreslås i lov om Statens pensjonskasse § 24 c, se kapittel 13, også skal gjelde for dem som omfattes av lov om pensjonsordning for Stortingets ombudsmann for forvaltningen. Ingen av dem som er omfattet av ordningen, er født i 1963 eller senere, og det er derfor ikke behov for andre endringer av loven.
6.7.2 Lov om tillegg til lov om Statens pensjonskasse
Lov om tillegg til lov om Statens pensjonskasse omfatter dem som er utnevnt til medlem av Høyesterett før 1. januar 2011. Loven har særskilte bestemmelser om pensjon til disse dommerne. Blant annet følger det av § 2 at tjenestetiden ved pensjonsberegningen etter lov om Statens pensjonskasse forhøyes med inntil 15 år når medlemmet av Høyesterett fratrer sitt embete etter fylte 67 år. Det følger også av loven at et medlem av Høyesterett kan ha rett til garantert pensjonsnivå etter lov om Statens pensjonskasse § 24 b, men likevel slik at det garanterte pensjonsnivået for medlemmer med full tjenestetid er 57 prosent av pensjonsgrunnlaget. Pensjonsgrunnlaget er den fastsatte årlige godtgjørelsen.
I høringsnotatet ble det ikke fremmet forslag om endringer i loven. På samme måte som i lov om pensjonsordning for Stortingets ombudsmann for forvaltningen, foreslås det at lov om Statens pensjonskasse § 24 c om utfasing av det garanterte pensjonsnivået for årskullene 1959–1962, se kapittel 13, også skal gjelde for dem som omfattes av høyesterettspensjonsloven.
Siden ordningen er opphevet for dem som er utnevnt til høyesterettsdommer etter 2010, er det en begrenset gruppe dommere som er født i 1963 eller senere som ble utnevnt før 2011. Høyesterett har opplyst at det er tre personer dette gjelder. Det er behov for å avklare nærmere hvordan tilleggsloven skal tilpasses for disse tre. Uten en tilpasning, er det uklart om de tre skal følge reglene for bruttopensjon eller reglene for påslagspensjon.
Det er flere alternative løsninger. En løsning er å la de tre personene fortsette i bruttoordningen på tilsvarende måte som for dem som er født i 1962 eller tidligere. En annen løsning er at de følger reglene for påslagspensjon fra 2020. De særordningene som gjelder i dag, vil da kunne inngå enten i beregningen av oppsatt bruttoberegnet alderspensjon for tiden før 2020 eller i beregningen av påslagspensjon for tiden fra og med 2020. Det er fordeler og ulemper med de aktuelle alternativene. Departementet fremmer ikke et lovforslag nå. Saken vil bli ytterligere utredet og lagt fram for Stortinget senere. Det er nødvendig å endre loven for dem som er født i 1963 eller senere, siden loven bygger på lov om Statens pensjonskasse. Departementet legger til grunn at endringen gis virkning fra 1. januar 2020.