Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Prop. 87 L (2018–2019)

Endringer i lov om Statens pensjonskasse, samordningsloven og enkelte andre lover (ny tjenestepensjon for ansatte i offentlig sektor)

Til innholdsfortegnelse

5 Temaer som ikke er knyttet til det materielle innholdet i lovforslagene

5.1 Innledning og sammendrag

Proposisjonen inneholder i første rekke konkrete forslag til endringer i de lovfestede offentlige tjenestepensjonsordningene når det gjelder regler for beregning av alderspensjoner. Forslagene innebærer en radikal endring i pensjonsreglene for offentlig ansatte og vil påvirke en rekke forhold som ikke er lovregulert, men som likevel har stor betydning. Dette kapitlet presenterer synspunkter som har kommet fram i høringen som ikke berører det materielle innholdet i lovforslagene, og det redegjøres for departementets vurdering av disse.

Avsnitt 5.2 omhandler departementets forslag om ny nummerering av paragrafene i tjenestepensjonslovene. Selv om departementet mener at en ny nummerering ville vært en fordel, vurderer departementet at de administrative hensynene tilsier at dette ikke bør foreslås nå.

I avsnitt 5.3 presenteres høringsinstansenes syn på overføringsavtalens framtidige rolle i de nye pensjonsordningene. Departementet slår fast at overføringsavtalen vil ha en viktig rolle å spille også i de nye ordningene, og at det er naturlig at overføringsavtalen skal ha en koordinerende funksjon ved utbetaling av all pensjon. I tilfeller der det skal utbetales en påslagspensjon og en oppsatt alderspensjon for opptjeningstid før 2020, er det nærliggende at det er regelverket der medlemmet sist var ansatt før 2020 som skal gjelde for beregning av oppsatt alderspensjon og 2011-tillegget. Selv om overføringsavtalen ikke er nødvendig for å beregne samlet pensjon i de nye ordningene med alleårsopptjening, ser departementet at det likevel er behov for en overføringsavtale for å fastslå retten til oppsatt alderspensjon og overgangstillegg, og for å sikre rettigheter til medlemmer der arbeidsgiver ikke lenger kan betale framtidig premie.

Avsnitt 5.4 omhandler alderspensjon til uføre og viser til at avtalen fra 3. mars 2018 slår fast at spørsmålene om hvor lenge uføre skal tjene opp alderspensjon i påslagsordningen og om de skal få betinget tjenestepensjon, utsettes til etter at Stortinget har vurdert reglene i folketrygden. Departementet peker videre på at som følge av at inngangsvilkårene i uføreordningene i tjenestepensjonsordningene og i folketrygden er ulike, har overgangen fra en brutto- til en nettoordning konsekvenser for opptjeningen til alderspensjon for uføre som ikke fyller vilkårene i folketrygden.

Avtalen fra 3. mars 2018 sier at AFP i offentlig sektor fra og med 1963-kullet skal legges om etter mønster av ny AFP i privat sektor. Departementet viste i høringsnotatet til at det er nødvendig med videre utredning før et konkret lovforslag utformes. Avsnitt 5.5 presenterer høringsinstansenes synspunkter om ny AFP. Departementet vil ta disse innspillene med seg i det videre arbeidet med å utforme konkrete lovforslag om ny AFP i offentlig sektor.

Avsnitt 5.6 presenterer høringsinstansenes uttalelser om behovet for informasjon. Departementet mener det er viktig at det gis god informasjon slik at den enkelte kan ta veloverveide beslutninger og peker på behovet for systemer som sikrer god informasjonsutveksling mellom leverandører, en klar og tydelig ansvarsfordeling mellom ulike aktører og systemer som bidrar til god informasjon til enkeltmedlemmer og medlemsbedrifter.

Flere høringsinstanser har hatt merknader til begrepsbruken i høringsnotatet. Disse synspunktene presenteres i avsnitt 5.7. Departementet er enig i at det er viktig med en entydig og konsekvent begrepsbruk og presiserer at når eksisterende begreper ikke er nærmere presisert i høringsnotatet, betyr det at dagens definisjoner videreføres.

Enkelte høringsinstanser har kritiske merknader til at høringsnotatet ikke belyste kostnader for arbeidsgivere. I avsnitt 5.8 presenteres høringsinstansenes synspunkter om dette. Departementet viser til kapittel 16 der det gis en redegjørelse for de økonomiske konsekvensene for kommuner og øvrige arbeidsgivere med offentlig tjenestepensjon.

De nye pensjonsordningene som skal gjelde for offentlig ansatte født i 1963 eller senere, gir langt større uttelling for å stå lenge i arbeid enn dagens ordninger. I avsnitt 5.9 presenteres synspunktene i høringsrunden om at offentlig ansatte født før 1963 har mindre igjen for å stå lenger i arbeid, blant annet som følge av reglene for samordning av alderspensjon fra dagens offentlige tjenestepensjonsordning. Departementet viser til at dette var tema i prosessen med partene i offentlig sektor som ledet fram til avtalen 3. mars 2018, og at lovforslag som fulgte opp avtalens punkter om bedre uttelling for årskull født i 1954–1962 ble fremmet våren 2018 og ble vedtatt i Stortinget i juni 2018, jf. lov 15. juni 2018 nr. 30, jf. Prop. 61 L (2017–2018).

Avsnitt 5.10 omhandler høringsinstansenes synspunkter på konkurransen i markedet for offentlig tjenestepensjon. Departementet viser til at regulering av konkurranse i markedet for offentlig tjenestepensjon ikke er en naturlig del av departementets oppfølging av avtalen 3. mars 2018.

5.2 Utformingen av tjenestepensjonslovene

Departementet foreslo i høringsnotatet en ny nummerering av paragrafene i tjenestepensjonslovene, slik at paragrafene i hvert kapittel starter med kapittelnummeret. For eksempel ville bestemmelsene i nytt kapittel 6 i lov om Statens pensjonskasse tas inn som § 6-1, § 6-2, osv. Dette er i tråd med nummereringen i blant annet folketrygdloven og tjenestepensjonslovene som gjelder i privat sektor.

Forslaget har i hovedsak blitt positivt mottatt. KLP, OPF, Arbeids- og velferdsdirektoratet og Norges Ingeniør- og Teknologorganisasjon (NITO) støtter forslaget.

Justis- og beredskapsdepartementet støtter imidlertid ikke en slik omnummerering:

«Etter vårt syn bør det ikkje gjerast ei slik omnummerering av desse lovene. Dette byggjer for det fyrste på det omfattande arbeidet ei slik omnummerering vil føre med seg. Alle tilvisingar til lovene i andre lover og forskrifter vil måtte endrast, og det vil òg vera behov for oppdatering av mykje av rettleiingsmaterialet på området. Samla sett omfattar dette svært mange tilvisingar, og det vil krevja mykje arbeid å få dette på plass.
Vidare vil ei slik nummerering ikkje vera i samsvar med føringane i heftet «Lovteknikk og lovforberedelse», jf. punkt 5.3.2 på side 61 til 63. Desse aktuelle pensjonslovene kan ikkje reknast som «store lover», og det er heller ikkje tale om lover der brukarane berre vil eller kan halde seg til eitt eller nokre få kapittel i lova.»

SPK mener at den beste lovtekniske løsningen er å endre alle paragrafene i loven slik departementet foreslo, men er skeptisk til å endre utformingen av lov om Statens pensjonskasse på det nåværende tidspunkt, og de uttaler:

«En endring av nummereringen av hele loven, vil medføre at vi må gjennomgå alle brev, rutiner, oppslagsverk og saksbehandlingssystemet slik at de henviser og beregner etter riktige paragrafer. Dette er kostnadskrevende og det vil være svært utfordrende å måtte håndtere dette samtidig med innføring av det nye regelverket. Vi avviser derfor en slik løsning.»

Departementet mener at en ny nummerering av paragrafene i tjenestepensjonslovene ville gitt leseren bedre veiledning i å fastslå hvilket tema bestemmelsen knytter seg til og bemerker at de fleste høringsinstansene er av samme oppfatning. Departementet har likevel kommet til at de administrative hensynene tilsier at en ny nummerering ikke bør foreslås nå. En ny nummerering av hele loven nå vil være svært utfordrende å håndtere samtidig med innføringen av det nye regelverket. Departementet har derfor kommet til at de nye lovbestemmelsene skal bygge videre på det som var siste paragraf i det foregående kapitlet. For lov om Statens pensjonskasses del er det § 26. De nye paragrafene i det nye kapitlet blir da § 26 a, § 26 b osv. Se nærmere omtale i kapittel 17.

Departementet vil på et senere tidspunkt, etter at de nye ordningene er implementert, vurdere ny nummerering av paragrafene i tjenestepensjonslovene.

5.3 Om overføringsavtalen

Overføringsavtalen som ble inngått på starten av 1970-tallet, skal sikre at arbeidstakere som har vært medlem av flere offentlige tjenestepensjonsordninger, får pensjon som om de har vært medlem av en og samme pensjonsordning. Prinsippet er at siste pensjonsordning som medlemmet hadde pensjonsopptjening i, utbetaler samlet pensjon basert på summen av opptjeningstiden i de enkelte pensjonsordningene.

I høringsnotatet viste departementet til at det i avtalen 3. mars 2018, punkt 11, slås fast at overføringsavtalen skal videreføres og ha en koordinerende funksjon ved utbetaling av pensjon til personer med opptjente rettigheter fra en offentlig tjenestepensjonsordning. Departementet viste videre til at det ved utformingen av lovforslaget om påslagspensjonen var lagt vekt på at det ikke skal ha betydning for samlet tjenestepensjon om opptjeningen har skjedd i en eller flere ordninger. Departementet ga uttrykk for at det i ny påslagspensjon derfor ikke vil være behov for at overføringsavtalen koordinerer opptjening mellom ordninger. Departementet så imidlertid at det kan være hensiktsmessig at overføringsavtalen får en funksjon ved beregningen av enkelte av overgangsordningene som er en del av avtalen.

Arbeidstakerorganisasjonene gir uttrykk for at det må tydeliggjøres i all omtale at det fortsatt dreier seg om én offentlig tjenestepensjon, og at overføringsavtalen brukes til alle relevante forhold. Arbeidstakerorganisasjonene understreker at de i tråd med avtalen forutsetter at overføringsavtalen skal videreføres og ha en sentral plass for koordinering i det nye, samlede tjenestepensjonssystemet.

KLP uttaler at overføringsavtalen er til dels uklart omtalt i høringsnotatet, men har tolket avtalen 3. mars 2018 slik at dagens formål og prinsipper i overføringsavtalen også skal legges til grunn i ny ordning. Også SPK gir uttrykk for at det er uklart i høringsnotatet hvilken rolle overføringsavtalen skal ha for ny opptjening i offentlig tjenestepensjon, men uttaler at overføringsavtalen fortsatt har stor betydning for opptjening av bruttopensjon. I tillegg må pensjonsordningene koordinere opptjeningen med de nye elementene overgangstillegg og 2011-tillegg.

Gabler antar at

«departementet mener at opptjent påslagspensjon kan utbetales separat fra de ordninger hvor pensjonen er opptjent. (…) Gabler er enige i at påslagspensjon kan utbetales separat fra hver enkelt ordning. Vi vil imidlertid anta at kravet til ett års opptjening for oppsatt rett i påslagsordningen ikke skal gjelde for hver enkelt ordning hver for seg, men samlet. (…) Gabler vil her bemerke at dersom det skal utbetales separat fra hver ordning, kan det i så fall gi meget lave pensjonsutbetalinger. (…) Gabler vil imidlertid påpeke at det ikke nødvendigvis vil fremstå som et gode for pensjonisten å få et ubetydelig beløp utbetalt livsvarig istedenfor å motta et høyere beløp i et kortere tidsrom. Forøvrig antar Gabler, i likhet med departementet, at partene i Overføringsavtalen selv kan komme frem til gode praktiske løsninger når det gjelder 2011-tillegg og overgangstillegg.»

NITO er opptatt av overføringsavtalens funksjon som et bidrag til bedre oversikt for arbeidstakerne, og også av fordelen ved at de med overføringsavtalen kan fremme sitt pensjonskrav hos siste arbeidsgivers pensjonsleverandør. NITO viser til at det står i avtalen at overføringsavtalen skal videreføres og ha en koordinerende funksjon ved utbetaling av pensjon til personer med opptjente rettigheter fra en offentlig tjenestepensjonsordning. NITO gir videre uttrykk for at det synes som om departementet legger opp til at overføringsavtalen skal ha en mer begrenset rolle.

DNB uttaler at gjeldende overføringsavtale ikke vil være nødvendig for det nye tjenestepensjonsproduktet. DNB mener at det vil være uheldig og konkurransehemmende å forvente at en ny pensjonsleverandør skal måtte tilby både ny og gammel tjenestepensjon som en pakkeløsning. I så fall vil det bli så store etableringshindre at KLPs monopol i det forsikrede kommunale tjenestepensjonsmarkedet forventes å sementeres i mange tiår framover.

Departementet er enig i at overføringsavtalen spiller en viktig rolle etter gjeldende rett ved at den sikrer at all opptjening ses samlet. Slik overføringsavtalen fungerer i dagens ordninger, beregner siste ordning samlet pensjon som om medlemmet har vært medlem av denne pensjonsordningen i hele opptjeningstiden. Det er siste ordnings regelverk som legges til grunn for å beregne all pensjon, uavhengig av om deler av opptjeningen har skjedd i en annen ordning. Siste ordning er videre ansvarlig for de framtidige forpliktelsene og betaler ut pensjonen, og ordningen mottar refusjoner fra andre ordninger der medlemmene har opptjening.

I ny offentlig tjenestepensjon kan påslagspensjonen beregnes separat hos hver leverandør uten at dette påvirker samlet pensjonsnivå. Det må imidlertid skje en koordinering mellom leverandørene for å avklare om det foreligger rett til å få utbetalt pensjon, for eksempel om kravet om minst ett års samlet opptjening for å få rett til oppsatt påslagspensjon er oppfylt. Dette er modellen som gjelder for den nordiske overføringsavtalen. Pensjonsopptjening i en statlig tjenestepensjonsordning i et nordisk land teller med ved vurderingen av om det foreligger rett til pensjon fra et annet nordisk land.

Det er mulig å tenke seg flere avtaler. Én som gjelder tjenestetidsbasert pensjon, og én som gjelder alleårsopptjent pensjon. Dette blir imidlertid mer komplisert. Det virker derfor mest hensiktsmessig at koordineringsbehovet mellom pensjonsleverandørene løses gjennom én avtale.

Det vil være en fordel for medlemmene at én leverandør står for samlet utbetaling av alderspensjon som er opptjent etter ny opptjeningsmodell. Etter departementets vurdering er en naturlig tolkning av pensjonsavtalen at overføringsavtalen skal ha en koordinerende funksjon ved utbetaling av all pensjon, også påslagspensjon og betinget tjenestepensjon.

Selv om all pensjon skal utbetales av siste ordning også etter innføring av påslagspensjon, er det etter departementets syn ikke gitt at det er siste ordnings regelverk som skal legges til grunn for å beregne både oppsatt alderspensjon for opptjeningstid før 2020 og påslagspensjon. Når det både skal utbetales påslagspensjon og en oppsatt alderspensjon for opptjeningstid før 2020, kan det være nærliggende at det er regelverket hvor medlemmet sist var ansatt før 2020 som skal gjelde for beregning av oppsatt alderspensjon opptjent før 2020 og for 2011-tillegget. Det kan også være nærliggende at det er ordningen hvor medlemmet har den oppsatte rettigheten fra som er ansvarlig for forpliktelsene fra bruttoordningen og 2011-tillegget.

For kommunale tjenestepensjonsordninger gjelder i dag Sikringsordningen. Den gir sikkerhet for at pensjonsrettighetene reguleres både i opptjeningsperioden og i utbetalingsperioden. Alle virksomheter tilknyttet kommunal tjenestepensjonsordning, dvs. alle virksomheter som er omfattet av kapittel 4 i forsikringsvirksomhetsloven, betaler inn et årlig tilskudd til Sikringsordningen. I den grad en virksomhet ikke lenger kan betale reguleringspremie og premie for ikke-forsikringsbare ytelser, vil Sikringsordningen betale slik pensjonspremie til pensjonsleverandøren. Ikke-forsikringsbare ytelser knytter seg til tidligpensjonsuttak, bruttogaranti og økte kostnader som følge av regelverksendringer.

Dersom overføringsavtalen ikke skulle gjelde for den nye alderspensjonsordningen, vil sikkerheten som ligger i Sikringsordningen opphøre for denne delen. Da må arbeidsgiveren dekke nødvendig premie for å opprettholde det pensjonsnivået regelverket tilsier.

DNB mener at gjeldende overføringsavtale ikke vil være nødvendig for det nye tjenestepensjonsproduktet. Selv om behovet for overføringsavtale er mindre med det nye tjenestepensjonsproduktet, er departementet uenig i at overføringsavtalen er unødvendig. For eksempel vil det som følge av fortsatt tjenestetidsbasert uførepensjon og pensjon til gjenlevende, være behov for overføringsavtale knyttet til slik pensjonsberegning. Det er også koordineringsbehov for å fastslå retten til oppsatt alderspensjon og overgangstillegg. En overføringsavtale vil dessuten sikre rettigheter for medlemmene i tilfeller der arbeidsgiver med kommunal tjenestepensjonsordning ikke kan betale nødvendig premie.

I en videreført overføringsavtale er det nødvendig å avklare hvordan kostnadene til de nye pensjonselementene skal fordeles mellom leverandørene. Departementet legger til grunn at partene i overføringsavtalen finner hensiktsmessige løsninger både for refusjon og for fordeling av ansvar.

5.4 Om alderspensjon til uføre

Uføre kan ikke kompensere for virkningen av levealdersjusteringen ved å stå lenger i jobb, slik arbeidsføre kan. I høringsnotatet uttalte departementet at siktemålet med regelverket for alderspensjon til uføre må være at uføres alderspensjon skal stå i et rimelig forhold til arbeidsføres alderspensjon. Det ble vist til at avtalen 3. mars 2018 slår fast at uføre skal sikres en god alderspensjon. Videre at uføre født til og med 1962, som skal fortsette å tjene opp alderspensjon i bruttoordningen, skal få alderspensjonen beregnet etter dagens regler, og at uføre født i 1963 eller senere skal tjene opp rett til påslagspensjon fra 2020. Grunnlaget for opptjeningen som ufør i påslagsmodellen skal være den inntekten de hadde da de ble uføre. Uføre skal gå over på alderspensjon ved samme alder som i folketrygden, altså ved fylte 67 år.

Departementet viste til at uføre født senest i 1951 har fått en delvis skjerming for virkningen av levealdersjustering av alderspensjon fra folketrygden, og at skjermingsordningen utvides fra 1. januar 2019 til å omfatte uføre til og med 1953-kullet. Stortinget skal senere ta stilling til en langsiktig løsning for, og eventuell videre skjerming av, uføres alderspensjon i folketrygden. For øvrig slår avtalen fast at den endelige utformingen av uføres alderspensjon i de offentlige tjenestepensjonsordningene skal tilpasses folketrygden på en slik måte at det oppnås et godt samlet pensjonsnivå fra 67 år i forhold til arbeidsføres alderspensjon. Spørsmålene om hvor lenge uføre skal tjene opp påslagspensjon og om de skal få betinget tjenestepensjon, skal avklares etter at Stortinget har avklart reglene i folketrygden.

I høringsnotatet ble det videre vist til at uføre født fra og med 1963 skal tjene opp pensjon i nye ordninger fra og med 2020. Dersom uføre skal få betinget tjenestepensjon, kan det være uheldig at beregningsreglene ikke er på plass innen 2020. Departementet viste til at de fonderte ordningene da kan ha satt av for lite midler, og det kan komme større engangspremier i etterkant. Det ble derfor foreslått beregningsregler for betinget tjenestepensjon for uføre. Men departementet presiserte, i tråd med avtalen, at hvorvidt uføre skal få utbetalt betinget tjenestepensjon, skal avklares etter at Stortinget har vedtatt reglene i folketrygden.

Arbeidstakerorganisasjonene viser til at departementet i høringsnotatet presiserer at hvorvidt uføre skal få utbetalt betinget tjenestepensjon, skal avklares etter at Stortinget har vedtatt reglene i folketrygden. Det framheves at ordlyden fra pensjonsavtalen er at denne vurderingen skal gjøres i samråd med partene i pensjonsavtalen. Organisasjonene peker ellers på at uføre født i 1963 med aldersgrense 60 år, fyller 60 år i 2023, og at reglene må være på plass i god tid før dette.

Forsvar offentlig pensjon peker på at høringsnotatet behandler usikkerheten rundt uføres alderspensjon som også er et resultat av at Stortinget ikke har ferdigbehandlet en langsiktig løsning for uføres alderspensjon i folketrygden. Forsvar offentlig pensjon uttaler videre:

«Vi vil peke på at dette ikke bare dreier seg om hvordan levealdersjustering skal, eller ikke skal implementeres, som eksempel ved den delvise skjermingen som er vedtatt for uføre født i 1953 eller tidligere. Minst like viktig som utslagene av skjermingsreglene, er de endringene som er vedtatt i folketrygden der det er bestemt at uføres opptjening av alderspensjon i folketrygden med alleårsregelen skal stanse ved 62 år. Sammen med at uføre ikke kan få AFP vil dette medføre at svært store grupper uføre vil få en vesentlig dårligere alderspensjon enn tidligere. Denne effekten blir ytterligere forsterket ved at gammel offentlig tjenestepensjon, med prinsippet om bruttopensjon, ville kompensert for manglende opptjening i folketrygden. Denne kompensasjonen vil nå forsvinne med nettoordningen.»

SPK viser til at hvor lenge uføre skal tjene opp rett til påslagspensjon vil ha betydning for avsetning til premiefritak for alderspensjon, og at avklaringen derfor bør komme så snart som mulig. Landsforbundet for offentlige pensjonister (LOP) og Gabler understreker også at det er viktig at dette spørsmålet avklares raskt.

Departementet viser til at alderspensjon fra folketrygden utgjør størstedelen av alderspensjonen, også for uføre med offentlig tjenestepensjon. Så lenge Stortinget ikke har tatt stilling til en langsiktig løsning for, og eventuell videre skjerming av, uføres alderspensjon i folketrygden, mener departementet at endelig avklaring av uføres alderspensjon fra tjenestepensjonsordningen må avventes. Dette gjelder, som presisert i avtalen, spørsmålene om hvor lenge uføre skal tjene opp påslagspensjon og om de skal få betinget tjenestepensjon. Dette arbeidet skal utføres i samarbeid med partene i avtalen.

En problemstilling som ikke er omtalt i avtalen, og som heller ingen av høringsinstansene har pekt på, er uføre som mottar uførepensjon fra offentlig tjenestepensjon med lav uføregrad, og som derfor ikke mottar uføretrygd eller arbeidsavklaringspenger (AAP) fra folketrygden. Denne gruppen får kun opptjening til alderspensjon i folketrygden fra reststillingen, og ikke opptjening i folketrygden for uføredelen. Dette er et resultat av at inngangsvilkåret for folketrygdytelsen er at inntektsevnen må være nedsatt med minst 50 prosent (for uføretrygd må inntektsevnen være nedsatt med minst 40 prosent dersom en tidligere har mottatt AAP), mens inngangsvilkåret i tjenestepensjonsordningen er at inntektsevnen er nedsatt med minst 20 prosent. Med dagens bruttoordning kompenserer tjenestepensjonen for manglende folketrygdopptjening. Dette vil ikke være tilfelle med påslagspensjon.

Også uførepensjonsordningene i privat sektor kan ha lavere inngangsvilkår enn folketrygden, og ingen av uføreordningene eller tjenestepensjonsordningene i privat sektor er bruttoordninger. Dette betyr at uføre med lav uføregrad i privat sektor kun får opptjening i tjenestepensjonsordningen for uføredelen, og ikke i folketrygden. Dette gjelder også personer i privat sektor uten uføredekning, som hverken får kompensert inntektsnedgangen i arbeidsfør alder eller får opptjening til alderspensjon, dersom de må redusere stillingsprosenten sin på grunn av sykdom.

En harmonisering av inngangsvilkårene for uføreytelser fra folketrygden og fra tjenestepensjonsordningene vil sikre at de som mottar uførepensjon fra tjenestepensjonsordningen får opptjening til alderspensjon både for reststillingen og for uføredelen, både i folketrygden og i tjenestepensjonsordningene. Departementet vil vurdere behovet for en harmonisering av inngangsvilkårene.

For dem som allerede mottar uførepensjon fra tjenestepensjonsordningen med lav uføregrad, vil en framtidig harmonisering av inngangsvilkårene ikke løse problemet. Uten særregler vil «manglende opptjening» for uføredelen i folketrygden ikke kompenseres av tjenestepensjonsordningen. Departementet vil vurdere om det er behov for særordninger for personer med lav uføregrad som har fått innvilget uførepensjon før 2020, altså uføre som har fått innvilget uførepensjon før alderspensjonen blir lagt om til påslagspensjon.

Departementet viser til at delvis uføre tidligst vil få utbetalt påslagspensjon i 2025, og reglene for alderspensjon til uføre fra tjenestepensjonsordningen må da være avklart. Dette gjelder både spørsmålene om hvor lenge uføre skal tjene opp påslagspensjon, om de skal få betinget tjenestepensjon og eventuelle særregler for gradert uføre uten folketrygdytelse. Helt uføre vil først kunne ta ut påslagspensjon i 2030.

Uføre med særaldersgrense mottar alderspensjon fra tjenestepensjonsordningen fra aldersgrensen. 1963-kullet med 60 års aldersgrense går over fra uførepensjon til alderspensjon fra tjenestepensjonsordningen i 2023. I kapittel 12 foreslås det en tidligpensjonsordning for personer med særaldersgrense som sikrer retten til tidligpensjon fra samme alder og på samme nivå som etter gjeldende regler. Dette innebærer at også uføre med særaldersgrense vil være sikret en tidligpensjon fra samme alder og på samme nivå som etter gjeldende regler.

5.5 Om ny AFP

Det ble i høringsnotatet vist til at det er avtalt at AFP for ansatte i offentlig sektor skal legges om fra en tidligpensjonsordning til en livsvarig påslagsordning som kommer i tillegg til alderspensjon fra folketrygden. Personer som er født i 1962 eller tidligere, skal beholde dagens AFP-ordning, mens årskull fra og med 1963 skal få den nye AFP-ordningen. Det er videre avtalt at den nye AFP-ordningen skal utformes etter mønster av den nye AFP-ordningen i privat sektor. Departementet viste til at det er mange uavklarte spørsmål når det gjelder organisering av ny offentlig AFP og forholdet til AFP i privat sektor, spørsmål som må utredes nærmere. 1963-kullet fyller 62 år i 2025, slik at det er mer enn fem år til det tidligst skal utbetales ny offentlig AFP. Departementet ga uttrykk for at det derfor er rom for videre utredning før et konkret lovforslag utformes.

Mange av høringsinstansene har kommentert beskrivelsen av ny AFP i høringsnotatet. Landsforbundet for offentlige pensjonister (LOP) viser til tredje avsnitt i avtalens punkt 3 om ny AFP, der det heter at ny AFP-ordning «er utformet etter mønster av AFP-ordningen i privat sektor». LOP uttaler at dette ikke betyr at reglene alltid skal være identiske, noe høringsforslaget baserer seg på. LOP gir uttrykk for at det ikke er opplagt at reglene skal være identiske og mener at dette bør diskuteres videre mellom avtalepartene og pensjonistorganisasjonene.

Arbeidstakerorganisasjonene mener departementet snarest må følge opp med lovfesting av ny AFP. De uttaler at det ikke er en holdbar situasjon hvis det samlede regelverket for AFP ikke er avklart innen kort tid. Organisasjonene viser til at det er viktig med regelverksavklaringer som sikrer at mobiliteten mellom offentlig og privat sektor med AFP er fullt ut ivaretatt fra 1. januar 2020, og at det ikke oppstår usikkerhet om dette. Forsvar offentlig pensjon har forståelse for at en ikke nå legger opp til endelig regelverk når det gjelder utformingen av AFP, men uttaler at det er svært viktig at dette kommer på plass i god tid før årsskiftet 2019/2020.

Finans Norge støtter at man får et system med større likhet mellom offentlig og privat sektor, noe som forventes å være mobilitetsfremmende, men uttaler at det er uheldig for den enkelte arbeidstaker at reglene om offentlig AFP ikke vil være endelige før AFP i privat sektor er endelig avklart. Finans Norge uttaler at selv om det er flere år til ny AFP kommer til utbetaling, vil det være en fordel å kunne starte finansieringen av den betingede delen allerede fra 2020. Gjennom videre koordinering og harmonisering av disse regelverkene for AFP, forventer Finans Norge at det oppnås et pensjonssystem som sikrer større grad av mobilitet av arbeidskraft mellom privat og offentlig sektor.

SPK viser til at de uavklarte spørsmålene om organiseringen av ny AFP og forholdet til privat sektor må avklares så fort som mulig, slik at tjenestepensjonsordningene kan planlegge og implementere endringer. 1963-årskullet kan ta ut AFP fra 2025. Det kan virke lenge til 2025, men det er behov for så tidlig avklaring som mulig. Videre må finansieringen av den nye AFP-ytelsen avklares. Dette er en kvalifikasjonsordning, og det opptjenes i dag ingen rettighet som forsikres på tradisjonell måte. SPK peker på at det må avklares hvordan ny AFP skal administreres gjennom overføringsavtalen. Dersom ny AFP skal være en del av overføringsavtalen, må SPK ha informasjon fra andre leverandører, både innenfor offentlig og privat sektor, for å kunne vurdere retten til AFP. Videre må de ha tilgang til pensjonsgivende inntekt i folketrygden for å kunne administrere AFP-ordningen, gi medlemmene prognoser m.m. Dette er informasjon de i dag ikke har. Det er også behov for prinsipper for fordeling av kostnader mellom de berørte ordningene.

KLP konstaterer at spørsmålet om forvaltning av den nye AFP-ordningen ikke er omtalt i høringsnotatet, og legger til grunn at AFP også etter 2020 skal forvaltes av tjenestepensjonsleverandørene. KLP antar at overføringsavtalen får en funksjon for ny AFP, noe som sammen med de øvrige elementene vil bidra til et enhetlig system for medlemmer av offentlig tjenestepensjonsordning.

OPF understreker at det er viktig at nærmere regler for ny offentlig AFP kommer på plass så snart som mulig, slik at det skapes forutsigbarhet for ansatte i offentlig sektor. Å avklare disse reglene er også viktig for arbeidsgivere og tjenestepensjonsleverandører i offentlig sektor. For tjenestepensjonsleverandørenes vedkommende er det viktig med rask avklaring av hvordan ny AFP skal finansieres. I denne forbindelse registrerer OPF at avslutningen av det pågående arbeidet med å utrede mulige endringer i AFP i privat sektor er utsatt til høsten 2019. Dette vanskeliggjør planlegging, kommunikasjon og arbeid med ny offentlig AFP.

NITO uttaler at det er viktig at reglene er på plass såpass tidlig at forutberegneligheten for de aktuelle årskull ivaretas. NITO viser til at i avtalen med Akademikerne heter det at «Ansatte født i 1963 eller senere skal ha en ny AFP-ordning som er utformet etter mønster av AFP-ordningen i privat sektor». Med det som utgangspunktet uttaler NITO at det er vanskelig å forstå at departementet ikke nå har fremmet forslag til regler.

Arbeids- og velferdsdirektoratet viser til at det i praksis er mulig å si fra seg AFP i privat sektor etter at den er igangsatt, for eksempel i tilfeller der bruker får innvilget uføretrygd etter at AFP er igangsatt. Det er imidlertid ikke mulig å sette AFP i gang igjen etter at den er stanset. Frasigelse innebærer derfor at ytelsen opphører for godt.

Pensjonistforbundet viser til at krav om uttak av folketrygd for å kunne motta AFP vil kunne føre til at mange påvirkes til å starte uttaket av alderspensjon fra folketrygden tidligere enn de ellers ville gjort for å være sikker på å motta AFP. Det vil bety at personer med en andel av tjenestepensjonen opptjent før 2020 i bruttoordningen vil få en samordningsbeholdning som er større enn den beholdningen som faktisk ligger til grunn for beregningen av alderspensjonen fra folketrygden. Vilkårene for uttak av AFP i offentlig sektor bør ikke innrettes slik at det ytterligere stimulerer til å ta ut folketrygden tidlig.

Departementet viser til vurderingen i høringsnotatet og går i proposisjonen her ikke nærmere inn på kvalifikasjonsregler eller beregningsregler for ny AFP i offentlig sektor. Departementet har forståelse for den utålmodigheten som er kommet fram i høringen og vil ta høringsinstansenes innspill med seg i det videre arbeidet med å utforme konkrete lovforslag om ny AFP i offentlig sektor.

I kapitlene 14, 15 og 16, som belyser effektene av å legge om offentlig tjenestepensjon, er det lagt til grunn at ny offentlig AFP utformes slik den er beskrevet i avtalen fra 3. mars 2018 og i høringsnotatet.

5.6 Om behovet for informasjon og statistikk

Arbeidstakerorganisasjonene gir uttrykk for at det er behov for offisiell statistikk og relevante analyser av god kvalitet om konsekvensene av den offentlige tjenestepensjonsordningen. Det må derfor utarbeides offisiell statistikk og legges til rette for registerdata av god kvalitet til forskningsformål. Dette innebærer at pensjonsinnretningene må utlevere individdata om individuelle rettigheter.

Den Norske Aktuarforening er opptatt av informasjonsutveksling som gjør at den enkelte lett får tilgang på framtidige pensjonsutbetalinger, herunder pensjonsopptjening i både gammel og ny ordning, i de pensjonskalkulatorene som finnes i markedet, for eksempel via løsningen i Norsk Pensjon. For kunden blir det viktig å få relevante og like pensjonsprognoser uavhengig av hvor man henvender seg.

Finans Norge skriver at vi nå beveger oss over i en verden hvor det er et sterkt økende behov og voksende interesse for å synliggjøre prognoser for samlet framtidig pensjon underveis i yrkeskarrieren. Dette er en følge av pensjonsreformen som medfører at den enkelte har fått større ansvar for egen pensjon, og det er ikke lenger tilstrekkelig for arbeidstakere å få vite hva man får i pensjon ved tidspunktet for uttak av pensjon. Dette fordrer god og forståelig informasjon. Finans Norge skriver at det et er en målsetting at Norsk Pensjon skal kunne gi prognoser som inkluderer pensjonsrettigheter fra offentlig tjenestepensjon på en oversiktlig og god måte, på samme måte som for rettigheter fra privat tjenestepensjon. Finans Norge mener departementet må prioritere å legge til rette for at Norsk Pensjon kan innhente medlemsinformasjon fra offentlige tjenestepensjonsordninger. Finans Norge anfører videre at det er viktig at departementet i det videre arbeidet med lovforslagene legger stor vekt på å avklare og finne løsninger som gir den enkelte arbeidstaker mulighet til å ta gode og veloverveide valg. Det er også viktig at det tas høyde for og legges til rette for digitalt førstevalg.

Norsk Pensjon er opptatt av å øke befolkningens forståelse for og innsikt i egne pensjonsrettigheter opptjent i både privat og offentlig sektor. For å kunne gi den enkelte en fullstendig pensjonsoversikt, er det viktig at også offentlig tjenestepensjon vises med pensjonsprognoser. Norsk Pensjons pensjonsportal er tilnærmet komplett for pensjonsrettigheter opptjent i privat sektor, men for offentlig sektor har de fortsatt mye igjen. Fordi forslaget til ny offentlig tjenestepensjon åpner for økt fleksibilitet og sterkere belønning ved forlenget yrkeskarriere, er muligheten til å vise opptjening og å beregne framtidig pensjon svært viktig også for offentlig tjenestepensjon. Norsk Pensjon mener at arbeidet med å sikre samme løsninger for offentlige som privat ansatte er viktig og må prioriteres. Norsk Pensjon ønsker at departementet skal bidra til å legge til rette for at Norsk Pensjon kan vise offentlige tjenestepensjonsrettigheter og gi fullstendige pensjonsprognoser.

Departementet viser til at det i ny tjenestepensjon for offentlig ansatte vil være behov for informasjonsutveksling mellom leverandører både for å vurdere om et medlem har rett på pensjon og for å beregne samlet tjenestetid. Det er samlet tjenestetid hos forskjellige arbeidsgivere/ordninger som legges til grunn ved vurderingen av om ettårskravet for å få en oppsatt rett til påslagspensjon og betinget tjenestepensjon er oppfylt. Videre er det samlet tjenestetid i medlemspliktig stilling som skal legges til grunn for å vurdere om et medlem har rett på, og for å beregne, overgangstillegg og 2011-tillegg. Det er også samlet tjenestetid som skal legges til grunn ved vurderingen av om treårskravet for å få en oppsatt rett til alderspensjon opptjent før 2020, er innfridd.

Flere høringsinstanser peker på at det totale omfanget av fleksibilitet og valgmuligheter i ny offentlig tjenestepensjon fordrer at den enkelte gis god informasjon og veiledning. Departementet støtter høringsinstansenes syn og mener det er viktig at det gis god informasjon slik at den enkelte skal kunne ta veloverveide beslutninger. Når det gjelder informasjon om hvordan nivået på den utbetalte pensjonen påvirkes av valgene den enkelte tar, som for eksempel tidspunktet for uttreden av arbeidslivet, peker flere av høringsinstansene på at det allerede i dag finnes gode pensjonskalkulatorer som gir den enkelte prognoser for framtidig pensjonsutbetaling avhengig av gitte individuelle forutsetninger og valg. Videre mener flere at det vil være forenklende om all pensjonsopptjening, dvs. opptjening fra både privat og offentlig sektor, er tilgjengelig i samme kalkulator, noe som ikke er tilfellet i dag.

Departementets mener at det vil være behov for systemer som sikrer god informasjonsutveksling. Videre må det foreligge en klar og tydelig ansvarsfordeling mellom aktørene. Departementet forutsetter at det vil være på plass hensiktsmessige IKT-systemer som sikrer rett utbetaling av pensjon til rett tid, og at premiene fastsettes og innkreves til rett tid. Videre må systemene bidra til god informasjon til enkeltmedlemmer og medlemsvirksomheter.

5.7 Om begrepsbruken

Finans Norge uttaler at det er viktig av hensyn til arbeidstakerne at sentrale begreper som har stor betydning for den enkeltes pensjonsrettigheter, har en tydelig definisjon slik at begrepene ikke tolkes ulikt. Finans Norge legger til grunn at begreper som ikke er nærmere omtalt eller presisert i høringsforslaget, viderefører dagens definisjoner.

SPK viser til at det ikke er konsekvent bruk av begrepene pensjonsgrunnlag, lønn og inntekt, og at det i tillegg er innført et nytt begrep i kapittel 8 – «beregningsgrunnlag». SPK viser til at en forutsetning for kunne å kunne tilrettelegge for økt digitalisering, er at man bruker ett og samme begrep om det som i utgangspunktet er det samme. God, konsekvent begrepsbruk gjør at man unngår misforståelser i dialogen med samhandlere, og bidrar til bedre kommunikasjon med kunder og medlemmer.

OFP viser til at både avtalen og høringsnotatet i stor grad benytter begrepene bruttoordning og påslagsordning eller varianter av disse. Etter OPFs oppfatning kan bruken av begrepet «ordning» være egnet til å skape en viss usikkerhet med hensyn til om det fra partene og departementets side er ment at bruttopensjonen og påslagspensjonen i offentlige tjenestepensjonsordninger er å anse som forskjellige pensjonsordninger. Slik OPF leser avtalen gir «bruttopensjon» og «påslagspensjon» kun anvisning på to forskjellige modeller for opptjening av alderspensjon innenfor de eksisterende offentlige tjenestepensjonsordningene. Disse pensjonsordningene gir også rett til andre ytelser, blant annet etterlattepensjoner og uførepensjon. Således mener OPF det blir upresist å benytte begrepene «ordninger» når det er tale om forskjellige opptjeningsmåter.

Departementet er enig i at det er viktig med en entydig og konsekvent begrepsbruk. Når eksisterende begreper ikke er nærmere presisert, betyr det at dagens definisjoner videreføres. Det betyr også at eventuelle forskjeller mellom hvordan pensjonsleverandørene har operasjonalisert begrepene kan videreføres.

Når departementet har benyttet begrepet «beregningsgrunnlag» i kapittel 8 i høringsnotatet om betinget tjenestepensjon, er det ikke for å innføre et nytt begrep i pensjonsreglene. Det går fram av utkastet til lovtekst i høringsnotatet at det der er benyttet begrepet «pensjonsgrunnlag». Dette har vært brukt i regelverket for offentlig tjenestepensjon siden loven av 1917. Begrepet er nå definert i kapittel 3 i lov om Statens pensjonskasse. Det går der fram av § 11 at pensjonsgrunnlaget nå er et løpende inntektsbegrep, mens det går fram av § 15 at det ved pensjonering skal fastsettes et «gjennomsnittlig pensjonsgrunnlag» når bruttopensjonen skal beregnes. Departementet mener begrepet pensjonsgrunnlag er godt egnet for å benyttes på beregningsgrunnlaget både for påslagspensjon og betinget tjenestepensjon.

Begrepet «pensjonsordning» har ingen entydig definisjon. Det brukes i dag i litt ulike betydninger som alle er godt innarbeidet. «Pensjonsordning» benyttes dels som en samlebetegnelse på de forsikringene ved alder, uførhet mv. som en virksomhet har. En offentlig tjenestepensjonsordning, i denne betydningen, skal omfatte alderspensjon, uførepensjon og ytelser til etterlatte. Men begrepet brukes også om de enkelte ytelsene – alderspensjonsordning, uførepensjonsordning, mv. – der begrepet gir informasjon om hvilke tilfeller ordningen dekker, men ikke nødvendigvis om hvordan dekningen er utformet. I tillegg benyttes begrepet også som betegnelse på ulike utforminger av de enkelte ytelsene. For alderspensjon har begrepene bruttoordning og påslagsordning vært benyttet om alderspensjon fra offentlige tjenestepensjonsordninger, og begrepet ordning benyttes også i pensjonslovene i privat sektor. For eksempel benyttes begrepet «innskuddspensjonsordning» i innskuddspensjonsloven.

5.8 Om økonomiske konsekvenser

Hovedorganisasjonen Virke viser til at det i høringsnotatet varsles det at en i lovforslaget vil komme med analyser av de økonomiske konsekvensene for arbeidsgivere. Virke mener at det er lite tilfredsstillende at dette ikke er sett på i høringsnotatet. Det er ikke redegjort for likviditetsmessige eller regnskapsmessige konsekvenser, som trolig vil variere mellom ulike virksomheter som har offentlig eller «offentlig lik» tjenestepensjon, avhengig av «medlemsbestand». Virke uttaler videre at forslaget ikke er en «sparereform», da den nye pensjonsordningen er raus og innebærer fortsatt høye kostnader. Forslaget innebærer en lang og komplisert overgangsperiode. Slik Virke vurderer det, trekker overgangsordningene som foreslås (med blant annet kvalifisering for AFP, individuell garanti, overgangstillegg) i retning av økte kostnader i noen år, mens overgang til oppsatt pensjonsrett trolig frigjør pensjonsmidler i mange virksomheter i året for innføring (2020). Virke er således bekymret over høringsnotatets manglende beskrivelse av kostnader for arbeidsgivere – både kostnadene på kort, mellomlang og lang sikt. For Virkes medlemmer som skal fortsette med offentlig tjenestepensjon, forutsettes det at ekstra kostnader som følger av overgangsordningene dekkes av det offentlige. Samtidig gir den manglende innsikt i kostnadsnivået med en ny offentlig tjenestepensjon en usikkerhet for virksomheter som vurderer alternative pensjonsløsninger.

NHO viser til at selv om avtalepartene har påpekt at den nye modellen for offentlig tjenestepensjon ikke skal være en «sparereform», er det viktig at ny modell er bærekraftig. NHO savnet i notatet grundigere beregninger og prognoser av de økonomiske konsekvensene for arbeidsgivere. Det er vanskelig å ta stilling til kostnadene all den tid det ikke er gjort beregninger. Ser man hen til pensjonsordninger som omfattes av forslaget, utover Statens pensjonskasse, er det ingen informasjon eller vurdering av hva kostnadene for bedriftene, kommunene og institusjonene er. NHO mener det er viktig å få informasjon om hva som er den reelle kostnaden for offentlig tjenestepensjon. NHO viser til at siden pensjonsforpliktelsene for statlige virksomheter ikke fonderes, og at det derfor ikke foretas noe forsikringsteknisk oppgjør, kan det ikke fastlås om pensjonspremien på 14 prosent som statlige virksomheter fra og med 2017 betaler, er tilstrekkelig.

Departementet viser til kapittel 16 for en nærmere redegjørelse for de økonomiske konsekvensene for arbeidsgivere, herunder konsekvensene for kommunene.

5.9 Fleksibilitet for eldre årskull

Arbeidstakerorganisasjonene imøteser at det snarest innføres fleksibilitet også for personer som skal beholde dagens pensjonsordninger, og at disse som et minimum bør få mulighet til å kombinere videre arbeid med uttak av tjenestepensjon fra 67 år. Dette kan etter organisasjonenes mening enkelt gjennomføres ved at fleksibiliteten for bruttopensjon som skal gjelde fra 1963-kullet etter 67 år, også gis virkning for tidligere årskull. Arbeidstakerorganisasjonene påpeker videre at det ikke foreslås endringer i samordningsreglene for dem som er født i 1962 eller tidligere og som står i jobb til etter at forholdstall/justeringstall 1 er nådd. Organisasjonene uttaler at dette er sterkt urimelig og imøteser at dette løses i det videre arbeidet, nå som det er klarlagt at 1962-kullet er det siste kullet som vil rammes av denne samordningsregelen.

Lånekassen mener at årskullene 1959–1962 må gis en gradvis rett til å kombinere pensjon med mer arbeidsinntekt enn i nåværende ordning og minst lik den reduksjonen i ytelse som skjer ved utfasing av garantitillegget. Forsvar offentlig pensjon peker på at det er urimelig at departementet ikke foreslår endringer i samordningsreglene etter at man har nådd forholdstall/justeringstall 1 for dem som er født i 1962 eller tidligere. En privatperson uttaler at det er urimelig at årskullene 1959–1962 ikke skal omfattes av de nye ordningene. Vedkommende mener forslaget om at de nye ordningene kun skal omfatte årskull født fra og med 1963 innebærer helt urimelig forskjellsbehandling mellom årskull.

Departementet viser til at justeringer i samordningsregelverket for dem som er født etter 1953 var et tema i prosessen med partene i offentlig sektor som ledet fram til avtalen 3. mars 2018. Det ble enighet om flere justeringer i forslaget til nye samordningsregler som hadde vært på høring, jf. punkt 8 i avtalen. Dette inkluderer en endring i reglene for levealdersjustering av bruttopensjon som skal samordnes med alderspensjon fra folketrygden opptjent etter nye regler, noe som vil gi bedre pensjonsuttelling for dem som står i arbeid etter 67 år. Dette punktet i avtalen ble fulgt opp i Prop. 61 L (2017–2018), og nye regler ble vedtatt av Stortinget i juni 2018, jf. lov 15. juni 2018 nr. 30.

Arbeidstakerorganisasjonene krevde ytterligere økt fleksibilitet i prosessen som ledet til avtalen 3. mars 2018. Departementet konstaterer at organisasjonene valgte å prioritere andre grupper, slik at dette ikke ble en del av avtalen.

Et representantforslag om endringer i samordningsloven ble behandlet i Stortinget 12. mars 2019, jf. Dokument 8:46 L (2018–2019). Forslaget innebar å begrense samordningsfradraget for alderspensjon fra folketrygden ved at det ikke skal benyttes et lavere forholdstall enn 1,000 på samordningsfradraget slik at tjenestepensjonen ikke blir redusert for dem som står i jobb etter at de har kompensert for levealdersjusteringen. Forslaget fikk ikke flertall i Stortinget.

5.10 Om konkurranse i markedet

Finans Norge mener regelverket for ny pensjonsløsning må legge til rette for at Finans Norges medlemmer kan levere offentlig tjenestepensjon også etter overgangen til nytt regelverk, i et marked med konkurranse.

DNB Livsforsikring stiller seg bak høringsuttalelsen fra Finans Norge. Da saken er av stor betydning for DNBs rammebetingelser, har DNB en egen høringsuttalelse som i første rekke dreier seg om hvordan man kan sikre tilfredsstillende konkurranse og et velfungerende marked. DNB viser til at KLP i dag er monopolist når det gjelder tilbud av forsikret offentlig tjenestepensjon. DNB er opptatt av at konkurransesituasjonen kan endre seg dersom det er vilje og evne til å gjøre nødvendige tilpasninger i lov og regelverk som stimulerer til nye aktører og konkurranse. Etter DNBs syn vil konkurranse være til fordel for både kommunene og de ansatte i offentlig sektor, og det er både mulig og fornuftig å gjøre slike tilpasninger ved innføringen av det nye tjenestepensjonsproduktet fra 2020. DNB mener at det vil være uheldig og konkurransehemmende å forvente at en ny pensjonsleverandør skal måtte tilby både ny og gammel tjenestepensjon som en pakkeløsning.

Storebrand Livsforsikring AS viser til at de tilbød forsikret kommunal tjenestepensjon fram til 2012. De erfarte et ikke-fungerende marked, hvor kommunenes pensjonsanskaffelser bare unntaksvis ble satt på anbud, og hovedregelen var at eksisterende avtaler med KLP ble videreført uten anbudskonkurranse. Storebrand uttaler at innføringen av ny offentlig tjenestepensjon i 2020 kan legge til rette for ny konkurranse i markedet for forsikret kommunal tjenestepensjon. Det nye produktet (påslagsmodellen) er betydelig enklere enn den gamle bruttoordningen, og på mange måter mer lik ordningene som tilbys i privat sektor. Storebrand mener at innføringen av en ny ordning innebærer, både i seg selv og sett sammen med endringene i 2011, en vesentlig endring av kommunenes kontrakter med KLP. Dermed utløses plikt for kommunene til å gjennomføre offentlige anbud etter anskaffelsesregelverket.

Departementet viser til at lovforslagene som fremmes i denne proposisjonen ikke har regler om hvem som skal kunne tilby offentlig tjenestepensjon eller hvordan konkurransen i markedet skal eller bør reguleres. Departementet legger til grunn at kommunene selv velger sin pensjonsleverandør innenfor rammen av hovedtariffavtalen og anskaffelsesregelverket.

Til dokumentets forside