Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Prop. 96 S (2016–2017)

Endringer i kommunestrukturen

Til innholdsfortegnelse

5 Nye kommuner

Utgangspunktet for reformen har vært lokale prosesser i kommunene. I tråd med Stortingets vedtak har fylkesmennene levert tilrådinger om kommunestrukturen i fylkene. I dette kapitlet vil departementet presentere resultatene av de lokale prosessene, fylkesmennenes tilrådinger om sammenslåinger i denne reformperioden, samt departementets vurderinger og forslag til sammenslåinger.

Kommuner som gjennom de lokale prosessene har blitt enige om å slå seg sammen, foreslås nå vedtatt sammenslått av Stortinget. Der hvor kommunene selv er enige om å slå seg sammen, og fylkesmannen støtter dette, gis det kun kortfattede beskrivelser av sammenslåingen. Der hvor det foreslås sammenslåinger eller deling på tvers av én eller flere kommuners egne vedtak, gis det mer utfyllende vurderinger.

Fylkesmennene har levert faglig begrunnede tilrådinger, basert på sin rolle og gode kjennskap til forholdene i kommunene. Fylkesmennene samlet har tilrådd flere kommunesammenslåinger enn hva departementet foreslår overfor Stortinget. Fylkesmennenes tilrådinger følger som elektroniske vedlegg til proposisjonen og er i sin helhet tilgjengelige på www.regjeringen.no.

Kapitlet er delt opp fylkesvis. Sammenslåing av kommuner på tvers av dagens fylkesgrenser vil bli omtalt og vurdert i det fylket hvor størstedelen av innbyggerne bor i dag. Alle innbyggertall er per 1. januar 2017, med mindre annet er oppgitt.

Grensejusteringer

Det har kommet flere ønsker og formelle innbyggerinitiativ om justeringer av dagens kommunegrenser. Fylkesmennene har også i sine tilrådinger selv foreslått enkelte grensejusteringer. Etter inndelingsloven § 6 har departementet myndighet til å avgjøre saker om grensejusteringer mellom kommuner.

Etter Stortingets behandling av proposisjonen vil departementet i dialog med fylkesmennene følge opp aktuelle initiativ om grensejusteringer, jf. inndelingsloven § 8. Det vil være ønskelig og hensiktsmessig at grensejusteringer i tilknytning til en sammenslåing iverksettes på samme tidspunkt som sammenslåingen, senest innen 1. januar 2020.

5.1 Østfold

Figur 5.1 Kart over kommunene i Østfold

Figur 5.1 Kart over kommunene i Østfold

Østfold har 292 893 innbyggere fordelt på 18 kommuner og 4 181 km2. Rømskog er den minste kommunen i innbyggertall med 685 innbyggere, mens Fredrikstad er størst med 80 121 innbyggere. 5 kommuner har færre enn 5 000 innbyggere, mens 6 kommuner har flere enn 15 000 innbyggere.

5.1.1 Kommunenes vedtak

Fem kommuner i Østfold inngår i tre sammenslåinger hvor det er fattet gjensidige vedtak:

  • Moss og Rygge

  • Hobøl og Askim

  • Rømskog og Aurskog-Høland (Akershus)

Videre har fire kommuner gjort vedtak om at de er positive til eller ønsker sammenslåing med andre kommuner:

  • Sarpsborg ønsker sammenslåing med Rakkestad og Råde .

  • Fredrikstad ønsker sammenslåing med Hvaler og Råde .

  • Spydeberg har vedtatt at de vil søke om videre samarbeidsformer (kommunesammenslåing) med Askim og Hobøl fram mot 2020, og at spørsmål om sammenslåing fremmes for rådgivende folkeavstemning høsten 2017 hvis ikke Spydeberg innlemmes i den nye kommunen våren 2017.

  • Eidsberg ønsker primært å inngå som en del av en stor samlet Indre Østfold kommune. Om det ikke etableres en stor samlet Indre Østfold kommune ønsker Eidsberg å slå seg sammen med kommunene Askim, Hobøl og Spydeberg.

I tillegg har Halden i sitt vedtak tatt til etterretning at Aremark har vedtatt å stå alene, men kommunen er positiv til nye forhandlinger hvis situasjonen endrer seg.

De øvrige kommunene i Østfold har vedtatt at de vil fortsette som egne kommuner.

Tabell 5.1 Kommunene i Østfold med innbyggertall og areal

Kommune

Innbyggertall

Areal (km2)

0106 Fredrikstad

80 121

287

0105 Sarpsborg

55 127

405

0104 Moss

32 407

64

0101 Halden

30 790

642

0136 Rygge

15 747

74

0124 Askim

15 720

69

0125 Eidsberg

11 406

236

0128 Rakkestad

8 173

435

0135 Råde

7 398

119

0123 Spydeberg

5 765

142

0138 Hobøl

5 557

140

0122 Trøgstad

5 367

204

0137 Våler

5 335

257

0111 Hvaler

4 517

90

0127 Skiptvet

3 783

101

0119 Marker

3 597

413

0118 Aremark

1 398

319

0121 Rømskog

685

183

5.1.2 Fylkesmannens tilråding og kommunenes prosesser

Fylkesmannen i Østfold tilrår følgende sammenslåinger:

  • Moss og Rygge

  • Askim, Hobøl og Spydeberg

  • Rømskog og Aurskog-Høland (omtales i kapittel 5.2)

Moss og Rygge

Kommunene startet tidlig prosessen om en mulig sammenslåing. Prosessen mellom kommunene involverte i begynnelsen også Våler og Råde kommuner, men kommunestyrene i Våler og Råde gjorde vedtak om å bestå som egne kommuner i juni 2016.

En innbyggerundersøkelse i Moss viste flertall for sammenslåing med Rygge.

I Rygge ble det gjennomført både folkemøter og flere innbyggerundersøkelser. En innbyggerundersøkelse i august 2015 viste flertall for sammenslåing med Moss.

Kommunestyret i Rygge kommune vedtok 16. juni 2016 at de ønsker sammenslåing med Moss og Råde.

Kommunestyret i Moss vedtok 20. juni 2016 sammenslåing med Rygge.

Det samlede innbyggertallet i Moss og Rygge er 48 154. Fylkesmannen mener at en sammenslåing vil gi en kommune med vesentlig bedre grunnlag for fagmiljøer med kapasitet og kompetanse som kan utøve profesjonalitet, tilby bredde i tjenestetilbudet og skape utvikling. Fylkesmannen peker videre på at både flytte- og pendlemønster og sammenhengende bolig- og næringsområder viser at Rygge og Moss er sterkt integrerte kommuner. Deler av kommunene utgjør i dag et sammenhengende tettsted, og framtidig utvikling av bysentrum i Moss må ses i nær sammenheng med omkringliggende områder i Rygge.

Askim, Hobøl og Spydeberg

I Indre Østfold har det vært flere ulike prosesser om kommunesammenslåing med utredninger og bred involvering av innbyggerne. Et grunnlagsdokument for sammenslåing av Askim, Hobøl og Spydeberg ble framforhandlet og signert i juni 2016.

Askim kommune har gjennomført ulike typer innbyggerinvolvering med blant annet to innbyggerundersøkelser. Den første viste at innbyggerne var delt nøyaktig på midten i spørsmålet om sammenslåing, og den siste viste at innbyggerne ville foretrekke sammenslåing med Hobøl og Spydeberg.

Hobøl kommune har gjennomført folkemøter og innbyggerundersøkelse. Innbyggerundersøkelsen viste at et stort flertall av innbyggerne ønsker sammenslåing.

Spydeberg har hatt flere prosesser i gang og gjort flere utredninger. En innbyggerundersøkelse høsten 2015 viste flertall for sammenslåing mellom Spydeberg, Hobøl, Askim og Skiptvet. En folkeavstemning i mai 2016 ga flertall for å fortsette som egen kommune.

Kommunestyret i Askim vedtok 22. juni 2016 å slå seg sammen med Spydeberg og Hobøl kommuner.

Kommunestyret i Hobøl vedtok 22. juni 2016 å slå seg sammen med Askim og Spydeberg kommuner.

Kommunestyret i Spydeberg vedtok 1. desember 2016 at Spydeberg «vil søke om videre samarbeidsformer (kommunesammenslåing) med Askim og Hobøl fram mot 2020. (…) Spørsmålet om sammenslåing fremmes for rådgivende folkeavstemning høsten 2017. Innlemmes Spydeberg i den nye kommunen våren 2017, faller dette ut».

Fylkesmannens begrunnelse for sammenslåingen

Fylkesmannen peker på at det gjennom intensjonsavtalen er lagt et godt grunnlag for å bygge en felles kommune. Korte avstander, felles hovedfartsårer og høy integrering gjennom inn- og utpendling underbygger de tre kommunenes tilhørighet.

Fylkesmannen påpeker at Hobøl og Askim kan oppnå flere gevinster ved en sammenslåing, men det vil være begrensende for måloppnåelsen at kommunen blir fysisk delt av en annen kommune. Spesielt vil det være en åpenbar utfordring for muligheten til å drive en god samfunnsutvikling at Hobøl og Askim kommuner ikke har felles grense, da Spydeberg ligger mellom de to kommunene. Knapstad, som ligger i Hobøl, og Spydeberg sentrum regnes som ett tettsted, og inngår i henhold til SSB sin definisjon i Spydeberg.

Fylkesmannen kan ikke se at Spydeberg som egen kommune vil oppfylle målene med reformen. Fylkesmannen viser til kommunens saksframlegg om kommunesammenslåing, som problematiserer blant annet at det er utfordrende med små eller ingen fagmiljøer, og en samtidig økning i volum og kompleksitet i rettighetslovgivningen. Tall fra 2015 viser at ca. 67 prosent av de yrkesaktive pendler ut av kommunen, de fleste til Oslo. Fylkesmannen påpeker at Spydeberg alene vil ha begrensede muligheter til å sørge for helhetlig utvikling og måloppnåelser innen areal, samfunnssikkerhet og beredskap, transport, næring, miljø og klima.

En sammenslåing av Askim, Hobøl og Spydeberg er etter fylkesmannens vurdering et godt alternativ på kort sikt, men den beste løsningen på sikt vil være en sammenslåing av Spydeberg, Hobøl, Askim, Eidsberg, Trøgstad, Marker og Skiptvet.

5.1.3 Departementets vurderinger og forslag

Departementet viser til de lokale prosessene, kommunenes egne vedtak og fylkesmannens tilråding. Departementet foreslår at Stortinget vedtar de sammenslåingene i fylket der kommunene har fattet gjensidige vedtak om at de ønsker sammenslåing. Departementet begrunner særskilt foreslåtte sammenslåinger som ikke er i tråd med lokale vedtak.

5.1.3.1 Særskilte vurderinger

Askim, Spydeberg, Hobøl og Eidsberg

Hobøl og Askim har vedtak om sammenslåing med Spydeberg. Spydeberg har vedtatt at de vil søke om videre samarbeidsformer (kommunesammenslåing) med Hobøl og Askim fram mot 2020, men at spørsmålet om sammenslåing fremmes for rådgivende folkeavstemning høsten 2017, hvis ikke Spydeberg blir slått sammen med Hobøl og Askim våren 2017. De tre kommunene har en framforhandlet intensjonsavtale. Eidsberg vedtok 8. desember 2016 at de ønsker å bli del av en ny kommune sammen med Askim, Hobøl og Spydeberg.

I indre Østfold har det vært lagt ned et betydelig arbeid med kommunereformen. Askim, Hobøl, Eidsberg, Marker, Spydeberg og Trøgstad deltok alle i forhandlinger og undertegnet et felles grunnlagsdokument for én kommune i indre Østfold. Trøgstad og Marker har vedtatt å bestå som egne kommuner.

Det er korte avstander mellom disse kommunene, og kommunenes utredninger beskriver en uheldig konkurransesituasjon med dagens kommunestruktur. Flyttemønster og arbeidspendling viser at disse kommunene er sterkt integrert.

En åpenbar begrunnelse for å ta med Spydeberg i denne sammenslåingen er at Spydeberg ligger geografisk imellom Hobøl og Askim, jf. figur 5.1. Hobøl og Askim har ikke felles grense i dag. Spydeberg har også utfordringer med små eller ingen fagmiljøer innenfor enkelte tjenester, og har ifølge kommunens egne utredninger de siste årene hatt en svak økonomi.

Kommunestyret i Eidsberg ønsker sammenslåing, primært gjennom én stor kommune i indre Østfold, sekundært med Askim, Spydeberg og Hobøl. I kommunens saksframlegg står det at Eidsberg blant annet vil ha tiltagende utfordringer med å levere tjenester til personer med sammensatte og komplekse behov, ettersom tilgangen på fagkompetanse er beskjeden og konkurransen om den er tilsvarende stor. Det uttrykkes også bekymring for samarbeidsrelasjonene i indre Østfold hvis Eidsberg blir stående utenfor en sammenslåing av Askim, Spydeberg og Hobøl. En stor kommune bestående av disse tre, vil trolig ønske å avvikle mange av de interkommunale selskapene og styre disse som vertskommune. Eidsberg vil da måtte kjøpe tjenestene uten å ha innflytelse på utviklingen av dem.

Etter en samlet vurdering foreslår departementet derfor at sammenslåingen av Hobøl og Askim også skal omfatte Eidsberg og Spydeberg.

5.1.3.2 Departementets samlede forslag

Departementet tilrår at Stortinget fatter vedtak om følgende sammenslåinger i Østfold:

  • Moss og Rygge

  • Askim, Spydeberg, Hobøl og Eidsberg

5.2 Oslo og Akershus

Akershus har 604 368 innbyggere fordelt på 22 kommuner og 4 918 km². Hurdal er den minste kommunen i innbyggertall med 2 910 innbyggere, mens Bærum er størst med 124 008 innbyggere. 1 kommune har færre enn 5 000 innbyggere mens 17 kommuner har flere enn 15 000 innbyggere.

Figur 5.2 Kart over kommunene i Oslo og Akershus

Figur 5.2 Kart over kommunene i Oslo og Akershus

Oslo kommune deler Akershus fylke i en østre og en vestre del. Oslo har 666 759 innbyggere fordelt på 454 km2.

Tabell 5.2 Kommunene i Oslo og Akershus med innbyggertall og areal

Kommune

Innbyggertall

Areal (km2)

0301 Oslo

666 759

454

0219 Bærum

124 008

192

0220 Asker

60 781

101

0231 Skedsmo

53 276

77

0230 Lørenskog

37 406

71

0235 Ullensaker

35 102

252

0213 Ski

30 698

166

0217 Oppegård

26 988

37

0237 Eidsvoll

24 415

457

0233 Nittedal

23 213

186

0236 Nes

21 241

637

0214 Ås

19 288

103

0216 Nesodden

18 869

61

0228 Rælingen

17 730

72

0226 Sørum

17 665

207

0211 Vestby

17 188

134

0221 Aurskog-Høland

16 162

962

0215 Frogn

15 743

86

0238 Nannestad

12 657

341

0227 Fet

11 555

176

0229 Enebakk

10 927

233

0234 Gjerdrum

6 546

83

0239 Hurdal

2 910

285

5.2.1 Kommunenes vedtak

Fire kommuner i Akershus inngår i tre sammenslåinger hvor det er fattet gjensidige vedtak:

  • Aurskog-Høland og Rømskog (Østfold)

  • Oppegård og Ski

  • Asker, Hurum (Buskerud) og Røyken (Buskerud)

Videre har fire kommuner fattet vedtak om at de er positive til eller ønsker sammenslåing med andre kommuner:

  • Ullensaker er positiv til sammenslåing med nabokommuner, og ønsker primært en regionkommune på Øvre Romerike .

  • Skedsmo ønsker primært en sammenslåing med Lørenskog og Rælingen, eventuelt hele eller deler av Nedre Romerike. En sammenslåing med de mindre kommunene er likevel aktuelt.

  • Sørum mener det er behov for en kommunereform på Romerike, og at en framtidig kommunesammenslåing bør ta utgangspunkt i en noe større kommune på Romerike enn det Sørum er i dag .

  • Oslo er positiv til å vurdere sammenslåing mellom Oslo og nabokommuner, og til eventuelt å se på justeringer av kommunegrensene.

I tillegg har Bærum vedtatt at kommunen vil holde døren åpen dersom nabokommuner i Akershus eller Buskerud skulle være interessert i sammenslåing.

Frogn er åpen for å forhandle om etablering av en ny kommune med Ås, Vestby og Nesodden.

De øvrige kommunene i Akershus har vedtatt at de vil fortsette som egne kommuner.

5.2.2 Fylkesmannens tilråding og kommunenes prosesser

Fylkesmannen i Oslo og Akershus tilrår følgende sammenslåinger:

  • Aurskog-Høland og Rømskog

  • Oppegård, Ski, Ås, Frogn, Vestby og deler av Enebakk

  • Skedsmo, Lørenskog, Rælingen, Fet, Sørum og deler av Enebakk

  • Hurdal, Ullensaker, Gjerdrum og Nannestad

  • Nesodden, Nittedal og Oslo

  • Asker, Hurum og Røyken

Aurskog-Høland og Rømskog (Østfold)

Intensjonsavtale om sammenslåing mellom de to kommunene ble underskrevet 13. april 2016. Rømskog har involvert og hørt innbyggerne i prosessen. Innbyggerne har vært tydelige på at Aurskog-Høland er det mest aktuelle alternativet for sammenslåing. Aurskog-Høland har hørt innbyggerne ved flere folkemøter.

Kommunestyret i Aurskog-Høland vedtok 20. juni 2016 sammenslåing med Rømskog.

Kommunestyret i Rømskog vedtok 15. august 2016 sammenslåing med Aurskog-Høland.

Fylkesmannen i Oslo og Akershus viser til at kommunene ligner hverandre i arealrikdom og en spredt tettstedsstruktur. Sammenslåingen vil bidra til mer helhetlig og samordnet samfunnsutvikling. Fylkesmannen i Østfold mener sammenslåingen vil innebære at Rømskog blir del av en sterkere kommune i et område hvor innbyggerne allerede er godt integrert. Rømskog er en svært liten kommune i innbyggertall og har en sårbar økonomi. En større kommune vil gi mindre sårbar økonomi, og bedre kapasitet og kompetanse til å levere og utvikle tjenestene.

Oppegård, Ski, Ås, Frogn, Vestby og del av Enebakk

Alle kommuner har gjennomført diverse folkemøter og dialogmøter, og hatt innbyggerundersøkelser. Ski, Ås, Frogn og Enebakk har i tillegg hatt folkeavstemning om sammenslåing. I Ski ble det i folkeavstemningen flertall for sammenslåing. I Ås, Frogn og Enebakk ble det flertall mot sammenslåing.

Kommunestyret i Frogn vedtok 15. juni 2016 å ikke delta i etablering av en Follo kommune, men er åpen for å forhandle om etablering av ny kommune med Ås, Vestby og Nesodden.

Kommunestyret i Oppegård vedtok 20. juni 2016 å delta i etableringen av en større kommune i Follo.

Kommunestyret i Ski vedtok 20. juni 2016 å delta i etablering av en større kommune i Follo.

Kommunestyrene i Ås og Enebakk har vedtatt å fortsette som egne kommuner.

Fylkesmannens begrunnelse for sammenslåingen

Ski og Oppegård er enige om å bygge ny kommune. Fylkesmannen har i sin tilråding anbefalt en ny kommune bestående av Ski, Oppegård, Ås, Frogn og deler av Enebakk.

Fylkesmannen viser til at disse kommunene i stor grad utgjør et sammenhengende bo- og arbeidsmarked. En stor Follokommune vil gi mulighet til å ta et helhetlig grep om arealbruk, tettstedsutvikling, styrke regionens konkurranseevne som næringsutvikler, samt redusere presset på Follos grøntområder med landbruksjord og rekreasjonsarealer. Enebakk, Ås, Ski og Oppegård skriver i sin felles utredning at en større kommune kan vurdere boliger, næring, offentlige funksjoner, sammenhengende grøntstruktur og infrastruktur i et mer overordnet perspektiv. Det vil kunne gjøre det enklere å utvikle attraktive byer og tettsteder og få gjennomført en bedre utbygd kollektivdekning.

Fylkesmannen viser til kommunenes utredninger som tyder på at en storkommune også vil oppnå effekter innenfor myndighetsutøvelse og tjenesteutvikling. Dette gir et mer helhetlig tjenestetilbud og styrket fagkompetanse og kapasitet for å påta seg de nye oppgavene innenfor rehabilitering, habilitering og barnevern. Fylkesmannen mener at alle kommunene i Follo, med unntak av Enebakk, i dag er godt rustet til å ivareta de viktigste tjenesteleveransene til sine innbyggere, både når det gjelder kapasitet og kompetanse, men dette gjøres med hjelp av omfattende interkommunalt samarbeid. Kommunenes rapporter og det utstrakte interkommunale samarbeidet sannsynliggjør at kommunene hver for seg vil få utfordringer med å levere velferdstjenester slik blant annet samhandlingsreformen krever.

I Follo løser de 7 kommunene 24 oppgaver gjennom ulike typer interkommunalt samarbeid. Kommunene selv påpeker at utfordringen med dette er at det ofte er liten eller ingen demokratisk kontroll med samarbeidene, og i noen tilfeller også liten kontroll fra administrasjonen sin side.

Fylkesmannen anbefaler deling av Enebakk mellom Follo og Nedre Romerike. Enebakk har vurdert fire retningsvalg, deriblant deling. Ytre Enebakk har en naturlig tilhørighet mot Ski, mens Flateby orienterer seg mot Lillestrøm. En tidlig innbyggerundersøkelse viste at 66 prosent av innbyggerne i Enebakk foretrakk sammenslåing. Innbyggerundersøkelsen viste også at gitt sammenslåing, er innbyggerne i kommunen delt mellom Nedre Romerike og Follo. Dette alternativet ble ikke forelagt innbyggerne i folkeavstemningen.

Fylkesmannen tilrår i tillegg at Vestby inngår i en Follokommune eller en større kommune i Mosseregionen. Vestby har interkommunalt samarbeid både med Follo og Mosseregionen. Pendlingstall viser at Vestby er mer orientert mot Moss og Østfold enn de øvrige kommunene i Follo. Vestby har vedtatt å fortsette som egen kommune.

Fylkesmannen skriver at Oppegård, Ski og Ås er kjernen i Follo, og at den nye Follobanen vil gjøre disse enda mer attraktive som bokommuner. Det er korte avstander mellom kommunene, og det er også uhensiktsmessige grenser. Fylkesmannen mener dette taler for at disse tre kommunene bør slå seg sammen.

Fylkesmannen mener at en ny kommune bestående kun av Ski og Oppegård forutsetter en grensejustering mellom Ås og Ski. Det er etablert flere boligområder, blant annet Tandbergløkka, tett på grensen mellom Ski og Ås, og i kort avstand fra Ski sentrum. Innbyggerundersøkelsen og folkeavstemningen i Ås viser at flertallet av innbyggerne nord i Ås, i Nordby og Solberg, har en tilhørighet til Ski. Fylkesmannen foreslår at området innlemmes i den nye kommunen med Ski og Oppegård. Videre foreslår fylkesmannen at en eventuell ny kommunegrense mellom Ås og den nye kommunen Ski og Oppegård flyttes vestover og i sin helhet trekkes langs E18.

Skedsmo, Lørenskog, Rælingen, Fet, Sørum og del av Enebakk

Denne sammenslåingen har det ikke vært en samlet, felles dialog om. Rælingen har utredet alene, men ikke hatt dialog med andre kommuner. Rælingen har gjennomført både innbyggerundersøkelse og folkeavstemning med flertall mot sammenslåing som resultat. Lørenskog har utredet alene og ikke hatt dialog med andre kommuner. Lørenskog har ikke innhentet synspunkt fra innbyggerne om sammenslåing. Enebakk har vurdert fire retningsvalg, deriblant deling. Flateby i nord orienterer seg mot Lillestrøm. Innbyggerne på Flateby mottar legevakttjenester i Skedsmo. En tidlig innbyggerundersøkelse viste at 61 prosent av innbyggerne på Flateby mener det ved en eventuell sammenslåing er mest naturlig å dele Enebakk.

Fet, Sørum og Skedsmo har hatt dialog om sammenslåing og gjort en grundig felles utredning over lengre tid. De tre kommunene gjennomførte forhandlinger om en intensjonsavtale. Skedsmo kommune trakk seg fra forhandlingene helt på slutten med begrunnelse om at det ikke ble enighet om økonomi. Etter dette inngikk Skedsmo og Fet en intensjonsavtale.

Alle tre har gjennomført folkemøter og samarbeidet om en innbyggerundersøkelse. Skedsmo og Fet har gjennomført folkeavstemning. Innbyggerundersøkelsene viste flertall for sammenslåing i Sørum. Innbyggerundersøkelser gjort i Sørum viser at Skedsmo er den mest aktuelle kommunen å slå seg sammen med, etterfulgt av Fet.

I innbyggerundersøkelsen i Fet ønsket 6 av 10 av innbyggerne å slå seg sammen med Sørum eller Skedsmo hvis kommunesammenslåing blir aktuelt. I Skedsmo viste undersøkelsen at 2 av 3 ønsker å slå seg sammen med Lørenskog og Rælingen, hvis kommunesammenslåing blir aktuelt. Undersøkelsen viste også at 43 prosent går inn for en storkommune på Nedre Romerike, hvis kommunesammenslåing blir aktuelt. I folkeavstemningene ble det flertall mot sammenslåing i både Fet og Skedsmo. I Skedsmo var valgdeltakelsen 17 prosent.

Kommunestyret i Skedsmo vedtok 15. juni 2016 at en sammenslåing i retning Lørenskog og Rælingen, eventuelt hele eller deler av nedre Romerike, vil være mest gunstig. En sammenslåing med de mindre kommunene vil likevel være aktuelt.

Kommunestyret i Sørum vedtok 22. juni 2016 at de ønsker å bygge en større regionkommune.

Kommunestyrene i Fet, Lørenskog, Rælingen og Enebakk har vedtatt å fortsette som egne kommuner.

Fylkesmannens begrunnelse for sammenslåingen

Det er et stort press på areal i Nedre Romerike. Ifølge SSB kommer det her en kraftig befolkningsvekst framover. Samlet areal i den foreslåtte kommunen vil bli ca. 700 km², avhengig av hvor grensen trekkes i nåværende Enebakk.

En større kommune vil gi et felles bo-, arbeids- og serviceområde, som vil være bedre rustet til å møte den kraftige befolkningsveksten som er ventet på Nedre Romerike. Lørenskog er en folkerik kommune, men den tredje minste kommunen i Akershus i areal. Lørenskog, Rælingen og Skedsmo har den sterkeste arbeidsmarkedsintegrasjonen i regionen. Fylkesmannen mener at sammenslåingen vil gi en mer samordnet og riktigere framtidig lokalisering av infrastruktur, næringsliv, boliger og annen arealkrevende virksomhet. Den vil redusere intern konkurranse om næringsliv, og bidra til å redusere presset på viktige natur- og friluftsområder.

De fleste av disse kommunene leverer tjenester ved hjelp av omfattende interkommunalt samarbeid. Fet kommune mener de alene ikke er store nok til levere gode tjenester til innbyggerne i framtiden. Sørum påpeker i sin rapport at større kommuner vil redusere behovet for interkommunale selskaper, og at oppgaveløsningen vil bli mer effektiv fordi myndigheten ligger i et kommunestyre og behovet for koordinerende prosesser blir mindre.

Pendlingstall viser at Rælingen, Fet og Sørum har sterk tilknytning til regionsenteret Lillestrøm i Skedsmo.

Hurdal, Ullensaker, Gjerdrum og Nannestad

Ullensaker har gjennomført utredninger og hatt dialog med nabokommuner. De har gjennomført folkemøter og folkeavstemning. Folkeavstemningen hadde lav deltakelse. Et flertall var mot sammenslåing.

Gjerdrum har ikke hatt dialog med nabokommuner, men rådmannen har utredet saken. Gjerdrum har hatt innbyggerundersøkelse hvor flertallet var imot sammenslåing.

Hurdal har hatt dialog med Ullensaker. Hurdal har hatt folkeavstemning, hvor flertallet var negative til sammenslåing. Nannestad har hatt ett folkemøte om kommunereform.

Kommunestyret i Ullensaker vedtok 14. juni 2016 at de er positive til sammenslåing med andre kommuner og at de primært ønsker seg en regionkommune på Øvre Romerike.

Kommunestyrene i Hurdal, Gjerdrum og Nannestad har vedtatt å fortsette som egne kommuner.

Fylkesmannen mener at en sammenslåing av disse kommunene i større grad ville samsvare med det felles bo-, arbeids- og serviceområdet disse kommunene utgjør, sikre en mer samordnet samfunnsutvikling og på en mer helhetlig måte kunne møte befolkningsveksten i Akershus.

Fylkesmannen mener at de tre minste kommunene Hurdal, Gjerdrum og Nannestad vil få bedre mulighet til å kunne tilby gode velferdstjenester i framtiden, spesielt innenfor helse- og omsorgssektoren, i en større kommune. Sammen vil de stå bedre rustet til å prioritere utviklings- og innovasjonsarbeid og kostbar velferdsteknologi.

Nesodden, Nittedal og Oslo

Nesodden har gjennomført folkemøter, hatt innbyggerundersøkelse og folkeavstemning. Nittedal har utredet spørsmålet om sammenslåing alene, med Gran/Lunner som ett alternativ og Skedsmo/Nedre Romerike som ett annet alternativ.

Bystyret i Oslo vedtok 7. desember 2016 at Oslo er positiv til å vurdere sammenslåing med nabokommuner, og eventuelt se på justeringer av kommunegrensene.

Kommunestyrene i Nesodden og Nittedal har vedtatt å fortsette som egne kommuner.

En stor andel av innbyggerne i Nesodden pendler til Oslo, og kun to prosent til regionsenteret i Ski. Fylkesmannen anser at Nesodden, vurdert ut fra målet om funksjonelle samfunnsutviklingsområder, i større grad er en del av Oslo enn Follo. Fylkesmannen anbefaler at Nesodden blir slått sammen med Oslo, alternativt del av en større Follokommune.

Nittedal ligger i ytterkanten av Nedre Romerike. Nittedal har en lang nabogrense med Oslo og er i stor grad orientert mot Oslo, med 48 prosent arbeidspendling, mens kommunikasjonen med Lillestrøm/Nedre Romerike er dårlig. Ut fra kommunens beliggenhet og en vekting av funksjonelle samfunnsutviklingsområder anbefaler Fylkesmannen at Nittedal blir en del av Oslo kommune, alternativt del av en større kommune på Nedre Romerike.

Asker, Hurum (Buskerud), og Røyken (Buskerud)

Alle kommunene har involvert og hørt innbyggerne i prosessen. Innbyggerundersøkelser i Asker og Røyken viste flertall for sammenslåing. Folkeavstemningen i Hurum ga også flertall for sammenslåing med Asker og Røyken.

Kommunestyret i Asker vedtok 14. juni 2016 sammenslåing med Røyken og Hurum.

Kommunestyret i Røyken vedtok 16. juni 2016 sammenslåing med Asker og Hurum.

Kommunestyret i Hurum vedtok 21. juni 2016 sammenslåing med Asker og Røyken.

Den nye kommunen vil få i overkant av 90 000 innbyggere. Fylkesmannen i Buskerud viser til at de tre kommunene har fattet gjensidige vedtak om sammenslåing. Fylkesmannen i Oslo og Akershus peker på at sammenslåingen vil sikre tilstrekkelig kapasitet og relevant kompetanse for å kunne levere gode og likeverdige tjenester bedre enn i dag, spesielt for Hurum og til en viss grad Røyken. For Asker vil sammenslåingen gjøre kommunen bedre rustet til å håndtere befolkningsveksten når det gjelder helhetlig samfunnsutvikling, transport og arealplanlegging.

5.2.3 Departementets vurderinger og forslag

Departementet viser til de lokale prosessene, kommunenes egne vedtak og fylkesmennenes tilrådinger. Departementet foreslår at Stortinget vedtar de sammenslåingene i fylket der kommunene har fattet gjensidige vedtak om at de ønsker sammenslåing. Departementet begrunner særskilt foreslåtte sammenslåinger som ikke er i tråd med lokale vedtak.

5.2.3.1 Særskilte vurderinger

Skedsmo, Fet og Sørum

Skedsmo har vedtatt at kommunen ønsker en sammenslåing i retning Lørenskog og Rælingen, eventuelt hele eller deler av Nedre Romerike, men at en sammenslåing med de mindre kommunene likevel vil være aktuelt. Kommunestyret i Sørum har vedtatt at en framtidig kommunesammenslåing bør ta utgangspunkt i en noe større kommune på Romerike enn det Sørum er i dag. Innbyggerundersøkelser i Sørum viser at Skedsmo er den mest aktuelle kommunen å slå seg sammen med, etterfulgt av Fet.

Fet har vedtatt å fortsette som egen kommune. I folkeavstemning om kommunesammenslåing med Skedsmo i mai 2016 stemte 44 prosent for sammenslåing og 54 prosent mot. I en innbyggerundersøkelse fra april 2016 viste resultatene at 6 av 10 mener det er aktuelt å slå seg sammen med Sørum eller Skedsmo hvis kommunesammenslåing blir aktuelt. 3 av 10 synes dagens kommunegrenser er viktige. Undersøkelsen viser også at 8 av 10 gjør sine innkjøp i Skedsmo.

De tre kommunene forhandlet om en intensjonsavtale. Forhandlingene ble brutt av Skedsmo som begrunnet dette med uenigheter om økonomi. Forhandlingene kom langt på flere andre områder.

Fet, Sørum og Skedsmo har alle hatt vekst de senere årene, både når det gjelder befolkning og næringsetablering. Kommunene integreres stadig tettere gjennom flyttestrømmer, pendling og etablering av bedrifter og virksomheter. Det er korte avstander mellom kommunesentrene, og det samlede området er relativt tett bebygget. Området vil ha en stor befolkningsvekst i årene som kommer, og det vil være et stort press på areal. En sammenslåing av de tre kommunene vil i større grad bidra til et funksjonelt samfunnsutviklingsområde.

Skedsmo sin utredning viser til at kommunen har utfordringer med at kommunegrensene i liten grad sammenfaller med funksjonelle utviklingsområder, og at det krever en koordinert utvikling, spesielt innenfor areal og transport, for å håndtere den kraftige befolkningsveksten som ventes på Romerike.

I Fet kommunes utredning poengteres det at en ny regional areal- og transportplan for Oslo og Akershus vil legge føringer for en mer helhetlig samfunnsplanlegging og -utvikling på tvers av kommunegrenser. Det stilles imidlertid spørsmål ved om planen er tilstrekkelig for å sikre et mer funksjonelt samfunnsutviklingsområde på Nedre Romerike, da kommunene hver for seg har sterke interesser i å ivareta egne behov som vil føre til løsninger som ikke blir optimale for området.

I Fets utredning står det videre at dimensjonering og utvikling av tjenester tilpasset de eldre innbyggernes behov vil bli den største utfordring fram mot 2040. Videre står det at kommunen har små fagmiljøer som medfører stor sårbarhet, og de mangler spisskompetanse på enkelte områder som kan ramme små brukergrupper. Fet har også lav grad av oppfølgings-, utrednings- og analysekapasitet. Om samfunnsutvikling skriver kommunen at det er svært utfordrende å samordne planarbeidet med nabokommuner, regionen og fylket i tråd med plan- og bygningsloven. Innenfor næringsutvikling mangler kommunen egne ansatte. Kommunen løser mange oppgaver i interkommunalt samarbeid. Kommunen skriver at dette samarbeidet er en effektiv måte å løse tjenestene på, men det er utfordrende for administrasjonen i form av økt arbeidsmengde. Det fører også til at mange viktige beslutninger ikke lenger fattes i kommunestyret, men i stedet i representantskapene og generalforsamlingene.

Sørum er blant de mindre folkerike kommunene i regionen og har i reformprosessen argumentert for at den vil kunne ivareta reformens fire mål bedre ved å være del av en større kommune. I Sørums utredning står det at kommunen har mange små lokale fagmiljøer som er sårbare for uforutsette hendelser og fravær. Sørum har i tillegg en driftsorientert organisasjon uten egne ressurser til å drive fram utviklings- og innovasjonsarbeid. Utredningen peker på at en sammenslåing vil kunne bygge opp attraktive og robuste fagmiljøer som vil kunne redusere sårbarheten og behovet for kjøp av tjenester. Utredningen sier også at en større kommune vil ha potensiale for å dedikere ressurser til utviklingsarbeid.

Fylkesmannen har anbefalt en sammenslåing av hele Nedre Romerike, hvor også Rælingen, Lørenskog og deler av Enebakk slås sammen. Departementet mener at det allerede er lagt et grunnlag for sammenslåing av Fet, Skedsmo og Sørum gjennom arbeidet som ble gjort i forhandlinger om intensjonsavtale, og at denne sammenslåingen vil være et skritt på veien mot en enda større kommune på Nedre Romerike.

Etter en samlet vurdering foreslår departementet derfor sammenslåing av Fet, Sørum og Skedsmo.

5.2.3.2 Departementets samlede forslag

Departementet tilrår at Stortinget fatter vedtak om følgende sammenslåinger i Akershus:

  • Aurskog-Høland og Rømskog (Østfold)

  • Oppegård og Ski

  • Skedsmo, Fet og Sørum

  • Asker, Hurum (Buskerud) og Røyken (Buskerud)

Gitt Stortingets tilslutning til forslaget i Prop. 84 S (2016–2017) om ny fylkesstruktur vil de nye kommunene bli en del av det nye fylket bestående av Østfold, Akershus og Buskerud. Dersom nåværende fylkesinndeling benyttes som valgdistrikt ved stortingsvalget i 2021, skal de nye kommunene regnes med til Akershus.

5.3 Hedmark

Hedmark fylke har 196 190 innbyggere fordelt på 22 kommuner og 27 398 km2. Engerdal er den minste kommunen i innbyggertall med 1 274 innbyggere, mens Ringsaker er størst med 33 842 innbyggere. 10 kommuner har færre enn 5 000 innbyggere, mens 5 kommuner har flere enn 15 000 innbyggere.

Tabell 5.3 Kommunene i Hedmark med innbyggertall og areal

Kommune

Innbyggertall

Areal (km2)

0412 Ringsaker

33 842

1 280

0403 Hamar

30 598

351

0427 Elverum

21 086

1 229

0417 Stange

20 317

724

0402 Kongsvinger

17 857

1 036

0419 Sør-Odal

7 866

517

0415 Løten

7 633

369

0425 Åsnes

7 329

1 041

0428 Trysil

6 550

3 014

0420 Eidskog

6 127

640

0437 Tynset

5 584

1 881

0418 Nord-Odal

5 100

508

0423 Grue

4 777

837

0429 Åmot

4 518

1 340

0426 Våler

3 743

705

0430 Stor-Elvdal

2 530

2 166

0438 Alvdal

2 441

942

0441 Os

1 963

1 040

0432 Rendalen

1 858

3 180

0436 Tolga

1 620

1 123

0439 Folldal

1 577

1 277

0434 Engerdal

1 274

2 197

Figur 5.3 Kart over kommunene i Hedmark

Figur 5.3 Kart over kommunene i Hedmark

5.3.1 Kommunenes vedtak

Ingen kommuner i Hedmark har fattet gjensidige vedtak om sammenslåing.

Tre kommuner har fattet vedtak om at de er positive til eller ønsker sammenslåing med andre kommuner:

  • Hamar er positive til sammenslåing av kommunene i Hamarregionen .

  • Kongsvinger ønsker sammenslåing med kommunene i Glåmdalsregionen .

  • Åsnes ønsker sammenslåing med Våler og Grue.

De øvrige kommunene i Hedmark har vedtatt at de vil fortsette som egne kommuner.

5.3.2 Fylkesmannens tilråding

Fylkesmannen i Hedmark tilrår ingen sammenslåinger.

Alle kommunene i Hedmark har gjennomført en prosess med utredninger, møter og kommunestyrevedtak om framtidig kommunestruktur. Det ble inngått tre intensjonsavtaler om kommunesammenslåing.

Fylkesmannen mener prosessene i kommunereformen har ført til økt bevissthet om framtidige utfordringer i kommunene. Det har økt kunnskapen om egen kommune og nabokommunene, og styrket viljen til økt samarbeid som vil være viktig for videre utvikling. Ingen av kommunene har imidlertid fattet gjensidige vedtak om sammenslåing. Gitt rammene for reformen, med frivillighet som et viktig utgangspunkt, anbefaler fylkesmannen ingen kommunesammenslåinger nå. Fylkesmannen mener likevel at det er behov for endringer i kommunestrukturen i Hedmark for å nå reformens mål, og at mulighetene og utfordringene for kommunene i Hedmark hadde vært enklere å løse i en ny kommunestruktur med sterkere og færre kommuner, se også kapittel 6. Fylkesmannen viser blant annet til at Hedmark har en større andel av innbyggere over 67 år enn gjennomsnittet for landet. Befolkningsframskrivninger for fylket viser at enkelte kommuner vil få en kraftig endring i «forsørgelsesbyrden» med færre arbeidstakere per person over 80 år. Fylkesmannen mener dette vil gi dagens kommuner utfordringer med hensyn til dimensjonering av tjenestetilbudet, omstilling, endring til andre typer tjenester og innovasjon.

5.3.3 Departementets forslag

Departementet viser til rammene for reformen, de lokale prosessene og vedtakene og fylkesmannens tilråding. I tråd med kommunenes vedtak og fylkesmannens tilråding foreslår departementet ingen sammenslåinger i Hedmark.

5.4 Oppland

Oppland fylke har 189 479 innbyggere fordelt på 26 kommuner og 25 192 km2. Etnedal er den minste kommunen i innbyggertall med 1 351 innbyggere, mens Gjøvik er størst med 30 319 innbyggere. 12 kommuner har færre enn 5 000 innbyggere mens 2 kommuner har flere enn 15 000 innbyggere.

Tabell 5.4 Kommunene i Oppland med innbyggertall og areal

Kommune

Innbyggertall

Areal (km2)

0502 Gjøvik

30 319

672

0501 Lillehammer

27 781

478

0528 Østre Toten

14 887

563

0534 Gran

13 707

757

0529 Vestre Toten

13 179

250

0533 Lunner

9 080

292

0538 Nordre Land

6 773

955

0532 Jevnaker

6 696

226

0542 Nord-Aurdal

6 490

907

0522 Gausdal

6 204

1 191

0517 Sel

5 916

905

0516 Nord-Fron

5 723

1 141

0536 Søndre Land

5 717

728

0521 Øyer

5 082

640

0520 Ringebu

4 502

1 248

0515 Vågå

3 640

1 330

0544 Øystre Slidre

3 248

963

0519 Sør-Fron

3 163

742

0540 Sør-Aurdal

3 026

1 109

0511 Dovre

2 675

1 364

0514 Lom

2 360

1 969

0513 Skjåk

2 202

2 076

0543 Vestre Slidre

2 114

463

0512 Lesja

2 048

2 260

0545 Vang

1 596

1 505

0541 Etnedal

1 351

459

Figur 5.4 Kart over kommunene i Oppland

Figur 5.4 Kart over kommunene i Oppland

5.4.1 Kommunenes vedtak

Ingen kommuner i Oppland har fattet gjensidige vedtak om sammenslåing.

Tre kommuner har fattet vedtak om at de er positive til eller ønsker sammenslåing med andre kommuner:

  • Dovre ønsker sammenslåing med Lesja .

  • Sør-Fron ønsker sammenslåing med Nord-Fron og Ringebu .

  • Nord-Aurdal ønsker sammenslåing med Sør-Aurdal, Etnedal, Vestre Slidre og Øystre Slidre.

De øvrige kommunene i Oppland har vedtatt at de vil fortsette som egne kommuner.

5.4.2 Fylkesmannens tilråding

Fylkesmannen i Oppland tilrår ingen sammenslåinger.

Alle kommunene i Oppland har gjennomført en prosess med utredninger, møter og kommunestyrevedtak om framtidig kommunestruktur. Fylkesmannen mener arbeidet med kommunereformen har resultert i gode utredninger og bidratt til å løfte viktige diskusjoner i kommunestyrene om samfunnsmessige utviklingstrekk og kvalitet i tjenesteproduksjonen. Utfordringsbildet for kommunene i Oppland knyttet til demografisk utvikling og framtidig kompetansebehov viser etter fylkesmannens mening at det bør arbeides videre med å realisere større kommuner for å nå reformens mål. Gitt rammene for reformen knyttet til lokale prosesser og frivillighet anbefaler fylkesmannen imidlertid ingen sammenslåinger nå.

Fylkesmannen mener at større og sterkere fagmiljøer i kommunene vil ha større handlingsrom og bedre forutsetninger for å videreutvikle tjenester til det beste for innbyggere og næringsliv. Også for å styrke samfunnsutviklingen innenfor områder som næringsutvikling, miljøforvaltning, beredskap og planlegging vil større kommuner være en fordel.

5.4.3 Departementets forslag

Departementet viser til rammene for reformen, de lokale prosessene og vedtakene og fylkesmannen sin tilråding. I tråd med kommunenes vedtak og fylkesmannen sin tilråding foreslår departementet ingen sammenslåinger i Oppland.

5.5 Buskerud

Buskerud har 279 714 innbyggere fordelt på 21 kommuner og 14 911 km2. Flå er den minste kommunen i innbyggertall med 1 081 innbyggere, mens Drammen er størst med 68 363 innbyggere. 11 kommuner har færre enn 5 000 innbyggere mens 7 kommuner har flere enn 15 000 innbyggere.

Tabell 5.5 Kommunene i Buskerud med innbyggertall og areal

Kommune

Innbyggertall

Areal (km2)

0602 Drammen

68 363

137

0605 Ringerike

30 034

1 555

0604 Kongsberg

27 216

793

0626 Lier

25 740

302

0625 Nedre Eiker

24 718

122

0627 Røyken

21 931

113

0624 Øvre Eiker

18 562

457

0623 Modum

13 786

517

0628 Hurum

9 462

163

0612 Hole

6 772

193

0619 Ål

4 719

1 175

0617 Gol

4 612

532

0620 Hol

4 535

1 855

0621 Sigdal

3 502

842

0616 Nes

3 357

810

0631 Flesberg

2 696

562

0633 Nore og Uvdal

2 530

2 502

0618 Hemsedal

2 442

754

0622 Krødsherad

2 257

375

0632 Rollag

1 399

449

0615 Flå

1 081

704

Figur 5.5 Kart over kommunene i Buskerud

Figur 5.5 Kart over kommunene i Buskerud

5.5.1 Kommunenes vedtak

Fire kommuner i Buskerud inngår i to sammenslåinger hvor det er fattet gjensidige vedtak:

  • Drammen, Nedre Eiker og Svelvik (Vestfold)

  • Hurum, Røyken og Asker (Akershus) (omtales i kapittel 5.2)

Videre har to kommuner fattet vedtak om at de er positive til eller ønsker sammenslåing med andre kommuner:

  • Ringerike er positiv til sammenslåing med Hole og Jevnaker (Oppland) .

  • Gol ønsker sammenslåing med Nes.

De øvrige kommunene i Buskerud har vedtatt at de vil fortsette som egne kommuner.

5.5.2 Fylkesmannens tilråding og kommunenes prosesser

Fylkesmannen i Buskerud tilrår følgende sammenslåinger:

  • Røyken, Hurum og Asker (omtales i kapittel 5.2)

  • Drammen, Nedre Eiker, Lier, Øvre Eiker og Svelvik

  • Ringerike, Hole og Jevnaker

Drammen, Nedre Eiker, Lier, Øvre Eiker og Svelvik (Vestfold)

Drammen og Svelvik var tidlig ute i prosessen, og inngikk i desember 2014 en intensjonsavtale om sammenslåing. Et større utredningsarbeid som omfattet alle kommunene i Drammensregionen ble sluttført i juni 2015. Det er siden forhandlet fram en politisk plattform mellom Drammen, Svelvik, Nedre Eiker, Øvre Eiker og Sande.

Kommunene har gjennomført ulike former for innbyggerhøringer. To innbyggerundersøkelser i Svelvik viste flertall for sammenslåing. Folkeavstemningen i Nedre Eiker ga flertall mot sammenslåing. Øvre Eiker gjennomførte en utredning med involvering av innbyggerne underveis sommeren og høsten 2016.

Kommunestyret i Svelvik vedtok 20. juni 2016 sammenslåing med Drammen og andre kommuner i Drammensregionen som fatter tilsvarende vedtak.

Bystyret i Drammen vedtok 21. juni 2016 sammenslåing med Svelvik og andre kommuner som fatter tilsvarende vedtak.

Kommunestyret i Nedre Eiker vedtok 14. desember 2016 sammenslåing med Drammen, Svelvik og andre kommuner som fatter tilsvarende vedtak.

Kommunestyrene i Lier og Øvre Eiker har vedtatt å fortsette som egne kommuner.

Fylkesmannens begrunnelse for sammenslåing

Drammen, Nedre Eiker og Svelvik er enige om å bygge ny kommune. Fylkesmannen anbefaler at den nye kommunen også omfatter Lier og Øvre Eiker.

Fylkesmannen viser til at Drammen og kommunene rundt har vokst sammen. De utgjør samme bo- og arbeidsmarkedsregion, og er en region med betydelig vekst i befolkning og næring. Samfunnsutvikling i én kommune påvirker de andre kommunene, uten at innbyggerne i disse kommunene kan påvirke utviklingen gjennom valg. Det er etablert en rekke samarbeidsordninger mellom kommunene. En sammenslåing av flere kommuner vil gi en mer økonomisk solid kommune som vil kunne sikre et framtidsrettet tjenestetilbud og samtidig være bedre rustet til å overta flere oppgaver. En større kommune vil også kunne drive mer hensiktsmessig samfunnsutvikling, ha en bærekraftig arealforvaltning og håndtere samferdsels- og klimautfordringer, samt ha en bedre fordeling av ulike typer boliger og næringer.

Fylkesmannen i Buskerud mener likevel at en sammenslåing av Drammen, Nedre Eiker og Svelvik tilfredsstiller målene med reformen. Sammenslåing av de tre kommunene vil, slik fylkesmannen ser det, medføre at Nedre Eiker og Svelvik blir del av en ny kommune som har bedre kapasitet til å ivareta og videreutvikle lovpålagte oppgaver, både velferdstjenester og myndighetsoppgaver. Den nye kommunen vil også gi bedre grunnlag for en langsiktig og bærekraftig arealforvaltning. Ved en slik sammenslåing anbefaler fylkesmannen i tillegg en mindre grensejustering i Lier slik at det nye sykehuset blir liggende i Drammen.

Nedre Eiker har betydelige økonomiske utfordringer. Kommunen har lave inntekter, ingen tilgjengelige midler på disposisjonsfond samt akkumulert underskudd. Den nye kommunen vil få god kompetanse på økonomistyring og bli mer robust overfor uforutsette hendelser, samt redusere behovet for interkommunale løsninger.

Fylkesmannen i Vestfold omtaler i sin tilråding kun sammenslåing av Drammen og Svelvik, i tråd med de lokale vedtakene på tidspunktet. Fylkesmannen i Vestfold vurderer at denne tilfredsstiller målene med reformen. Den nye kommunen vil gi bedre muligheter for å møte befolkningsveksten uten at dette går utover viktige vernehensyn, samtidig som Svelvik kan få del i en noe større andel av denne veksten og dermed få en noe mer balansert befolkningsutvikling på sikt. Det vises til at Svelvik allerede i dag er tett integrert med Drammen ved at innbyggerne i Svelvik benytter Drammen som sin by.

Ringerike, Hole og Jevnaker (Oppland)

Ringerike og Jevnaker startet tidlig arbeidet med en felles innstilling om ny kommunestruktur. Hole ønsket innledningsvis ikke å delta i utredningen, men kom med i prosessen fra slutten av 2015. En folkeavstemning i Ringerike i mai 2016 viste flertall for sammenslåing. En folkeavstemning i Jevnaker samme dag ga flertall mot sammenslåing. Innbyggerundersøkelse i Hole viste også flertall mot sammenslåing.

Kommunestyret i Ringerike vedtok 30. juni 2016 sammenslåing med Hole og Jevnaker kommuner.

Kommunestyrene i Hole og Jevnaker har vedtatt å fortsette som egne kommuner.

Fylkesmannen i Buskerud viser til at det foreligger en intensjonsavtale for sammenslåing av de tre kommunene. Fylkesmannen mener det er gjort et godt arbeid med denne avtalen. Regionen har et betydelig utviklingspotensial, særlig gjennom bygging av Ringeriksbanen og ny E16. Disse utbyggingene vil gjøre regionen til en del av utviklingen rundt hovedstaden i langt større grad enn tidligere, noe som vil få konsekvenser for både boligutvikling, skoler, barnehager, helseinstitusjoner og næringsutvikling. Fylkesmannen viser til at behovet for helhetlige planprosesser og samordnet samfunnsutvikling derfor er stort og allerede gjør seg gjeldende, slik at det er nødvendig med vedtak om sammenslåing nå. Fylkesmannen viser også til at det er et betydelig samarbeid i regionen, særlig mellom Ringerike og Hole.

Fylkesmannen i Oppland tilrår ikke sammenslåing av Jevnaker med Hole og Ringerike på nåværende tidspunkt, men peker på at dette er en langsiktig løsning for kommunene.

5.5.3 Departementets vurderinger og forslag

Departementet viser til de lokale prosessene, kommunenes egne vedtak og fylkesmennenes tilrådinger. Departementet foreslår at Stortinget vedtar sammenslåingen i fylket der kommunene har fattet gjensidige vedtak om at de ønsker sammenslåing.

Departementet tilrår dermed at Stortinget fatter vedtak om følgende sammenslåing i Buskerud:

  • Drammen, Nedre Eiker og Svelvik (Vestfold)

Gitt Stortingets tilslutning til forslaget i Prop. 84 S (2016–2017) om ny fylkesstruktur tilrår departementet at fylkesgrensen mellom det nye fylket bestående av Vestfold og Telemark og det nye fylket bestående av Buskerud, Akershus og Østfold justeres slik at den nye kommunen bestående av Drammen, Nedre Eiker og Svelvik blir del av det nye fylket bestående av Buskerud, Akershus og Østfold. Dersom nåværende fylkesinndeling benyttes som valgdistrikt ved stortingsvalget i 2021, skal den nye kommunen regnes med til Buskerud.

5.6 Vestfold

Vestfold fylke har 247 048 innbyggere fordelt på 12 kommuner og 2 225 km2. Lardal er den minste kommunen i innbyggertall med 2 475 innbyggere, mens Sandefjord er størst med 62 019 innbyggere. 3 kommuner har færre enn 5 000 innbyggere mens 5 kommuner har flere enn 15 000 innbyggere.

Tabell 5.6 Kommunene i Vestfold med innbyggertall og areal

Kommune

Innbyggertall

Areal (km2)

0706 Sandefjord

62 019

422

0704 Tønsberg

44 922

110

0709 Larvik

44 082

535

0701 Horten

27 202

70

0722 Nøtterøy

21 748

61

0702 Holmestrand

10 861

86

0713 Sande

9 496

178

0716 Re

9 486

225

0711 Svelvik

6 653

58

0723 Tjøme

4 928

39

0714 Hof

3 176

163

0728 Lardal

2 475

278

Figur 5.6 Kart over kommunene i Vestfold

Figur 5.6 Kart over kommunene i Vestfold

5.6.1 Kommunenes vedtak

Tretten kommuner i Vestfold inngår i seks sammenslåinger hvor det er fattet gjensidige vedtak:

  • Stokke, Andebu og Sandefjord. Kommunene ble slått sammen fra 1. januar 2017, vedtatt ved kongelig resolusjon 24. april 2015 .

  • Lardal og Larvik. Kommunene er vedtatt slått sammen fra 1. januar 2018 ved kongelig resolusjon 5. februar 2016.

  • Tjøme og Nøtterøy. Kommunene er vedtatt slått sammen fra 1. januar 2018 ved kongelig resolusjon 18. mars 2016 .

  • Hof, Holmestrand og Sande. Hof og Holmestrand er vedtatt slått sammen fra 1. januar 2018 ved kongelig resolusjon 18. mars 2016 .

  • Tønsberg og Re .

  • Svelvik, Drammen (Buskerud) og Nedre Eiker (Buskerud)

Videre har Horten vedtatt at kommunen er positiv til sammenslåing med Re.

5.6.2 Fylkesmannens tilråding og kommunenes prosesser

Fylkesmannen i Vestfold tilrår følgende sammenslåinger:

  • Tønsberg og Re

  • Nye Holmestrand og Sande

  • Svelvik og Drammen (omtales i kapittel 5.5)

Tønsberg og Re

Re startet med å utrede en eventuell sammenslåing med Holmestrand, Hof og Sande. I en folkeavstemning i 2015 svarte 55 prosent at kommunen bør fortsette som egen kommune. Kommunestyret i Re vedtok å ta resultatet av folkeavstemningen til følge, men besluttet senere å vurdere kommunesammenslåing på nytt. Kommunen gikk i dialog med henholdsvis Tønsberg, Horten og nye Holmestrand. Innbyggerne ble involvert gjennom folkemøter og det ble laget en informasjonsbrosjyre. I august/september 2016 ble det gjennomført en innbyggerundersøkelse hvor flest svarte at de foretrakk sammenslåing med Tønsberg.

Kommunestyret i Re vedtok 21. september 2016 sammenslåing med Tønsberg.

Bystyret i Tønsberg vedtok 26. september 2016 sammenslåing med Re.

Fylkesmannen mener sammenslåingen vil gi Re en viktig og tiltrengt styrking av kommunens tjenesteproduksjon og myndighetsutøvelse. Fylkesmannen mener også at kommunen ikke har en tilstrekkelig solid økonomi til å takle større uforutsette hendelser, og at en sammenslåing med Tønsberg vil gjøre kommunen bedre i stand til dette.

Fylkesmannen mener en ny kommune vil gi et godt grunnlag for en langsiktig og bærekraftig arealforvaltning, samt for et styrket arbeid med samfunnssikkerhet, beredskap, transport, næring, miljø og klima. Det er forventet en betydelig befolkningsøkning i begge kommuner fram mot 2040, og en sammenslåing vil bidra til å løse arealutfordringer i Tønsbergregionen, uten at det går utover jordvernhensyn og verdifulle naturområder.

Nye Holmestrand og Sande

Hof og Holmestrand utredet opprinnelig sammenslåing med Re og Sande. Sande hadde folkeavstemning i september 2015 hvor 53 prosent svarte at kommunen bør fortsette som egen kommune. Kommunestyret i Sande vedtok da å ta resultatet av folkeavstemningen til orientering, men besluttet senere å vurdere kommunesammenslåing på nytt. I en ny folkeavstemning juni 2016 ble det flertall for sammenslåing med Hof og Holmestrand.

Kommunestyret i Sande vedtok 22. juni 2016 å ta initiativ til å danne en ny felles kommune med nye Holmestrand kommune.

Hof og Holmestrand er vedtatt slått sammen fra 1. januar 2018 ved kongelig resolusjon av 18. mars 2016. Den nye kommunens navn blir Holmestrand. Kommunestyrene i begge kommuner vedtok 20. september 2016 å slå seg sammen med Sande. Kommunene er enige om at Sande kommer med i den nye kommunen fra 1. januar 2020.

Fylkesmannen mener sammenslåingen vil gi en kommune som har god kapasitet og god tilgang på kompetanse til å ivareta og videreutvikle lovpålagte oppgaver, både velferdstjenester og myndighetsoppgaver, i egen regi. Den nye kommunen vil også gi et bedre grunnlag for en langsiktig og bærekraftig arealforvaltning, samt for et styrket arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap, transport, næring, miljø og klima. Den nye kommunen vil gi bedre muligheter for å møte den forventede befolkningsveksten i området, uten at dette går utover viktige vernehensyn.

5.6.3 Departementets vurderinger og forslag

Departementet viser til de lokale prosessene, kommunenes egne vedtak og fylkesmannens tilråding. Departementet foreslår at Stortinget vedtar de sammenslåingene i fylket der kommunene har fattet gjensidige vedtak om at de ønsker sammenslåing.

Departementet tilrår dermed at Stortinget fatter vedtak om følgende sammenslåinger i Vestfold:

  • Tønsberg og Re

  • Nye Holmestrand (som fra 1. januar 2018 vil bestå av nåværende Hof og Holmestrand) og Sande

5.7 Telemark

Telemark har 173 307 innbyggere fordelt på 18 kommuner og 15 296 km2. Fyresdal er den minste kommunen i innbyggertall med 1 319 innbyggere, mens Skien er størst med 54 316 innbyggere. 9 kommuner har færre enn 5 000 innbyggere mens 2 har flere enn 15 000 innbyggere.

Tabell 5.7 Kommunene i Telemark med innbyggertall og areal

Kommune

Innbyggertall

Areal (km2)

0806 Skien

54 316

778

0805 Porsgrunn

36 198

164

0814 Bamble

14 138

304

0807 Notodden

12 757

919

0815 Kragerø

10 586

305

0819 Nome

6 585

430

0821 Bø

6 262

263

0826 Tinn

5 894

2 045

0822 Sauherad

4 303

321

0817 Drangedal

4 148

1 063

0834 Vinje

3 726

3 106

0828 Seljord

2 979

715

0829 Kviteseid

2 442

708

0811 Siljan

2 357

214

0833 Tokke

2 228

984

0827 Hjartdal

1 593

791

0830 Nissedal

1 476

905

0831 Fyresdal

1 319

1 280

Figur 5.7 Kart over kommunene i Telemark

Figur 5.7 Kart over kommunene i Telemark

5.7.1 Kommunenes vedtak

To kommuner i Telemark inngår i én sammenslåing hvor det er fattet gjensidige vedtak:

  • Bø og Sauherad

De øvrige kommunene i Telemark har vedtatt at de vil fortsette som egne kommuner.

5.7.2 Fylkesmannens tilråding og kommunenes prosesser

Fylkesmannen i Telemark tilrår følgende sammenslåing:

  • Bø, Sauherad og Nome

Bø, Sauherad og Nome

Kommunene har vært involvert i flere prosesser. De tre kommunene forhandlet opprinnelig fram en felles intensjonsavtale.

Alle kommunene har arrangert folkemøter. Sauherad gjennomførte en innbyggerundersøkelse som viste at flertallet ønsket sammenslåing med Bø og Nome. I folkeavstemningen i Bø ønsket 47 prosent sammenslåing og 52 prosent at Bø skulle fortsette som egen kommune. Kommunestyret hadde på forhånd vedtatt å følge den rådgivende folkeavstemningen hvis oppslutningen var over 50 prosent. Valgoppslutningen var 42 prosent.

Folkeavstemningen i Nome ga et flertall for å fortsette som egen kommune. Kommunestyret i Nome vedtok 28. april 2016 å fortsette som egen kommune.

Etter dette initierte Bø og Sauherad nye forhandlinger som resulterte i en ny intensjonsavtale mellom de to. Denne fikk oppslutning i innbyggerhøringer i begge kommuner.

Kommunestyret i Bø vedtok 16. juni 2016 sammenslåing med Sauherad.

Kommunestyret i Sauherad vedtok 16. juni 2016 sammenslåing med Bø.

Høsten 2016 gjorde kommunestyret i Nome et nytt vedtak om at de ønsket nye forhandlinger med Bø og Sauherad. Både Bø og Sauherad vedtok at det ikke var grunnlag for nye forhandlinger nå.

Kommunestyret i Nome vedtok 8. desember 2016 å avslutte saken om eventuell kommunesammenslåing.

Fylkesmannens begrunnelse for sammenslåing

Bø og Sauherad er enige om å bygge ny kommune. Fylkesmannen anbefaler at den nye kommunen også bør omfatte Nome. Fylkesmannen viser til at pendlermønsteret i regionen indikerer at disse tre kommunene utgjør en felles bo- og arbeidsmarkedsregion. Det er derfor viktig at disse tre kommunene sammen ivaretar en helhetlig og samordnet samfunnsutvikling. Kommunene har etablert mange felles funksjoner gjennom interkommunale løsninger.

Fylkesmannen ser med uro på situasjonen i kommunene. Alle tre kommuner har økonomiske utfordringer, noe som underbygges av at alle er meldt inn i ROBEK. En sammenslåing av de tre vil skape en ny kommune med mer variert befolknings- og næringssammensetning, noe som vil gi økt robusthet ovenfor uforutsette hendelser og utviklingstrekk.

Fylkesmannen mener at Bø, Sauherad og Nome har potensial til å bli mindre sårbare og bedre i stand til å levere gode og likeverdige tjenester til innbyggerne hvis de slår seg sammen. Samlet vil de tre kommunene også kunne omorganisere en rekke interkommunale samarbeid til kommunale organer under direkte styring av kommunestyret, og dermed styrke lokaldemokratiet.

Fylkesmannen skriver i sin tilråding at dersom prosessen på nasjonalt nivå konkluderer med at Nome fortsetter som egen kommune, vil fylkesmannen anbefale at Bø og Sauherad blir en kommune. Fylkesmannen er likevel tydelig på at dette vil gi store økonomiske utfordringer for Nome, og være ugunstig for regionen som helhet.

5.7.3 Departementets vurderinger og forslag

Departementet viser til de lokale prosessene, kommunenes egne vedtak og fylkesmannens tilråding. Departementet foreslår at Stortinget vedtar sammenslåingen i fylket der kommunene har fattet gjensidige vedtak om at de ønsker sammenslåing.

Departementet tilrår dermed at Stortinget fatter vedtak om følgende sammenslåing i Telemark:

  • Bø og Sauherad

5.8 Aust-Agder og Vest-Agder

Aust-Agder har 116 673 innbyggere fordelt på 15 kommuner og 9 158 km2. Bykle er den minste kommunen i innbyggertall med 952 innbyggere, mens Arendal er størst med 44 576 innbyggere. 8 kommuner har færre enn 5 000 innbyggere mens 2 kommuner har flere enn 15 000 innbyggere.

Tabell 5.8 Kommunene i Vest-Agder med innbyggertall og areal

Kommune

Innbyggere

Areal (km2)

1001 Kristiansand

89 268

277

1002 Mandal

15 600

223

1014 Vennesla

14 425

384

1018 Søgne

11 321

151

1003 Farsund

9 769

263

1004 Flekkefjord

9 090

544

1032 Lyngdal

8 588

391

1017 Songdalen

6 568

216

1037 Kvinesdal

5 988

962

1029 Lindesnes

4 950

316

1021 Marnardal

2 309

395

1046 Sirdal

1 836

1 555

1027 Audnedal

1 765

251

1034 Hægebostad

1 702

461

1026 Åseral

937

888

Vest-Agder har 184 116 innbyggere fordelt på 15 kommuner og 7 277 km2. Åseral er den minste kommunen i innbyggertall med 937 innbyggere, mens Kristiansand er størst med 89 268 innbyggere. 6 kommuner har færre enn 5 000 innbyggere mens 2 kommuner har mer flere enn 15 000 innbyggere.

Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder fremmet en samlet rapport for begge Agderfylkene, som omfatter alle de 30 kommunene i de to fylkene.

Tabell 5.9 Kommunene i Aust-Agder med innbyggertall og areal

Kommune

Innbyggertall

Areal (km2)

0906 Arendal

44 576

270

0904 Grimstad

22 692

304

0926 Lillesand

10 702

190

0901 Risør

6 936

193

0914 Tvedestrand

6 051

218

0919 Froland

5 713

645

0928 Birkenes

5 178

674

0937 Evje og Hornnes

3 614

550

0911 Gjerstad

2 511

322

0912 Vegårshei

2 104

356

0929 Åmli

1 856

1 131

0935 Iveland

1 342

262

0940 Valle

1 246

1 265

0938 Bygland

1 200

1 312

0941 Bykle

952

1 467

Figur 5.8 Kart over kommunene i Aust-Agder

Figur 5.8 Kart over kommunene i Aust-Agder

Figur 5.9 Kart over kommunene i Vest-Agder

Figur 5.9 Kart over kommunene i Vest-Agder

5.8.1 Kommunenes vedtak

To kommuner i Vest-Agder inngår i én sammenslåing hvor det er fattet gjensidige vedtak:

  • Lyngdal og Audnedal

Videre har syv kommuner fattet vedtak om at de er positive til eller ønsker sammenslåing:

  • Mandal ønsker sammenslåing med Marnardal og Lindesnes .

  • Marnardal ønsker sammenslåing med Mandal og Lindesnes .

  • Kristiansand ønsker sammenslåing med Songdalen og Søgne .

  • Songdalen ønsker sammenslåing med Kristiansand og Søgne

  • Vennesla er positiv til sammenslåing med Iveland .

  • Farsund ønsker sammenslåing med Kvinesdal og Flekkefjord .

  • Evje og Hornnes er positive til sammenslåing med kommunene i regionen.

I tillegg har Gjerstad vedtatt at de er åpne for å vurdere forslag om sammenslåing med kommuner rundt seg.

Birkenes er åpen for dialog med Lillesand om å etablere ny kommune.

Arendal er åpen for dialog med kommuner som ønsker å etablere en ny kommune.

De øvrige kommunene i Aust-Agder og Vest-Agder har vedtatt at de vil fortsette som egne kommuner.

5.8.2 Fylkesmannens tilråding og kommunenes prosesser

Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder tilrår følgende sammenslåinger:

  • Lyngdal og Audnedal

  • Mandal, Marnardal og Lindesnes

  • Kristiansand, Søgne, Songdalen, Birkenes og Lillesand; alternativt Kristiansand, Søgne og Songdalen

  • Vennesla og Iveland

Lyngdal og Audnedal

Flere kommuner var involvert i starten av prosessen (Farsund, Hægebostad og Lindesnes). Disse kommunene trakk seg underveis, senest Hægebostad etter folkeavstemning i mars 2016. I Audnedal ble det flertall for sammenslåing med Lyngdal og Hægebostad i folkeavstemning i februar 2016. Etter at Hægebostad trakk seg fra prosessen ble det framforhandlet en intensjonsavtale mellom Audnedal og Lyngdal.

Kommunestyret i Audnedal vedtok 26. mai 2016 å bygge en ny kommune sammen med Lyngdal med grunnlag i vedtatt intensjonsavtale. Vedtaket åpnet også for at Hægebostad og/eller Lindesnes kunne komme med i sammenslåingen.

Kommunestyret i Lyngdal vedtok 26. mai 2016 å bygge ny kommune sammen med Audnedal med grunnlag i vedtatt intensjonsavtale. Vedtaket åpnet også for at Hægebostad og/eller Lindesnes kunne komme med i sammenslåingen.

Fylkesmannen mener den nye kommunen vil bidra til å sikre gode og likeverdige tjenester på en bedre måte enn dagens struktur. Sammenslåingen bidrar til å løse Audnedals utfordringer, og styrker også Lyngdal. Fylkesmannen mener at den nye kommunen vil bli mer bærekraftig og økonomisk solid enn dagens to kommuner. Den vil i tillegg dra nytte av virkemidlene i reformen. Fylkesmannen bemerker samtidig at den nye kommunen ikke vil bli noen stor kommune, og at forholdene ligger godt til rette for å kunne etablere større kommuner i området.

Mandal, Marnardal og Lindesnes

Kommunene har deltatt i ulike konstellasjoner for sammenslåinger, og involvert innbyggerne i arbeidet. Flere kommuner var involvert i starten av prosessen (Audnedal og Åseral). Disse kommunene trakk seg underveis. En intensjonsavtale mellom Mandal, Marnardal og Lindesnes ble vedtatt på felles kommunestyremøte 4. november 2015.

Lindesnes har gjennomført innbyggerundersøkelse og to folkeavstemninger i kommunereformen. En innbyggerundersøkelse i mai 2015 viste flertall for sammenslåing. En folkeavstemning i desember 2015 var et retningsvalg mellom sammenslåing mot øst eller vest, og ga flertall for sammenslåing med Mandal og Marnardal. I forkant av den siste folkeavstemningen i mars 2016 anbefalte et flertall i kommunestyret innbyggerne å stemme ja til sammenslåingen. I denne folkeavstemningen ble det flertall mot sammenslåing (57 prosent), valgdeltakelsen var 41 prosent.

Kommunestyret i Marnardal vedtok 2. februar 2016 sammenslåing med Mandal og Lindesnes, under forutsetning av at Lindesnes velger det samme.

Kommunestyret i Lindesnes vedtok 26. mai 2016 å fortsette som egen kommune, med bakgrunn i resultatet av siste folkeavstemning.

Bystyret i Mandal vedtok 19. juni 2016 sammenslåing med Marnardal og Lindesnes med grunnlag i inngått intensjonsavtale.

Fylkesmannens begrunnelse for sammenslåing

Fylkesmannen viser til at det foreligger en intensjonsavtale for sammenslåing av de tre kommunene. Denne intensjonsavtalen, og løsningene for den nye kommunen, er etter fylkesmannens oppfatning så god at kommunene tilrås slått sammen nå. Fylkesmannen vektlegger også den sterke politiske viljen i Lindesnes til å få til en sammenslåing, samt de ulike resultatene fra innbyggerhøringene i kommunen.

De tre kommunene utgjør sammen med Audnedal en egen bo- og arbeidsmarkedsregion. Arbeidspendlingen fra Lindesnes og Marnardal til Mandal er høy, henholdsvis 20 og 21 prosent. Avstandene er korte. Fra Mandal til Marnardal rådhus er det om lag 24 km og 21 minutter å kjøre, mens det er 13 km og 12 minutter mellom rådhusene i Mandal og Lindesnes.

Fylkesmannen mener en ny kommune i stedet for de tre er hensiktsmessig også i et langsiktig samfunnsmessig perspektiv. I fylkesmannens skisse til langsiktig kommunestruktur på Agder pekes det på fem kommuner med utgangspunkt i dagens faste regionsamarbeid. En sammenslått kommune bestående av Mandal, Marnardal og Lindesnes utgjør (kjernen i) én av disse regionkommunene.

Fylkesmannen mener kommunen vil kunne levere gode tjenester. Kommunen vil også bli stor nok til å være bærekraftig og økonomisk solid. Geografi og samferdsel tilsier at kommunen har en driftsmessig fornuftig avgrensning. Fylkesmannen vurderer at kommunen antakelig vil kunne legge mange av de interkommunale aktivitetene i regionen inn i egen kommune, noe som vil være et demokratisk framskritt. Videre har intensjonsavtalen gode og interessante ambisjoner om innbyggermedvirkning og demokratiutvikling.

Kristiansand, Søgne, Songdalen, Lillesand og Birkenes; alternativt Kristiansand, Søgne og Songdalen

De fem kommunene har utarbeidet intensjonsavtale om å slå seg sammen. Fire av kommunene avholdt i juni 2016 folkeavstemninger, i alle disse ble det flertall mot sammenslåing. Etter dette stoppet prosessen med alle fem kommunene opp, og det ble tatt nye initiativ på hver side av fylkesgrensen.

Bystyret i Kristiansand vedtok 22. juni 2016 sammenslåing med Søgne og Songdalen.

Kommunestyret i Songdalen vedtok 22. juni å godkjenne «at kommunene Songdalen, Søgne og Kristiansand har til hensikt å slå seg sammen til en kommune. … Songdalen kommune ønsker ikke en sammenslåing mellom kun Kristiansand og Songdalen.»

Kommunestyret i Søgne vedtok 22. juni å avslutte prosessen med kommunesammenslåing med henvisning til rådet de fikk i folkeavstemningen.

Kommunestyret i Birkenes vedtok 22. juni å gå i dialog med Lillesand for å avklare forutsetningene for en mulig ny kommune.

Bystyret i Lillesand vedtok 22. juni å ikke gå videre med nye prosesser om kommunesammenslåing på nåværende tidspunkt.

Fylkesmannens begrunnelse for sammenslåing

Fylkesmannen viser til at det foreligger en intensjonsavtale for sammenslåing av de fem kommunene. Alle kommunene har lagt ned et omfattende arbeid med kommunereformen. Det har vært en sterk politisk vilje til å få til sammenslåing. Det har vært flere former for innbyggerinvolvering og -høring i kommunene. Disse har gitt ulike resultat med hensyn til støtte til sammenslåing.

En ny kommune bestående av dagens fem kommuner vil få over 120 000 innbyggere og bli en av de større bykommunene i Norge. Fylkesmannen mener en slik kommune vil ha ressurser til både å ta på seg nye oppgaver, drive utviklingsarbeid, og sikre tjenester i alle deler av den nye kommunen. Intensjonsavtalen har også forslag om politiske direktevalgte kommunedelsutvalg. Fylkesmannen mener kommunen vil være stor nok til å kunne håndtere det meste av oppgavene som i dag løses gjennom svært omfattende interkommunale samarbeid.

Kommunene har et tett og omfattende samarbeid gjennom Knutepunkt Sørlandet, som også inkluderer Vennesla og Iveland. Alle syv kommunene er et svært tett integrert bo- og arbeidsmarked, med høye pendlingstall. Det foregår allerede et utstrakt samarbeid om felles areal- og transportplanlegging, og utfordringene på dette feltet vil være økende.

Fylkesmannen mener sammenslåing av Kristiansand, Søgne og Songdalen er et alternativ dersom Stortinget ikke ønsker å vedta sammenslåing av alle fem kommunene.

Innbyggertallet i en slik kommune vil være om lag 107 000. Fylkesmannen mener kommunen fortsatt vil være solid og stor. Sammenslåing av disse tre kommunene vil også gi en kommune som er økonomisk solid i kraft av sin størrelse.

Sammenslåing av kommunene uten Lillesand og Birkenes gir redusert effekt når det gjelder å håndtere planlegging og arealbruksutfordringene i storbyregionen Eksempelvis vil kommunegrensen mot Lillesand fortsatt gå gjennom næringsområdet Sørlandsparken. Muligheten for å redusere omfanget av interkommunalt samarbeid i knutepunktregionen vil også bli mindre.

Vennesla og Iveland

Kommunene utarbeidet intensjonsavtale om sammenslåing. En felles innbyggerundersøkelse viste flertall for sammenslåing i Vennesla, og flertall mot sammenslåing i Iveland. Det ble også avholdt folkeavstemning i Iveland hvor flertallet stemte for å fortsette som egen kommune.

Kommunestyret i Vennesla vedtok 16. juni sammenslåing med Iveland, under forutsetning av at Iveland vedtok det samme.

Kommunestyret i Iveland vedtok 22. juni på bakgrunn av innbyggerhøringene å ikke gå videre i drøftingene om sammenslåing med Vennesla.

Fylkesmannen viser til at det foreligger en intensjonsavtale for sammenslåing av de to kommunene. Den nye kommunen vil få omlag 15 700 innbyggere. Fylkesmannen mener kommunen vil ha nådd en akseptabel størrelse for å sikre gode og likeverdige tjenester for innbyggerne. Den nye kommunen vil etter fylkesmannens oppfatning være økonomisk solid, med forventet vekst i folketall fram mot 2040. Kommunen vil måtte samarbeide med nye Kristiansand om helhetlig og samordnet samfunnsutvikling.

5.8.3 Departementets vurderinger og forslag

Departementet viser til de lokale prosessene, kommunenes egne vedtak og fylkesmennenes tilrådinger. Departementet foreslår at Stortinget vedtar sammenslåingen i fylket der kommunene har fattet gjensidige vedtak at de ønsker sammenslåing. Departementet begrunner særskilt foreslåtte sammenslåinger som ikke er i tråd med lokale vedtak.

5.8.3.1 Særskilte vurderinger

Mandal, Marnardal og Lindesnes

To av de tre kommunestyrene har fattet vedtak om sammenslåing. Marnardal ønsker ikke å slå seg sammen med Mandal med mindre Lindesnes også inngår i den nye kommunen. Lindesnes sitt vedtak om å fortsette som egen kommune sperrer dermed for en sammenslåing som ut fra regionale hensyn er hensiktsmessig.

Lindesnes har gjennomført flere innbyggerhøringer i reformen. Høringene har gitt ulikt resultat med hensyn til støtte eller motstand mot sammenslåing. I sin sluttbehandling av reformen valgte flertallet i kommunestyret å følge resultatene fra den siste folkeavstemningen som viste flertall blant de frammøtte for å fortsette som egen kommune.

Av Lindesnes' egen utredning i kommunereformen framgår det at det er tydelige fordeler og få ulemper ved å bygge en ny kommune sammen med Marnardal og Mandal. Det er utfordrende for Lindesnes å ha kompetanse på spesialiserte tjenester, noe som gjør kommunen sårbar innenfor mange tjenesteområder. I dag løses dette gjennom interkommunalt samarbeid, noe som vurderes å gi et betydelig administrativt merarbeid og redusert politisk styring både plan- og budsjettmessig.

Utredningen peker på at områder som samfunns- og næringsutvikling er krevende å håndtere i dagens kommune, og at kommunen ikke har egne ressurser til å arbeide med dette. Det trekkes også fram at kommunen har lite ressurser og kompetanse til å jobbe med tiltak for å møte framtidige utfordringer, for eksempel som følge av aldrende befolkning. Det pekes på at sammenslåing med Marnardal og Mandal er svaret på svært mange av de utfordringene som Lindesnes har i dag, og at en ny kommune vil svare godt på målene for reformen.

For Marnardal viser kommunens egen utredning at kommunen ikke har tilstrekkelig økonomi eller kompetanse til å levere alle lovpålagte tjenester i egen regi, noe som har ført til et omfattende interkommunalt samarbeid. Utredningen peker på at å fortsette som egen kommune innebærer at Marnardal fortsatt må kjøpe tjenester av andre kommuner, med liten påvirkning på budsjettene til disse samarbeidene. Å fortsette som egen kommune vil også innebære svært krevende prioriteringer i framtidens budsjetter, hvor blant annet tjenestekvalitet og skolestruktur må debatteres.

Også i Mandal viser kommunens egen utredning at det er langt flere fordeler for kommunen og dens innbyggere ved å slå seg sammen med Lindesnes og Marnardal framfor å fortsette alene. Det legges særlig vekt på at det i planene for den nye kommunen er mange elementer med positive konsekvenser for dagens barn og unge, samtidig som hele prosessen dreier seg om å sikre dagens unge gode tjenester som voksne.

De tre kommunene er en del av samme bo- og arbeidsmarked, og er tett integrert også gjennom samarbeid i regionrådet. Det er høy arbeidspendling fra Lindesnes og Marnardal til Mandal. En ny kommune bestående av Mandal, Marnardal og Lindesnes vil bidra til å sikre gode og likeverdige tjenester på en bedre måte enn dagens struktur, og vil også bli mer bærekraftig og økonomisk solid enn dagens tre kommuner. En ny kommune bestående av de tre kommunene anses å være en framtidsrettet løsning som vil stå seg over lang tid i et samfunnsmessig perspektiv, jf. også fylkesmannens tilråding om kommunestrukturen på Agder på lang sikt.

Etter en samlet vurdering foreslår departementet derfor sammenslåing av Mandal, Marnardal og Lindesnes.

Kristiansand, Søgne og Songdalen

To av de tre kommunestyrene har fattet vedtak om sammenslåing. Songdalen ønsker ikke å slå seg sammen med Kristiansand med mindre Søgne også inngår i den nye kommunen. Søgne sitt vedtak om å fortsette som egen kommune sperrer dermed for en sammenslåing som ut fra regionale hensyn er hensiktsmessig.

Det har vært en sterk og tverrpolitisk vilje til å få til sammenslåing i Kristiansandregionen. Ulike innbyggerhøringer har gitt flertall både for og mot sammenslåing i kommunene.

Kommunene er en del av samme bo- og arbeidsmarked, jf. figur 5.10, og er tett integrert også gjennom samarbeid i regionrådet.

Figur 5.10 Pendlingskart for Kristiansandregionen1

Figur 5.10 Pendlingskart for Kristiansandregionen1

1 NIVI Rapport 2016:4: Dokumentasjon av dagens kommuneinndeling med vekt på geografiske typeproblemer

Kommunenes egen utredning viser at det er særlig innenfor helhetlig og samordnet samfunnsutvikling at dagens kommunestruktur er uhensiktsmessig. Det pekes på at utdaterte kommunegrenser gir utfordringer for kommunenes muligheter til å nå nasjonale mål om klima, samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging, og næringsutvikling, samt å legge til rette for best mulig levekår og sikkerhet for sine innbyggere. For Søgnes del vises det til at kommunen har lite ressurser til å være en selvstendig samfunnsutvikler. For Songdalen vil et utstrakt plansamarbeid med nabokommunene være en forutsetning for å løse de samfunnsmessige utfordringene regionen står overfor. Selv for Kristiansand framgår det at kommunen alene ikke kan være en god nok tilrettelegger for næringslivet i regionen. En videreføring av dagens kommunegrenser vurderes på lang sikt å svekke Kristiansandsregionens sentrale utviklingsrolle for Agder, noe som vil være negativt for landsdelens felles interesser også i et nasjonalt perspektiv.

Fylkesmannen viser til at en ny kommune bestående av Kristiansand, Søgne og Songdalen vil bidra til å sikre gode og likeverdige tjenester på en bedre måte enn dagens struktur. Kommunen vil også bli mer bærekraftig og økonomisk solid enn dagens tre kommuner. Både Songdalen og Søgne vurderer selv at kommunene driver effektivt og leverer gode tjenester til innbyggerne. Begge kommuner har imidlertid utfordringer med tilgang på spesialistkompetanse til å løse enkelte oppgaver, og er avhengig av samarbeid med andre om dette. Med uendrede kommunegrenser forventes denne avhengigheten å øke i årene framover.

Etter en samlet vurdering foreslår departementet derfor sammenslåing av Kristiansand, Søgne og Songdalen.

5.8.3.2 Departementets samlede forslag

Departementet tilrår at Stortinget fatter vedtak om følgende sammenslåinger i Vest-Agder:

  • Lyngdal og Audnedal

  • Mandal, Marnardal og Lindesnes

  • Kristiansand, Søgne og Songdalen

5.9 Rogaland

Rogaland har 472 024 innbyggere fordelt på 26 kommuner og 9 377 km2. Utsira er den minste kommunen i innbyggertall med 201 innbyggere, mens Stavanger er størst med 132 729 innbyggere. 12 kommuner har færre enn 5 000 innbyggere mens 8 kommuner har flere enn 15 000 innbyggere.

Tabell 5.10 Kommunene i Rogaland med innbyggertall og areal

Kommune

Innbyggertall

Areal (km2)

1103 Stavanger

132 729

71

1102 Sandnes

75 497

304

1149 Karmøy

42 229

230

1106 Haugesund

37 166

73

1124 Sola

26 016

69

1120 Klepp

19 042

113

1119 Hå

18 800

258

1121 Time

18 656

183

1101 Eigersund

14 899

432

1130 Strand

12 662

218

1122 Gjesdal

11 902

618

1146 Tysvær

11 041

425

1127 Randaberg

10 873

25

1160 Vindafjord

8 828

621

1142 Rennesøy

4 892

66

1135 Sauda

4 760

546

1134 Suldal

3 853

1 737

1111 Sokndal

3 316

295

1112 Lund

3 259

408

1141 Finnøy

3 235

104

1114 Bjerkreim

2 826

651

1133 Hjelmeland

2 708

1 089

1129 Forsand

1 245

780

1145 Bokn

855

47

1144 Kvitsøy

534

6

1151 Utsira

201

6

Figur 5.11 Kart over kommunene i Rogaland

Figur 5.11 Kart over kommunene i Rogaland

5.9.1 Kommunenes vedtak

Fem kommuner i Rogaland inngår i to sammenslåinger hvor det er fattet gjensidige vedtak:

  • Stavanger, Rennesøy og Finnøy

  • Sandnes og Forsand

Videre har fem kommuner fattet vedtak om at de er positive til eller ønsker sammenslåing:

  • Eigersund ønsker sammenslåing med Lund og/eller Sokndal.

  • Haugesund ønsker sammenslåing med sine nabokommuner .

  • Time ønsker sammenslåing med Hå og Klepp

  • Strand ønsker sammenslåing med Hjelmeland og eventuelt Forsand.

  • Tysvær er positiv til sammenslåing med Bokn.

I tillegg har Gjesdal vedtatt at prinsippdokumentet «Muligheter ved en ny kommune utredet av kommunene Forsand og Gjesdal» er et godt grunnlag for å etablere en ny kommune.

De øvrige kommunene i Rogaland har vedtatt at de vil fortsette som egne kommuner.

5.9.2 Fylkesmannens tilråding og kommunenes prosesser

Fylkesmannen i Rogaland tilrår følgende sammenslåinger:

  • Stavanger, Rennesøy og Finnøy

  • Forsand og Strand

  • Sokndal og Eigersund

Stavanger, Rennesøy og Finnøy

Rennesøy og Finnøy hadde folkeavstemning i juni 2016, med alternativene «Utstein» (bestående av kommunene Randaberg, Rennesøy, Finnøy og Kvitsøy) og Stavanger. Det ble i begge kommunene flertall for sammenslåing med Stavanger.

Stavanger gjennomførte naboprat med Sola og Sandnes, etter at Randaberg takket nei til å delta i prosessen. De tre kommunene signerte et prinsippdokument for en ny kommune omtalt som Nord-Jæren kommune. Prinsippdokumentet ble lagt fram til folkeavstemning 30. mai 2016. Mens det ble nei i Sandnes og Sola til å danne Nord-Jæren kommune, sa 57 prosent av innbyggerne i Stavanger ja til Nord-Jæren kommune.

Kommunestyret i Stavanger vedtok 13. juni 2016 sammenslåing med Finnøy og Rennesøy. I vedtaket åpnes det også for å invitere flere kommuner inn i sammenslåingen.

Kommunestyret i Rennesøy vedtok 16. juni 2016 sammenslåing med Finnøy og Stavanger. Rennesøy er åpne for at flere kommuner skal inngå i sammenslåingen, særlig Randaberg kommune.

Kommunestyret i Finnøy vedtok 22. juni 2016 sammenslåing med Rennesøy og Stavanger. Det åpnes også for at flere kommuner blir med i sammenslåingen.

Fylkesmannen peker på at Rennesøy, Finnøy og Stavanger har ulike utfordringer, fra storbyutfordringer i Stavanger til de spesielle utfordringene som er knyttet til de vegløse øysamfunnene i Finnøy. Kommunene har vist stor vilje og engasjement for å få til en god sammenslåing.

Forsand og Strand

Forsand kommune var først i prosess med kommunene Strand og Hjelmeland. De tre kommunene utarbeidet en intensjonsavtale og gjennomførte blant annet en innbyggerundersøkelse. I undersøkelsen var det flertall i Forsand mot sammenslåing av de tre kommunene. Innbyggerne i Strand ønsket sammenslåing, og kommunestyret i Strand vedtok at de ønsket sammenslåing med Forsand 15. juni 2016.

Forsand og Sandnes utarbeidet deretter et prinsippdokument for sammenslåingen av de to kommunene. Forsand gjennomførte en innbyggerundersøkelse der innbyggerne skulle ta stilling til om de ønsket sammenslåing med Sandnes, Strand eller Gjesdal. 50 prosent av innbyggerne ønsket sammenslåing med Sandnes, 42 prosent ønsket Strand og 3 prosent Gjesdal.

Strand og Hjelmeland tok opp arbeidet med ny intensjonsavtale vinteren 2016/2017. I folkeavstemningen i Hjelmeland ble det flertall mot sammenslåing, og kommunestyret vedtok å fortsette som egen kommune. Kommunestyret i Strand vedtok at de ønsket sammenslåing med Hjelmeland, med en åpning for at også Forsand blir med i sammenslåingen.

Kommunestyret i Strand vedtok 15. juni 2016 sammenslåing med Forsand.

Kommunestyret i Sandnes vedtok 20. juni 2016 sammenslåing med Forsand.

Kommunestyret i Forsand vedtok 7. september 2016 sammenslåing med Sandnes.

Fylkesmannen tilrår en sammenslåing av Strand og Forsand. Fylkesmannen viser til at kommunene langt på vei kan defineres som ett felles bo- og arbeidsmarked. Det er relativ stor arbeidspendling mellom de to kommunene.

Forsand er i dag en del av Ryfylkeregionen, med et godt etablert samarbeid på viktige områder. Kommunene i Ryfylke har en rekke felles utfordringer. Fylkesmannen mener at en sammenslåing av Strand og Forsand kan bli et første steg i det som kan bli flere endringer av kommunestrukturen i Ryfylke.

Fylkesmannen mener at en ny kommune bestående av Forsand og Sandnes ikke gir en hensiktsmessig struktur ut fra regionale hensyn, og at dette heller ikke vil være en framtidsrettet struktur. Stortinget har vedtatt at Ryfast skal være veien mellom Ryfylke og Nord-Jæren. Fastlandssambandet til Ryfylke gjennom Ryfast er under bygging. Stortinget la i sin godkjenning av utbyggingen til grunn at Ryfast skal erstatte dagens ferjesamband.

Samtidig viser fylkesmannen til at kommunestyret i Forsand har lagt til grunn at de ikke kan fortsette som egen kommune, med særlig vekt på utfordringer knyttet til kompetanse og kapasitet på viktige tjenesteområder. Dette er en vurdering fylkesmannen deler.

Sokndal og Eigersund

Kommunestyret i Eigersund vedtok 20. juni 2016 sammenslåing med Lund og Sokndal.

Kommunestyret i Sokndal vedtok 13. juni 2016 at de ikke ønsker kommunesammenslåing. Dersom det blir sammenslåing, ønsker Sokndal sammenslåing med Eigersund, Lund, Bjerkreim og eventuelt flere.

Fylkesmannen har fra første fase i reformprosessen rådet de fire kommunene i Dalane (Lund, Sokndal, Eigersund og Bjerkreim) til å gjennomføre nabosamtaler og vurdere framtidig struktur. Fylkesmannen mener en sammenslått kommune bestående av hele Dalane med til sammen om lag 24 000 innbyggere vil oppfylle mål og kriterier i reformen. Dalane er en region med felles identitet og felles utfordringer blant annet når det gjelder økonomi og kompetanse. Kommunene er relativt tett integrert når det gjelder bosetting og sysselsetting.

Sokndal og Eigersund var først ute med en formell dialog om å danne ny kommune. Det har vært god kontakt mellom de to kommunene. Fylkesmannen mener på faglig grunnlag at kommunestrukturen i Dalane bør endres, spesielt ut fra hensynet til å kunne ha en forsvarlig kapasitet og kompetanse i basistjenestene, samt hensynet til økonomiske utfordringer og å ha en forsvarlig og samordnet langsiktig samfunnsutvikling. Samtidig som fylkesmannen tilrår en sammenslåing mellom Sokndal og Eigersund, mener fylkesmannen at alle de fire kommunene i Dalane på sikt bør bli én kommune.

5.9.3 Departementets vurderinger og forslag

Departementet viser til de lokale prosessene, kommunenes egne vedtak og fylkesmannens tilråding. Departementet foreslår at Stortinget vedtar de sammenslåingene i fylket der kommunene har fattet gjensidige vedtak om at de ønsker sammenslåing.

5.9.3.1 Særskilte vurderinger

Forsand og Sandnes

Som vist over tilrår fylkesmannen at vedtaket om sammenslåing av Sandnes og Forsand ikke følges opp. Forsand er en del av Ryfylke og har flere interkommunale samarbeid blant annet med Strand og Hjelmeland, og er medlem av Ryfylke IKS.

Utgangspunktet i kommunereformen er at kommuner som selv ønsker å slå seg sammen, skal vedtas av Stortinget, med mindre det er særlige hensyn som tilsier noe annet. Forsand er en liten kommune som har behov for å bli en del av en større kommune, og departementet foreslår derfor at Sandnes og Forsand slås sammen i tråd med kommunestyrenes egne vedtak.

Staten vil ikke bidra til finansiering av et eventuelt nytt ferjesamband. Det aktuelle ferjesambandet gjelder en intern strekning i Rogaland, og det er derfor fylkeskommunen som skal behandle og avgjøre en eventuell søknad om ruteløyve. Rogaland fylkeskommune må som garantist for bompengelånet vurdere hvilke eventuelle konsekvenser et nytt ferjesamband kan få for bompengeinntektene i Ryfast-sambandet.

5.9.3.2 Departementets samlede forslag

Departementet tilrår at Stortinget fatter vedtak om følgende sammenslåinger i Rogaland:

  • Stavanger, Rennesøy og Finnøy

  • Forsand og Sandnes

5.10 Hordaland

Hordaland har 519 963 innbyggere fordelt på 33 kommuner og 15 437 km2. Modalen er den minste kommunen i innbyggertall med 383 innbyggere, mens Bergen er størst med 278 556 innbyggere. 16 kommuner har færre enn 5 000 innbyggere mens 6 kommuner har flere enn 15 000 innbyggere.

Tabell 5.11 Kommunene i Hordaland med innbyggertall og areal

Kommune

Innbyggertall

Areal (km2)

1201 Bergen

278 556

465

1247 Askøy

28 821

101

1246 Fjell

25 204

148

1243 Os

20 152

140

1221 Stord

18 821

144

1263 Lindås

15 731

475

1235 Voss

14 514

1 806

1224 Kvinnherad

13 241

1 091

1219 Bømlo

11 806

247

1238 Kvam

8 423

616

1253 Osterøy

8 026

255

1256 Meland

8 021

93

1245 Sund

7 058

100

1228 Odda

7 025

1 616

1216 Sveio

5 656

246

1244 Austevoll

5 156

117

1260 Radøy

5 128

111

1259 Øygarden

4 913

67

1211 Etne

4 135

735

1251 Vaksdal

4 123

715

1241 Fusa

3 895

378

1231 Ullensvang

3 377

1 399

1222 Fitjar

3 189

142

1264 Austrheim

2 884

58

1223 Tysnes

2 847

255

1242 Samnanger

2 488

269

1266 Masfjorden

1 710

556

1233 Ulvik

1 131

721

1227 Jondal

1 108

247

1234 Granvin

933

212

1232 Eidfjord

921

1 491

1265 Fedje

587

9

1252 Modalen

383

412

Figur 5.12 Kart over kommunene i Hordaland

Figur 5.12 Kart over kommunene i Hordaland

5.10.1 Kommunenes vedtak

Tretten kommuner i Hordaland inngår i fem sammenslåinger hvor det er fattet gjensidige vedtak:

  • Fjell, Sund og Øygarden

  • Radøy, Lindås og Meland

  • Os og Fusa

  • Ullensvang, Odda og Jondal

  • Voss og Granvin

Videre har fire kommuner fattet vedtak om at de er positive til eller ønsker sammenslåing med andre kommuner:

  • Bergen ønsker sammenslåing med Osterøy, Vaksdal og Samnanger .

  • Stord ønsker sammenslåing med Fitjar .

  • Ulvik ønsker sammenslåing med en eller flere av kommunene Eidfjord, Granvin og Ullensvang .

  • Kvam ønsker sammenslåing med Samnanger.

De øvrige kommunene i Hordaland har vedtatt at de vil fortsette som egne kommuner.

5.10.2 Fylkesmannens tilråding og kommunenes prosesser

Fylkesmannen i Hordaland tilrår følgende sammenslåinger:

  • Fjell, Sund og Øygarden

  • Radøy, Lindås og Meland

  • Os og Fusa

  • Ullensvang, Odda og Jondal

  • Voss og Granvin

Fjell, Sund og Øygarden

Fjell, Sund og Øygarden ble i mars 2016 enige om intensjonsavtalen for nye Øygarden kommune. I etterkant av dette ble det arrangert folkemøter i de tre kommunene. Alle husstandene i kommunene fikk også brosjyre med informasjon om sammenslåingen, og det ble gjennomført en innbyggerundersøkelse. Et flertall av innbyggerne i Fjell og Sund var positive til sammenslåing, mens et flertall av innbyggerne i Øygarden var mot.

Kommunestyret i Fjell vedtok 20. juni 2016 sammenslåing med Sund og Øygarden.

Kommunestyret i Sund vedtok 20. juni 2016 sammenslåing med Øygarden og Fjell.

Kommunestyret i Øygarden vedtok 20. juni 2016 sammenslåing med Fjell og Sund.

Radøy, Lindås og Meland

Prosessen startet med at åtte kommuner i NordHordland (Lindås, Radøy, Meland, Austrheim, Fedje, Masfjorden, Modalen, Osterøy), i tillegg til Gulen i Sogn og Fjordane, utredet et grunnlag for sammenslåing. Osterøy avsluttet prosessen tidlig, og det ble laget en intensjonsavtale for de øvrige åtte kommunene. Lindås og Radøy gjennomførte innbyggerundersøkelser som viste flertall for sammenslåing, mens det i innbyggerundersøkelsen i Fedje var flertall mot sammenslåing. Meland, Austrheim, Masfjorden, Modalen og Gulen avholdt folkeavstemninger der det ble flertall mot sammenslåing. Parallelt med denne prosessen tok Lindås, Radøy og Meland initiativ til forhandlinger seg imellom. Resultatet ble at disse tre kommunene vedtok sammenslåing. De øvrige fem kommunene vedtok å fortsette som egne kommuner.

Kommunestyret i Radøy vedtok 22. juni 2016 sammenslåing med Meland og Lindås.

Kommunestyret i Lindås vedtok 22. juni 2016 sammenslåing med Radøy og Meland.

Kommunestyret i Meland vedtok 22. juni 2016 sammenslåing med Lindås og Radøy.

Os og Fusa

Prosessen involverte opprinnelig de fem kommunene Austevoll, Fusa, Os, Tysnes og Samnanger. Etter at de andre kommunene trakk seg ut, utarbeidet Os og Fusa en intensjonsavtale for sammenslåingen. Begge kommunene gjennomførte en innbyggerundersøkelse som viste flertall for sammenslåing,

Kommunestyret i Os vedtok 22. juni 2016 sammenslåing med Fusa.

Kommunestyret i Fusa vedtok 22. juni 2016 sammenslåing med Os.

Ullensvang, Odda og Jondal

Prosessen startet med at Hardangerrådet tok initiativ til å utrede grunnlaget for å slå sammen de syv kommunene i Hardanger til én kommune. Denne prosessen ble skrinlagt etter at Ullensvang, Eidfjord, Ulvik og Granvin tok initiativ til å utrede sammenslåing av disse fire kommunene. Underveis ble det tatt initiativ til å utrede sammenslåing av Ullensvang, Jondal og Odda. Ullensvang hadde i tillegg en intensjonsavtale med øvrige kommuner i Indre Hordaland: Eidfjord, Ulvik og Granvin. Dette alternativet falt bort da Eidfjord stemte nei til sammenslåing.

Til slutt ble det lagt opp til et felles løp mellom Ullensvang, Odda og Jondal, der de utarbeidet en intensjonsavtale. 23. mai 2016 arrangerte kommunene folkeavstemning. Resultatet ble et flertall for sammenslåing i Odda og Ullensvang, mens det i Jondal var et flertall mot sammenslåing.

Kommunestyret i Odda vedtok 8. juni 2016 sammenslåing med Ullensvang og Jondal.

Kommunestyret i Ullensvang vedtok 19. september 2016 sammenslåing med Odda og Jondal.

Kommunestyret i Jondal vedtok 5. oktober 2016 sammenslåing med Ullensvang og Odda.

Voss og Granvin

For kommunene i Indre Hardanger ble det satt i gang en prosess for å avklare grunnlaget for sammenslåing av Eidfjord, Ullensvang, Ulvik og Granvin. Det ble utarbeidet en intensjonsavtale mellom kommunene som ble hørt gjennom folkeavstemning og innbyggerhøring. Granvin herad ønsket en sammenslåing av minst tre av disse fire kommunene. Det ble også utarbeidet en intensjonsavtale mellom Voss og Granvin, og også mellom Granvin og Kvam. Det ble gjennomført folkeavstemning i Granvin om de ulike alternativene. Flertallet ønsket en sammenslåing med kommuner i Indre Hardanger. 40 prosent ønsket sammenslåing med Voss.

Eidfjord vedtok å fortsette som egen kommune. Ullensvang vedtok sammenslåing med Odda og Jondal.

Heradstyret i Granvin vedtok 15. juni 2016 sammenslåing med minst to av kommunene Eidfjord, Ullensvang og Ulvik. Dersom det ikke blir sammenslåing med minst to av disse kommunene, ønsker Granvin å slå seg sammen med Voss.

Kommunestyret i Voss vedtok 23. juni 2016 sammenslåing med en eller flere av kommunene Vik, Aurland og Granvin.

Fylkesmannens samlede vurdering av sammenslåingene

Gjennom den frivillige prosessen blir det nå etablert en ny kommunestruktur i Hordaland der 115 591 innbyggere får nye kommuner. Etter fylkesmannens vurdering er denne nye strukturen framtidsrettet. Fylkesmannen mener at det ikke er fattet vedtak om sammenslåinger i den frivillige prosessen som skaper utfordringer eller uheldige bindinger for videre reformarbeid.

Fylkesmannen viser til at det de siste 20–30 årene er bygd opp et omfattende nettverk av interkommunalt samarbeid på tvers av kommunegrensene i fylket for å løse ressurskrevende oppgaver. Dette samarbeidet har utviklet seg gradvis. For de åtte Nordhordlandskommunene, inkludert Gulen i Sogn og Fjordane, dreier det seg for eksempel om rundt 25 ulike samarbeidstiltak, interkommunale selskap og bilaterale avtaler. Fylkesmannen legger til grunn at den geografiske avgrensingen for disse samarbeidsarenaene i hovedsak også er en god indikator på en naturlig framtidig kommunestruktur. Ved en sammenslåing av de kommuner som i dag har et slikt omfattende samarbeid, kan både tjenestekvalitet og -kvantitet bli opprettholdt, samtidig som sammenslåing vil bidra til effektiv administrativ ressursbruk, og at vedtak, budsjett og strategier blir tilbakeført til kommunestyrenes demokratiske styring.

5.10.3 Departementets vurderinger og forslag

Departementet viser til de lokale prosessene, kommunenes egne vedtak og fylkesmannens tilråding. Departementet foreslår at Stortinget vedtar de sammenslåingene i fylket der kommunene har fattet gjensidige vedtak om at de ønsker sammenslåing.

Departementet tilrår dermed at Stortinget fatter vedtak om følgende sammenslåinger i Hordaland:

  • Fjell, Sund og Øygarden

  • Radøy, Lindås, og Meland

  • Os og Fusa

  • Ullensvang, Odda og Jondal

  • Voss og Granvin

5.11 Sogn og Fjordane

Sogn og Fjordane har 110 226 innbyggere fordelt på 26 kommuner og 18 619 km2. Solund er den minste kommunen i innbyggertall med 794 innbyggere, mens Førde er størst med 13 009 innbyggere. 17 kommuner har færre enn 5 000 innbyggere, mens ingen kommuner har flere enn 15 000 innbyggere.

Tabell 5.12 Kommunene i Sogn og Fjordane med innbyggertall og areal

Kommune

Innbyggertall

Areal (km2)

1432 Førde

13 009

586

1401 Flora

11 999

693

1420 Sogndal

7 941

746

1449 Stryn

7 218

1 377

1443 Eid

6 064

469

1439 Vågsøy

6 031

177

1445 Gloppen

5 783

1 030

1424 Årdal

5 363

977

1426 Luster

5 151

2 706

1416 Høyanger

4 190

905

1438 Bremanger

3 847

833

1428 Askvoll

3 065

326

1431 Jølster

3 049

671

1430 Gaular

2 966

582

1429 Fjaler

2 862

417

1433 Naustdal

2 848

369

1441 Selje

2 791

226

1417 Vik

2 722

833

1411 Gulen

2 371

597

1419 Leikanger

2 332

180

1422 Lærdal

2 159

1 342

1421 Aurland

1 787

1 468

1413 Hyllestad

1 438

259

1418 Balestrand

1 288

430

1444 Hornindal

1 198

192

1412 Solund

794

228

Figur 5.13 Kart over kommunene i Sogn og Fjordane

Figur 5.13 Kart over kommunene i Sogn og Fjordane

5.11.1 Kommunenes vedtak

Syv kommuner i Sogn og Fjordane inngår i tre sammenslåinger hvor det er fattet gjensidige vedtak:

  • Førde, Naustdal, Gaular og Jølster

  • Selje og Eid

  • Hornindal og Volda (Møre og Romsdal)

Videre har fire kommuner fattet vedtak om at de er positive til eller ønsker sammenslåing med andre kommuner:

  • Sogndal ønsker sammenslåing med Balestrand, Leikanger, Luster og eventuelt andre kommuner som ønsker det .

  • Fjaler er positive til sammenslåing med en eller flere av kommunene Hyllestad, Askvoll og Solund og/eller kommunene Førde, Naustdal, Gaular, Jølster .

  • Vågsøy ønsker sammenslåing med Selje og Vanylven, eller eventuelt andre kystkommuner.

  • Stryn ønsker sammenslåing med Hornindal.

I tillegg har Årdal og Lærdal primært ønsket å være del av en større kommune i Sogn, men vedtok å stå alene da forhandlingene med de øvrige kommunene ikke førte fram.

De øvrige kommunene i Sogn og Fjordane har vedtatt at de vil fortsette som egne kommuner.

5.11.2 Fylkesmannens tilråding og kommunenes prosesser

Fylkesmannen i Sogn og Fjordane tilrår følgende sammenslåinger:

  • Førde, Naustdal, Gaular og Jølster

  • Selje og Eid

  • Sogndal, Balestrand og Leikanger

  • Hornindal og Volda (Møre og Romsdal) (omtales i kapittel 5.12)

Førde, Naustdal, Gaular og Jølster

Kommunene startet prosessen høsten 2014. Utgangspunktet var alle de fem kommunene i Samarbeid i Sunnfjord (SiS), det vil si også Flora kommune. I tillegg var nabokommunene i HAFS (Hyllestad, Askvoll, Fjaler og Solund) og Gloppen kommune med i en felles utredning med flere alternativ. Det ble laget intensjonsavtaler for alle alternativene. I oktober 2015 var det innbyggerundersøkelser i alle kommunene om de ulike alternativene, noe som viste at det ikke var oppslutning om alternativet med alle ti kommuner. I april 2016 gjennomførte kommunene enten folkeavstemninger eller nye innbyggerundersøkelser. De viste flertall for sammenslåing av de fire kommunene Førde, Naustdal, Gaular og Jølster.

Kommunestyret i Førde vedtok 28. april 2016 sammenslåing med Naustdal, Gaular og Jølster.

Kommunestyret i Jølster vedtok 16. juni 2016 sammenslåing med Førde, Gaular og Naustdal.

Kommunestyret i Gaular vedtok 28. juni 2016 sammenslåing med Førde, Naustdal og Jølster.

Kommunestyret i Naustdal vedtok 30. juni 2016 sammenslåing med Førde, Gaular og Jølster.

Fylkesmannen mener prosessen har vært omfattende og grundig, og med god informasjon til innbyggerne. Etter fylkesmannens vurdering vil den nye kommunen oppfylle målsettingene i kommunereformen og kriteriene for god kommunestruktur. Den nye kommunen får en størrelse på 2 200 km2 og nesten 22 000 innbyggere. Kommunene utgjør et felles bo- og arbeidsmarkedsområde. Det ligger til rette for at den nye kommunen blir et funksjonelt område for samfunnsutvikling, både lokalt og regionalt.

Selje og Eid

Selje og Eid utredet ulike alternativer for sammenslåing i reformen. Selje inngikk intensjonsavtale med Vågsøy, samt Vanylven i Møre og Romsdal, mens Eid inngikk intensjonsavtale med Gloppen.

Høsten 2016 sonderte kommunene videre om mulighetene for å enes om en sammenslåing. Eid og Selje inngikk intensjonsavtale om sammenslåing i januar 2017.

Kommunestyret i Eid vedtok 26. januar 2017 sammenslåing med Selje.

Kommunestyret i Selje vedtok 26. januar 2017 sammenslåing med Eid.

Fylkesmannen mener en ny kommune bestående av Eid og Selje langt på vei oppfyller målene i reformen. Fylkesmannen viser til at Seljes utfordringer tilsier at kommunen bør bli del av en større kommune. En sammenslåing av Selje og Eid vil gi en ny kommune som kan bidra til å sikre bedre og likeverdige tjenester til innbyggerne. Det blir enklere for den nye kommunen å skaffe tilstrekkelig kapasitet og relevant kompetanse, ha en mer bærekraftig økonomi, og å styrke lokaldemokratiet. Gjennom intensjonsavtalen ligger det til rette for å utvikle et funksjonelt område for helhetlig samfunnsutvikling, både lokalt og regionalt.

Selje og Eid har ikke felles grenser. Fylkesmannen mener at dette ikke er til hinder for sammenslåingen. En eventuell grensejustering som flytter området Bryggja fra Vågsøy til en sammenslått kommune bestående av Selje og Eid vil gi en sammenhengende ny kommune. Fylkesmannen mener mange forhold likevel tilsier at en ny kommune bestående av Eid, Selje og Vågsøy best vil oppfylle målene i reformen, men tilrår Eid og Selje siden kommunene selv ønsker dette.

Sogndal, Balestrand og Leikanger

Kommunene har sammen med Vik vedtatt en intensjonsavtale for nye Sogn kommune. De tre kommunene har ikke gjensidige vedtak om sammenslåing. I Sogndal var det flertall for sammenslåing både i folkeavstemningen og i kommunestyret. Kommunestyret i Leikanger stemte mot sammenslåing etter at folkeavstemningen viste flertall mot sammenslåing. I Balestrand var et knapt flertall i folkeavstemningen positive til kommunesammenslåing.

Kommunestyret i Sogndal vedtok 9. juni 2016 sammenslåing med Balestrand, Leikanger, Luster og eventuelt andre kommuner som ønsker det.

Kommunestyret i Balestrand vedtok 16. juni 2016 at kommunen blir stående alene, etter at det ble klart at Leikanger ikke ønsket å gå videre i prosessen.

Kommunestyret i Leikanger vedtok 18. juni 2016 å fortsette som egen kommune. I vedtaket står det også at dersom fylkesmannen skulle tilrå en sammenslåing på tvers av dette, så bør denne sammenslåingen bestå av Leikanger, Balestrand, Sogndal og Luster.

Fylkesmannens begrunnelse for sammenslåing

Fylkesmannen legger vekt på både hensynet til utviklingen i de tre kommunene samlet, og verdien for hele Sogn ved å skape et regionalt tyngdepunkt. Leikanger og Sogndal har mange statlige og regionale arbeidsplasser, og som vertskommuner har de en svært viktig rolle for hele regionen og fylket.

Kommunene gir uttrykk for at de har små og sårbare fagmiljø. En kommunesammenslåing vil gi positive effekter med større bredde i fagmiljøene. Det vil bli lettere å rekruttere arbeidskraft som sikrer tilstrekkelig kapasitet og relevant kompetanse, og den nye kommunen vil bli mindre sårbar ved skifte av personell, sykdom og ferieavvikling. Dette vil være med på å gi gode tjenester og sikre rettssikkerheten til innbyggerne. Kommunen vil kunne ta på seg nye oppgaver og sikre en helhetlig og langsiktig planlegging. Det siste vil være med på å styrke arbeidet med samfunns- og næringsutvikling. Sogndal har solid økonomi etter gode resultat over flere år. Balestrand og Leikanger har svakere økonomi, og er dermed sårbare for svingninger. En ny kommune får større økonomi, og blir i bedre stand til å møte uforutsette hendelser.

Etter fylkesmannens vurdering vil den nye kommunen oppfylle målsettingene i reformen og kriteriene for god kommunestruktur. Kommunene er i dag ett felles bo- og arbeidsmarkedsområde med flere interkommunale samarbeid mellom kommunene. Det ligger derfor til rette for at den nye kommunen blir et funksjonelt område for en helhetlig samfunnsutvikling, både lokalt og regionalt.

5.11.3 Departementets vurderinger og forslag

Departementet viser til de lokale prosessene, kommunenes egne vedtak og fylkesmannens tilråding. Departementet foreslår at Stortinget vedtar de sammenslåingene i fylket der kommunene har fattet gjensidige vedtak om at de ønsker sammenslåing. Departementet begrunner særskilt foreslåtte sammenslåinger som ikke er i tråd med lokale vedtak.

5.11.3.1 Særskilte vurderinger

Sogndal, Balestrand og Leikanger

Sogndal kommunene har vedtatt at de ønsker sammenslåing med Balestrand og Leikanger. I folkeavstemningen i Balestrand ble det flertall for kommunesammenslåing, og av de som stemte foretrakk flest sammenslåingsalternativet som omfattet Sogndal og Leikanger.

Balestrands egen utredning i kommunereformen peker på at kommunen leverer gode tjenester i dag, men at fagmiljøene er sårbare med for liten kapasitet og kompetanse. Disse utfordringene forventes å forsterke seg i årene som kommer. Balestrand er til en viss grad en del av et felles bo- og arbeidsområde med Leikanger og Sogndal. Kommunen har befolkningsnedgang, mens Sogndal og Leikanger har befolkningsvekst. Ved å bygge ny kommune sammen vil også Balestrand få ta del i denne utviklingen. Kommunens utredning konkluderer med at det samlet sett er større ulemper enn fordeler knyttet til å fortsette som egen kommune.

Leikangers utredning viser at kommunen har en svært stram økonomi. Kommunen leverer gode tjenester, men dette sikres i stadig større grad gjennom interkommunalt samarbeid. I saksframlegget til kommunestyret vises det til at dette skyldes at kommunen ikke makter å ha nok kompetanse og bredde i egen organisasjon til å holde et forsvarlig fagmiljø, ivareta rettssikkerheten og oppfylle de sentrale føringene på tjenesteområdene. Det forventes at utfordringene knyttet til små og sårbare fagmiljøer vil forsterke seg i årene framover. Det omfattende interkommunale samarbeidet gjør at bredden i og antallet saker som kommer til politisk behandling er mindre enn det ideelt sett burde være, og at dette er et problem for lokaldemokratiet. Det vurderes slik at en større kommune kan avvikle mange av de interkommunale samarbeidene og legge tjenestene inn i egen kommune.

Sogndal har hatt størst vekst i innbyggertallet av kommunene i Sogn. Dette er en utvikling som forventes å fortsette framover. Kommunen løser en stor del av sine tjenester gjennom et omfattende interkommunalt samarbeid. Kommunens utredning i reformen viser at selv om kommunen er den største i Sogn, har den lite ressurser til å drive utviklingsarbeid. Gjennom en kommunesammenslåing kan det skapes en sterkere og mer slagkraftig kommune med bedre forutsetninger for utvikling og markedsføring av regionen.

Sogndal, Leikanger og Balestrand er del av samme bo- og arbeidsmarked. En ny felles kommune vil få om lag 11 500 innbyggere. Kommunen vil bli et regionalt tyngdepunkt for Sogn. Sammenslåing vil legge til rette for en samordnet og helhetlig samfunnsutvikling i regionen, framfor at kommunene hver for seg legger egne planer og konkurrerer med hverandre om knappe ressurser som arbeidskraft og næringsetableringer.

Etter en samlet vurdering foreslår departementet derfor sammenslåing av Sogndal, Balestrand og Leikanger.

5.11.3.2 Departementets samlede forslag

Departementet tilrår at Stortinget fatter vedtak om følgende sammenslåinger i Sogn og Fjordane:

  • Førde, Naustdal, Gaular og Jølster

  • Selje og Eid

  • Sogndal, Balestrand og Leikanger

5.12 Møre og Romsdal

Møre og Romsdal har 266 274 innbyggere fordelt på 36 kommuner og 15 100 km2. Stordal er den minste kommunen i innbyggertall med 1 005 innbyggere, mens Ålesund er størst med 47 199 innbyggere. 18 kommuner har færre enn 5 000 innbyggere mens 3 kommuner har flere enn 15 000 innbyggere.

Tabell 5.13 Kommunene i Møre og Romsdal med innbyggertall og areal

Kommune

Innbyggertall

Areal (km2)

1504 Ålesund

47 199

99

1502 Molde

26 822

363

1505 Kristiansund

24 442

87

1520 Ørsta

10 744

804

1548 Fræna

9 741

370

1534 Haram

9 312

261

1519 Volda

9 102

547

1531 Sula

9 007

59

1515 Herøy

8 957

120

1516 Ulstein

8 457

97

1532 Giske

8 176

41

1528 Sykkylven

7 695

338

1539 Rauma

7 503

1 502

1563 Sunndal

7 126

1 713

1535 Vestnes

6 577

352

1566 Surnadal

5 986

1 365

1554 Averøy

5 856

175

1517 Hareid

5 185

82

1529 Skodje

4 667

120

1525 Stranda

4 623

866

1576 Aure

3 590

641

1547 Aukra

3 547

59

1551 Eide

3 454

152

1511 Vanylven

3 203

385

1560 Tingvoll

3 109

337

1543 Nesset

2 963

1 046

1557 Gjemnes

2 611

382

1514 Sande

2 540

93

1523 Ørskog

2 296

132

1573 Smøla

2 160

272

1545 Midsund

2 085

95

1567 Rindal

2 026

632

1524 Norddal

1 663

944

1571 Halsa

1 599

301

1546 Sandøy

1 246

21

1526 Stordal

1 005

247

Figur 5.14 Kart over kommunene i Møre og Romsdal

Figur 5.14 Kart over kommunene i Møre og Romsdal

5.12.1 Kommunenes vedtak

Tretten kommuner i Møre og Romsdal inngår i seks sammenslåinger hvor det er fattet gjensidige vedtak:

  • Volda og Hornindal (Sogn og Fjordane)

  • Fræna og Eide

  • Molde, Midsund og Nesset

  • Ålesund, Sandøy, Skodje og Ørskog

  • Stordal og Norddal

  • Halsa, Hemne (Sør-Trøndelag) og del av Snillfjord (Sør-Trøndelag)

Videre har seks kommuner fattet vedtak om at de er positive til eller ønsker sammenslåing med andre kommuner:

  • Kristiansund ønsker sammenslåing med en eller flere av kommunene Gjemnes, Averøy og Tingvoll .

  • Surnadal ønsker sammenslåing med Rindal og Halsa .

  • Haram ønsker sammenslåing med Sandøy .

  • Ulstein ønsker sammenslåing med Hareid .

  • Sande ønsker sammenslåing med Vanylven, Herøy, Ulstein og Hareid .

  • Vanylven ønsker å arbeide for en kystkommune med utgangspunkt fra Vågsøy til Hareid.

I tillegg har Stranda vedtatt at kommunen er åpen for nye forhandlinger med en eller flere kommuner i framtiden.

De øvrige kommunene i Møre og Romsdal har vedtatt at de vil fortsette som egne kommuner.

5.12.2 Fylkesmannens tilråding og kommunenes prosesser

Fylkesmannen i Møre og Romsdal tilrår følgende sammenslåinger:

  • Volda, Ørsta og Hornindal

  • Fræna og Eide

  • Molde, Midsund, Nesset, Aukra og Gjemnes

  • Ålesund, Sandøy, Skodje, Sula, Giske, Haram og Ørskog

  • Stordal og Norddal

  • Ulstein og Hareid

  • Sande og Herøy

  • Kristiansund, Averøy og Tingvoll

  • Sykkylven og Stranda

  • Halsa og Aure, eventuelt også med Hemne og del av Snillfjord i Sør-Trøndelag (omtales i kapittel 5.13)

Volda, Ørsta og Hornindal (Sogn og Fjordane)

Volda utarbeidet en intensjonsavtale med Ørsta, og en intensjonsavtale med Stryn og Hornindal. Ørsta forhandlet kun om intensjonsavtale med Volda. Intensjonsavtalen åpnet for Stryn og Hornindal i en neste fase.

Hornindal inngikk to intensjonsavtaler; en med Stryn, og en med Volda og Stryn. Innbyggerundersøkelsen i Hornindal viste et tydelig flertall for kommunesammenslåing med både Stryn og Volda, med innbyggerne delt om lag på midten hvis kommunen måtte velge mellom disse to. I Stryn var det flertall for å slå seg sammen med bare Hornindal, og flertall mot sammenslåing med både Hornindal og Volda.

Folkeavstemninger i både Volda og Ørsta ga flertall mot sammenslåing av disse to. En ny innbyggerundersøkelse i Volda viste flertall for sammenslåing med Hornindal og Stryn.

Kommunestyret i Volda vedtok 28. juni 2016 sammenslåing med Hornindal. I vedtaket var Volda også positiv til å starte nye forhandlinger med Ørsta.

Kommunestyret i Ørsta vedtok 16. juni 2016 å fortsette som egen kommune.

Kommunestyret i Hornindal vedtok 30. juni 2016 sammenslåing med Volda. I vedtaket ønsker Hornindal å inkludere Stryn i en framtidig felles kommune.

Fylkesmannens begrunnelse for sammenslåing

Volda og Hornindal er enige om å slå seg sammen til en ny kommune. Fylkesmannen i Møre og Romsdal mener sammenslåingen også bør omfatte Ørsta. Fylkesmannen vektlegger at Ørsta og Volda over tid har vokst tett sammen. Dette stiller kommunene overfor store felles utfordringer, så vel som muligheter for regional mobilisering. De to kommunene utgjør et felles bo-, service- og arbeidsmarkedsområde, og de utfyller hverandre på kompetanse og næringsstruktur. Det er gjennom de siste 20 årene gjort flere konkrete forsøk på å slå sammen kommunene, uten at man har lykkes.

Fylkesmannen i Sogn og Fjordane tilrår sammenslåingen av Volda og Hornindal. De blir om lag 10 300 innbyggere, og den nye Kvivsvegen har åpnet for tett daglig kontakt mellom kommunene. Hornindal er en liten kommune som vil kunne få problemer med å fungere godt nok som egen kommune i framtiden. En sammenslåing vil bidra til å nå målene i reformen om bedre tjenestetilbud, bedre økonomi og samfunnsutvikling.

Fræna og Eide

Kommunene deltok i utredningsarbeidet i Romsdal regionråd. Begge kommunene fikk utredet sammenslåinger i ulike retninger og med ulikt antall nabokommuner. Det ble inngått tre intensjonsavtaler for tre ulike alternativ. Én av intensjonsavtalene var mellom Fræna og Eide. Kommunene gjennomførte innbyggerhøring og folkeavstemning. I Fræna fikk alternativet Eide og Fræna flest stemmer, mens i Eide ville flere også ha med Averøy.

Kommunestyret i Fræna vedtok 13. juni 2016 sammenslåing med Eide.

Kommunestyret i Eide vedtok 16. juni 2016 sammenslåing med Fræna.

Fylkesmannen mener at en sammenslåing av Fræna og Eide vil kunne forenkle samarbeidsmønsteret i Romsdal, også i det videre arbeid med å etablere en mer helhetlig regionkommune. Sammenslåing mellom disse to kommunene blir i dette tilfellet vurdert som riktig for framtidig oppgaveløsning på kort sikt.

Molde, Midsund, Nesset, Aukra og Gjemnes

Kommunene i Romsdal regionråd samarbeidet om en felles utredning i kommunereformarbeidet våren 2015. 12 alternativer ble utredet, blant annet alle kommuner i Romsdal regionråd og alternativet «Romsdalshalvøya» som består av kommunene Aukra, Eide, Fræna, Gjemnes, Midsund, Molde og Nesset.

Kommune signerte flere intensjonsavtaler; Romsdalsalternativet mellom Aukra, Eide, Fræna, Gjemnes, Molde, Midsund, Nesset og Rauma, alternativet Midsund og Molde, og alternativet Gjemnes, Molde og Nesset. Nesset signerte også en egen intensjonsavtale med Sunndal, og Midsund og Aukra signerte en egen intensjonsavtale. Gjemnes signerte også en intensjonsavtale med Kristiansund, Averøy, Tingvoll, Halsa og Aure, og en med Kristiansund alene.

Kommunene har gjennomført innbyggerundersøkelser, folkemøter og folkeavstemninger. Innbyggerundersøkelsen i Molde viste flertall for sammenslåing. Midsund gjennomførte folkeavstemning der innbyggerne kunne stemme på sammenslåing med Aukra, eller med Romsdalskommuner. Flertallet ønsket sammenslåing med Aukra. I Aukra viste folkeavstemningen at flertallet ønsket at kommunen skulle fortsette alene. I Midsund ble resultatet av folkeavstemningen at et flertall ønsket å stå alene. Nesset gjennomførte en folkeavstemning som viste flertall for sammenslåing (der flest ville slå seg sammen med Sunndal, deretter Romsdalskommuner).

Kommunestyret i Molde vedtok 23. juni 2016 sammenslåing med Nesset og Midsund.

Kommunestyret i Nesset vedtok 23. juni 2016 sammenslåing med Molde og Gjemnes. Kommunestyret ga tilslutning til at Midsund ble med i den nye kommunen, sammen med øvrige kommuner i Romsdal som ønsker dette.

Kommunestyret i Midsund vedtok 23. juni 2016 sammenslåing med Molde, Nesset, Gjemnes og eventuelle andre kommuner i Romsdal som ønsker sammenslåing.

Kommunestyrene i Aukra og Gjemnes har vedtatt å fortsette som egne kommuner.

Fylkesmannens begrunnelse for sammenslåing

Molde, Midsund og Nesset er enige om å bygge ny kommune. Fylkesmannen anbefaler at den nye kommunen også bør omfatte Aukra og Gjemnes av hensyn til helhetlig samfunnsutvikling, kompetanseoppbygging og effektiv ressursbruk i Molderegionen. Ved at flere kommuner i bo- og arbeidsmarkedsregionen går sammen, vil den nye kommunen oppfylle kriteriene for god kommunestruktur, ikke minst innen samfunnsplanlegging og samfunnsutvikling, i enda sterkere grad enn det Molde alene klarer i dag.

Fylkesmannen legger vekt på at Midsund må ha en langsiktig løsning av hensyn til stor faglig og økonomisk sårbarhet. Nesset er i en lignende situasjon når det gjelder kompetanse og behov for større utviklingskraft. Sammenslåing med Molde vil forsterke samfunnsutviklingen og et felles bo- og arbeidsmarked i Romsdal med Molde som regionsenter.

Aukra er sårbar på kompetanse til tross for store finansielle ressurser. Kommunen er sterkt avhengig av interkommunalt samarbeid, og kommunens innbyggere er tett integrert i et felles bo-, service- og arbeidsmarked med Molde som det naturlige regionsenteret.

Gjemnes er etter fylkesmannens vurdering svært sårbar. Fylkesmannen vektlegger at hoveddelen av innbyggerne i Gjemnes allerede er sterkt integrert i bo- og arbeidsmarkedet rundt Molde.

Ålesund, Sandøy, Skodje, Sula, Giske, Haram og Ørskog

Prosjektet «Regionkommunen Ålesund» ble startet etter initiativ fra Ålesund og Haram. Innledningsvis var totalt 13 kommuner en del av prosjektet; Ålesund, Haram, Sandøy, Giske, Skodje, Ørskog, Stordal, Norddal, Stranda, Sykkylven, Sula, Hareid og Ulstein.

Ålesund signerte intensjonsavtale med Giske, Haram, Hareid, Sandøy, Skodje, Stordal, Sula, Sykkylven og Ørskog.

Underveis i utredningsarbeidet gjennomførte Sunnmøre Regionråd IKS to innbyggerundersøkelser. Resultatene ble brukt som innspill i reformarbeidet.

I tillegg til «Regionkommunen Ålesund» deltok Skodje i et utredningsarbeid kalt «Storfjord kommune» der Haram, Sandøy, Skodje, Ørskog, Stordal, Norddal og Vestnes deltok. Skodje, Ørskog, Stordal og Norddal signerte en intensjonsavtale for dette alternativet.

Kommunene har hatt folkemøter, informert via nettsider og laget informasjonsbrosjyrer om reformprosessen.

Kommunene har hørt innbyggerne gjennom folkeavstemninger og innbyggerundersøkelser. Innbyggerundersøkelsen i Ålesund viste flertall for sammenslåing. I Haram viste folkeavstemningen flertall for sammenslåing med Sandøy. Innbyggerundersøkelsen i Sandøy viste at flest ville slå seg sammen med Haram. Innbyggerhøringen i Skodje viste flertall for sammenslåing med Ålesund m.fl., mens det i folkeavstemningen var flere som ønsket sammenslåing med Ørskog, Norddal og Stordal. Folkeavstemningen i Ørskog viste flertall for sammenslåing med Skodje, Stordal og Norddal. Flertallet av innbyggerne i Sula og Giske ønsket i folkeavstemningene å fortsette som egen kommune.

Kommunestyret i Ålesund vedtok 22. juni 2016 sammenslåing med Haram, Sandøy og Skodje. Vedtaket åpner også for at andre kommuner kan bli en del av sammenslåingen.

Kommunestyret i Haram vedtok 22. juni at de ønsker sammenslåing med Sandøy kommune.

Kommunestyret i Sandøy vedtok 27. juni 2016 sammenslåing med kommuner som inngår i samarbeidet om Nye Ålesund.

Kommunestyret i Skodje vedtok 29. juni 2016 sammenslåing med kommuner som inngår i samarbeidet om Nye Ålesund.

Kommunestyret i Ørskog vedtok 24. november 2016 sammenslåing med kommuner som inngår i samarbeidet om Nye Ålesund.

Kommunestyrene i Giske og Sula har vedtatt å fortsette som egne kommuner.

Fylkesmannens begrunnelse for sammenslåing

Ålesund, Skodje, Ørskog og Sandøy er enige om å slå seg sammen. Haram kommune ligger mellom Sandøy og Ålesund. En sammenslåing uten Haram vil gi en kommune som henger dårlig sammen geografisk. Videre mener fylkesmannen at hensynet til helhetlig samfunnsutvikling, kompetansebygging, effektiv ressursbruk, og ikke minst Ålesundregionen sin framtidige rolle i en samlet offentlig forvaltning, tilsier at flere kommuner bør inngå i nye Ålesund kommune. I tillegg til Haram, mener fylkesmannen at Sula og Giske bør være en del av sammenslåingen. Fylkesmannen vektlegger at Ålesund og Sula er en del av samme tettsted, og at kommunene Skodje, Giske og Haram inngår som en naturlig del av byregionen Ålesund med mange felles utfordringer.

En slik sammenslåing vil kunne forsterke nærings- og samfunnsutviklingen og et felles bo-, service- og arbeidsmarked i regionen. Ålesund har i dag store utfordringer med knapphet på areal. Ved at flere kommuner i bo- og arbeidsmarkedsregionen går sammen til en ny kommune, vil den nye kommunen i enda sterkere grad enn det Ålesund alene klarer i dag, oppfylle kriteriene for god kommunestruktur, ikke minst innen samfunnsplanlegging og samfunnsutvikling.

Sula er tettest integrert med Ålesund når det gjelder bosettingsmønster og arbeidsmarked, med en utpendling til Ålesund på 42 prosent. Sula har en arbeidsplassdekning1 på 62 prosent, godt under gjennomsnittet for fylket som er 96 prosent.

Giske er tett integrert til Ålesund med en utpendling på 37 prosent. Giske har en arbeidsplassdekning på 61 prosent. Kommunen har de siste 10 årene hatt en sterk vekst i folketallet, som i stor grad skyldes veksten i arbeidsplasser i Ålesundsregionen, spesielt i Ålesund.

Skodje har hatt en sterk vekst i folketallet de siste årene, og har en utpendling til Ålesund på 39 prosent og en arbeidsplassdekning på 64 prosent.

Sandøy er den nest minste av kommunene i Møre og Romsdal og vil ikke være stor nok alene, verken på kort eller lang sikt. Kommunen er etter fylkesmannens mening for liten og sårbar til å kunne fortsette som egen kommune uten systematisk avlastning på kompetansekrevende oppgaver. Fylkesmannen mener Sandøy bør tilhøre samme framtidige kommune som Haram.

Stordal og Norddal

Kommunene signerte en intensjonsavtale om «Storfjord kommune» med Skodje og Ørskog. Kommunene har informert innbyggerne gjennom blant annet informasjonsskriv og folkemøter. Begge kommunene gjennomførte folkeavstemninger hvor flest stemte for å fortsette som egne kommuner. Etter at Skodje og Ørskog vedtok sammenslåing med Ålesund, inngikk Stordal og Norddal en intensjonsavtale om sammenslåing. Avtalen er lagt ut til høring hos innbyggerne i begge kommuner.

Kommunestyret i Stordal vedtok 25. januar 2017 sammenslåing med Norddal.

Kommunestyret i Norddal vedtok 26. januar 2017 sammenslåing med Stordal.

Fylkesmannen mener sammenslåing mellom Stordal og Norddal vil gi en sterkere kommune, og støtter en slik sammenslåing.

Ulstein, Hareid

De to kommunene forhandlet fram en intensjonsavtale med Hareid, Herøy, Sande og Vanylven og en intensjonsavtale seg imellom. Kommunene har gjennomført innbyggerundersøkelser, sendt ut informasjonsbrosjyrer om reformen, holdt folkemøter og gjennomført folkeavstemninger.

Kommunestyret i Ulstein vedtok 1. september 2016 at de ønsket sammenslåing med Hareid.

Kommunestyret i Hareid vedtok 31. august 2016 at de ønsket å fortsette som egen kommune. Dersom det blir sammenslåing ønsker Hareid å legge den framforhandlede intensjonsavtalen med Ulstein til grunn.

Kommunene har gjennomført omfattende prosesser om å slå seg sammen flere ganger. Fylkesmannen legger vekt på at det er korte avstander og et nært og innarbeidet samarbeidsforhold mellom kommunene. Fylkesmannen mener Hareid har for liten kommuneorganisasjon til å kunne løse sine lovpålagte oppgaver selv, og at kommunen er avhengig av interkommunale samarbeid. Hareid har en utpendling til Ulstein på 29 prosent, og arbeidsplassdekning på 79 prosent. En stor del av sysselsettingen i Hareid er knyttet til industri i maritim sektor. Denne kan være sårbar for konjunktursvingninger.

For Ulstein tilsier utfordringer i den kommunale oppgaveløsningen og hensynet til en positiv samfunnsutvikling at kommunen bør inngå i en ny kommune. Kommunen har en arbeidsplassdekning på 124 prosent. En stor del av sysselsettingen i Ulstein er knyttet til verftsindustri og eksportrettet næring, noe som kan være sårbart for konjunktursvingninger.

Sande og Herøy

Begge kommunene var med i intensjonsavtalen om Runde kommune, med kommunene Vanylven, Ulstein og Hareid. Kommunene gjennomførte innbyggerundersøkelser, arrangerte folkemøter og gjennomførte folkeavstemninger. Kommunestyret i Sande vedtok 21. juni at de ønsket sammenslåing med Vanylven, Herøy, Ulstein og Hareid. De øvrige kommunene fattet ikke lignende vedtak, og det ble ikke enighet lokalt om sammenslåing.

Sande og Herøy inngikk i desember 2016 en intensjonsavtale om sammenslåing. Kommunene avholdt nye folkeavstemninger om sammenslåingen 27. februar 2017. Det ble flertall mot sammenslåing i begge kommuner. Kommunestyrene har så langt ikke fattet vedtak i saken.

Fylkesmannen legger vekt på at Sande er en svært sårbar kommune og at det ligger godt til rette for sammenslåing med Herøy både geografisk og når det gjelder oppgaveløsning. Fylkesmannen vurderer sammenslåing mellom Sande og Herøy som riktig i forhold til framtidig oppgaveløsing og videre arbeid med en større kommunesammenslåing i regionen.

Kristiansund, Averøy, Tingvoll

Kommunene på Nordmøre organiserte et felles utredningsprosjekt gjennom Nordmøre regionråd. Flere alternativer ble utredet. Kommunene Kristiansund, Averøy, Gjemnes, Tingvoll, Halsa og Aure signerte intensjonsavtale. Kristiansund og Gjemnes signerte en egen avtale, og Averøy signerte også en avtale med Eide og Fræna. Gjemnes signerte også en avtale i Romsdalsalternativet.

Kommunene har informert innbyggerne, holdt folkemøter, gjennomført innbyggerhøringer og folkeavstemninger

Kommunestyret i Kristiansund vedtok 28. juni 2016 sammenslåing med kommunene Averøy, Tingvoll og Gjemnes.

Kommunestyrene i Tingvoll og Averøy har vedtatt å fortsette som egne kommuner.

Fylkesmannen vektlegger at en sammenslåing rundt Kristiansund vil styrke den nye kommunen som regionsenter og som regional utviklingsaktør på Nordmøre. Dette vil bli en tyngre og mer kompetent leverandør av tjenester overfor innbyggerne og til næringslivet.

Hensynet til en helhetlig samfunnsutvikling, kompetanseoppbygging, effektiv ressursbruk og ikke minst Kristiansundsregionens framtidige rolle og betydning i den samlede offentlige forvalting, tilsier at en slik ny kommune vil kunne utvikle Nordmøre med Kristiansund som regionsenter.

Sykkylven og Stranda

Sykkylven var med i prosjektet «Regionkommune Ålesund» og signerte en intensjonsavtale om dette alternativet. Sykkylven og Stranda framforhandlet en egen intensjonsavtale.

Kommunene har gjennomført innbyggerundersøkelser, holdt folkemøter og sendt ut informasjonsskriv.

Kommunestyret i Sykkylven vedtok 22. juni 2016 å fortsette som egen kommune.

Kommunestyret i Stranda vedtok 22. juni 2016 at de ikke ønsket sammenslåing med Sykkylven, men at de er åpne for forhandlinger med en eller flere kommuner i framtida.

Fylkesmannen mener det er grunnlag for en sterkere kommune på sørsida av Storfjorden mellom Stranda og Sykkylven. Fylkesmannen viser til at det er framforhandlet en intensjonsavtale mellom Sykkylven og Stranda som kan gi et godt grunnlag for videre drøftinger.

Kommunene er demografisk sårbare og står overfor utfordringer knyttet til nedgang i folketall, og en aldrende befolkning. Begge kommunene har for liten kommuneorganisasjon til å kunne løse alle sine lovpålagte oppgaver selv og er avhengig av interkommunale samarbeid. Stranda har en arbeidsplassdekning på 98 prosent, og Sykkylven 93 prosent, og en stor del av sysselsettingen i begge kommunene er knyttet til industri.

5.12.3 Departementets vurderinger og forslag

Departementet viser til de lokale prosessene, kommunenes egne vedtak og fylkesmennenes tilrådinger. Departementet foreslår at Stortinget vedtar de sammenslåingene i fylket der kommunene har fattet gjensidige vedtak om at de ønsker sammenslåing. Departementet begrunner særskilt foreslåtte sammenslåinger som ikke er i tråd med lokale vedtak.

5.12.3.1 Særskilte vurderinger

Ålesund, Sandøy, Skodje, Haram og Ørskog

Fire av de fem kommunene er enige om å slå seg sammen, og har i sine vedtak åpnet for at flere kommuner kan være med i sammenslåingen. En sammenslåing av de fire kommunene Ålesund, Skodje, Ørskog og Sandøy vil gi en kommune som henger dårlig sammen geografisk, med Haram liggende mellom Sandøy og resten av den nye kommunen, jf. figur 5.14.

Haram har vedtatt at kommunen ønsker å slå seg sammen med Sandøy. Fylkesmannen mener at Sandøy og Haram bør tilhøre samme framtidige kommune. Fylkesmannen mener videre at én stor kommune rundt Ålesund er det som svarer best på målene for reformen, og at flere enn de fire som er enige bør inngå i denne. Departementet deler denne vurderingen.

Haram er del av bo- og arbeidsregionen rundt Ålesund, og Ålesund er den viktigste inn- og utpendlingskommunen for Haram. Kommunens egen utredning viser at det bare er sammenslåing med Ålesund og flere kommuner som vil tilfredsstille målene med reformen. Utredningen viser også at Haram orienterer seg mot Ålesundregionen i alt sitt samarbeid.

Utredningen viser at Haram leverer gode tjenester i dag, men at å fortsette som egen kommune vil gi betydelige omstillingsutfordringer både på kort og lengre sikt. Kommunen er samlet sett involvert i mer enn 40 formaliserte interkommunale samarbeid, noe som er utfordrende og svært tidkrevende med hensyn til å holde oversikt og sikre innflytelse på ordningene. Å fortsette som egen kommune forventes å ville gi behov for økt interkommunalt samarbeid om framtidig oppgaveløsning.

Etter en samlet vurdering foreslår departementet derfor at sammenslåingen av Ålesund, Skodje, Ørskog og Sandøy også skal omfatte Haram.

5.12.3.2 Departementets samlede forslag

Departementet tilrår at Stortinget fatter vedtak om følgende sammenslåinger i Møre og Romsdal:

  • Volda og Hornindal (Sogn og Fjordane)

  • Fræna og Eide

  • Molde, Midsund og Nesset

  • Ålesund, Sandøy, Skodje, Haram og Ørskog

  • Stordal og Norddal

Gitt Stortingets tilslutning til forslaget i Prop. 84 S (2016–2017) om ny fylkesstruktur tilrår departementet at fylkesgrensen mellom Møre og Romsdal og det nye fylket bestående av Hordaland og Sogn og Fjordane justeres slik at ny kommune bestående av nåværende Volda og Hornindal blir del av Møre og Romsdal fylke. Dersom nåværende fylkesinndeling benyttes som valgdistrikt ved stortingsvalget i 2021, skal den nye kommunen regnes med til Møre og Romsdal.

5.13 Sør-Trøndelag

Sør-Trøndelag har 317 363 innbyggere fordelt på 25 kommuner og 18 840 km2. Tydal er den minste kommunen i innbyggertall med 861 innbyggere, mens Trondheim er størst med 190 464 innbyggere. 14 kommuner har færre enn 5 000 innbyggere mens 2 kommuner har flere enn 15 000 innbyggere.

Fra 1. januar 2018 blir Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag slått sammen til Trøndelag fylke.

Tabell 5.14 Kommunene i Sør-Trøndelag med innbyggertall og areal

Kommune

Innbyggertall

Areal (km2)

1601 Trondheim

190 464

341

1653 Melhus

16 213

694

1663 Malvik

13 820

168

1638 Orkdal

11 891

595

1657 Skaun

8 000

224

1634 Oppdal

6 973

2 274

1624 Rissa

6 628

616

1648 Midtre Gauldal

6 319

1 861

1662 Klæbu

6 050

186

1640 Røros

5 623

1 956

1621 Ørland

5 291

73

1620 Frøya

4 937

241

1627 Bjugn

4 822

384

1617 Hitra

4 659

680

1612 Hemne

4 259

670

1664 Selbu

4 098

1 235

1636 Meldal

3 960

613

1630 Åfjord

3 263

955

1635 Rennebu

2 556

948

1644 Holtålen

2 046

1 210

1622 Agdenes

1 711

317

1613 Snillfjord

982

508

1633 Osen

978

387

1632 Roan

959

375

1665 Tydal

861

1 329

Figur 5.15 Kart over kommunene i Sør-Trøndelag

Figur 5.15 Kart over kommunene i Sør-Trøndelag

5.13.1 Kommunenes vedtak

Elleve kommuner i Sør-Trøndelag inngår i seks sammenslåinger hvor det er fattet gjensidige vedtak:

  • Rissa og Leksvik (Nord-Trøndelag). Kommunene er vedtatt slått sammen fra 1. januar 2018 ved kongelig resolusjon 17. juni 2016 .

  • Trondheim og Klæbu

  • Hemne, del av Snillfjord (Vennastranda) og Halsa (Møre og Romsdal)

  • Hitra og del av Snillfjord (Sundan/Hemnskjela).

  • Orkdal, Agdenes, Meldal og del av Snillfjord (Krokstadøra)

  • Bjugn og Åfjord

Videre har tre kommuner fattet vedtak om at de er positive til eller ønsker sammenslåing med andre kommuner:

  • Oppdal ønsker sammenslåing med Rennebu.

  • Roan ønsker sammenslåing med Åfjord .

  • Røros ønsker sammenslåing med Holtålen og Os (Hedmark).

I tillegg har Midtre Gauldal vedtatt at kommunen ønsker å forhandle med Skaun og Melhus om en intensjonsavtale om sammenslåing av kommunene.

De øvrige kommunene i Sør-Trøndelag har vedtatt at de vil fortsette som egne kommuner.

5.13.2 Fylkesmannens tilråding og kommunenes prosesser

Fylkesmannen i Sør-Trøndelag tilrår følgende sammenslåinger:

  • Trondheim og Klæbu

  • Hemne, del av Snillfjord og Halsa

  • Frøya, Hitra og del av Snillfjord

  • Orkdal, Agdenes, Meldal og del av Snillfjord

  • Holtålen, Røros og Os

  • Roan, Åfjord, Bjugn, Ørland, nye Indre Fosen og eventuelt Osen

Trondheim og Klæbu

Kommunene deltar i det interkommunale samarbeidet i Trondheimsregionen (Trondheim, Malvik, Stjørdal, Midtre Gauldal, Melhus, Skaun, Leksvik og Rissa). Klæbu har tettest bilateralt samarbeid med Trondheim.

Klæbu gjennomførte i mai 2016 en folkeavstemning som viste at 67 prosent av de som stemte var for sammenslåing med Trondheim. Innbyggerdialogen i Trondheim har skjedd gjennom høringer og høringskonferanser. Trondheim var også med i en innbyggerundersøkelse i regi av fylkesmannen.

Bystyret i Trondheim vedtok 16. juni 2016 å slå seg sammen med Klæbu.

Kommunestyret i Klæbu vedtok 16. juni 2016 å slå seg sammen med Trondheim.

Fylkesmannen vurderer at sammenslåingen tilfredsstiller målene med reformen. Den nye kommunen vil ha god kapasitet, fagmiljø og kompetanse for lovpålagt tjenesteproduksjon og forvaltning. Den sterke befolkningsveksten gir betydelige investeringsbehov innenfor tjenesteområdene, som også skaper et stort behov for areal og for tilgang til kompetanse. Kommunen vil også ha sterke fagmiljøer og kompetanse på økonomistyring og samfunnsplanlegging. Sammenslåingen reduserer antall samordningsutfordringer i Trondheimsområdet, og gir mer helhetlig styring innenfor et tett integrert bo- og arbeidsmarked.

Snillfjord

Det ble tidlig i reformprosessen avklart at Snillfjord hadde behov for dialog med nabokommuner i tre retninger; Orkdal, Hemne og Hitra. Det ble laget kunnskapsgrunnlag for mulige sammenslåinger i disse tre retningene der en rekke kommuner var involvert. I en innbyggerundersøkelse i januar 2016 sa 81 prosent ja til kommunesammenslåing eller kommunedeling.

Snillfjord har gjort vedtak om å dele kommunen, og ønsker at hver del inngår i tre nye kommuner. Vennastranda har om lag 26 prosent av innbyggerne og skal gå sammen med Hitra. Krokstadøra har om lag 44 prosent av innbyggerne og skal gå sammen med Agdenes, Meldal og Orkdal. Sundan/Hemnskjela har om lag 30 prosent av innbyggerne og skal gå sammen med Hemne og Halsa.

Hemne, del av Snillfjord og Halsa (Møre og Romsdal)

Basert på utredninger og forhandlinger ble det i februar 2016 vedtatt en intensjonsavtale om sammenslåing av Hemne, deler av Snillfjord, Halsa og Aure. Aure avsluttet prosessen etter flertall mot sammenslåing i en folkeavstemning. 30. mai 2016 signerte så Hemne, Halsa og Snillfjord en intensjonsavtale.

I folkeavstemningen i Hemne ble det flertall for sammenslåing. I folkeavstemningen i Halsa fikk sammenslåingen med Aure, Hemne og Snillfjord flest stemmer av totalt fire alternativer (45 prosent). Halsa gjennomførte en ny folkeavstemning høsten 2016. Resultatet var at et flertall ønsket en sammenslåing, og sammenslåing med Hemne og Snillfjord fikk 45 prosent av stemmene.

Kommunestyret i Hemne vedtok 21. juni 2016 sammenslåing med Halsa og hele eller deler av Snillfjord.

Kommunestyret i Snillfjord vedtok 30. juni 2016 å dele kommunen i tre, hvor Vennastranda går mot Hemne med eventuelt flere.

Kommunestyret i Halsa vedtok 24. juni 2016 å søke om å bli en ny kommune med Hemne og Snillfjord.

Fylkesmannen i Sør-Trøndelag vurderer at sammenslåingen tilfredsstiller målene med reformen. Kommunene er sårbare overfor framtidens tjenesteproduksjon og myndighetsutøvelse. Ved sammenslåing reduseres sårbarheten og det blir større fagmiljø, kapasitet og kompetanse. Dette er nødvendig for å møte demografiendringer og forventninger til oppgaveløsning på de store velferdsområdene. Geografisk og kommunikasjonsmessig framstår den nye kommunen som funksjonell. Alle kommunene har behov for kraftigere satsing på samfunnsutvikling for å øke innbyggertallet. Den nye kommunen vil ha større myndighet over eget areal og de vil lettere kunne ivareta helhetlige areal- og transportløsninger.

Fylkesmannen i Møre og Romsdal tilrår sammenslåing av Halsa og Aure, eventuelt også med Hemne og del av Snillfjord. Fylkesmannen i Møre og Romsdal mener Aure er sårbar med hensyn til kompetanse tross større finansielle ressurser. Sammenslåing av Aure og Halsa ville forenkle samarbeidsmønsteret på Nordmøre. Også fylkesmannen i Sør-Trøndelag viser til at den nye kommunen vil bli enda mer funksjonell geografisk og kommunikasjonsmessig dersom Aure blir med.

Frøya, Hitra og del av Snillfjord

Hitra utredet flere alternative sammenslåingsalternativer, men valgte et alternativ sammen med Frøya og deler av Snillfjord. Da Frøya trakk seg ut av denne konstellasjonen ble det videreført en prosess med Snillfjord. I en innbyggerundersøkelse var 61 prosent positive til sammenslåing.

Kommunestyret i Frøya vedtok 28. april 2016 å fortsette som egen kommune.

Kommunestyret i Hitra vedtok 22. juni 2016 å slå seg sammen med deler av Snillfjord.

Kommunestyret i Snillfjord vedtok 30. juni 2016 å dele kommunen i tre, hvor Sundan/Hemnskjela går til Hitra.

Fylkesmannens begrunnelse for sammenslåing

Hitra og Snillfjord er enige om å bygge ny kommune sammen. Fylkesmannen vurderer at også Frøya bør være med.

Fylkesmannen mener at en ny kommune bestående av Hitra og deler av Snillfjord vil være mindre sårbar enn dagens kommuner når det gjelder kapasitet, fagmiljø og kompetanse innen lovpålagt tjenesteproduksjon og forvaltning. Demografiendringer vil gi ekstra utfordringer på tjenesteområdene framover. Delen av Snillfjord som skal slås sammen med Hitra er nært sammenkoblet gjennom geografi, handel og arbeidspendling. Den nye kommunen blir sterkere på samfunnsutvikling og vil kunne prioritere areal, tjenester og investeringer mer helhetlig enn i dag. Den nye kommunen blir litt mindre sårbar på økonomifeltet, og styrker seg noe på fagmiljø og kompetanse.

Fylkesmannen mener en ny kommune hvor også Frøya er med vil gi en mer solid kommune når det gjelder økonomi, lovpålagte tjenester og myndighetsoppgaver. Den ville også gi grunnlag for en mer helhetlig og samordnet samfunnsplanlegging i regionen.

Orkdal, Agdenes, Meldal og del av Snillfjord

Kommunene Orkdal, Skaun, Meldal, Agdenes, Rindal og Snillfjord arbeidet fram et felles kunnskapsgrunnlag gjennom 2015. De samme kommunene signerte en intensjonsavtale i mai 2016. I den etterfølgende kommunestyrebehandlingen vedtok Skaun og Rindal å bestå som egne kommuner.

Orkdal, Meldal og Agdenes hørte sine innbyggere blant annet gjennom en innbyggerundersøkelse i mai 2016. I Orkdal og Meldal var det flertall for sammenslåing. I Agdenes var det flertall for å stå alene.

Kommunestyret i Orkdal vedtok 22. juni 2016 sammenslåing med de kommunene som det er inngått intensjonsavtale med og som selv vedtar sammenslåing.

Kommunestyret i Meldal vedtok 30. juni 2016 sammenslåing med Orkdal kommune, Agdenes kommune og deler av Snillfjord kommune.

Kommunestyret i Agdenes vedtok 29. juni 2016 sammenslåing med Orkdal og eventuelt andre kommuner, eller deler av andre kommuner, i Orkdalsalternativet.

Kommunestyret i Snillfjord vedtok 30. juni 2016 å dele kommunen i tre, hvor Krokstadøra går mot Orkdal med eventuelt flere.

Fylkesmannen vurderer at sammenslåingen tilfredsstiller målene med reformen. Den nye kommunen vil få sterke fagmiljøer med kapasitet og kompetanse som gjør den bedre i stand enn dagens kommuner til å ivareta og videreutvikle lovpålagte oppgaver. Kommunene utgjør et felles bo- og arbeidsmarked, og en ny kommune kan dermed planlegge arealbruk, tjenester og samfunnsutvikling innenfor et funksjonelt område. Kommunen vil få et sterkt fagmiljø innenfor samfunnsutvikling, arbeidsplassutvikling og planlegging. Alle kommunene samarbeider i dag gjennom Orkdalsregionen.

Den nye kommunen vil også få et sterkt fagmiljø på økonomistyring og planlegging. Samlet sett er den nye kommunen mindre sårbar i møte med uforutsette hendelser og den kan bedre forberede seg på demografiendringer. Ved en kommunesammenslåing vil innbyggerne få direkte innflytelse over utviklingen i et felles bo- og arbeidsmarked, og behovet for interkommunale løsninger reduseres.

Holtålen, Røros og Os (Hedmark)

De tre kommunene vedtok en intensjonsavtale om å danne ny kommune sammen. Folkeavstemning i Holtålen ga flertall mot sammenslåing.

Kommunestyret i Røros vedtok 21. juni 2016 å slå seg sammen med Holtålen og Os kommuner.

Kommunestyrene i Holtålen og Os har vedtatt å fortsette som egne kommuner.

Holtålen og Røros er en felles bo- og arbeidsmarkedsregion. Sammenslåing vil styrke samfunnsutviklingen i området. Fylkesmannen viser også til at Holtålen vil være svært sårbar som egen kommune. Begge kommunene har en stram økonomisk situasjon og begge vil få økte utgifter pga. økt antall eldre over 80 år i årene framover. En felles kommune vil redusere sårbarheten både med hensyn til kapasitet, fagmiljø og økonomi.

Fylkesmannen i Sør-Trøndelag mener at Os i Hedmark vil være en viktig støttespiller i en sammenslåing med Holtålen og Røros. Fylkesmannen i Hedmark tilrår ingen sammenslåing av kommunene nå, men mener Os på sikt bør bli del av en større kommune og at Røros og Holtålen framstår som det naturlige valget.

Roan, Åfjord, Bjugn, Ørland, nye Indre Fosen og eventuelt Osen

Bjugn og Ørland avsluttet i februar 2014 en prosess med sikte på sammenslåing, etter at innbyggerne i Ørland sa ja til sammenslåing i rådgivende folkeavstemning og innbyggerne i Bjugn sa nei. Høsten 2014 ble det gjennomført en ny utredning i regi av Fosen regionråd, om muligheter for etablering av ny kommunestruktur på Fosen. Da Rissa og Leksvik i mars 2015 vedtok sammenslåing, ble en kystkommune med Roan, Åfjord, Bjugn, Ørland og Osen lansert. Da det ble klart at det ikke ville føre fram gikk Roan videre i dialog med Åfjord, og Ørland gikk videre i dialog med Bjugn.

I Åfjord ble det gjennomført to innbyggerundersøkelser hvor et klart flertall var positive til sammenslåing. I Roan ble det avholdt rådgivende folkeavstemning hvor et flertall sa ja til sammenslåing med Åfjord. I folkeavstemningen i Bjugn var et klart flertall positivt til sammenslåing med Ørland. I folkeavstemningen i Ørland var et klart flertall av innbyggerne negativ til sammenslåing.

Etter folkeavstemningene utarbeidet Åfjord og Bjugn en intensjonsavtale som også inkluderte Roan, selv om kommunestyret i Roan ikke ønsket å være med på prosessen.

Kommunestyret i Roan vedtok 16. juni 2016 sammenslåing med Åfjord.

Kommunestyret i Åfjord vedtok 31. januar 2017 at de ønsker sammenslåing med både Bjugn og Roan.

Kommunestyret i Bjugn vedtok 31. januar 2017 sammenslåing med Åfjord og eventuelt Roan.

Kommunestyret i Ørland har vedtatt at de vil fortsette som egen kommune. Rissa og Leksvik er vedtatt slått sammen til Indre Fosen kommune.

Fylkesmannens begrunnelse for sammenslåing

Fylkesmannen mener at det er viktig å redusere sårbarheten og forsterke den positive utviklingen som Fosen har i dag. På tross av prosesser over lang tid, konkluderer fylkesmannen med at situasjonen på Fosen ikke har blitt klarere. Fylkesmannen har som sin faglige tilråding at verken Ørland, Roan eller Osen bør stå alene.

Fylkesmannen mener at Ørland og Roan er sårbare med hensyn til framtidig tjenesteproduksjon og myndighetsutøvelse. Ørland har i tillegg tunge nasjonale oppgaver som krever at areal, tjenester og samfunnsutvikling ses i et regionalt perspektiv. Videre peker fylkesmannen på at det over tid har vært et flertall hos innbyggerne som ønsker sammenslåing med Bjugn. Fylkesmannen peker også på at Roan ikke har kapasitet til å drive samfunnsutvikling.

Osen er også sårbar for framtidige utfordringer, men kan etter fylkesmannens vurdering selv avgjøre sitt valg om sammenslåing nordover mot Flatanger eller Namdalseid, eller sørover mot kommunene på Fosen.

Fylkesmannens primære tilråding er at det fattes nasjonalt vedtak våren 2017 om sammenslåing av Roan, Åfjord, Bjugn, Ørland og Indre Fosen til ny kommune etter 1. januar 2020. Fylkesmannen mener at ikrafttreden bør være noe senere av hensyn til de pågående prosessene i Rissa og Leksvik.

Dersom det ikke er aktuelt med en sammenslåing av alle seks kommunene mener fylkesmannen at det bør velges en løsning som gir de beste betingelsene for å styrke samlet vekstkraft og gjennomføring av nasjonale oppdrag på Fosen, og som underbygger og videreutvikler integrasjonen i ett bo- og arbeidsmarked og som peker best framover mot en Fosenkommune. Alternativet med sammenslåing av Bjugn/Ørland og Roan/Åfjord er det mest gjennomarbeidede alternativet, i form av et bredt kunnskapsgrunnlag og gjennomført innbyggerinvolvering.

5.13.3 Departementets vurderinger og forslag

Departementet viser til de lokale prosessene, kommunenes egne vedtak og fylkesmennenes tilrådinger. Departementet foreslår at Stortinget vedtar de sammenslåingene i fylket der kommunene har fattet gjensidige vedtak om at de ønsker sammenslåing. Departementet begrunner særskilt foreslåtte sammenslåinger som ikke er i tråd med lokale vedtak.

5.13.3.1 Særskilte vurderinger

Bjugn og Ørland

Spørsmålet om en mulig sammenslåing av Bjugn og Ørland kommune har vært diskutert siden starten av 2000-tallet. Som en del av prosjektet Framtidens kommunestruktur – kommuner med ansvar for egen utvikling, et samarbeid mellom departementet og KS i 2003–2005, vedtok kommunestyrene i Bjugn og Ørland i 2004 en sammenslåing fra 1. januar 2012. I 2009 vedtok strategiorganet for samarbeidet Bjugn/Ørland, hvor formannskapsmedlemmene i de to kommunene deltok, å anbefale kommunestyrene å søke departementet om å få utredet spørsmålet om sammenslåing av kommunene. Prosessen stoppet opp i juni 2009, etter politiske motsetninger.

I 2012 tok kommunene på nytt opp dialogen, på bakgrunn av Stortingets vedtak om å etablere den framtidige kampflybasen på Ørlandet. Kommunene gjorde høsten 2012 likelydende vedtak om å jobbe for en sammenslåing, og fikk våren støtte fra departementet til utredning av spørsmålet.

Utredningen fra Telemarksforsking viste at fordelene med en sammenslåing av Bjugn og Ørland synes å være klart større enn ulempene.2 Det ble trukket fram at den største fordelen med en sammenslåing er at man får en kommune som har bedre forutsetninger for å produsere gode tjenester til innbyggerne, og som i større grad evner å fylle rollen som samfunnsutviklingsaktør. Det ble pekt på at en mer robust og slagkraftig kommune i større grad kan fungere som en positiv drivkraft for utviklingen blant de øvrige kommunene på Fosen. Det ble også framhevet at det som i størst grad oppleves som potensielle ulemper er knyttet til lokaliseringsspørsmål og frykt for sentralisering.

Spørsmålet om lokalisering av kommunesenter ble avgjørende for at innbyggerne og kommunestyret i Bjugn sa nei til sammenslåing våren 2014.

Ørland kommune fattet i januar 2015 vedtak om at sammenslåing med Bjugn var første prioritet i kommunereformen. Rissa og Leksvik inngikk våren 2015 en felles intensjonsavtale, og i etterkant av vedtakene i Rissa og Leksvik ble det diskutert en kystkommune bestående av Ørland, Bjugn, Åfjord, Roan og Osen. Diskusjonen førte ikke fram. Bjugn og Ørland tok i juni 2015 på nytt opp dialogen med sikte på å få til en sammenslåing.

Etter at innbyggerne og kommunestyret i Ørland kommune sa nei til sammenslåing med Bjugn våren 2016, vendte Bjugn seg mot Åfjord og Roan. Bjugn og Åfjord utarbeidet sammen en intensjonsavtale som også inkluderte Roan.

Fylkesmannen peker på at det blant innbyggerne i Ørland over tid har vært et flertall som ønsker sammenslåing med Bjugn. Blant annet foreligger det et innbyggerinitiativ om sammenslåing av Bjugn og Ørland.

Ørland kommune har blant annet som følge av det klare innbyggerinitiativet behandlet spørsmålet om sammenslåing på nytt, og har vedtatt å avvente resultatet av de nye prosessene Bjugn har inngått i.

Stortinget har vedtatt store investeringer i forbindelse med etablering av ny kampflybase i Ørland kommune. Det er viktig at det sikres en god kommunestruktur som ivaretar disse investeringene på en best mulig måte. Ørland er sårbar når det gjelder framtidig tjenesteproduksjon og myndighetsutøvelse, og har tunge nasjonale oppgaver som krever at areal, tjeneste og samfunnsutvikling ses i et regionalt perspektiv. Ørland er fylkets minste kommune i areal, og departementet mener at det vil være en stor utfordring å få til en hensiktsmessig utvikling sør på Fosen-halvøya hvis Ørland skal fortsette som egen kommune.

Fylkesmannen tilrår sammenslåing av Bjugn, Ørland, Roan, Åfjord, nye Indre Fosen og eventuelt Osen. Departementet mener dette vil være den beste løsningen på lang sikt. Fylkesmannen peker på at tidsperspektivet og et noe manglende faktagrunnlag oppleves som en utfordring for kommunene. Det fremstår som spesielt krevende for Rissa og Leksvik som blir slått sammen til Indre Fosen fra 1. januar 2018. Fylkesmannen har derfor med støtte fra departementet og i samarbeid med alle syv kommunene satt i gang et utredningsarbeid for å se nærmere på mulighetene som kan oppstå ved en sammenslåing av alle kommunene. Arbeidet skal ferdigstilles innen medio april 2017.

Etter en samlet vurdering foreslår departementet i denne proposisjonen sammenslåing av Bjugn og Ørland. Departementet vil komme tilbake til Stortinget med en ny vurdering for kommunene på Fosen i kommuneproposisjonen for 2018, basert på utredningsarbeidet som nå pågår.

Roan og Åfjord

Kommunene på Fosen-halvøya har vært involvert i ulike prosesser i kommunereformen. Etter at Rissa og Leksvik vedtok å søke sammenslåing, gikk Roan og Åfjord videre i dialog om sammenslåing.

Våren 2016 vedtok Roan og Åfjord sammenslåing med hverandre. Etter at Bjugn fikk nei fra Ørland, gikk kommunen i dialog med Åfjord og Roan. Åfjord var positiv til dette, men kommunestyret i Roan ønsker ikke å gå i dialog for å se på muligheten for en sammenslåing av alle tre kommunene.

Kommunestyret i Åfjord har vedtatt at de ønsker sammenslåing med Bjugn og Roan. I et brev til departementet presiserer Åfjord kommune at sammenslåing med Bjugn er det foretrukne resultatet av kommunereformen.

Roan kommune vil med sine 959 innbyggere oppleve utfordringer med å levere gode tjenester i framtiden. Fylkesmannen mener at kommunen er svært sårbar med hensyn til framtidig tjenesteproduksjon og myndighetsutøvelse. Framskrivingene viser at det i Roan kun vil være 1,8 personer i arbeidsfør alder for hver person over 67 år i 2030. Dette vil gi kommunene store utfordringer som det vil være vanskelig for kommunene å håndtere. Kommunen har i dag ikke kapasitet og kompetanse til å realisere potensialet for samfunnsutvikling, men vil ifølge fylkesmannen være viktig for å bygge opp under et regionalt tyngdepunkt på Fosen. Fylkesmannen er tydelig på at endringene i kommunestruktur på Fosen ikke kan innebære at Roan blir stående alene.

Etter en samlet vurdering foreslår departementet derfor den gjensidige sammenslåingen av Roan og Åfjord. Departementet vil komme tilbake til Stortinget med en ny vurdering for kommunene på Fosen i kommuneproposisjonen for 2018, basert på utredningsarbeidet som nå pågår.

5.13.3.2 Departementets samlede forslag

Departementet tilrår at Stortinget fatter vedtak om følgende sammenslåinger i Sør-Trøndelag:

  • Trondheim og Klæbu

  • Hemne, del av Snillfjord og Halsa (Møre og Romsdal)

  • Hitra og del av Snillfjord

  • Orkdal, Agdenes, Meldal og del av Snillfjord

  • Bjugn og Ørland

  • Roan og Åfjord

Med utgangspunkt i dagens fylkesinndeling tilrår departementet at fylkesgrensen mellom Møre og Romsdal og Trøndelag justeres slik at ny kommune bestående av nåværende Hemne, del av Snillfjord og Halsa blir del av Trøndelag fylke. Dersom nåværende fylkesinndeling benyttes som valgdistrikt ved stortingsvalget i 2021, skal den nye kommunen regnes med til Sør-Trøndelag.

5.14 Nord-Trøndelag

Nord-Trøndelag har 137 233 innbyggere fordelt på 23 kommuner og 22 415 km2. Røyrvik er den minste kommunen i innbyggertall med 469 innbyggere, mens Stjørdal er størst med 23 625 innbyggere. 16 kommuner har færre enn 5 000 innbyggere mens 3 kommuner har flere enn 15 000 innbyggere.

Tabell 5.15 Kommunene i Nord-Trøndelag med innbyggertall og areal

Kommune

Innbyggertall

Areal (km2)

1714 Stjørdal

23 625

938

1702 Steinkjer

21 972

1 564

1719 Levanger

19 892

646

1721 Verdal

14 849

1 547

1703 Namsos

13 051

777

1756 Inderøy

6 800

366

1751 Nærøy

5 138

1 068

1750 Vikna

4 418

319

1744 Overhalla

3 840

730

1718 Leksvik

3 480

430

1717 Frosta

2 630

76

1724 Verran

2 515

602

1711 Meråker

2 508

1 273

1742 Grong

2 467

1 136

1736 Snåase – Snåsa

2 159

2 343

1725 Namdalseid

1 593

770

1738 Lierne

1 389

2 962

1743 Høylandet

1 264

754

1749 Flatanger

1 090

459

1740 Namsskogan

872

1 417

1748 Fosnes

628

544

1755 Leka

584

110

1739 Raarvihke – Røyrvik

469

1 585

Figur 5.16 Kart over kommunene i Nord-Trøndelag

Figur 5.16 Kart over kommunene i Nord-Trøndelag

5.14.1 Kommunenes vedtak

Seks kommuner i Nord-Trøndelag inngår i tre sammenslåinger hvor det er fattet gjensidige vedtak:

  • Leksvik og Rissa (Sør-Trøndelag). Kommunene er vedtatt slått sammen fra 1. januar 2018 ved kongelig resolusjon 17. juni 2016

  • Verran og Steinkjer

  • Namdalseid, Namsos og Fosnes

Videre har fem kommuner fattet vedtak om at de er positive til eller ønsker sammenslåing med andre kommuner:

  • Stjørdal ønsker sammenslåing med Frosta .

  • Levanger ønsker sammenslåing med Verdal .

  • Vikna ønsker å arbeide for en sammenslåing med Nærøy og Leka, eventuelt også Bindal .

  • Nærøy ønsker sammenslåing med Vikna .

  • Grong ønsker primært sammenslåing med kommunene i Indre Namdal (Høylandet, Namsskogan, Røyrvik og Lierne).

De øvrige kommunene i Nord-Trøndelag har vedtatt at de vil fortsette som egne kommuner.

5.14.2 Fylkesmannens tilråding og kommunenes prosesser

Fylkesmannen i Nord-Trøndelag tilrår følgende sammenslåinger:

  • Verran og Steinkjer

  • Namdalseid, Namsos og Fosnes

Verran og Steinkjer

Steinkjer, Verran og Snåsa har inngått intensjonsavtale om sammenslåing. I både Steinkjer og Verran ble det flertall for sammenslåing i folkeavstemning mai 2016. Folkeavstemningen i Snåsa ga flertall mot sammenslåing. Intensjonsavtalen ble deretter justert til å gjelde sammenslåing av Steinkjer og Verran.

Kommunestyret i Steinkjer vedtok 22. juni 2016 sammenslåing med Verran.

Kommunestyret i Verran vedtok 30. juni 2016 sammenslåing med Steinkjer.

Fylkesmannen mener sammenslåingen bidrar til større fagmiljøer og reduserer sårbarheten til Verran. Vedtaket er også et steg i retning av bedre samsvar mellom bo- og arbeidsmarkedsområder og kommunegrenser. Det er omfattende gjensidige pendlerstrømmer mellom de to kommunene. For Verrans del er Steinkjer størst både som innpendlings- og utpendlingskommune.

Namdalseid, Namsos og Fosnes

I første fase av kommunereformprosessen ble det inngått en intensjonsavtale om sammenslåing mellom Namsos, Overhalla, Høylandet, Flatanger, Fosnes og Namdalseid. Det ble avholdt folkeavstemning i alle kommunene i mai 2016, bortsett fra i Namsos der det ble gjennomført en innbyggerundersøkelse. I Namsos, Fosnes og Namdalseid viste innbyggerhøringene flertall for sammenslåing, mens det ble flertall mot i de øvrige kommunene. Intensjonsavtalen ble deretter justert til å gjelde Fosnes, Namdalseid og Namsos.

Kommunestyret i Namdalseid vedtok 24. juni 2016 å slå seg sammen med Fosnes og Namsos.

Kommunestyret i Namsos vedtok 30. juni 2016 å slå seg sammen med Fosnes og Namdalseid.

Kommunestyret i Fosnes vedtok 30. juni 2016 sammenslåing med Namdalseid og Namsos.

Fylkesmannen viser til at både Fosnes og Namdalseid i dag er små kommuner, noe som isolert sett gjør dem sårbare innen tjenesteproduksjon og myndighetsutøvelse. En sammenslåing av de tre kommunene vil legge til rette for gode og likeverdige tjenester. Sammenslåingen bidrar også til bedre samsvar mellom bo- og arbeidsmarkedsområder og kommunegrenser, selv om sammenslåingen ikke dekker hele Midtre Namdalen. Etter fylkesmannens vurdering ville det vært en styrke om også Overhalla hadde blitt en del av den nye kommunen.

5.14.3 Departementets vurderinger og forslag

Departementet viser til de lokale prosessene, kommunenes egne vedtak og fylkesmannens tilråding. Departementet foreslår at Stortinget vedtar de sammenslåingene i fylket der kommunene har fattet gjensidige vedtak om at de ønsker sammenslåing. Departementet begrunner særskilt foreslåtte sammenslåinger som ikke er i tråd med lokale vedtak.

5.14.3.1 Særskilte vurderinger

Vikna, Nærøy, Leka og Bindal

Kommunene har vært involvert i ulike prosesser i reformen, blant annet med en felles utredning om sammenslåing. Leka, Vikna og Nærøy utgjør Ytre Namdal Regionråd og hadde felles prosess ved oppstart av kommunereformen. Vikna og Nærøy inngikk en intensjonsavtale om sammenslåing. I folkeavstemningen i Nærøy ble det flertall for sammenslåing, mens det i Vikna ble flertall mot sammenslåing. Leka utredet også særlige konsekvenser av kommunereformen for øykommuner uten fastlandsforbindelse. Bindal har også orientert seg mot de andre kommunene på Sør-Helgeland.

Kommunestyret i Nærøy vedtok 22. september 2016 at de ønsker sammenslåing med Vikna basert på framforhandlet intensjonsavtale.

Kommunestyret i Vikna vedtok 29. september 2016 at kommunen ikke vil slå seg sammen med Nærøy basert på framforhandlet intensjonsavtale. Kommunestyret vedtok samtidig at en helhetlig og god samfunnsutvikling i Ytre Namdal, med de utfordringer kommunene står overfor, tilsier at kommunestyret vil arbeide videre for kommunesammenslåing, der Rørvik er kommunesenter.

Kommunestyret i Leka har vedtatt å fortsette som egen kommune.

Kommunestyret i Bindal har vedtatt å fortsette som egen kommune. Kommunestyret vedtok samtidig en intensjonsavtale om et mer formalisert samarbeid mellom kommunene på Sør-Helgeland.

Øya Austra deles av Leka, Nærøy og Bindal og fylkesgrensen mellom Nord-Trøndelag og Nordland. Det foreligger et initiativ blant innbyggerne på øya om at hele Austra må tilhøre samme kommune. Fylkesmannen i Nord-Trøndelag støtter dette i sin tilråding. Forslaget om sammenslåing gjør denne problemstillingen uaktuell.

Fylkesmannen i Nord-Trøndelag mener at en større kommune bestående av Leka, Nærøy, Vikna og hele eller deler av Bindal langt på vei ville oppfylle målene i reformen. Fylkesmannen peker på dette som den langsiktige løsningen for kommunene i Ytre Namdal.

Nærøy og Vikna har et felles bo- og arbeidsmarked med kort avstand mellom sentrum i kommunene og betydelig pendling. Fylkesmannen mener en sammenslåing vil gi en hverdagsregion som henger bedre sammen og fører til en mer helhetlig samfunnsutvikling med hensyn til næringsutvikling, bosetting og infrastruktur.

En sammenslåing som også omfatter Leka og hele eller deler av Bindal vil ifølge fylkesmannen i større grad svare på reformens mål og intensjoner enn dagens struktur. En ny kommune vil legge bedre til rette for gode og likeverdige tjenester, og vil være bedre i stand til å håndtere nye oppgaver og uforutsette hendelser og svingninger i økonomien. En ny kommune ville også redusere behovet for interkommunalt samarbeid for å ivareta lovpålagte oppgaver. Fylkesmannen peker imidlertid også på at det vil være store avstander i en slik kommune, særlig for Leka, og at det blir viktig å sikre lokaldemokratiet og utvikling i alle deler av den nye kommunen.

Lekas egen utredning peker på at kommunen har små og sårbare fagmiljø. Om lag 60 prosent av de ansatte er over 50 år. Flere tjenesteområder har utfordringer med rekruttering til ledige stillinger. Det har over flere år vært vanskelig å rekruttere ingeniører, fagarbeidere av flere kategorier og ledere. Det trekkes fram at kommunen ikke oppfyller lovkravet om å ha en egen skolefaglig ansvarlig.

Også Bindals egen utredning i reformen peker på stor sårbarhet og små fagmiljøer. Fylkesmannen i Nordland mener Bindal på sikt ikke vil ha forutsetninger for å videreføres som en egen kommune. Kommunestyrets vedtak om et mer omfattende og formalisert interkommunalt samarbeid for å møte framtidige utfordringer innebærer etter departementets vurdering en erkjennelse av dette.

Både i Leka og Bindal peker utredningene på at kommunene har god økonomi og er godt rustet til årene som kommer. Innbyggertallet i Bindal og Leka er henholdsvis 1 473 og 584. Kommunene har opplevd stor nedgang i innbyggertallet over tid. Utredningene viser at innbyggertallet i Bindal har gått ned med over 25 prosent gjennom de siste 20 årene, mens det i Leka er halvert gjennom de siste 50 årene. Selv om innbyggertallet i Leka ser ut til å ha stabilisert seg mot slutten av perioden, viser hovedalternativet i befolkningsframskrivingene til SSB fortsatt fall i innbyggertallene i begge kommuner framover.

Befolkningsframskrivingene fram mot 2030 viser i tillegg at Leka og Bindal er de to kommunene i Norge som vil ha lavest andel innbyggere i arbeidsfør alder (20–66 år) i forhold til innbyggere over 67 år. Framskrivingene viser at det både i Leka og Bindal kun vil være 1,4 person i arbeidsfør alder for hver person over 67 år i 2030. Dette vil gi kommunene store utfordringer som det vil være vanskelig for kommunene å håndtere.

Innbyggertallene i Nærøy og Vikna er henholdsvis 5 138 og 4 418. Sammenslåing av de fire kommunene vil gjøre at Leka og Bindal blir del av en større kommune, noe som vil avhjelpe noe av de store utfordringene kommunene står overfor knyttet til demografiske endringer. En ny kommune vil også samle bo- og arbeidsregionen Vikna/Nærøy i samme kommune, og legge til rette for en mer helhetlig samfunnsutvikling i regionen.

Etter en samlet vurdering foreslår departementet derfor sammenslåing av Vikna, Nærøy, Leka og Bindal.

Husholdninger i Bindal kommune har i dag fritak for merverdiavgift på elektrisk kraft, jf. merverdiavgiftsloven § 6–6. Det er et utgangspunkt i kommunereformen at innbyggere og bedrifter i de kommunene som i dag nyter godt av gunstige ordninger, skal få beholde disse ordningen selv om de blir en del av en større kommune. Samtidig er det ikke aktuelt at flere innbyggere eller bedrifter skal komme inn under slik ordninger. Finansdepartementet vil følge opp Stortingets behandling av denne proposisjonen ved å fremme et forslag til endring av merverdiavgiftsloven slik at det geografiske området som i dag er Bindal kommune fortsatt vil komme inn under fritaksregelen i § 6–6.

5.14.3.2 Departementets samlede forslag

Departementet tilrår at Stortinget fatter vedtak om følgende sammenslåinger i Nord-Trøndelag:

  • Verran og Steinkjer

  • Namdalseid, Namsos og Fosnes

  • Vikna, Nærøy, Leka og Bindal (Nordland)

Med utgangspunkt i den vedtatte fylkesinndelingen tilrår departementet at fylkesgrensen mellom Trøndelag og Nordland justeres slik at ny kommune bestående av nåværende Vikna, Nærøy, Leka og Bindal blir del av Trøndelag fylke. Dersom nåværende fylkesinndeling benyttes som valgdistrikt ved stortingsvalget i 2021, skal den nye kommunen regnes med til Nord-Trøndelag.

5.15 Nordland

Nordland har 242 866 innbyggere fordelt på 44 kommuner og 38 482 km2. Træna er den minste kommunen i innbyggertall med 465 innbyggere, mens Bodø er størst med 51 022 innbyggere. 32 kommuner har færre enn 5 000 innbyggere mens 3 kommuner har flere enn 15 000 innbyggere.

Tabell 5.16 Kommunene i Nordland med innbyggertall og areal

Kommune

Innbyggertall

Areal (km2)

1804 Bodø

51 022

1 395

1833 Rana

26 101

4 460

1805 Narvik

18 756

2 023

1824 Vefsn

13 465

1 929

1860 Vestvågøy

11 294

425

1870 Sortland

10 378

722

1841 Fauske

9 729

1 210

1865 Vågan

9 444

479

1866 Hadsel

8 009

567

1813 Brønnøy

7 956

1 046

1820 Alstahaug

7 428

188

1837 Meløy

6 435

874

1871 Andøy

4 908

656

1840 Saltdal

4 702

2 216

1868 Øksnes

4 580

320

1832 Hemnes

4 524

1 589

1867 Bø

2 624

247

1854 Ballangen

2 554

932

1848 Steigen

2 543

1 009

1822 Leirfjord

2 278

465

1851 Lødingen

2 134

527

1812 Sømna

2 047

195

1838 Gildeskål

2 024

665

1850 Divtasvuodna – Tysfjord

1 960

1 464

1845 Sørfold

1 958

1 638

1834 Lurøy

1 920

265

1828 Nesna

1 837

183

1849 Hamarøy – Hábmer

1 810

1 034

1818 Herøy

1 788

64

1811 Bindal

1 473

1 264

1825 Grane

1 469

2 004

1826 Hattfjelldal

1 414

2 684

1827 Dønna

1 410

192

1853 Evenes

1 402

253

1859 Flakstad

1 349

178

1836 Rødøy

1 267

711

1852 Tjeldsund

1 252

319

1815 Vega

1 234

165

1874 Moskenes

1 073

119

1839 Beiarn

1 043

1 222

1857 Værøy

744

19

1856 Røst

535

10

1816 Vevelstad

528

539

1835 Træna

465

17

Figur 5.17 Kart over kommunene i Nordland

Figur 5.17 Kart over kommunene i Nordland

5.15.1 Kommunenes vedtak

Fire kommuner i Nordland inngår i to sammenslåinger hvor det er fattet gjensidige vedtak:

  • Tjeldsund og Skånland (Troms)

  • Narvik, Ballangen og Tysfjord

Videre har fem kommuner fattet vedtak om at de er positive til eller ønsker sammenslåing med andre kommuner:

  • Vestvågøy ønsker sammenslåing med Flakstad, Moskenes og Værøy .

  • Bodø er positiv til sammenslåing med én eller flere nabokommuner .

  • Rana er positiv til sammenslåing med Lurøy .

  • Brønnøy er positiv til sammenslåing med øvrige kommuner på Sør-Helgeland (Vevelstad, Sømna, Vega og Bindal).

  • Hamarøy er positiv til sammenslåing med sørvestsiden av Tysfjord.

I tillegg har Alstahaug vedtatt at kommunen stiller seg positiv til å gjenoppta prosessen om sammenslåing dersom samarbeidende kommuner skulle ønske det.

Vefsn har vedtatt at kommunen vil gå inn i samtaler dersom det åpner seg mulighet for dialog.

De øvrige kommunene i Nordland har vedtatt at de vil fortsette som egne kommuner.

5.15.2 Fylkesmannens tilråding og kommunenes prosesser

Fylkesmannen i Nordland tilrår følgende sammenslåinger:

  • Evenes, Narvik, Ballangen og Tysfjord

  • Moskenes, Flakstad og Vestvågøy

  • Værøy, Røst og Bodø

  • Tjeldsund og Skånland (omtales i kapittel 5.16)

Evenes, Narvik, Ballangen og Tysfjord

Evenes kommune har utredet og inngått intensjonsavtaler med tre ulike sammenslåingsalternativer; Narvik med flere, Harstad med flere, og Skånland og Tjeldsund. Narvik kommune har gjennomført flere utredninger og inngått intensjonsavtaler med nabokommuner på begge sidene av fylkesgrensen. Ballangen har utredet sammenslåing med øvrige kommuner i Ofoten. Tysfjord har utredet sammenslåing i retning Salten og i retning Ofoten, og har også utredet en deling av kommunen.

Narvik har arrangert folkemøter og folkeavstemning. I folkeavstemningen var det flertall for sammenslåing med en eller flere av nabokommunene. Ballangen avholdt en folkeavstemning hvor flertallet stemte for å bestå som egen kommune. Tysfjord har gjennomført innbyggerundersøkelse hvor innbyggerne var positive til endring (se nærmere redegjørelse under kapittel 5.15.4.1). Evenes avholdt folkeavstemning hvor det ble flertall for sammenslåing av Evenes, Tjeldsund og Skånland (40 prosent), foran sammenslåing med Narvik (39 prosent). Innbyggerundersøkelsen viste samme hovedresultat.

Kommunestyret i Narvik vedtok 16. juni 2016 at kommunen ønsker å slå seg sammen med Evenes, Gratangen (Troms), Ballangen og Tysfjord kommuner.

Kommunestyret i Ballangen vedtok 15. desember 2016 sammenslåing med øvrige kommuner i Ofoten-alternativet bestående av Narvik, Tysfjord, Evenes og Ballangen.

Kommunestyret i Tysfjord vedtok 24. januar 2017 sammenslåing med øvrige kommuner i Ofoten-alternativet.

Kommunestyret i Evenes har vedtatt å fortsette som egen kommune.

Fylkesmannens begrunnelse for sammenslåing

Narvik, Ballangen og Tysfjord er enige om å slå seg sammen. Fylkesmannen i Nordland anbefaler at den nye kommunen også omfatter Evenes.

Ballangen har store økonomiske utfordringer og har vært innmeldt i ROBEK siden 2013. Det er ventet at akkumulert underskudd vil øke, noe som vil få konsekvenser for tjenestetilbudet. Negative prognoser for befolkningsutvikling forsterker kommunens utfordringer. Nær 40 prosent av de yrkesaktive pendler ut av kommunen, hovedvekten av disse til Narvik. Fylkesmannen mener det er et kritisk behov for endring i Ballangen.

Narvik vurderer selv at de innfrir målene og kriteriene i reformen, men erkjenner likevel at en ny storkommune vil ha stordriftsfordeler med økt kapasitet og en mer effektiv tjenesteproduksjon. Større fagmiljøer vil enklere bidra til rekruttering av spesialisert kompetanse. Kommunen ønsker sammenslåing med nabokommunene, og fylkesmannen er positiv til dette.

Etter fylkesmannens vurdering er det også et kritisk behov for endring i Tysfjord. Kommunen har vært innmeldt i ROBEK siden 2015, og har opparbeidet seg et stort akkumulert underskudd, som utgjør om lag 18 prosent av brutto driftsinntekter. Kommunens økonomiske situasjon vurderes av fylkesmannen å være dramatisk, og den geografiske todelingen er etter kommunens egen vurdering en av forklaringene.

Hålogalandsbrua representerer store samferdselsinvesteringer som legger til rette for ny vekstkraft og utviklingsmuligheter i regionen. Gjennom denne investeringen knyttes regionen tettere sammen og forsterker Narviks rolle som regionsenter.

Evenes kommune er i dag i stor grad avhengig av eksisterende og framtidig samarbeid med Narvik for å kunne levere lovpålagte tjenester med tilstrekkelig kapasitet og kompetanse til sine innbyggere, og Hålogalandsbrua halverer reisetiden mellom kommunene. Fylkesmannen peker på at Evenes sitt eget utfordringsbilde beskriver en kommune som har utfordringer med å levere basistjenester til innbyggerne i egen regi, og har for lite kapasitet og kompetanse på vesentlige utviklingsområder.

Et knapt flertall i kommunestyret i Evenes vedtok å fortsette som egen kommune, mens alternativet som innebar sammenslåing med Ofoten-alternativet ble nedstemt. Fylkesmannen mener at vedtaket i Evenes kommunestyre om å fortsette som egen kommune inneholder en politisk erkjennelse av at kommunen ikke er i stand til å levere alle kommunale basistjenester i egen regi og på denne måten heller ikke innfrir målene i reformen. Kommunen baserer mange av sine tjenesteleveranser i dag på interkommunale samarbeidsløsninger, og vedtaket om å fortsette som egen kommune baserer seg på kjøp av tjenester gjennom interkommunale samarbeidsordninger.

Moskenes, Flakstad og Vestvågøy

De tre kommune har inngått en intensjonsavtale.

Folkeavstemning og innbyggerundersøkelse i Vestvågøy viste flertall for sammenslåing. Folkeavstemningen i Moskenes ga flertall for å fortsette som egen kommune. En tidligere innbyggerundersøkelse viste flertall for kommunesammenslåing. Folkeavstemning i Flakstad ga flertall for å fortsette som egen kommune. En tidligere innbyggerundersøkelse viste flertall for kommunesammenslåing.

Kommunestyret i Vestvågøy vedtok 21. juni 2016 sammenslåing med kommunene Flakstad, Moskenes og Værøy under forutsetning av frivillighet fra de andre kommunene.

Kommunestyrene i Moskenes og Flakstad har vedtatt å fortsette som egne kommuner.

Fylkesmannen vurderer at regionen som helhet vil stå vesentlig sterkere i et samfunnsutviklingsperspektiv ved en sammenslåing av Moskenes, Flakstad og Vestvågøy. Kommunene samhandler godt og har en naturlig geografisk avgrensing vestover.

Fylkesmannen peker på at Flakstad er svært sårbar når det gjelder tjenesteproduksjon. Flere fagområder har liten eller manglende kapasitet og kompetanse. Kommunen beskriver utfordringer med tilstrekkelig distanse i tjenesteproduksjonen som kan utgjøre en risiko for kvalitet og likeverdige tjenester. Kommunen er i dag avhengig av samarbeid med andre kommuner for å løse primæroppgaver. Flakstad har hatt en negativ befolkningsutvikling og framskrivninger viser fortsatt nedgang i innbyggertallet.

Fylkesmannen peker på at Moskenes er en svært sårbar kommune. Kommunen trekker selv fram utfordringer med små fagmiljø og manglende kapasitet og kompetanse på flere fagområder. Kommunen har vært i ROBEK siden 2013 og er selv tydelig på at tjenestetilbudet har blitt redusert de siste årene fordi de økonomiske utfordringene har vokst. Kommunen har hatt manglende kontroll på økonomien. Dette har resultert i et høyt akkumulert merforbruk over år, samtidig som kommunen har liten mulighet til å håndtere uforutsette hendelser. Kommunen har hatt en negativ befolkningsutvikling på nær 25 prosent de siste 20 årene, framskrivninger viser fortsatt nedgang i innbyggertallet. Fylkesmannen vurderer at situasjonen for Moskenes kommune er kritisk på flere områder.

Værøy, Røst og Bodø

Værøy gjennomførte en folkeavstemning som viste flertall mot sammenslåing med Bodø. Røst gjennomførte en rådgivende lokal folkeavstemning, der resultatet var flertall mot sammenslåing med Bodø. Bodø gjennomførte en innbyggerundersøkelse med positiv respons til sammenslåing.

Kommunestyret i Bodø vedtok 16. juni 2016 at de er positive til å slå seg sammen med en eller flere nabokommuner.

Kommunestyrene i Værøy og Røst har vedtatt å fortsette som egne kommuner.

Værøy peker selv på at kommunen er sårbar for svingninger i økonomien, og at det er krevende å håndtere uforutsette hendelser. De fleste nøkkeltall med unntak av lånegjeld er svake, og tendensen har vært klart negativ. Fylkesmannen støtter opp under Værøys utfordringsbilde og vurderer at kommunen ikke har forutsetninger for å levere lovpålagte tjenester til sine innbyggere ved å fortsette som egen kommune.

Fylkesmannen vurderer at det er kritisk for Værøy kommunes forutsetning for å overleve som et familie- og livsløpssamfunn at kommunen styrkes gjennom en ny organisering av ressurser, tjenester og forsterket utviklingskraft.

Røst kommune beskriver et tydelig reformbehov i sin egenanalyse, og mener at dagens organisering og dimensjonering av kommunen ikke sikrer at innbyggerne får likeverdige velferdstjenester. Kommunen har ikke nødvendig kapasitet til å løse alle lovpålagte oppgaver, og på noen områder står innbyggerne uten et kommunalt tilbud. I tillegg mener kommunen at nedgangen i folketallet truer Røst som balansert familie- og livsløpssamfunn. Kommunen opplever også store utfordringer knyttet til fragmentert interkommunalt samarbeid. Fylkesmannen mener derfor at Røst ikke kan fortsette som egen kommune.

Bodøs betydelige størrelse, kapasitet og kompetanse spiller en viktig rolle for omkringliggende kommuners evne til å oppfylle sine roller, og kommunen vil etter fylkesmannens vurdering også i framtiden måtte ta et regionalt ansvar uavhengig av kommunestruktur. Dette gjelder åpenbart for spesialisert tjenesteproduksjon, men også samfunnsutvikling generelt.

5.15.3 Departementets vurderinger og forslag

Departementet viser til de lokale prosessene, kommunenes egne vedtak og fylkesmennenes tilrådinger. Departementet foreslår at Stortinget vedtar de sammenslåingene i fylket der kommunene har fattet gjensidige vedtak om at de ønsker sammenslåing. Departementet begrunner særskilt foreslåtte sammenslåinger som ikke er i tråd med lokale vedtak.

5.15.3.1 Særskilte vurderinger

Hamarøy og sørvestsiden av Tysfjord

Tysfjord kommune er en av de ti kommunene i forvaltningsområdet for samisk språk. Tysfjord er den eneste lulesamiske kommunen i forvaltningsområdet.

Tysfjord har utredet sammenslåing i retning Salten og i retning Ofoten, og har også utredet en deling av kommunen. Både Narvik og Ballangen (Ofoten) og Hamarøy (Salten) har vedtatt at de ønsker sammenslåing med (deler av) Tysfjord.

Fylkesmannen tilrådde i oktober, før Tysfjord fattet vedtak, at Tysfjord skulle deles i to, der sørvestsiden går til Hamarøy, mens nordøstsiden går til Narvik m.fl. Det var blant annet basert på et innbyggerinitiativ om deling av kommunen.

Innbyggerinitiativet fra Tysfjords sørvestside ønsker å gå sammen med nabokommuner i sør, herunder Hamarøy. Årsaken er blant annet at dette danner det tradisjonelle samiske fjordfellesskapet, og at fjorden deler dagens kommune på en uhensiktsmessig måte. Befolkningen i Tysfjord er på hver side av fjorden i dag knyttet til ulike sykehus, legevakt og politidistrikt.

I en innbyggerundersøkelse høsten 2016 ble innbyggerne bedt om å vurdere ulike alternativer for framtidig kommunestruktur. Resultatene viste at innbyggerne er positive til deling av kommunen. Å bestå som egen kommune, eller å slå hele kommunen sammen mot Ofoten eller Salten, ble ikke positivt vurdert. Undersøkelsen viste at innbyggerne på sørvestsiden er mer positive til deling enn innbyggerne på nordøst-siden.

Tysfjord, Ballangen og Narvik har ikke en intensjonsavtale for sammenslåingen. Disse tre kommunene har heller ikke tatt stilling til om de ønsker å være en del av samisk forvaltningsområde. Hamarøy og Tysfjord har derimot inngått en intensjonsavtale om sammenslåing der de går inn for at den nye kommunen skal være en del av samisk forvaltningsområde.

Lulesamisk språk er et sterkt truet språk. I senere år har imidlertid språket vært i en revitaliseringsprosess, og hatt en positiv utvikling. Det samiske miljøet på Drag, på vestsiden av fjorden i Tysfjord, har spilt en viktig rolle i denne utviklingen. De fleste lulesamer er bosatt på Drag, og på sørvestsiden av fjorden for øvrig. Drag er i dag et viktig senter for lulesamisk språk og kultur, med samisk kultur-/språksenter som også er kontorsted for flere samiske institusjoner, samisk barnehage, og det er tilbud om opplæring på samisk i skolen. Den samiske barnehagen, som drives av Árran lulesamiske senter, og skolen på Drag har spilt en viktig rolle for at bruken av lulesamisk språk er i en positiv utvikling. Samisk språkundersøkelse fra 2012 viste at flere unge bruker lulesamisk i dag enn hva tilfelle er for foreldregenerasjonen.

Nabokommunen Hamarøy har også en lulesamisk befolkning. Kommunen har vedtatt et tospråklig navn på kommunen (norsk og lulesamisk), og har over lengre tid hatt en positiv tilnærming til lulesamisk språk. En sammenslåing mellom sørvestsiden av Tysfjord og Hamarøy kan innebære en sterkere lulesamisk forvaltningskommune enn dagens Tysfjord.

En sammenslåing av hele Tysfjord med Narvik og Ballangen kan innebære at den eneste lulesamiske kommunen i forvaltningsområdet for samisk språk forsvinner. En slik løsning vil kunne få store negative konsekvenser for det lulesamiske språket.

En deling av Tysfjord kommune, hvor nordøstsiden slås sammen med Narvik og Ballangen, og sørvestsiden slås sammen med Hamarøy, ivaretar Tysfjords behov for å bli del av en større kommune. Løsningen ivaretar i tillegg den samiske minoriteten i kommunen, og sikrer at samiske språkbrukere ikke kommer dårligere ut som følge av ny kommunestruktur. En deling av Tysfjord kommune innebærer i tillegg en mer hensiktsmessig topografisk kommuneinndeling ved at kommunen ikke lenger blir delt av Tysfjorden.

Etter en samlet vurdering foreslår departementet derfor at Tysfjord deles i to. Sørvestsiden slås sammen med Hamarøy, mens nordøstsiden slås sammen med Narvik og Ballangen.

Det bor noen lulesamer i den delen av Tysfjord som foreslås slått sammen med Narvik og Ballangen. Departementet vil, i samarbeid med Sametinget, ta initiativ til dialog med kommunene for å se nærmere på hvordan hensynet til de lulesamiske språkbrukerne i den nordøstlige delen av Tysfjord kan ivaretas.

5.15.3.2 Departementets samlede forslag

Departementet tilrår at Stortinget fatter vedtak om følgende sammenslåinger i Nordland:

  • Narvik, Ballangen og nordøstsiden av Tysfjord

  • Hamarøy og sørvestsiden av Tysfjord

5.16 Troms

Troms fylke har 165 632 innbyggere fordelt på 24 kommuner og 25 872 km2. Berg er den minste kommunen i innbyggertall med 914 innbyggere, mens Tromsø er størst med 74 541 innbyggere. 19 kommuner har færre enn 5 000 innbyggere mens 2 kommuner har flere enn 15 000 innbyggere.

Tabell 5.17 Kommunene i Troms med innbyggertall og areal

Kommune

Innbyggertall

Areal (km2)

1902 Tromsø

74 541

2 521

1903 Harstad

24 845

445

1931 Lenvik

11 697

884

1924 Målselv

6 781

3 322

1933 Balsfjord

5 685

1 497

1942 Nordreisa

4 919

3 437

1922 Bardu

3 994

2 704

1925 Sørreisa

3 496

361

1913 Skånland

3 048

495

1911 Kvæfjord

2 986

513

1941 Skjervøy

2 912

474

1938 Lyngen

2 876

813

1936 Karlsøy

2 273

1 092

1923 Salangen

2 220

458

1940 Gáivuotna – Kåfjord

2 132

991

1939 Storfjord – Omasvuotna – Omasvuono

1 890

1 543

1927 Tranøy

1 540

524

1917 Ibestad

1 394

241

1943 Kvænangen

1 233

2 109

1926 Dyrøy

1 138

289

1919 Gratangen

1 121

313

1920 Loabák – Lavangen

1 076

302

1928 Torsken

921

243

1929 Berg

914

294

Figur 5.18 Kart over kommunene i Troms

Figur 5.18 Kart over kommunene i Troms

5.16.1 Kommunenes vedtak

Tre kommuner i Troms inngår i to sammenslåinger hvor det er fattet gjensidige vedtak:

  • Tranøy og Lenvik

  • Skånland og Tjeldsund (Nordland)

Videre har to kommuner fattet vedtak om at de er positive til eller ønsker sammenslåing med andre kommuner:

  • Tromsø er positiv til å slå seg sammen med nabokommuner .

  • Harstad er positiv til å gå sammen med nabokommuner, og det vises til intensjonsavtaler med Evenes, Ibestad, Kvæfjord, Lødingen, Skånland og Tjeldsund.

I tillegg har Lyngen vedtatt at kommunen fortsatt vil se på muligheten for sammenslåing med Storfjord.

Berg har vedtatt at de ber Stortinget avgjøre spørsmålet om sammenslåing.

De øvrige kommunene i Troms har vedtatt at de vil fortsette som egne kommuner.

5.16.2 Fylkesmannens tilråding og kommunenes prosesser

Fylkesmannen i Troms tilrår følgende sammenslåinger:

  • Tranøy, Lenvik, Berg og Torsken

  • Harstad, Ibestad, Skånland og eventuelt Tjeldsund

  • Karlsøy og Tromsø

  • Kvænangen, Alta og Loppa (omtales i kapittel 5.17)

Tranøy, Lenvik, Berg og Torsken

Lenvik, Torsken, Tranøy og Berg deltok i utredning av en rekke sammenslåingsalternativ i Midt-Troms, som involverte mellom to og åtte kommuner. Etter at flere kommuner trakk seg ut av prosessene, valgte Tranøy å gå videre med Lenvik høsten 2016. En innbyggerundersøkelse i Lenvik viste at et flertall var positive til sammenslåing. I folkeavstemningene i Tranøy, Berg og Torsken ble det flertall mot sammenslåing.

Kommunestyret i Lenvik vedtok 29. september 2016 sammenslåing med Tranøy. Kommunestyret åpnet for at andre kommuner slutter seg til prosessen.

Kommunestyret i Tranøy vedtok 25. oktober 2016 å slå seg sammen med Lenvik. Kommunestyret stilte seg også positiv til at andre kommuner slutter seg til prosessen.

Kommunestyret i Berg vedtok 23. februar 2017 følgende:

I Berg kommunestyre er det flertall med 8 mot 7 for en sammenslåing av Berg kommune og Senja kommune, men grunnet et flertall i folkeavstemning mot sammenslåing, ber vi Stortinget avgjøre om Berg kommune skal slås sammen med Senja kommune eller fortsatt stå alene.
Berg kommunestyre ber Stortinget om en snarlig avgjørelse på dette spørsmålet slik at vi ikke bruker unødvendig mye administrative og politiske ressurser på spørsmålet om Berg kommunes framtid som sammenslått eller alene.
Dersom Stortinget vedtar sammenslåing av Berg kommune vil dette bli akseptert av Berg kommunestyre.

Kommunestyret i Torsken har vedtatt å fortsette som egen kommune.

Fylkesmannens begrunnelse for sammenslåing

Tranøy og Lenvik er enige om å slå seg sammen. Fylkesmannen anbefaler at den nye kommunen også omfatter Torsken og Berg.

Tranøy har vært i en presset økonomisk situasjon, blant annet som en følge av reduksjon i innbyggertallet. Kommunen var registrert i ROBEK fra år 2000 til 2010. Kommunen har fortsatt sårbar økonomi, men utviklingen går i riktig retning. Samtidig er kommunen selv klar på at den er helt avhengig av samarbeid med nabokommunene, og da i stor grad med Lenvik.

Lenvik kommunes egen utredning viser at kommunen står seg godt mot ekspertutvalgets kriterier for god kommunestruktur. Fylkesmannen støtter langt på vei kommunens egenvurdering, men peker på at kommunen har utfordringer med å oppfylle målet om å være en bærekraftig og økonomisk solid kommune. Kommunen har høy lånegjeld og har ikke hatt disposisjonsfond av betydning. Etter fylkesmannens vurdering vil Lenvik kunne klare å nå målet framover i tid.

Torsken kommune har vært i ROBEK siden 2001, og har hatt spesielt store økonomiske utfordringer med manglende styring og kontroll. Kommunen har etter fylkesmannens vurdering over tid vist liten evne til å ta de økonomiske realitetene innover seg, og har ikke siden 2009 klart inndekning i henhold til inndekningsplan. Torsken kommune er avhengig av omfattende interkommunalt samarbeid for å løse sine oppgaver, blant annet innen praktisk pedagogisk tjeneste, helsevern og barnevern. I kommunens egen utredning pekes det på at Torsken alltid vil være avhengig av interkommunalt samarbeid på flere områder. Fylkesmannen peker på at kommunen har utfordringer med å levere gode og likeverdige tjenester i tråd med lovfastsatte krav. Torsken kommune har opplevd en befolkningsnedgang de siste tiårene, og de demografiske utfordringene vil øke med fortsatt nedgang i innbyggertall og en økt andel eldre innbyggere. Fylkesmannen ser de økonomiske forholdene i kommunen, sammen med stagnasjon og videre reduksjon i folketallet som kommunens største utfordringer framover. Fylkesmannen kan ikke se at Torsken vil være i stand til å oppfylle kommunereformens fire hovedmål.

Berg skriver selv at kommunen har en rekke utfordringer knyttet til blant annet kapasitet og kompetanse, selv om det økonomiske handlingsrommet etter egen vurdering er godt. Fylkesmannen mener imidlertid at kommunen vil få store utfordringer fremover i tid med å oppfylle målet om å være en bærekraftig og økonomisk sterk kommune. Fylkesmannen peker på at kommunen har utfordringer med å levere gode og likeverdige tjenester i tråd med lovfastsatte krav. En hovedutfordring vil i framtiden være fagkompetanse, noe som tilsier at kommunen i stor grad må satse på at tjenester produseres utenfor kommunen, med de negative konsekvensene dette vil ha. Fylkesmannen peker også på at kommunen vil få en stor økning av eldre over 67 fram mot 2040, og spesielt eldre over 80 år. Fylkesmannen kan ikke se at Berg, ved å fortsette som egen kommune, vil være i stand til å oppfylle kommunereformens fire hovedmål.

Harstad, Ibestad, Skånland og eventuelt Tjeldsund (Nordland)

Kommunene har deltatt i et prosjekt som inkuderte syv kommuner (Ibestad, Harstad, Evenes, Skånland, Kvæfjord, Lødingen og Tjeldsund) på tvers av fylkesgrensen mellom Nordland og Troms. Det er også inngått bilaterale avtaler mellom Harstad og de øvrige nabokommunene.

I folkeavstemningen i Skånland ble det flertall for sammenslåing med Tjeldsund og Evenes. I Tjeldsund ble det flertall for sammenslåing, med flest stemmer til alternativet Tjeldsund, Skånland og Evenes. Ibestad avholdt folkeavstemning hvor flertallet stemte for Ibestad som egen kommune.

Kommunestyret i Harstad vedtok 9. juni 2016 at de er positive til å gå sammen med andre kommuner for å danne en ny kommune.

Kommunestyret i Tjeldsund vedtok 14. desember 2016 sammenslåing med Skånland.

Kommunestyret i Skånland vedtok 14. desember 2016 sammenslåing med Tjeldsund.

Kommunestyret i Ibestad har vedtatt å fortsette som egen kommune.

Fylkesmannens begrunnelse for sammenslåing

Tjeldsund og Skånland ønsker å danne ny kommune sammen. Både Fylkesmannen i Troms og Fylkesmannen i Nordland peker på at en slik kommune ikke kan sies å tilfredsstille målene for reformen. Fylkesmannen i Nordland mener at en sammenslåing med Harstad i størst grad tilfredsstiller målene for reformen, men peker samtidig på at en sammenslåing av Tjeldsund og Skånland vil være et første skritt mot en større og sterkere kommune.

Fylkesmannen i Troms anbefaler en sammenslåing av Harstad, Ibestad, Skånland og eventuelt Tjeldsund. Dersom en slik sammenslåing ikke er aktuell peker fylkesmannen på at en sammenslåing av kommunene Skånland og Tjeldsund likevel vil være et steg i riktig retning i forhold til reformens hovedmål.

Fylkesmannen i Troms vurderer at Skånland ikke i tilstrekkelig grad oppfyller kommunereformens mål om at en kommune skal evne å sikre en bærekraftig samfunnsutvikling. Kommunen har betydelig utfordringer med å oppfylle målet om en bærekraftig og økonomisk solid kommune både i dag og framover i tid. Kommunen har blant annet i praksis ingen oppsparte midler til uforutsette forhold eller inntektssvikt. Kommunen vil også få en fordobling av eldre over 80 år innen 2040, som vil stille store krav til kapasitet og kompetanse innenfor helse- og omsorgsområdet. Omfanget av interkommunalt samarbeid er betydelig, først og fremst med nabokommunene Evenes og Tjeldsund, men det er også noe samarbeid med Harstad og øvrige kommuner i Sør-Troms regionråd.

Fylkesmannen i Nordland mener at Tjeldsund ikke vil innfri målene i reformen ved å fortsette som egen kommune. Kommunen konkluderer i sitt nullalternativ med at kommunen i realiteten kan havne i en situasjon der man ikke lenger vil være i stand til å opprettholde en forsvarlig drift som selvstendig kommune. Svak økonomi gjør det utfordrende for kommunen å oppfylle lovpålagte minimumskrav i tjenesteproduksjon.

Kommunen har allerede i dag en av landets mest omfattende interkommunale samarbeidsløsninger. Etter Fylkesmannens vurdering er ikke mer interkommunalt samarbeid en fullverdig løsning på nåværende og framtidige utfordringer i kommunen.

Fylkesmannen i Troms viser til Ibestads egen utredning hvor det pekes på flere utfordringer ved å stå alene i framtiden. Kommunen har opplevd en halvering av antall innbyggere de siste 40 årene, og befolkningsframskrivingene viser fortsatt nedgang og økt andel eldre i kommunen. I tillegg er kommunen i en meget presset økonomisk situasjon, som sammen med befolkningsutviklingen gir utfordringer med å rekruttere fagfolk. Kommunen har etter fylkesmannens vurdering betydelige utfordringer med å levere gode og likeverdige tjenester til innbyggerne i tråd med lovfastsatte krav, og vil ikke ved å fortsette som egen kommune være i stand til å oppfylle kommunereformens fire hovedmål.

Fylkesmannen i Troms mener Harstad med sin størrelse har gode forutsetninger for å oppfylle reformens krav i dag og i tiden framover. En sammenslåing med flere av nabokommunene vil etter fylkesmannens syn kunne gi en sterk velferdskommune, som også er en aktiv samfunnsutvikler og medspiller for verdiskapning i regionen.

Karlsøy og Tromsø

Karlsøy, Tromsø, Lyngen og Storfjord har utredet sammenslåing og inngått intensjonsavtale. Karlsøy har i tillegg utredet sammenslåing med Balsfjord. I folkeavstemningen i Karlsøy ble det flertall mot sammenslåing.

Kommunestyret i Tromsø vedtok 16. juni 2016 at kommunen er åpen for å slå seg sammen med en eller flere av kommunene Karlsøy, Storfjord og Lyngen.

Kommunestyret i Karlsøy vedtok 22. juni 2016 å fortsette som egen kommune.

Karlsøy peker i sin utredning på at kommunen i årene framover sannsynligvis vil få en nedgang i inntekter som følge av befolkningsnedgang. I tillegg vil det som en følge av flere eldre bli nødvendig å omfordele ressurser mellom de ulike kommunale tjenestene. Kommunen peker selv på at det er utfordringer på tjenestesiden, og at det ikke forventes at kommunen kan løse utfordringer knyttet til flere eldre innbyggere innenfor dagens kapasitet.

Fylkesmannen er enig i at kommunen har utfordringer med å levere gode og likeverdige tjenester til innbyggerne i tråd med lovfastsatte krav. Fylkesmannen kan ikke se at Karlsøy, ved å fortsette som egen kommune, vil være i stand til å oppfylle kommunereformens mål framover i tid.

Fylkesmannen peker på at Tromsø kommune på de fleste sektorer leverer gode og likeverdige tjenester til sine innbyggere, men har i dag utfordringer med å oppfylle målet om å være en bærekraftig og økonomisk solid kommune. Ut ifra sin størrelse har kommunen imidlertid gode forutsetninger for å nå dette målet framover i tid.

5.16.3 Departementets vurderinger og forslag

Departementet viser til de lokale prosessene, kommunenes egne vedtak og fylkesmennenes tilrådinger. Departementet foreslår at Stortinget vedtar de sammenslåingene i fylket der kommunene har fattet gjensidige vedtak om at de ønsker sammenslåing. Departementet begrunner særskilt foreslåtte sammenslåinger som ikke er i tråd med lokale vedtak.

5.16.3.1 Særskilte vurderinger

Tranøy, Lenvik, Berg og Torsken

Tranøy og Lenvik har vedtatt sammenslåing, men begge kommunene åpner for sammenslåing med flere kommuner. Berg slår i sitt vedtak fast at det er et politisk flertall for sammenslåing, men overlater til Stortinget å avgjøre framtidig kommunestruktur på Senja da det ikke var flertall for sammenslåing i folkeavstemningen. Berg vil akseptere Stortingets vedtak. Torsken ønsker ikke sammenslåing. Fylkesmannen peker i sin tilråding på at alle fire kommunene burde slå seg sammen til én stor kommune på Senja.

Departementet viser til Berg kommunes egen utredning, hvor det framgår at kommunen har og vil få større utfordringer med kapasitet og kompetanse, som gjør at kommunen i stor grad må satse på interkommunalt samarbeid. Fylkesmannen mener at en krevende forventet befolkningssammensetning, med høy andel eldre over 80 år fram mot 2040, vil forsterke utfordringen. Fylkesmannen viser videre til at kommunen har utfordringer med å levere gode og likeverdige tjenester til innbyggerne.

Torsken har over lang tid hatt spesielt store økonomiske utfordringer med betydelige underskudd og lite økonomisk handlingsrom. Av hensyn til tjenestetilbudet i kommunen har departementet godkjent at kommunen kan dekke inn underskuddene over 10 år, senest innen 2020. Kommunen har hatt ulike utfordringer med manglende styring og kontroll. I en lang periode fra 2002 kunne ikke revisor gi positive bekreftelser av kommunens regnskaper. Departementet så seg derfor nødt til å gi ekstra skjønnsmidler til Fylkesmannen i Troms, som med hjelp fra Harstad kommune bistod Torsken slik at kommunen nå har fått på plass regnskaper også for disse årene. De senere årene har kommunen hatt utfordringer med budsjettkontrollen, og dermed hatt store utfordringer med å klare inndekning av underskuddene i henhold til inndekningsplanen. Kommunen har også delvis brutt kommunelovens regel om at underskudd ikke kan dekkes inn over mer enn 10 år. Kommunen har etter fylkesmannens vurdering vist liten evne til å ta de økonomiske realitetene innover seg. I følge det foreløpige (ikke-reviderte) regnskapet ligger kommunen an til å klare inndekningsplanen for 2016, slik at underskuddet er redusert til 13 millioner kroner ved inngangen til 2017 (om lag 10 prosent av kommunens driftsinntekter). Dette er en positiv utvikling, men for Torsken er det resterende underskuddet likevel et betydelig beløp som vil kreve god styring og harde prioriteringer de kommende årene.

Både Berg med 914 innbyggere og Torsken med 921 innbyggere har opplevd en kraftig befolkningsnedgang de siste tiårene. Selv om nedgangen har stoppet opp og til dels økt noe de siste 2–3 årene, viser hovedalternativet i befolkningsframskrivingene til SSB fortsatt fall i innbyggertallene i begge kommuner framover sammen med en økning i andel eldre. Dette peker i retning av at kommunene vil bli enda mer økonomisk sårbare.

Fylkesmannen peker på at tjenestene særlig i Tranøy, Torsken og Berg er sårbare, selv om kommunene har omfattende interkommunalt samarbeid med Lenvik. Kommunene gir uttrykk for at de er avhengig av interkommunalt samarbeid. Fylkesmannen tviler imidlertid på om det er mulig å løse kommunenes utfordringer gjennom interkommunalt samarbeid.

Departementet mener at en sammenslåing av Lenvik, Tranøy, Berg og Torsken vil gi en bærekraftig kommune sentralt i fylket, som på en bedre måte enn i dag kan bidra til en god utvikling for innbyggerne og næringslivet i kommunene. Departementet støtter fylkesmannens vurdering om at ytterligere interkommunalt samarbeid ikke vil være en god løsning for videreutvikling på Senja. Departementet tror utfordringene for Torsken, eventuelt Torsken og Berg, vil øke dersom de fortsetter som egne kommuner når Lenvik og Tranøy slås sammen.

Etter en samlet vurdering foreslår departementet derfor at sammenslåingen av Lenvik og Tranøy også skal omfatte Berg og Torsken.

Skånland og Tjeldsund

Skånland og Tjeldsund omfatter et viktig samisk bosettingsområde. Departementet ser positivt på at disse to kommunene ønsker å slå seg sammen. En større kommune vil kunne bidra til å styrke det samiske og bedre tjenestetilbudet til den samiske befolkningen. Skånland kommune har for øvrig orientert departementet om at Skånland kommune har startet søkeprosess for innlemmelse i forvaltningsområdet for samisk språk. Departementet foreslår i tråd med kommunenes egne vedtak en sammenslåing av disse to kommunene.

Departementet har konsultert Sametinget om endringer i kommunestrukturen som kan påvirke samisk språk og interesser. Sametinget støtter en sammenslåing av de to kommunene, men ønsker å tilføye at man bør legge til rette for en sammenslåing av disse to kommunene og Evenes kommune på sikt

Departementet er kjent med at kommunestyrene i Tjeldsund og Harstad skal behandle et initiativ om grensejustering for Kongsvik krets i Tjeldsund. Departementet vil ved behov gi en omtale av saken i kommmuneproposisjonen for 2018.

5.16.3.2 Departementets samlede forslag

Departementet tilrår at Stortinget fatter vedtak om følgende sammenslåinger i Troms:

  • Tranøy, Lenvik, Berg og Torsken

  • Skånland og Tjeldsund (Nordland)

Med utgangspunkt i dagens fylkesinndeling tilrår departementet at fylkesgrensen mellom Nordland og Troms justeres slik at ny kommune bestående av nåværende Skånland og Tjeldsund blir del av Troms fylke. Dersom nåværende fylkesinndeling benyttes som valgdistrikt ved stortingsvalget i 2021, skal den nye kommunen regnes med til Troms.

5.17 Finnmark

Finnmark har 76 149 innbyggere fordelt på 19 kommuner og 48 631 km2. Nesseby er den minste kommunen i innbyggertall med 951 innbyggere, mens Alta er størst med 20 446 innbyggere. 15 kommuner har færre enn 5 000 innbyggere, mens 1 kommune har flere enn 15 000 innbyggere.

Figur 5.19 Kart over kommunene i Finnmark

Figur 5.19 Kart over kommunene i Finnmark

Tabell 5.18  Kommunene i Finnmark med innbyggertall og areal

Kommune

Innbyggertall

Areal (km2)

2012 Alta

20 446

3 849

2004 Hammerfest

10 527

848

2030 Sør-Varanger

10 199

3 972

2003 Vadsø

6 154

1 258

2020 Porsanger – Porsángu – Porsanki

3 971

4 873

2019 Nordkapp

3 291

926

2011 Guovdageaidnu – Kautokeino

2 938

9 707

2025 Deatnu – Tana

2 911

4 051

2021 Kárásjohka – Karasjok

2 696

5 453

2028 Båtsfjord

2 267

1 435

2002 Vardø

2 104

601

2022 Lebesby

1 330

3 459

2018 Måsøy

1 204

1 136

2023 Gamvik

1 137

1 416

2015 Hasvik

1 037

556

2017 Kvalsund

1 027

1 844

2024 Berlevåg

991

1 122

2014 Loppa

968

689

2027 Unjárga – Nesseby

951

1 437

5.17.1 Kommunenes vedtak

To kommuner i Finnmark inngår i én sammenslåing hvor det er fattet gjensidige vedtak:

  • Kvalsund og Hammerfest

Videre har én kommune fattet vedtak om at den er positiv til eller ønsker sammenslåing med andre kommuner:

  • Alta ønsker sammenslåing med Loppa og Kvænangen

I tillegg har Vadsø vedtatt at kommunen er åpen for videre drøftinger og diskusjoner om samarbeid/sammenslåing med aktuelle nabokommuner.

De øvrige kommunene i Finnmark har vedtatt at de vil fortsette som egne kommuner.

5.17.2 Fylkesmannens tilråding og kommunenes prosesser

Fylkesmannen i Finnmark tilrår følgende sammenslåinger:

  • Kvalsund og Hammerfest

  • Alta, Loppa og Kvænangen

  • Gamvik og Lebesby

  • Nesseby og Tana

Kvalsund og Hammerfest

Kvalsund gjennomførte en rådgivende folkeavstemning der 38 prosent sa ja til sammenslåing med Hammerfest, 17 ja til sammenslåing med Hammerfest og Måsøy, mens 43 prosent sa nei til sammenslåing.

I den rådgivende folkeavstemningen i Hammerfest sa 43 prosent ja til sammenslåing med Kvalsund og Måsøy, 41 prosent ønsket sammenslåing bare med Kvalsund.

Kommunestyret i Hammerfest vedtok 21. juni 2016 sammenslåing med Kvalsund.

Kommunestyret i Kvalsund vedtok 27. juni 2016 sammenslåing med Hammerfest.

Alta, Loppa og Kvænangen (Troms)

Alta, Loppa og Kvænangen har utarbeidet en felles intensjonsavtale. Folkeavstemninger i Loppa og Kvænangen ga flertall mot sammenslåing.

Kommunestyret i Alta vedtok 21. juni 2016 at kommunen fortsatt er åpen for sammenslåing med Kvænangen og Loppa dersom det blir aktuelt på et senere tidspunkt.

Kommunestyrene i Kvænangen og Loppa har vedtatt å fortsette som egne kommuner.

Fylkesmannen mener at en ny kommune vil sikre god tilgang på kapasitet, kompetanse og nødvendig avstand i organisasjonen. Den nye kommunen vil også kunne tilrettelegge for næringsutvikling på en helt annen måte enn i dag, med en samordnet plan og god tilgang til viktige næringsarealer, særskilt innenfor maritim industri, havbruk og lignende. Loppa har store utfordringer med tjenesteytingen. Framskrevet befolkningsutvikling viser en nedgang på om lag 37 prosent mot år 2040. I tillegg til å være svært sårbar med liten kapasitet og manglende kompetanse, har kommunen store utfordringer med å samordne samfunnsutviklingen.

Fylkesmannen i Troms mener utfordringene for Kvænangen tilsier at kommunen bør bli del av en større kommune. Samlet sett mener fylkesmannen at sammenslåing med Alta og Loppa vil være mest gunstig. Alta framstår som det naturlige handelssenteret for befolkningen i Kvænangen.

Gamvik og Lebesby

Gamvik og Lebesby har i reformperioden hatt god dialog og har utarbeidet en intensjonsavtale.

Kommunestyrene i Gamvik og Lebesby har vedtatt å fortsette som egne kommuner.

I følge fylkesmannen har kommunene åpenbare utfordringer. Kommunene har få innbyggere og utstrakt bruk av interkommunale samarbeidsløsninger, noe som ikke nødvendigvis er en fullgod langsiktig løsning. De geografiske forutsetningene for sammenslåing er etter fylkesmannens vurdering til stede, blant annet med kort avstand mellom kommunesentrene.

Nesseby og Tana

Nesseby har avholdt rådgivende folkeavstemning hvor et flertall av innbyggerne sa nei til sammenslåing.

Kommunestyrene i Tana og Nesseby har vedtatt å fortsette som egne kommuner.

Fylkesmannen mener at det foreligger gode geografiske og kulturelle forutsetninger for sammenslåingen. Det er 15 km mellom kommunesentrene. Begge kommunene er små og del av det samiske språkforvaltningsområdet. En større kommune vil kunne styrke samisk identitet, kultur og språkutvikling. En samlet kommune kan fremme bedre politisk medvirkning og styring innenfor en rekke tjenesteområder hvor det allerede i dag er interkommunalt samarbeid. Dannelsen av en ny kommune vil kunne styrke og effektivisere administrative tjenester og oppgaver. En samlet kommune kan gi bedre kapasitet og styrket kompetanse til å ivareta og videreutvikle velferdstjenester og myndighetsoppgaver.

5.17.3 Departementets vurderinger og forslag

Departementet viser til de lokale prosessene, kommunenes egne vedtak og fylkesmennenes tilrådinger. Departementet foreslår at Stortinget vedtar sammenslåingen i fylket der kommunene har fattet gjensidige vedtak om at de ønsker sammenslåing.

Departementet tilrår dermed at Stortinget fatter vedtak om følgende sammenslåing i Finnmark:

  • Kvalsund og Hammerfest

5.18 Pågående prosesser

Departementet er kjent med at det fortsatt er kommuner som er i prosess for å se på muligheten for å etablere større og sterkere kommuner. Flora og Vågsøy er enige om en intensjonsavtale for sammenslåing av de to kommunene. Bremanger, som ligger mellom de to kommunene, har ikke ønsket å delta i forhandlingene om sammenslåing, men har vært til stede som observatør. Sande og Herøy har signert en intensjonsavtale om sammenslåing og hatt folkeavstemning, men har ikke fattet vedtak i kommunestyrene ennå.

Dersom det lokalt fattes nye vedtak om kommunesammenslåing vil departementet så langt som mulig gi en oppdatert status i kommuneproposisjonen for 2018, slik at Stortinget får et godt grunnlag for å gjøre vedtak som en del av behandlingen av kommunereformen.

Dersom det lokalt fattes gjensidige vedtak om sammenslåinger våren 2017 kan det også være et hensiktsmessig alternativ at disse følges opp ved at departementet legger til rette for nasjonalt vedtak ved Kongen i statsråd. Som gjort rede for i kapittel 4.3 varer reformperioden ut 2017. Følges gjensidige lokale vedtak opp med nasjonalt vedtak i løpet av høsten 2017 vil disse sammenslåingene også være en del av kommunereformen og således nyte godt av de økonomiske virkemidlene.

5.19 Oppsummering

Kommunereformen har satt kommunesammenslåing og kommunenes framtidige utfordringer på dagsordenen i alle landets kommunestyrer. 94 kommuner har selv blitt enige om å slå seg sammen til 39 nye kommuner i løpet av reformen. Totalt har 153 kommuner vedtatt at de er positive til eller ønsker å slå seg sammen med andre kommuner.

Departementet foreslår i proposisjonen sammenslåinger av 108 kommuner. Disse kommer i tillegg til de kommunene som allerede er vedtatt slått sammen ved kongelig resolusjon i løp 1 av reformen.3 Dersom forslagene i proposisjonen vedtas av Stortinget vil det i løpet av kommunereformen være fattet vedtak som gjør at 118 kommuner vil gå sammen til 46 nye kommuner. Dette vil gi 356 kommuner den 1. januar 2020. 1,65 mill. innbyggere, nesten en tredjedel av befolkningen, vil bli en del av en ny kommune gjennom reformen.

Sammenslåingene gir en kommunestruktur med større og sterkere kommuner sammenlignet med kommunestrukturen før reformen. Basert på forslagene vil median innbyggertall 1. januar 2020 være 5 167, mot 4 660 innbyggere 1. januar 2014. Gjennomsnittlig innbyggertall i norske kommuner vil være 14 771, mot 11 937 innbyggere i 2014.4 29 av de nye kommunene vil få over 15 000 innbyggere.

Sammenslåingene skjer over hele landet, det blir nye kommuner i 15 av 19 fylker. Både små og store kommuner inngår i sammenslåingene. 56 kommuner med under 5 000 innbyggere slår seg sammen, det samme gjør 28 kommuner med over 15 000 innbyggere. Den største enkeltstående sammenslåingen blir i Møre og Romsdal, hvor fem kommuner slås sammen. Den største nye kommunen i antall innbyggere kommer i Trøndelag.

Samlet sett vil det bli 72 færre kommuner, en reduksjon med 17 prosent. Det vil bli det laveste antall kommuner siden formannskapslovene ble innført i 1837, da det var 392 kommuner i Norge. Reformen har gitt flest sammenslåinger i Vestfold, Hordaland, Møre og Romsdal og Sør-Trøndelag. I åtte fylker reduseres antall kommuner med en fjerdedel eller mer. Samtidig blir det ingen endring av kommunestrukturen i Oslo, Hedmark, Oppland og Aust-Agder.

I proposisjonen foreslås det sammenslåinger for 11 kommuner som har fattet vedtak i kommunestyrene om at de ønsker å fortsette som egen kommune: Spydeberg, Fet, Søgne, Lindesnes, Balestrand, Leikanger, Haram, Ørland, Leka, Bindal og Torsken. Enkelte andre kommuner som inngår i sammenslåing med disse kommunene kan oppfatte at forslaget til sammenslåing ikke er i tråd med det kommunen selv har vedtatt at de ønsker. Disse 11 kommunene utgjør 9 prosent av alle kommunene som slås sammen i reformen, og 4 prosent av alle kommunene som har vedtatt at de ønsker å fortsette som egne kommuner. Innbyggerne i de 11 kommunene utgjør 3 prosent av alle innbyggere som får ny kommune gjennom reformen, og 15 prosent av alle innbyggerne i de 9 sammenslåingene som kommunene inngår i.

I tillegg til kommunene som nå foreslås slått sammen, har om lag 45 kommuner gjort vedtak om at de ønsker sammenslåing, uten at dette blir realisert i denne omgang. Videre har 15 andre kommuner vedtatt at de er åpne for videre prosesser dersom andre kommuner skulle ønske dette.

Kommunereformen har som målsetting å danne større og sterkere kommuner og gir de største endringene i kommunestrukturen på 50 år. Samtidig vil det fortsatt være en heterogen kommunestruktur i Norge etter reformen. Nesten halvparten av kommunene vil fortsatt ha under 5 000 innbyggere. For kommunestrukturen som helhet blir det små endringer i andelene av kommuner i de ulike størrelsesgruppene, jf. tabell 5.19. Kommunereformen vil dermed gi større og sterkere kommuner alle de stedene hvor det blir sammenslåinger, mens det fortsatt vil være utfordringer knyttet til strukturen som helhet, jf. blant annet kapittel 2 og 6.

Tabell 5.19 Antall og andel kommuner i 2014 og 20201 etter innbyggertall

Kommuner etter innbyggertall

Antall 2014

Antall 2020

Andel 2014

Andel 2020

Under 3 000

158

125

37 %

35 %

3 000 – 5 000

70

49

16 %

14 %

5 000 – 15 000

123

104

29 %

29 %

Over 15 000

77

78

18 %

22 %

Samlet

428

356

100 %

100 %

Figur 5.20 Oversikt over forslag til endringer i kommunestrukturen

Figur 5.20 Oversikt over forslag til endringer i kommunestrukturen

Fotnoter

1.

Definert som sysselsatte etter arbeidssted i prosent av sysselsatte etter bosted.

2.

Telemarksforsking TF-rapport nr. 315, 2013: Konsekvenser av mulig sammenslåing av Bjugn og Ørland kommuner

3.

Hof og Holmestrand er allerede vedtatt slått sammen fra 1. januar 2018 gjennom kongelig resolusjon. I denne proposisjonen foreslås det at Sande slås sammen med den nye kommunen fra 1. januar 2020.

4.

Tallene er basert på innbyggertallene per 1. januar 2017, de er ikke framskrevet.

Til toppen
Til dokumentets forside