Rapport om bruk av midlertidig tilsetting i universites- og høyskolesektoren

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Kunnskapsdepartementet

Rapport fra en arbeidsgruppe som har utredet tiltak for å redusere andelen midlertidig tilsatte i universitets- og høyskolesektoren.

Les hele rapporten her 

Regjeringens mål er at andelen midlertidig tilsetting i universitets- og høyskolesektoren skal ned. Hensyn til arbeidstakerinteresser så vel som betydningen av å fremstå som attraktive arbeidsplasser tilsier at sektoren i større grad må tilby faste tilsettingsforhold.

Universiteter og høyskoler ligger dobbelt så høyt som landsgjennomsnittet når det gjelder midlertidig tilsetting, også når utdanningsstillinger m.m ikke er medregnet. Den utstrakte bruken av tidsavgrensede kontrakter er for en stor del knyttet til eksternt finansierte prosjekter, men også undervisningsstillingene gjør store utslag på det totale omfanget. Innenfor disse to feltene mener arbeidsgruppen at det må være mulig å redusere andelen midlertidige tilsettingsforhold betraktelig.

Arbeidsgruppen erkjenner at universitets- og høyskolesektoren opererer i en kompleks virkelighet, som påvirkes av et bredt spekter av sammensatte forhold. Kortsiktig perspektiv, både i finansiering og aktivitet, begrenser mulighetene for forutsigbarhet og langsiktig planlegging. Omfanget av midlertidig tilsetting avspeiler imidlertid at risiko knyttet til usikkerhet om fremtidig aktivitet i urimelig stor grad veltes over på arbeidstakerne. 5

Arbeidsgruppen har drøftet alternative tiltak som kan bidra til mindre omfang av tidsavgrensede kontrakter, men også virkemidler for bedre oppfølging av midlertidig tilsatt personale. Noen tiltak kan iverksettes av institusjonene selv, mens andre vil forutsette initiativ fra overordnet nivå eller andre aktører. Enkelte grep kan tas raskt, mens andre initiativ vil kreve gjennomføring i mer langsiktig perspektiv.

Arbeidsgruppen mener at institusjonene må tilstrebe økt bevissthet og kunnskap rundt kravet til legitime grunnlag for midlertidig tilsetting. Konkret fremmes det forslag om opprydding for å avvikle eventuell ulovlig bruk av midlertidig tilsetting, kompetanseutvikling og systematisk kontroll med andelen midlertidig tilsetting og individuelle kontraktsvilkår. Slike enkle tiltak antas å kunne gi relativt rask effekt i form av økt fokus på kravet til holdbart grunnlag for midlertidig tilsetting, og dermed flere faste tilsettingsforhold.

Arbeidsgruppen legger også vekt på at dimensjoneringsbehov må ses i forhold til oppgaveportefølje over tid, og tror at det på flere områder er potensiale for mer "gjenbruk" av personale som tilsettes på avgrensede oppdrag. Gjennom større grad av konkret individuell vurdering mener arbeidsgruppen det vil være mulighet for mer fast tilsetting av:

  • støttepersonale i forskningsprosjekter
  • arbeidstakere i rene undervisningsstillinger
  • forskere på langvarige prosjekter

Arbeidsgruppen legger til grunn at mer fast tilsetting kan føre til mer bruk av oppsigelse som virkemiddel ved bortfall av arbeid. Tjenestemannsloven åpner for oppsigelse under forutsetning av saklig grunnlag, men eventuell økt bruk av oppsigelse kan nok kreve kulturendring.

Med sikte på tryggere plattform for faste tilsettingsforhold tilrår arbeidsgruppen økt fokus på kobling mellom langsiktige planer for faglig og bemanningsmessig utvikling. Kurs må stakes ut i tett samspill mellom strategier for henholdsvis faglig utvikling, rekruttering og personalutvikling, og med en horisont som gir forutsigbarhet for arbeidsgiver så vel som for arbeidstaker. Arbeidsgruppen ser at sterkere faglig styring må balanseres opp mot tradisjonen med forskergenererte prosjekter.

Som tiltak fra fagdepartementets side anbefaler arbeidsgruppen regelmessig dialog med institusjonene om bruk av midlertidig tilsetting, pålegg om årlig drøfting mellom lokale parter og kompetanseutviklingstiltak.

Endringer i lov- og forskriftsregulering kan også bidra til redusert andel midlertidig tilsetting. Arbeidsgruppen foreslår at det foretas en vurdering av henholdsvis tjenestemannslovens § 3 nr 2 bokstav a og b, tjenestemannslovens forskrift §§ 2 nr 3, 2 nr 4 og 5b, samt § 1 i forskrift om unntak fra arbeidsmiljøloven for visse typer arbeid og arbeidstakergrupper. Medlemmene Rindal, Paulsen, Ravnanger, Syvertsen og Tverberg har også et forslag om endring i tjenestemannslovens forskrift § 7 nr 2 bokstav b, som medlemmene Nustad, Olsson, Nodenes og Berg går i mot.

Selv om det ikke faller direkte inn under mandatet, fremmer medlemmene Rindal, Paulsen, Ravnanger, Syvertsen og Tverberg forslag om at perioder med ren forskerutdanning ikke skal med ved beregning av sammenhengende tjenestetid, jf tjml § 10. Forslaget begrunnes med hensyn til 4-årsregelens legitimitet. Medlemmene Nustad, Olsson, Nodenes og Berg går i mot dette forslaget. 6

Et annet forslag berører spørsmål om behov for forskriftsendring knyttet til postdoktorstillingen.

Arbeidsgruppen peker på en del dilemmaer som kan gjøre seg gjeldende ved økt bruk av fast tilsetting, blant annet kvalifikasjonsprinsippets betydning for målsettinger om høy kvalitet i forskning og utdanning.

Forslagene inkluderer for øvrig anbefaling om løpende evaluering av tiltak gjennom regelmessige drøftinger, og også forslag om en mer omfattende evaluering en tid etter at tiltak er iverksatt.