Retningslinjene for forsvarlig boliglånspraksis – finanskomiteens innstilling

Jeg viser til Finanstilsynets pressemelding 28. september 2011 om innstramminger i retningslinjene for forsvarlig utlånspraksis til boligformål, og til omtalen av dette i tilsynets brev av samme dato til Finansdepartementet.

Finanskomiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, har tatt inn en merknad om dette i sin innstilling til Stortinget 18. november 2011 om nasjonalbudsjettet for 2012 og forslaget til statsbudsjett for 2012, jf. Innst. 2 S (2011–2012).

Komiteens flertall uttrykker i sin merknad bekymring for den sterke gjeldsveksten hos mange husholdninger og for gjeldsdrevet vekst i boligprisene. På side 18 i innstillingen skriver flertallet følgende om Finanstilsynets retningslinjer for forsvarlig utlånspraksis til boligformål:

«Flertallet viser også til Finanstilsynets krav om egenkapitalandel ved kjøp av bolig. Dette er et bidrag til økt finansiell stabilitet i norsk økonomi. Flertallet viser til at lån med lang fastrenteavtale reduserer risikoen knyttet til renteutvikling, og regner med at Finanstilsynets retningslinjer tar høyde for at bankene kan ta hensyn til dette i sin kredittpraksis. Flertallet forutsetter dessuten at Finanstilsynets retningslinjer ikke fratar finansinstitusjonene muligheten til å yte lån til låntakere som også har startlån fra Husbanken, selv om dette innebærer at samlet pant utgjør mer enn 85 pst. av boligens verdi, dersom finansinstitusjonene og kommunene finner dette forsvarlig etter en individuell vurdering.»

Kopi av innstillingen side 18 legges ved til orientering.

Komitéflertallet nevner forholdet til ordningen med startlån. Startlån ytes av kommunene med finansiering fra Husbanken. Kommunene skal, i likhet med finans-institusjoner under tilsyn, følge finansavtalelovens bestemmelser om kredittvurdering og frarådingsplikt, jf. loven § 1 fjerde ledd og §§ 46b og 47. Ifølge tall fra Husbanken har om lag halvparten av de som har søkt om startlån i første halvår 2011 fått avslag, de fleste på grunn av manglende betjeningsevne. I 2009 og 2010 var avslagsandelen noe lavere, om lag 35 prosent. Likevel er startlån et av regjeringens viktigste virkemidler i boligpolitikken for å få unge mennesker og vanskeligstilte mennesker inn i boligmarkedet.

I 2010 ble 48 prosent av startlånene gitt til personer som også fikk boliglån i en finans-institusjon (samfinansiering). Denne andelen har økt fra henholdsvis 38 og 43 prosent i 2008 og 2009. Husbankens retningslinjer for startlån sier at startlån bør sikres med pant i boligen, men kommunene fastsetter selv hvilken prioritet som skal kreves. Pantet som tas for startlån som ytes sammen med lån fra finansinstitusjoner har ofte annenprioritet.

I henhold til Finanstilsynets retningslinjer for forsvarlig utlånspraksis punkt 4, «må det enten foreligge en formell tilleggssikkerhet i form av sikkerhet i annen eiendom, tilsagn om personlig sikkerhet for deler av lånet (kausjon/garanti) eller banken må ha gjort en særskilt forsvarlighetsvurdering» ved normavvik. Finanstilsynet har på dette punktet ikke varslet endringer i retningslinjene, ut over at kriterier for forvarlighetsvurderingen «bør fastsettes av styret i den enkelte bank».

Startlånet er allerede i dag underlagt en særskilt forsvarlighetsvurdering. I tråd med finanskomiteens innstilling legger regjeringen til grunn at med en fortsatt forsvarlig kredittvurdering både i banken og i kommunen, vil endringene i Finanstilsynets retningslinjer ikke være til hinder for at samlet lån fortsatt og slik som i dag kan gå ut over 85 prosent av boligens verdi.

Med hilsen


Sigbjørn Johnsen


Vedlegg:  Utdrag (side 18) fra Innst. 2 S (2011–2012)