Informasjon om endringer i opplæringsloven

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Kunnskapsdepartementet

Rundskrivet informerer om endringer i opplæringsloven vedtatt av Lagtinget 17. juni 2008. Endringene gjelder bestemmelsene om fritak og om KRL-faget, som har endret navn til religion, livssyn og etikk (RLE). Ved siden av navneendringen er det presisert at innholdet ikke skal bidra til kvalitative forskjeller mellom de ulike emnene i faget, og at opplæringen skal være objektiv, kritisk og pluralistisk. Endringene skal gjøre at faget er i samsvar med menneskerettighetene etter dom i Den europeiske menneskerettsdomstol.

Kommunene og fylkeskommunene
Fylkesmennene
Utdanningsdirektoratet
KS
Grunnskolene
Private skoler med rett til statstilskudd
Private grunnskoler i Norge
Privatskoleorganisasjonene 

Nr. Vår ref Dato
F-10-08 200602322 30.06.2008

 

Informasjon om endringer i opplæringsloven


Endringer i lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova) ble vedtatt av Stortinget 12. juni 2008. Ved kongelig resolusjon 27. juni 2008 er det bestemt at endringene trer i kraft 1. august 2008. Kopi av endringsloven er vedlagt. Lovendringene er bl.a. også tilgjengelig på lovdata: http://www.lovdata.no.

Lovendringen gjelder nødvendige endringer i bestemmelsen om faget Religion, livssyn og etikk i grunnskolen og i bestemmelsen om rett til fritak fra aktiviteter med mer i opplæringen. Endringene er en nødvendig oppfølging for å bringe faget i samsvar med menneskerettighetene etter dom i Den europeiske menneskerettsdomstol (EMD) om at fagets rammer i lov og læreplan krenket den Europeiske menneskerettighets-konvensjonen (EMK). EMK er overordnet norsk lovgivning.

Det vises også til rundskriv F-15-07, Informasjon om endringer i opplæringen i faget Kristendoms-, religions- og livssynskunnskap og om rett til fritak fra opplæring i skoleåret 2007/2008, med informasjon om dommen og skolenes oppfølging av den.

EMD fastslo i dom av 29. juni 2007 at KRL-faget, slik det var etter ordningen fra 1997, ikke i tilstrekkelig grad tar hensyn til foreldrenes religiøse og filosofiske overbevisning. Norge har dermed krenket den Europeiske menneskerettighetskonvensjonen, første tilleggsprotokoll art. 2. Domstolen har vurdert faget slik det var fastsatt i læreplanen av 1997 og det rettslige rammeverket rundt faget slik det fremkom i formålsbestemmelsen for grunnopplæringen og lovbestemmelsen om faget og fritaksordningen, jf. opplæringsloven §§ 1-2 og 2-4.

EMD finner at det er kvalitative forskjeller i undervisningen i kristendom i forhold til de andre delene av faget, og mener derfor at det er uklart hvordan fagets formål: Å fremme forståelse, respekt og dialog, kan nås. På denne bakgrunn konkluderer domstolen med at kristendomselementene i faget er i strid med EMK. Flere av formuleringene som dommen kritiserer i den tidligere lovbestemmelsen, var ikke endret siden 1997.

Endringsforslagene bygger på forutsetningene fra Stortinget i deres behandlinger av faget. Blant annet i Innstilling s.nr.240 (2000-2001) står det at KRL er et ordinært skolefag som skal gi kunnskap om religioner og livssyn, ikke opplæring i en bestemt tro. Faget skal være åpent, bidra til innsikt, respekt og dialog og fremme forståelse og toleranse i spørsmål om religion og livssyn. I punkt 88 i dommen slår EMD fast at de overordnede formålene med KRL-faget er i samsvar med prinsippene om pluralisme og objektivitet i Den europeiske konvensjonen for menneskerettigheter.

Endringene i § 2-3a. Fritak frå aktivitetar m.m. i opplæringa
EMD fant at ordningen med adgang til delvis fritak fra 1997 ikke kunne kompensere for at faget var i strid med menneskerettighetene. Endringene som ble gjort i fritaksreglene i 2005, kom i hovedsak kritikken i dommen fra EMD i møte. Fritaksbestemmelsen ble en egen bestemmelse som gjelder for all aktivitet i opplæringen. Foreldrene skal ikke lenger søke om fritak, bare gi melding, og meldingen skal ikke grunngis. Kravet om årlig informasjon om reglene for fritak er tatt inn i loven.

Dommen peker på nødvendigheten av god informasjon om opplæringen. Det er derfor gjort en lovendring som presiserer at skolen skal gi god informasjon også om innhold og arbeidsmåter i opplæringen. For å tydeliggjøre det positive grunnlaget for den generelle regelen om fritak, og som gjelder for all obligatorisk undervisning, er det tatt inn nytt første ledd som sier at skolen skal vise respekt for elevenes og foreldrenes religiøse og filosofiske overbevisninger og sikre retten til likeverdig opplæring. 

Endringene i § 2-4. Undervisninga i faget religion, livssyn og etikk
Dommen i EMD kommer med en kritikk av bestemmelsene i opplæringsloven § 2-4 som favner videre enn de endringene som ble gjort i 2005 i forbindelse med oppfølging av kritikk fra FNs menneskerettskomité. Det er derfor gjort endringer i § 2-4 slik at det ikke er tvil om at faget er i samsvar med menneskerettighetene.

Navnet på faget er endret til Religion, livssyn og etikk. Navneendringen skal tydeliggjøre at religioner og livssyn skal behandles på en kvalitativ likeverdig måte. Samtidig vil det nye navnet gi et bedre samsvar med navnet på tilsvarende fag i videregående opplæring. Det vil også være et viktig signal til skolen, elevene og hjemmet om at faget er i samsvar med menneskerettighetene.

Strekpunktene 1-5, som regulerte innholdet i faget, er erstattet med et nytt andre ledd som angir mål og innhold i faget. Det skal sikre at innholdet er i samsvar med menneskerettighetene og ikke bidrar til kvalitative forskjeller mellom de ulike emnene i faget. Kunnskap om kristendommen skal ha den største andelen av lærestoffet uten at det er kvalitative forskjeller. Dette er grunngitt med kristendommens betydning i Norge historisk og som kulturarv.

Dommen har som forutsetning at en obligatorisk opplæring om religioner skal være objektiv, kritisk og pluralistisk. Det innebærer at den skal være saklig og upartisk og at de ulike verdensreligioner og livssyn skal presenteres med respekt. Denne formuleringen er tatt inn i lovteksten for å understreke at faget bygger på den samme forutsetningen. Teksten om at religioner og livssyn skal presenteres ut fra sin egenart, er tatt ut.

Ny læreplan i faget religion, livssyn og etikk
Læreplanen er endret i samsvar med lovendringene. Dette gjelder i hovedsak i formålet med faget, og det er bare foretatt mindre endringer i kompetansemålene. Kristendomskunnskap vil fortsatt ha den største delen av lærestoffet. Samtidig må ikke kristendomskunnskap ha et så stort omfang at det av den grunn blir kvalitative forskjeller, noe EMD i dommen kritiserer læreplanen fra 1997 for.

Ny læreplan er fastsatt og gjort tilgjengelig på Utdanningsdirektoratets nettsted: http://www.udir.no/templates/udir/TM_Artikkel.aspx?id=3679

Lokal oppfølging
Skoleeierne bes om å gi informasjon om lovendringene til skolene, slik at elever, foreldre og lærere er kjent med nye bestemmelser. Det bes samtidig om at skolene gjøres kjent med den nye læreplanen. Dette skal sikre at skolenes undervisning i RLE er i samsvar med menneskerettighetene.


Med hilsen

 

Johan Raaum (e.f.) Gunnar Mandt
ekspedisjonssjef avdelingsdirektør



Kopi:
Universitet og høyskoler
Foreldreutvalget for grunnskolen


 
Nye lovbestemmelser om fritak fra aktiviteter og faget religion. livssyn og etikk

§ 2-3a.
  Fritak frå aktivitetar m.m. i opplæringa
       Skolen skal vise respekt for elevane og foreldra sine religiøse og filosofiske overtydingar og sikre retten til likeverdig opplæring.
       Elevar skal etter skriftleg melding frå foreldra få fritak frå dei delar av undervisninga ved den enkelte skolen som dei ut frå eigen religion eller eige livssyn opplever som utøving av ein annan religion eller tilslutning til eit anna livssyn, eller som dei på same grunnlag opplever som støytande eller krenkjande. Det er ikkje nødvendig å grunngi melding om fritak etter første punktum.
       Det kan ikkje krevjast fritak frå opplæring om kunnskapsinnhaldet i dei ulike emna i læreplanen. Dersom skolen på eit slikt grunnlag ikkje godtek ei melding om fritak, må skolen behandle saka etter reglane om enkeltvedtak i forvaltningslova.
       Skolen skal ved melding om fritak sjå til at fritaket blir gjennomført, og leggje til rette for tilpassa opplæring innanfor læreplanen.
       Skoleeigaren skal årleg informere elevane og foreldra til elevar under 15 år om reglane for fritak og om innhaldet i opplæringa.
       Elevar som har fylt 15 år, gir sjølv skriftleg melding som nemnt i første ledd.

§ 2-4.  Undervisninga i faget religion, livssyn og etikk
       Religion, livssyn og etikk er eit ordinært skolefag som normalt skal samle alle elevar. Undervisninga i faget skal ikkje vere forkynnande.
       Undervisninga i religion, livssyn og etikk skal gi kjennskap til kristendommen, andre verdsreligionar og livssyn, kjennskap til kva kristendommen har å seie som kulturarv og til etiske og filosofiske emne.
       Undervisninga i religion, livssyn og etikk skal bidra til forståing, respekt og evne til dialog mellom menneske med ulik oppfatning av trudoms- og livssynsspørsmål.
       Undervisninga i religion, livssyn og etikk skal presentere ulike verdsreligionar og livssyn på ein objektiv, kritisk og pluralistisk måte. Dei same pedagogiske prinsippa skal leggjast til grunn for undervisninga i dei ulike emna.