St.meld. nr. 9 (1999-2000)

Svalbard

Til innholdsfortegnelse

13 Kultur, idrett og media

13.1 Statstilskudd til kulturtiltak

Svalbardrådet har siden 1980 fått overført midler til kulturtiltak fra statens kulturbudsjett. I 1999 var tilskuddet kr 119 000 og for 2000 er det foreslått kr 122 000. I tillegg kommer tilskudd til velferdstiltak til Svalbardrådet over svalbardbudsjettet, se kap. 14.2.2 Svalbardrådet.

Det er opprettet et kulturstyre som årlig gjennomfører en rekke kulturtiltak som konserter, teater- og filmvisninger, kunstutstillinger, 17. mai-arrangement, solfest og arrangement i forbindelse med den årlige TV-aksjonen.

Fra og med 1995 er forvaltningen av statstilskuddet delegert til Norsk kulturråd. Tilskuddet kanaliseres gjennom Svalbardrådet.

Det ytes også tilskudd til Longyearbyen folkebibliotek, jf. kap. 13.2 nedenfor.

13.2 Longyearbyen folkebibliotek

Driften av Longyearbyen folkebibliotek ble overtatt av Svalbard Samfunnsdrift AS fra 1. januar 1997. Aktiviteten ved biblioteket støttes dessuten gjennom årlige tilskudd bevilget over Kulturdepartementets budsjett, forvaltet av Statens bibliotek­tilsyn. Dette tilskuddet var i 1999 på kr 126 000, og for 2000 er det foreslått bevilget kr 129 000. Biblioteket har to tilsatte, biblioteksjef i hel stilling og en bibliotekmedarbeider i deltidsstilling. Det ble registrert 8 425 besøk i biblioteket i 1998. Biblio­tekets lokaler ble betydelig ombygget og utvidet i 1997. Utvidelsen førte til at det ble åpnet et mediatek med storskjerm for fjernsyn og video og lysbildefremviser. Samtidig ble åpningstiden utvidet. Dette har ført til betydelig større besøk enn tidligere. Det nye mediateket benyttes som lesesal av studenter og skoleelever, og som møtelokale for lag og foreninger. Dessuten disponeres rommet av familiebarnehagen til fellessamvær og veiledning med førskolelærer. Biblioteket blir benyttet av skole­fritidstilbudet, og det arrangeres temakvelder i samarbeid med helsetjenesten. Det arrangeres også forfatterbesøk, utstillinger og andre aktiviteter. Biblioteket har Internett-tilknytning, og målsettingen er at de ansatte skal gi publikum råd og veiledning i bruk av dette mediet. Biblioteket har også som målsetning å bygge opp en lokal samling av all polarlitteratur som utgis.

13.3 Svalbard Museum

Svalbard Museum ble åpnet for publikum i 1981. Det gamle fjøset i Longyearbyen ble tatt i bruk som museumslokale. Museets målsetning er å arbeide for og verne kultur- og naturverdier på Svalbard gjennom innsamling, dokumentasjon, forskning og formidling.

Museet fremstår i dag som et av øyas viktigste kulturtilbud. Svært mange turister som besøker Longyearbyen, besøker også museet, samtidig som det benyttes i undervisningssammenheng. Besøkstallet har vært jevnt økende, og i 1998 var det 14 854 besøkende.

Styret i Svalbard Museum er organisert som et underutvalg av Svalbardrådet som årlig bevilger en fast sum til museet. I 1998 utgjorde denne bevilgningen 22   % av institusjonens inntekter. Utover dette mottar ikke museet faste offentlige tilskudd. Museet har slik sett en høyere inntjeningsevne enn de fleste museer på fastlandet. Dette skyldes ikke minst et omfattende salg av polarlitteratur.

Museet har ingen faste heltidsstillinger. Behov for arbeidskraft dekkes ved engasjementer, timebetalte omvisere og sommervikarer. Totalt utgjorde dette ca. 1,5 årsverk i 1998. Uten økonomisk vederlag yter styrets medlemmer en betydelig innsats. Museet mottar også faglig veiledning fra sysselmannen og fra Tromsø museum. Mangelen på kvalifisert personale tilsatt på helårsbasis er et problem.

Museet har behov for større utstillingsarealer og utvidet magasinkapasitet. Det har i lengre tid vært vurdert enten å utvide eksisterende lokaler, eller å flytte museet til en mer sentral beliggenhet – samlokalisert med andre kulturinstitusjoner, eventuelt hotelldrift. Det er utarbeidet en utvik­lingsplan for Svalbard museum som bl.a. omfatter nybygg og anbefaling om faste stillinger.

13.4 Galleri Svalbard og Longyearbyen kunstnersenter

Galleri Svalbard åpnet i 1995. Svalbard Samfunnsdrift AS er driftsansvarlig for Galleri Svalbard. Galleriet drives uten støtte fra staten.

Galleriets faste samlinger består av:

  • Stiftelsen Kåre Tveter-samlingen – inneholder totalt et 40-talls bilder med hovedvekt på oljemalerier og motiver hentet fra Svalbard. Dette er den største samlingen med bilder av maleren Kåre Tveter.

  • Billedspillet «Arktisk lys over Svalbard» – Fotograf og musiker Thomas Widerberg har gjennom ett år fotografert lyset på Svalbard. Resultatet er et billedspill som gjenskaper både de sterke kontrastene mellom årstidene og nordlysets skjønnhet og variasjoner på Svalbard.

  • Stiftelsen Svalbardsamlingen – Svalbardentusiast og tidligere kontorsjef i Store Norske Spitsbergen Kulkompani AS, Henrik Varming, har samlet kart og bøker hvor Svalbard er nevnt. I Galleri Svalbard er alle bøkene og kartene utstilt for visning. Denne samlingen er når det gjelder polare kart og litteratur unik i verden.

  • Recherche-ekspedisjonene – oppkalt etter den franske fregatten «La Recherche» som besøkte Svalbard i 1838 og 1839. Med på ekspedisjo­nene fulgte malere, datidens fotografer, og ­disse gjorde sitt til at ekspedisjone ble kjent for andre.

I tillegg til de faste utstillingene arrangeres det ca. 10 vekslende utstillinger pr. år.

Longyearbyen kunstnersenter ligger vegg i vegg med Galleri Svalbard, et sted hvor Longyearbyens kunsthåndverkere holder til og hvor kunstnere fra hele verden kan søke opphold for en kortere periode. Her finnes 3 hybler og 3 arbeidsverksteder for gjestekunstnere. Galleriet har avtale med Nordisk råd for samtidskunst i Finland om utveksling av kunstnere. Videre har det en avtale om det såkalte «Svalbardstipendiet» som utdeles hvert år av Norges Kunstnerråd og som bekoster opphold i Longyearbyen for kunstnere.

13.5 Idrett

Et bredt idrettstilbud er en meget viktig sosial faktor på Svalbard. Særlig gjelder dette innendørsidretten i den mørke årstiden, når mulighetene for utendørs fysiske aktiviteter for øvrig er begrenset. De to idrettsforeningene Svalbard Turn og Kings Bay idrettsforening har en lang rekke idretter på programmet. Det arrangeres stevner, også med deltakelse fra den russiske bosetningen. Foreningene deltar i nasjonale stevner på fastlandet.

Kulturdepartementet har de siste årene bl.a. bidratt til finansieringen av en ny idretts- og svømmehall i Longyearbyen (1996), og til rehabiliteringen av idrettsbygget i Ny-Ålesund (1998).

Søknad om tilskudd fra spillemidler til idrettsanlegg behandles av Kulturdepartementet.

13.6 Svalbardposten

Svalbardposten kom med sin første utgave i november 1948. I starten ble avisen utgitt en gang pr. uke i tidsrommet september til mai. Fra 1986 har avisen kommet ukentlig hele året. Avisen tar opp alt som i vid forstand berører Svalbard.

På slutten av 80-tallet var økonomien kritisk i avisen, og det ble gjennomført en omfattende snuoperasjon. I 1992 opprettet Justisdepartementet en uavhengig stiftelse og skjøt inn kr 200 000 i stiftelseskapital. Bakgrunnen for at Svalbardposten ble organisert som stiftelse i 1992, fremgår av bl.a. St.prp. nr. 1 (1992–93) side 8:

«Justisdepartementet ser det ikke som en naturlig oppgave å drive avis, og har heller ikke blandet seg inn i driften. Det er derfor fra departementets side lite ønskelig å sitte med det formelle ansvaret for avisen. På denne bakgrunn mener departementet at Svalbardposten bør gis en ny organisatorisk form, og det mest nærliggende er å omdanne avisen til en stiftelse. Ved overgangen til stiftelse vil Svalbardpostens formelle tilknytning til Justisdepartementet opphøre. Et utkast til vedtekter har vært sendt på høring, og de berørte parter har stilt seg positive til omdanningen. Samtidig er departementet interessert i at Svalbardposten består, og ser derfor viktigheten av at stiftelsen gis et økonomisk forsvarlig grunnlag.»

I 1996 ble det besluttet å organisere driften gjennom aksjeselskapet Svalbardposten AS, som eies 100   % av stiftelsen Svalbardposten. Stiftelsen og aksjeselskapet har samme styre, som oppnevnes av Justisdepartementet (1), Svalbardrådet (3) og de ansatte (1). Styret fungerer også som generalforsamling. Vedtektsendringer skal godkjennes av Justisdepartementet.

Når Justisdepartementet har engasjert seg så sterkt i Svalbardposten opp gjennom årene, må dette ses i lys av et ønske om å opprettholde en lokalavis med sterk tilknytning til Svalbard og med utgivelsessted Longyearbyen. Videre har det vært et ønske om å ha en partipolitisk nøytral lokalavis slik at ingen politiske grupperinger på Svalbard får et meningsmonopol.

Det er regjeringens oppfatning at stiftelsesformen har fungert godt i forhold til disse målsetningene.

13.7 Radio- og fjernsynstilbud på Svalbard

I desember 1984 startet Norsk rikskringkasting og Televerket direkte fjernsynsoverføring til Svalbard via satellitt.

Satellittforbindelsen har medført at Svalbard er blitt knyttet tettere til fastlandet. Beboerne i Longyearbyen har tilgang til NRKs tre radioprogrammer og to fjernsynskanaler, og sendingene mottas samtidig som på fastlandet. Den tekniske kvaliteten av sendingene er like god som på fastlandet. En annen følge av at satellittforbindelsen ble etablert, er at det nå i spesielle tilfeller er mulig å overføre fjernsynsbilder fra Svalbard for direkte innslag i nyhetssendinger.

Det er også mulig å motta NRK 1, P1 og P2 i Ny-Ålesund. Forbindelsen til Ny-Ålesund er delvis finansiert av Kings Bay AS. Kvaliteten og driftsstabiliteten er noe redusert i forhold til Longyearbyen.

Flaskehalsen for å tilby ytterligere program på Svalbard er manglende kapasitet på radiolinjen mellom Isfjord Radio og Longyearbyen. Det er satt i gang arbeid for at Svalbard i fremtiden vil få tilsvarende tilbud av NRKs programmer som på fastlandet, både av analoge og eventuelle digitale programmer.

En privat aktør tilbyr dekodere til hustandene slik at de kan motta TV2, TV3, TV1000 og TV Norge. Selskapet er i ferd med å etablere et kabelnett i Longyearbyen.

Svalbard TV fikk konsesjon til lokalfjernsyn første gang i 1990. Bak fjernsynsselskapet stod foreningen Svalbard TV. Sendingene bestod av tekstplakater med annonser og informasjon. Svalbard TV fikk konsesjon for en ny periode i januar 1996 og ordinære sendinger startet samme måned. Disse sendingene opphørte i mai 1996. Det er ikke lokalradio på Svalbard.

Til dokumentets forside