St.meld. nr. 9 (1999-2000)

Svalbard

Til innholdsfortegnelse

12 Post- og teletjenester

12.1 Spesielle samfunnspålagte tjenester

Posten Norge BA og Telenor AS er ved konsesjon pålagt å utføre spesielle samfunnspålagte tjenester, bl.a. å yte post- og teletjenester til Svalbard.

Posten Norge BA skal i dag sørge for frakt av post mellom Longyearbyen og Tromsø, intern posttransport på Svalbard, drift av postkontor og opprettholdelse av brevhus på øygruppen. Telenor AS har som oppgave å dekke behovet for tele- og datakommunikasjon inklusive maritime tjenester på og til/fra Svalbard, samt drift, vedlikehold og utbygging av utstyr for fremføring av NRKs radio- og fjernsynssendinger. Dessuten skal selskapet stille personell til disposisjon for flyinformasjonstjenesten (AFIS) i regi av Luftfartsverket.

Endringen i organisasjonsform i disse virksomhetene i de senere årene har ikke hatt innvirkning på tjenestetilbudet på Svalbard. Omorganiseringen har imidlertid utløst spørsmål som ikke var aktuelle i samme grad da Televerket og Postverket var statlige virksomheter. I forhold til Svalbard er det særlig spørsmål om tjenestenivå og kostnadsdekning. For enkelte av disse oppgavene er inntektene mindre enn utgiftene. Utgiftene og inntektene gikk inntil henholdsvis 1991 (Televerket) og 1993 (Postverket) over svalbardbudsjettet, men ble da overført til Samferdselsdepartementets budsjett. Det er i forbindelse med senere års budsjettbehandling forutsatt at spørsmålet om håndtering av disse spørsmål skal drøftes i denne stortingsmeldingen om Svalbard.

Svalbardtraktaten art. 4 har bestemmelser som regulerer telekommunikasjon på øygruppen. Overholdelse og håndhevelse av disse bestemmelsene er en norsk forpliktelse på Svalbard. En nærmere redegjørelse for Svalbardtraktaten art. 4 er gitt i St.meld. nr. 40 (1985–86) Svalbard kap. 6.1.

12.2 Posttjenester

Postverket ble med virkning fra 1. desember 1996 omdannet fra forvaltningsbedrift til heleid statlig selskap (særlovselskap), jf. lov av 22. november 1996 nr. 65 om statens postselskap. Selskapets firmanavn er Posten Norge BA (Posten). Postvirksomheten utføres etter reglene i lov av 29. november 1996 nr. 73 om formidling av landsdekkende postsendinger (postloven). Omdanningen fra forvaltningsbedrift til særlovselskap innebærer at selskapet er et selvstendig rettssubjekt som rettslig og økonomisk er skilt fra staten og statsbudsjettet. Posten eies av staten og har en organisasjon og et ansvarsforhold som ligger tett opp til det som gjelder for statsaksjeselskaper. Posten viderefører Postverkets samfunnspålagte tjenester på Svalbard i tråd med forutsetningene ved omdanningen. Posten er tildelt et enerettsområde og overskuddet fra dette skal sammen med statlig kjøp av posttjenester finansiere merkostnadene ved å opprettholde et samfunnspålagt servicenivå utover det som er bedriftsøkonomisk lønnsomt.

Det overordnede kravet til Posten er at basistjenestene, dvs. formidling av brevpost inntil 2   kg, aviser og blad i abonnement inntil 2   kg eller lettgods inntil 20   kg samt Postbankens grunntjenester, skal være tilgjengelige for befolkningen i hele landet gjennom et landsdekkende postnett.

Longyearbyen postkontor er sentrum for posttjenestene på Svalbard. Det opprettholdes for øvrig posttjenestetilbud på følgende steder:

  • 9172 Isfjord på Svalbard

  • 9173 Ny-Ålesund

  • 9174 Hopen

  • 9175 Sveagruva

  • 9176 Bjørnøya

  • 9177 Hornsund

  • 9178 Barentsburg

  • 9179 Pyramiden (inntil 1998).

Tjenestenivået for disse poststedene varierer. I Longyearbyen er det full helårig posthusdrift. I Ny-Ålesund og Barentsburg er det postfilialdrift hele året. De øvrige stedene har noe redusert tjenestetilbud i forhold til en postfilial. Postmengden i Ny-Ålesund har vært økende de senere år på grunn av økt internasjonal forskningsaktivitet i området. All post til/fra Ny-Ålesund behandles ved Longyearbyen postkontor og posten videresendes til Ny-Ålesund med fly 2–3 ganger pr. uke om vinteren og opptil 5 ganger pr. uke om sommeren. Det ble for 1998 og 1999 gitt et tilskudd over svalbardbudsjettet til dekning av fraktutgiftene mellom Longyearbyen og Ny-Ålesund.

Storparten av posten til/fra Svalbard sendes med fly på strekningen Tromsø–Longyearbyen–Tromsø, og postgangen til og fra Svalbard er i dag tilnærmet like god som på fastlandet. En del lettgods (pakkepost) blir sendt med hurtigruta i sommersesongen.

Hovedtyngden av posten er pakkepost, som for det meste sendes til firmaer/forretninger. Posten blir benyttet som transportør på grunn av den rimelige fraktprisen, da det ikke beregnes noe tillegg for flytransport av pakker selv om de blir sendt med fly. Den totale pakkepostmengden til/fra Svalbard var i 1998 på ca. 43 000 pakker. Dette er mer enn en dobling av antallet sendinger siden begynnelsen av 80-tallet. Kostnadene til forsendelsene av post mellom Svalbard og fastlandet var 5,8 mill. kroner for strekningen Tromsø–Longyearbyen, og 1,4 mill. kroner for strekningen Longyearbyen–Tromsø i 1998.

Samlede kostnader forbundet med postvirksomheten på Svalbard (drift av postnett, postkontor, filialer og brevhus mv.) var i 1998 ca. 13 mill. kroner. I tillegg er det kostnader forbundet med videresending av post fra Tromsø til adressatene i Norge. Posten arbeider for tiden med beregninger av gjennomsnittskostnadene for denne delen av transporten. Det var i 1998 om lag 1,8 mill. kroner i driftsinntekter fra postvirksomheten på Svalbard.

Postservicen på Svalbard anses å være tilfredsstillende i dag. Det foreligger ikke planer om serviceendringer av betydning. Det blir tatt sikte på at posttjenestene også i fremtiden skal opprettholdes på dagens nivå med tilpasning til mulige endringer i bosetning og/eller aktiviteter på Svalbard. Regjeringen legger til grunn at prinsippet om enhetsporto bør gjelde for Svalbard. Dette innebærer at prisnivået på tjenestene bør tilsvare prisnivået for tilsvarende tjenester på fastlandet.

Posttransport på og til/fra Svalbard har hittil ikke vært tatt med i beregningen for statlig kjøp av bedriftsøkonomisk ulønnsomme posttjenester. Som det fremgår av det som er sagt over, er denne tjenesten ulønnsom for Posten. Etter regjeringens oppfatning bør samtlige av Postens samfunnspålagte tjenester på Svalbard, herunder postfrakt mellom Ny-Ålesund og Longyearbyen og til/fra Svalbard, inngå i grunnlaget for beregning av statlige kjøp av posttjenester, som bevilges over Samferdselsdepartementets budsjett.

12.3 Teletjenester

Fra automatiseringen og overtakelsen av abonnentnettet i Longyearbyen fra Store Norske Spitsbergen Kulkompani AS (Store Norske) i 1981 og fram til 1988, ble det investert ubetydelige beløp til telekommunikasjoner på Svalbard.

I 1989 ble de russiske bosetningene Barentsburg og Pyramiden knyttet til det norske telenettet. I 1996 overtok Telenor det lokale abonnent­nettet i Ny-Ålesund som inntil da hadde vært eid av Kings Bay Kull Compani AS. I oktober 1996 ble det satt i drift en base for GSM (mobiltelefon) i Longyearbyen. Basens dekningsområde er begrenset til Longyearbyen med nærområder.

Etterspørselen etter telekommunikasjonsløsninger har økt betydelig i de siste 3–4 årene. Årsaken finnes i den ekspansjonen som har foregått innenfor forskning, utdanning og turisme, i tillegg til en betydelig økning i den alminnelige næringsvirksomhet på Svalbard. Både moderne forskning og utdanning er virksomheter som baserer seg på og etterspør nye løsninger basert på ny teknologi. Etableringen av Svalbard satellittstasjon (SvalSat) baserer seg på gode og moderne telekommunikasjoner.

I Longyearbyen er Telenor Svalbards tjenestetilbud til kundene stort sett identisk med det som tilbys kundene på fastlandet. I Ny-Ålesund er situasjonen omtrent den samme som i Longyearbyen. Abonnentnettet her er betydelig utbedret og holder i dag den standard som er vanlig for slike nett. Mellom Longyearbyen og Svea går trafikken på en egen satellittforbindelse som er etablert etter avtale med brukerne. Kvaliteten på dette satellittsambandet har imidlertid ikke vært tilfredsstillende og vil derfor bli erstattet med en ny radiolinjeløsning i løpet av 1999. Barentsburg har telekommunikasjonstilbud som for tiden dekker behovet.

Telenor har gjennom Telenor Svalbard AS som målsetning å opprettholde og videreutvikle kvalitetsmessig gode teletjenester på og til/fra Svalbard. Det er Telenors klare mål å dekke de nye krav til telekommunikasjoner, med særlig vekt på satellittkommunikasjon. Det må regnes med nye investeringer, men disse må primært komme innenfor områder hvor lønnsomhet kan oppnås.

Telenor har redusert takstene betydelig, sist med innføring av Norgestakst fra 1. juli 1999. Samtidig har det vært en merkbar økning i trafikkvolumet. Dette har resultert i at det årlige inntektsvolumet for telefoni har vært tilnærmet stabilt de siste 2–3 årene. Trafikkøkningen har imidlertid fremtvunget behov for kapasitetsøkninger på satellittforbindelsen mellom Svalbard og fastlandet. Ordinær telefonitrafikk overføres nå på et 2 Mbit-samband mellom jordstasjonen på Isfjord Radio og jordstasjonen på Eik i Rogaland. Kapasitetsbehov for annet enn ordinær telefonitrafikk (mobiltelefontrafikk, datatrafikk, faste linjer osv.) dekkes av et eget 2 Mbit-samband til fastlandet.

Det tidligere Televerkets merkostnader forbundet med de spesielle samfunnspålagte oppgavene på Svalbard ble ansett som en motytelse for enerettene på taletelefoni og leide samband. Med virkning fra 1. november 1994 ble Televerket omdannet fra forvaltningsbedrift til aksjeselskap, Telenor AS, jf. lov av 24. juni 1994 nr. 45. Den 1. januar 1997 ble Telenors virksomhet på Svalbard etablert som eget aksjeselskap, Telenor Svalbard AS. Telenor Svalbard AS er et heleid datterselskap av Telenor AS. Videre ble Telenors eneretter på telesektoren avviklet 1. januar 1998. I denne forbindelse ble det forutsatt at Telenor heretter skulle få betaling for oppgaver som bedriften er pålagt å yte samfunnet og som går med underskudd. Underskuddet i Telenors virksomhet på Svalbard har i hovedsak vært knyttet til satellittbasert telefontrafikk til og fra fastlandet. Samlet sett oppnådde imidlertid Telenor Svalbard AS i 1998 et overskudd på ca. 3,1 mill. kroner før skatt.

Behandlingen av St.prp. nr. 70 (1995–96) Avvikling av resterende eneretter i telesektoren, forutsatte at kostnadene til samfunnspålagte tjenester ikke skulle belastes brukerne. Dekning av merutgiftene ved takstøkninger er vurdert, men ikke funnet tilrådelig. En eventuell dekning av merutgiftene i form av prisjusteringer ville innebære en høyere takst for kunder på Svalbard enn kunder på fastlandet. Innføring av kostnadsdekkende pris til/fra Svalbard ville bety innføring av fire ganger høyere teletakster på Svalbard enn Norgestakst. Regjeringen legger til grunn at teletakstene for Svalbard skal fastsetter etter samme prinsipper som for landet for øvrig. Telenors eventuelle merkostnader til samfunnspålagte tele- og datatjenester vedrørende Svalbard, må dekkes som statlige kjøp av tjenester.

12.4 Svalbard Radio

I forbindelse med åpningen av flyplassen i Longyearbyen, ble Svalbard Radio (kystradiotjenesten) samlokalisert med Luftfartsverkets flyinformasjonstjeneste (AFIS) og Det norske meteorologiske institutts værtjeneste (MET) i tårnet på Svalbard lufthavn. Med en bemanning på åtte personer utføres tjenesten 24 timer i døgnet. Sju av de åtte betjener kystradio- og AFIS-tjenesten, mens én er fagansvarlig for værtjenesten. Kystradio- og AFIS-tjenesten administreres av Telenor Nett, mens AFIS-tjenesten faglig er underlagt Luftfartsverket. MET-tjenesten er underlagt Det norske meteorologiske institutt.

I løpet av de siste ti årene har norske og utenlandske fiskefartøyer drevet fiske i Svalbardområdet hele året. Anløp av store passasjerskip og turisttrafikken med båt og fly antas fortsatt å øke i årene som kommer. Samtidig er satellittdekningen (INMARSAT) ikke tilfredsstillende som kommunikasjonsmiddel i Svalbard-området. Svalbard Radio er derfor et nødvendig supplement.

Svalbard Radio har et dekningsområde som er betydelig større enn flere kystradiostasjoner til sammen på fastlandet. Innenfor dette dekningsområdet er Svalbard Radios primæroppgave å forestå effektiv lytting på de internasjonale nød- og kalle­kanaler, formidle nød-, haster- og tryggingstrafikk, samt delta i redningsarbeidet til sjøs etter gjeldende retningslinjer for redningstjenesten i Norge.

Denne primæroppgaven driver Svalbard Radio i kombinasjon med den kommersielle delen av kystradiotjenesten. Implementeringen av det verdensomspennende nødkommunikasjonssystemet GMDSS ble gjennomført på Svalbard Radio i 1996. Alle anleggene er nå utstyrt med digitalt utstyr, til sammen sju kanaler. I tillegg ble det i 1997 igangsatt egen utsendelse av vær-, is- og andre navigasjonsmeldinger (NATEX) i Svalbardområdet. Svalbard radio stiller dermed til rådighet et kommunikasjonssystem som er i overensstemmelse med krav i internasjonale avtaler og som fungerer effektivt under søk- og redningsaksjoner i Svalbardområdet. Tjenesten er tilgjengelig for brukere av alle nasjonaliteter. Underskuddet dekkes inn gjennom statens kjøp av nød- og sikkerhetstjeneste fra Telenors kystradiotjeneste.

Til dokumentets forside