Forsiden

St.prp. nr. 77 (2004-2005)

Om samtykke til å sette i kraft en skatteavtale mellom Norge og Bangladesh, undertegnet i Dhaka den 15. september 2004

Til innholdsfortegnelse

1 Overenskomst/Convention

1.1 Overenskomst mellom Kongeriket Norges Regjering og Folkerepublikken  Bangladesh’ Regjering til unngåelse av  dobbeltbeskatning og  forebyggelse av  skatteunndragelse med  hensyn til skatter av inntekt

Kongeriket Norges Regjering og Folkerepublikken Bangladesh’ Regjering, som ønsker å inngå en overenskomst til unngåelse av dobbeltbeskatning og forebyggelse av skatteunndragelse med hensyn til skatter av inntekt, er blitt enige om følgende:

Kapittel I

Overenskomstens anvendelsesområde

Artikkel 1

Personer som omfattes av overenskomsten

Denne overenskomst får anvendelse på personer som er bosatt i en av eller i begge de kontraherende stater.

Artikkel 2

Skatter som omfattes av overenskomsten

  1. Denne overenskomst får anvendelse på skatter av inntekt som utskrives av eller på vegne av en kontraherende stat eller dens regionale eller lokale forvaltnings­myndigheter, uten hen­syn til på hvilken måte de oppkreves.

  2. Som skatter av inntekt anses alle skatter som utskrives av den samlede inntekt, eller av deler av inntekten, herunder skatter av gevinst ved avhendelse av løsøre eller fast eiendom.

  3. De gjeldende skatter som overenskomsten får anvendelse på er:

    1. I Norge:

      1. inntektsskatt til staten;

      2. inntektsskatt til fylkeskommunen;

      3. inntektsskatt til kommunen;

      4. skatt til staten vedrørende inntekt i forbindelse med undersøkelse etter og utnyttelse av undersjøiske petroleumsforekomster og dertil knyttet virksomhet og arbeid, herunder rørledningstransport av utvunnet petroleum; og

      5. skatt til staten på honorar til utenlandske artister mv.;

        (i det følgende kalt «norsk skatt»);

    2. I Bangladesh:

      inntektsskatten (the Income Tax);

      (i det følgende kalt «bangladeshisk skatt»)

  4. Overenskomsten skal også få anvendelse på alle skatter av samme eller vesentlig lignende art, som i tillegg til eller i stedet for de gjeldende skatter blir utskrevet etter tidspunktet for undertegningen av denne overenskomst. De kompetente myndigheter i de kontraherende stater skal underrette hverandre om vesentlige endringer som er blitt foretatt i deres respektive skattelover.

Kapittel II

Definisjoner

Artikkel 3

Alminnelige definisjoner

  1. Hvis ikke annet fremgår av sammenhengen har følgende uttrykk i overenskomsten denne betydning:

    1. «Norge» betyr Kongeriket Norge. Uttrykket omfatter ikke Svalbard, Jan Mayen og de norske biland;

    2. «Bangladesh» betyr Folkerepublikken Bangladesh;

    3. «en kontraherende stat» og «den annen kontraherende stat» betyr Norge eller Bangladesh slik det fremgår av sammenhengen;

    4. «person» omfatter en fysisk person, et selskap og enhver annen sammenslutning av personer;

    5. «selskap» betyr enhver juridisk person eller enhver enhet som i skattemessig henseende behandles som en juridisk person;

    6. «foretak i en kontraherende stat» og «foretak i den annen kontraherende stat» betyr henholdsvis et foretak som drives av en person bosatt i en kontraherende stat og et foretak som drives av en person bosatt i den annen kontraherende stat;

    7. «kompetent myndighet» betyr:

      1. i Norge, finansministeren eller den som har fullmakt fra ham;

      2. i Bangladesh, the National Board of Revenue eller den som har fullmakt fra det

    8. «statsborger» betyr:

      1. alle fysiske personer som er borgere av en kontraherende stat;

      2. alle juridiske personer, interessentskap og sammenslutninger som erverver sin status som sådan i henhold til gjeldende lovgivning i en kontraherende stat;

    9. «internasjonal fart» betyr enhver transport med skip eller luftfartøy drevet av et foretak hvis virkelige ledelse har sitt sete i en kontraherende stat, unntatt når skipet eller luftfartøyet går i fart bare mellom steder i den annen kontraherende stat;

  2. Når en kontraherende stat på et hvilket som helst tidspunkt anvender denne overenskomsten skal ethvert uttrykk som ikke er definert i overenskomsten, når ikke annet fremgår av sammenhengen, ha den betydning som uttrykket på dette tidspunkt har i henhold til lovgivningen i vedkommende kontraherende stat med hensyn til de skatter som overenskomsten får anvendelse på, og den betydning som uttrykket har i henhold til skattelovgivningen i denne kontraherende stat gjelder fremfor den betydningen som uttrykket gis i annen lovgivning i denne kontraherende stat.

Artikkel 4

Skattemessig bopel

  1. I denne overenskomst betyr uttrykket «person bosatt i en kontraherende stat» enhver person som i henhold til lovgivningen i denne kontraherende stat er skattepliktig der på grunnlag av domisil, bopel, sete for ledelsen eller ethvert annet lignende kriterium. Men uttrykket omfatter imidlertid ikke personer som er skattepliktig i denne kontraherende stat bare på grunnlag av inntekt fra kilder i denne kontraherende stat.

  2. Når en fysisk person ifølge bestemmelsene i punkt 1 er bosatt i begge kontraherende stater, skal hans status avgjøres etter følgende regler:

    1. han skal anses for bosatt bare i den kontraherende stat hvor han disponerer fast bolig. Hvis han disponerer fast bolig i begge kontraherende stater, skal han anses for bosatt i den kontraherende stat hvor han har de sterkeste personlige og økonomiske forbind­elser (sentrum for livsinteressene);

    2. hvis det ikke kan bringes på det rene i hvilken kontraherende stat han har sentrum for livsinteressene, eller hvis han ikke disponerer en fast bolig i noen av dem, skal han anses for bosatt bare i den kontraher­ende stat hvor han har vanlig opphold;

    3. hvis han har vanlig opphold i begge kontraherende stater eller ikke i noen av dem, skal han anses for bosatt bare i den kontraherende stat hvor han er statsborger;

    4. hvis han er statsborger av begge kontraherende stater eller ikke av noen av dem, skal de kompetente myndigheter i de kontraher­ende stater avgjøre spørsmålet ved gjensid­ig avtale.

  3. Når en annen person enn en fysisk person ifølge bestemmelsene i punkt 1 anses for hjemmehørende i begge kontraherende stater, skal den anses for hjemmehørende bare i den kontraherende stat hvor den virkelige ledelse har sitt sete.

Artikkel 5

Fast driftssted

  1. Uttrykket «fast driftssted» betyr i denne overenskomst et fast forretningssted gjennom hvilket et foretaks virksomhet helt eller delvis blir utøvet.

  2. Uttrykket «fast driftssted» omfatter særlig:

    1. et sted hvor foretaket har sin ledelse;

    2. en filial;

    3. et kontor;

    4. en fabrikk;

    5. et verksted;

    6. et lagerhus, og

    7. et bergverk, en olje- eller gasskilde, et steinbrudd eller ethvert annet sted hvor naturforekomster utvinnes.

  3. Stedet for et bygningsarbeid, eller et anleggs-, installasjons- eller monteringsprosjekt utgjør et fast driftssted bare hvis det varer i mer enn seks måneder.

  4. Uansett de foranstående punkter i denne artikkel, skal uttrykket «fast driftssted» ikke anses å omfatte:

    1. bruk av innretninger utelukkende til lagring eller utstilling av varer som tilhører foretaket;

    2. opprettholdelsen av et varelager som tilhører foretaket utelukkende for lagring eller utstilling;

    3. opprettholdelsen av et varelager som tilhører foretaket utelukkende for bearbeidelse ved et annet foretak;

    4. opprettholdelsen av et fast forretningssted utelukkende for innkjøp av varer eller til innsamling av opplysninger for foretaket;

    5. opprettholdelsen av et fast forretningssted utelukkende for å drive enhver annen aktivitet for foretaket, som er av forberedende art eller har karakter av en hjelpevirksomhet;

    6. opprettholdelsen av et fast forretningssted utelukkende for en kombinasjon av aktiviteter som er nevnt i underpunktene (a) til (e), forutsatt at det faste forretningssteds samlede virksomhet som skriver seg fra denne kombinasjon, er av forberedende art eller har karakter av en hjelpevirksomhet.

  5. Når en person, som ikke er en uavhengig mellommann som punkt 6 gjelder for, opptrer i en kontraherende stat for, eller på vegne av, et foretak i den annen kontraherende stat, anses foretaket, uansett bestemmelsene i punktene 1 og 2, for å ha et fast driftssted i den førstnevnte stat, dersom:

    1. denne personen har, og vanligvis utøver, i den førstnevnte stat en generell fullmakt til å slutte kontrakter for, eller på vegne av foretaket, bortsett fra hvis virksomheten er begrenset til innkjøp av varer for, eller på vegne av foretaket, eller

    2. denne personen vanligvis opprettholder i den førstnevnte stat et varelager som han jevnlig leverer varer fra for, eller på vegne av foretaket, eller

    3. denne personen vanligvis skaffer til veie bestillinger på salg av varer i den førstnevnte stat, utelukkende eller nesten utelukkende for foretaket selv eller for andre foretak som foretaket har en kontrollerende interesse i.

  6. Et foretak skal ikke anses for å ha et fast driftssted i en kontraherende stat bare av den grunn at det driver forretningsvirksomhet i denne stat gjennom en megler, kommisjonær eller annen uavhengig mellommann, såfremt disse personer opptrer innenfor rammen av sin ordinære forretningsvirksomhet.

  7. Den omstendighet at et selskap hjemmehør­ende i en kontraherende stat kontrollerer eller blir kontrollert av et selskap som er hjemmehørende i den annen kontraherende stat, eller som utøver forretningsvirksomhet i denne annen kontraherende stat (enten gjennom et fast driftssted eller på annen måte), medfører ikke i seg selv at et av disse selskaper anses for et fast driftssted for det annet.

Kapittel III

Skattlegging av inntekt

Artikkel 6

Inntekt av fast eiendom

  1. Inntekt som en person bosatt i en kontraher­ende stat oppebærer av fast eiendom (herunder inntekt av jordbruk eller skogbruk) som ligger i den annen kontraherende stat, kan skattlegges i denne annen kontraherende stat.

  2. Uttrykket «fast eiendom» skal ha den betydning som det har etter lovgivningen i den kontraherende stat hvor vedkommende eiendom ligger. Uttrykket omfatter under enhver omstendighet tilbehør til fast eiendom, besetning og redskaper som anvendes i jordbruk og skogbruk, rettigheter som er undergitt privatrettens regler om fast eiendom, bruksrett til fast eiendom og rett til varierende eller faste ytelser som vederlag for utnyttelse av eller retten til å utnytte mineralforekomster, kilder og andre naturforekomster. Skip og luftfartøy anses ikke som fast eiendom.

  3. Bestemmelsene i punkt 1 får anvendelse på inntekt som oppebæres ved direkte bruk, utleie eller ved enhver annen form for utnyttelse av fast eiendom.

  4. Bestemmelsene i punktene 1 og 3 får også anvendelse på inntekt av fast eiendom som tilhører et foretak, og på inntekt av fast eiendom som anvendes ved utøvelse av selvstendige personlige tjenester.

Artikkel 7

Fortjeneste ved forretningsvirksomhet

  1. Fortjeneste som oppebæres av et foretak i en kontraherende stat skal bare kunne skattlegges i denne kontraherende stat, med mindre foretaket utøver forretningsvirksomhet i den annen kontraherende stat gjennom et fast driftssted der. Hvis foretaket utøver slik forretningsvirksomhet, kan dets fortjeneste skattlegges i den annen kontraherende stat, men bare så meget av den som kan tilskrives dette faste driftssted.

  2. Når et foretak i en kontraherende stat utøver forretningsvirksomhet i den annen kontraher­ende stat gjennom et fast driftssted der, skal det, med forbehold av bestemmelsene i punkt 3, i hver kontraherende stat tilskrives det faste driftssted den fortjeneste som det ventelig ville ha ervervet hvis det hadde vært et særskilt og selvstendig foretak som utøvet samme eller lignende virksomhet under de samme eller lignende forhold og som opptrådte helt uavhengig i forhold til det foretak hvis faste driftssted det er.

  3. Ved fastsettelsen av et fast driftssteds fortjeneste skal det innrømmes fradrag for utgifter som er påløpt i forbindelse med det faste driftssted, herunder direksjons- og alminnelige administrasjonsutgifter, uansett om de er påløpt i den kontraherende stat hvor det faste driftssted ligger eller andre steder. Disse bestemmelser medfører imidlertid ikke rett til fradrag for utgifter som i henhold til lovgivningen i vedkommende kontraherende stat ikke ville blitt innrømmet et foretak i denne kontraherende stat.

  4. I den utstrekning det har vært vanlig praksis i en kontraherende stat å fastsette den fortjen­este som skal tilskrives et fast driftssted på grunnlag av en fordeling av foretakets samlede fortjeneste på dets forskjellige avdelinger, skal intet i punkt 2 utelukke denne kontraherende stat fra å fastsette den skattepliktige fortjenesten ved en slik fordeling som måtte være vanlig. Den fordelingsmetode som anvendes skal imidlertid være slik at resultatet blir overensstemmende med de prinsipper som er fastsatt i denne artikkel.

  5. Ingen fortjeneste skal henføres til et fast driftssted utelukkende i anledning av dettes innkjøp av varer for foretaket.

  6. Ved anvendelse av de foranstående punkter skal den fortjeneste som tilskrives det faste driftssted fastsettes etter den samme fremgangsmåte hvert år, med mindre det er god og fyldestgjørende grunn for noe annet.

  7. Hvor fortjenesten omfatter inntekter som er særskilt omhandlet i andre artikler i denne overenskomst, skal bestemmelsene i disse artikler ikke berøres av reglene i nærværende artikkel.

Artikkel 8

Skipsfart, luftfart og containere

  1. Fortjeneste oppebåret av et foretak i en kontraherende stat ved driften av luftfartøy i internasjonal fart skal bare kunne skattlegges i denne kontraherende stat.

  2. Fortjeneste som et foretak i en kontraherende stat oppebærer fra den annen kontraherende stat ved driften av skip i internasjonal fart, kan skattlegges i den annen kontraherende stat, men den skatt som pålegges slik inntekt i den annen kontraherende stat skal nedsettes med et beløp som tilsvarer femti prosent av den nevnte skatt.

  3. Bestemmelsene i punktene 1 og 2 får også anvendelse på fortjeneste oppebåret av et foretak i en kontraherende stat ved bruk, vedlikehold eller utleie av containere (innbefattet tilhengere og tilknyttet utstyr for transport av containere) benyttet til transport av varer, med mindre slike containere eller tilhengere og tilknyttet utstyr er benyttet til transport bare mellom steder i den annen kontraherende stat.

  4. Bestemmelsene i punktene 1, 2 og 3 får også anvendelse på fortjeneste oppebåret ved deltakelse i en «pool», et felles forretningsforetak eller i et internasjonalt driftskontor.

  5. Bestemmelsene i punktene 1, 2, 3 og 4 får anvendelse på fortjeneste oppebåret av det felles norske, danske og svenske luftfartskonsortium Scandinavian Airlines System (SAS), men bare i den utstrekning fortjenesten oppebåret av SAS Norge ASA, den norske interessent i Scandinavian Airlines System (SAS), svarer til dets andel i nevnte organisasjon.

Artikkel 9

Foretak med fast tilknytning til hverandre

  1. I tilfelle hvor

    1. et foretak i en kontraherende stat deltar direkte eller indirekte i ledelsen, kontrollen eller kapitalen i et foretak i den annen kontraherende stat, eller

    2. samme personer deltar direkte eller indirekte i ledelsen, kontrollen eller kapitalen i et foretak i en kontraherende stat og et foretak i den annen kontraherende stat,

skal følgende gjelde:

Dersom det i slike tilfelle mellom de to foretak blir avtalt eller pålagt vilkår i deres kommersielle eller finansielle samkvem som avviker fra dem som ville ha vært avtalt mellom uavhengige foretak, kan enhver fortjeneste som uten disse vilkår ville ha tilfalt et av foretakene, men i kraft av disse vilkår ikke har tilfalt dette, medregnes i og skattlegges sammen med dette foretakets fortjeneste.

Artikkel 10

Dividender

  1. Dividender som utdeles av et selskap hjemmehørende i en kontraherende stat til en person bosatt i den annen kontraherende stat, kan skattlegges i denne annen kontraherende stat.

  2. Slike dividender kan imidlertid også skattlegges i den kontraherende stat hvor det selskap som utdeler dividendene er hjemmehørende og i henhold til denne kontraherende stats lovgivning, men hvis mottakeren er den virkelige rettighetshaver til dividendene, skal den skatt som ilegges ikke overstige:

    1. 10 prosent av dividendenes bruttobeløp hvis den virkelige rettighetshaver er et selskap som direkte innehar minst 10 prosent av kapitalen i det selskap som utdeler dividendene;

    2. 15 prosent av dividendenes bruttobeløp i alle andre tilfelle.

      Bestemmelsene i dette punkt berører ikke skattleggingen av selskapet for så vidt angår den fortjeneste som dividendene utdeles av.

  3. Når dividender er oppebåret av og rettmessig tilkommer regjeringen i en kontraherende stat eller et offentligrettslig organ eller en institusjon som er fullt ut eiet av denne regjeringen, så skal slike dividender bare kunne skattlegges i denne kontraherende stat. De kompetente myndigheter i de kontraherende stater kan til enhver tid bli enig om at dividender som er oppebåret av og rettmessig tilkommer et offentligrettslig organ eller en institusjon som hovedsakelig er eid av en regjering, bare skal kunne skattlegges i denne kontraherende stat.

  4. Uttrykket «dividender» i denne artikkel betyr inntekt av aksjer, bergverksaksjer, stifterandeler eller andre rettigheter som ikke er gjeldsfordringer, med rett til andel i overskudd, samt inntekt av andre selskapsrettigheter som etter lovgivningen i den kontraherende stat hvor det utdelende selskap er hjemmehørende, er undergitt den samme skattemessige behandling som inntekt av aksjer.

  5. Bestemmelsene i punktene 1 og 2 får ikke anvendelse når den virkelige rettighetshaver til dividendene er bosatt i en kontraherende stat og utøver forretningsvirksomhet gjennom et fast driftssted i den annen kontraherende stat hvor det utdelende selskap er hjemmehør­ende, eller i denne annen kontraherende stat yter selvstendige personlige tjenester fra et fast sted der, og de rettigheter hvorav dividendene utdeles reelt er knyttet til det faste driftssted eller det faste sted. I så fall får bestemmelsene i henholdsvis artikkel 7 eller artikkel 14 anvend­else.

  6. Når et selskap hjemmehørende i en kontraherende stat oppebærer fortjeneste eller inntekt fra den annen kontraherende stat, kan denne annen stat ikke skattlegge dividender utdelt av selskapet, med mindre dividendene er utdelt til en person bosatt i denne annen kontraherende stat, eller de rettigheter som dividendene utdel­es av reelt er knyttet til et fast driftssted eller et fast sted i denne kontraherende annen stat, og kan heller ikke skattlegge selskapets ikke-utdelte overskudd selv om de utdelte dividender eller det ikke-utdelte overskudd består helt eller delvis av fortjeneste eller inntekt som skriver seg fra denne annen kontraherende stat.

Artikkel 11

Renter

  1. Renter som skriver seg fra en kontraherende stat og utbetales til en person bosatt i den annen kontraherende stat, kan skattlegges i denne annen kontraherende stat.

  2. Slike renter kan imidlertid også skattlegges i den kontraherende stat hvor rentene skriver seg fra, i henhold til denne kontraherende stats lovgivning, men hvis mottakeren er den virkelige rettighetshaveren til rentene skal den skatt som ilegges ikke overstige 10 prosent av rentenes bruttobeløp.

  3. Uansett bestemmelsen i punkt 2 skal renter som skriver seg fra en kontraherende stat unntas fra beskatning i denne stat dersom rentene er oppebåret av regjeringen i en kontraherende stat som også er den virkelige rettighetshaver til rentene. Ved anvendelsen av dette punkt skal uttrykket «regjeringen i en kontraherende stat» omfatte:

    1. I Norge:

      1. en lokal forvaltningsmyndighet;

      2. Norges Bank;

      3. Petroleumsfondet;

      4. Folketrygdfondet;

      5. Garantiinstituttet for Eksportkreditt (GIEK)

      6. Eksportfinans ASA, men bare vedrørende lån garantert av GIEK; og

      7. et offentligrettslig organ eller en institusjon som helt eller hovedsakelig er eid av den norske regjeringen, og som de kompetente myndigheter i de kontraher­ende stater til enhver tid måtte bli enige om;

    2. I Bangladesh:

      1. the Bangladesh Bank (Bangladesh’ sentralbank);

      2. finansielle institusjoner eller offentligrettslige organer som er fullt ut eid av den bangladeshiske regjering; og

      3. andre finansielle institusjoner eller offentligrettslige organer som hovedsakelig er eid av den bangladeshiske regjeringen og som de kompetente myndigheter i de kontraherende stater til enhver tid måtte bli enige om.

  4. Uttrykket «renter» i denne artikkel betyr inntekt av fordringer av enhver art, uansett om de er sikret ved pant i fast eiendom eller ikke. Uttrykket omfatter særlig inntekt av statsoblig­asjoner og andre obligasjoner eller gjeldsbrev, herunder agiobeløp og gevinster som knytter seg til slike obligasjoner eller gjeldsbrev. Straffe­tillegg for sen betaling (herunder morarenter) anses ikke som renter etter denne artikkel.

  5. Bestemmelsene i punktene 1 og 2 får ikke anvendelse når den virkelige rettighetshaver til rentene er bosatt i en kontraherende stat og utøver forretningsvirksomhet gjennom et fast driftssted i den annen kontraherende stat hvor rentene skriver seg fra, eller i denne annen kontraherende stat yter selvstendige personlige tjenester fra et fast sted der, og den ford­ring som foranlediger rentebetalingen reelt er knyttet til det faste driftssted eller det faste sted. I så fall får bestemmelsene i henholdsvis artikkel 7 eller artikkel 14 anvendelse.

  6. Renter skal anses å skrive seg fra en kontraher­ende stat når betaleren er en person bosatt i denne kontraherende stat. Når imidlertid den person som betaler rentene, enten han er bosatt i en kontraherende stat eller ikke, i en kontraherende stat har et fast driftssted eller et fast sted som den gjeld rentene betales av er knyttet til, og som rentene belastes, da skal slike renter anses å skrive seg fra den kontraherende stat hvor det faste driftssted eller faste sted ligger.

  7. Når rentebeløpet, på grunn av et særlig forhold mellom betaleren og den virkelige rettighetshaver eller mellom begge og tredjemann, og sett i relasjon til den gjeld som det erlegges for, overstiger det beløp som ville ha vært avtalt mellom betaleren og den virkelige rettighetshaver hvis det særlige forhold ikke hadde foreligget, skal bestemmelsene i denne artikkel bare få anvendelse på det sistnevnte beløp. I så fall skal den overskytende del av betalingen kunne skattlegges i henhold til lovgivningen i hver av de kontraherende stater under hensyntagen til denne overenskomsts øvrige bestemmelser.

Artikkel 12

Royalty

  1. Royalty som skriver seg fra en kontraherende stat og som oppebæres av en person bosatt i den annen kontraherende stat som er den virkelige rettighetshaver til royaltyen, skal bare kunne skattlegges i denne annen kontraherende stat.

  2. Slik royalty kan imidlertid også skattlegges i den kontraherende stat som den skriver seg fra, og i henhold til denne kontraherende stats lovgivning, men hvis mottakeren er den virkelige rettighetshaver til royaltyen, skal den skatt som ilegges, ikke overstige 10 prosent av royaltyens bruttobeløp.

  3. Uttrykket «royalty» i denne artikkel betyr betal­ing av enhver art som mottas som vederlag for bruken av, eller retten til å bruke, enhver opphavsrett til verker av litterær, kunstnerisk eller vitenskapelig karakter, herunder kinematografiske filmer, filmer eller bånd for fjernsyns- eller radioutsendelse, alle slags patenter, varemerker, mønster eller modeller, tegninger, hemmelige formler eller fremstillingsmåter eller for opplysninger om industrielle, kommersielle eller vitenskapelige erfaringer.

  4. Bestemmelsene i punktene 1 og 2 får ikke anvendelse når den virkelige rettighetshaver til royaltyen er bosatt i en kontraherende stat og utøver forretningsvirksomhet gjennom et fast driftssted i den annen kontraherende stat hvor royaltyen skriver seg fra, eller yter selvstendige personlige tjenester fra et fast sted i denne annen kontraherende stat, og den rettighet eller eiendom som foranlediger betalingen av royaltyen reelt er knyttet til det faste driftssted eller det faste sted. I så fall får bestemmelsene i henholdsvis artikkel 7 eller artikkel 14 anvendelse.

  5. Royalty skal anses å skrive seg fra en kontraher­ende stat når betaleren er en person bosatt i denne kontraherende stat. Når imidlertid den person som betaler royaltyen, enten han er bosatt i en kontraherende stat eller ikke, i en kontraherende stat har et fast driftssted eller et fast sted som plikten til å betale royaltyen er knyttet til, og slik royalty blir belastet det faste driftssted eller faste sted, da skal slik royalty anses å skrive seg fra den kontraherende stat hvor det faste driftssted eller faste sted ligger.

  6. Når royaltybeløpet, på grunn av et særlig forhold mellom betaleren og den virkelige rettighetshaver eller mellom begge og tredjemann, og sett i relasjon til den bruk, rettighet eller opplysning som det er vederlag for, overstiger det beløp som ville ha vært avtalt mellom betaleren og den virkelige rettighetshaver hvis det særlige forhold ikke hadde foreligget, skal bestemmelsene i denne artikkel bare få anvendelse på det sistnevnte beløp. I så fall skal den overskytende del av betalingen kunne skattlegges i henhold til lovgivningen i hver av de kontraherende stater under hensyntagen til denne overenskomsts øvrige bestemmelser.

Artikkel 13

Formuesgevinst

  1. Gevinst som en person bosatt i en kontraher­ende stat oppebærer ved avhendelse av fast eiendom som omhandlet i artikkel 6, og som ligger i den annen kontraherende stat, kan skattlegges i denne annen kontraherende stat.

  2. Gevinst ved avhendelse av løsøre som utgjør driftsmidler knyttet til et fast driftssted som et foretak i en kontraherende stat har i den annen kontraherende stat, kan skattlegges i denne annen kontraherende stat. Dette gjelder også løsøre knyttet til et fast sted som en person bosatt i en kontraherende stat har i den annen kontraherende stat for utøvelse av selvstend­ige personlige tjenester. Det samme gjelder gevinst ved avhendelse av slikt fast driftssted (alene eller sammen med hele foretaket) eller av fast sted som nevnt.

  3. Gevinst oppebåret av et foretak i en kontraherende stat ved avhendelse av skip eller luftfartøy drevet i internasjonal fart eller løsøre knyttet til driften av slike skip eller luftfartøy, skal bare kunne skattlegges i denne kontraherende stat.

  4. Gevinst som en fysisk person bosatt i en kontraherende stat oppebærer ved avhendelsen av aksjer eller andre selskapsrettigheter i et selskap hjemmehørende i den annen kontraher­ende stat, og gevinst ved avhendelsen av opsjoner eller andre finansielle instrumenter knyttet til slike aksjer eller rettigheter, kan skattlegges i denne annen kontraherende stat, men bare hvis avhenderen har vært bosatt i denne annen kontraherende stat på noe tidspunkt i løpet av de siste fem år umiddelbart forut for avhendelsen av aksjene, rettighetene, opsjonene eller de finansielle instrumentene.

  5. Gevinst oppebåret av et foretak i en kontraherende stat ved avhendelse av containere (innbefattet tilhengere og tilknyttet utstyr for transport av containere) benyttet til transport av varer, skal bare kunne skattlegges i denne kontraherende stat, med mindre slike containere eller tilhengere og tilknyttet utstyr benyttes til transport bare mellom steder i den annen kontraherende stat.

  6. Gevinst ved avhendelse av enhver annen formuesgjenstand enn de som er omhandlet i de foranstående punkter i denne artikkel, skal bare kunne skattlegges i den kontraherende stat hvor avhenderen er bosatt.

Artikkel 14

Selvstendige personlige tjenester (fritt yrke)

  1. Inntekt som en fysisk person bosatt i en kontraherende stat oppebærer gjennom utøvelse av et fritt yrke eller annen virksomhet av selvstendig karakter, skal bare kunne skattlegges i denne kontraherende stat. Slik inntekt kan imidlertid også skattlegges i den annen kontraherende stat dersom:

    1. den fysiske personen har et fast sted som regelmessig står til hans rådighet i den annen kontraherende stat med hensyn til utførelsen av hans virksomhet; eller

    2. den fysiske personen oppholder seg i den kontraherende annen stat i ett eller flere tidsrom som til sammen overstiger 183 dager i løpet av enhver tolvmånedersperiode som begynner eller slutter i det angjeld­ende skatteår; men bare så mye derav som kan tilordnes de tjenester som er utført i den annen kontraherende stat.

  2. Uttrykket «fritt yrke» omfatter særlig selvstendig virksomhet av vitenskapelig, litterær, kunstnerisk, pedagogisk eller undervisningsmessig art, så vel som selvstendig virksomhet som lege, kirurg, advokat, ingeniør, arkitekt, tannlege og revisor.

Artikkel 15

Uselvstendige personlige tjenester (lønnsarbeid)

  1. Med forbehold av bestemmelsene i artiklene 16,18,19 og 20 skal lønn og annen lignende godtgjørelse som en person bosatt i en kontraherende stat mottar i anledning av lønnsarbeid, bare kunne skattlegges i denne kontraherende stat, med mindre lønnsarbeidet er utført i den annen kontraherende stat. Hvis arbeidet er utført der, kan godtgjørelse som skriver seg fra dette skattlegges i denne annen kontraherende stat.

  2. Uansett bestemmelsene i punkt 1, skal godtgjør­else som en person bosatt i en kontraherende stat mottar i anledning av lønnsarbeid utført i den annen kontraherende stat, bare kunne skattlegges i den førstnevnte kontraherende stat, dersom:

    1. mottakeren oppholder seg i den annen kontraherende stat i et eller flere tidsrom som til sammen ikke overstiger 183 dager i løpet av enhver tolvmånedersperiode som begynner eller slutter i det angjeldende skatteår; og

    2. godtgjørelsen er betalt av, eller på vegne av en arbeidsgiver som er bosatt i den kontraherende stat der mottakeren er bosatt; og

    3. godtgjørelsen ikke belastes et fast driftssted eller et fast sted som arbeidsgiveren har i den annen kontraherende stat.

  3. Uansett de foranstående bestemmelser i denne artikkel, kan godtgjørelse mottatt for lønns­arbeid utført om bord i et skip eller luftfartøy drevet i internasjonal fart av et foretak i en kontraherende stat, skattlegges i denne kontraherende stat.

  4. Når en person bosatt i en kontraherende stat mottar godtgjørelse for lønnsarbeid utført om bord i et luftfartøy drevet i internasjonal fart av konsortiet Scandinavian Airlines System (SAS), skal slik godtgjørelse bare kunne skattlegges i den kontraherende stat hvor mottaker­en er bosatt.

Artikkel 16

Styregodtgjørelse

  1. Styregodtgjørelse og lignende vederlag som oppebæres av en person bosatt i en kontraherende stat, i egenskap av medlem av styret eller lignende organ i et selskap som er hjemmehørende i den annen kontraherende stat, kan skattlegges i denne annen kontraherende stat.

Artikkel 17

Artister og idrettsutøvere

  1. Uansett bestemmelsene i artiklene 14 og 15, kan inntekt som en person bosatt i en kontraherende stat oppebærer ved personlig virksomhet utøvet i den annen kontraherende stat som artist, så som skuespiller, filmskuespiller, radio- eller fjernsynsartist eller musiker, eller som idrettsutøver, skattlegges i denne annen kontraherende stat.

  2. Når inntekt som skriver seg fra personlig virksomhet utøvet av en artist eller en idrettsutøver i denne egenskap, ikke tilfaller artisten eller idrettsutøveren selv, men en annen person, kan inntekten, uansett bestemmelsene i artiklene 7, 14 og 15, skattlegges i den kontraherende stat hvor artisten eller idrettsutøveren utøver virksomheten.

  3. Bestemmelsene i punktene 1 og 2 får ikke anvendelse på inntekt som skriver seg fra virksomhet som artister eller idrettsutøvere utøver i en kontraherende stat hvis besøket i denne staten i det vesentlige er understøttet av offentlige midler fra den annen kontraherende stat eller en av dens regionale eller lokale forvaltningsmyndigheter. I et slikt tilfelle skal inntekten skattlegges bare i den kontraherende stat der artisten eller idrettsutøveren er bosatt.

Artikkel 18

Pensjoner, livrenter, sosiale trygdeytelser og underholdsbidrag

  1. Pensjoner (herunder statspensjoner og sosiale trygdeytelser) og livrenter som betales til en person bosatt i en kontraherende stat, skal bare kunne skattlegges i denne kontraherende stat. Pensjoner som utbetales til en person bosatt i Norge skal imidlertid, i den utstrekning de er unntatt fra beskatning i henhold til bangladeshisk lovgivning, unntas fra beskatning i Norge.

  2. Uttrykket «livrente» betyr et fastsatt beløp, som betales til en fysisk person periodisk til fastsatte tider på livstid eller i løpet av et bestemt eller konstaterbart tidsrom, og som erlegges i henhold til en forpliktelse til å foreta disse utbetalinger som motytelse for dertil svarende fullt vederlag i penger eller pengers verdi.

  3. Underholdsbidrag og annet beløp til underhold som betales til en person bosatt i en kontraherende stat skal bare kunne skattlegges i denne kontraherende stat. Imidlertid skal ethvert underholdsbidrag eller annet beløp til underhold som betales av en person bosatt i en av de kontraherende stater til en person bosatt i den annen kontraherende stat, i den utstrekning det ikke er fra­dragsberettiget for betaler­en, unntas fra beskatning i den sistnevnte stat.

Artikkel 19

Offentlig tjeneste

    1. Lønn og annen liknende godtgjørelse, unntatt pensjon, som utredes av en kontraherende stat, eller av dens regionale eller lokale forvaltningsmyndigheter til en fysisk person for tjenester som er ytet denne kontraherende stat eller forvaltningsmyndighet, skal bare kunne skattlegges i denne kontraherende stat.

    2. Slik godtgjørelse skal imidlertid kunne skattlegges bare i den annen kontraherende stat hvis tjenestene er utført i denne kontraherende stat og mottakeren er bosatt i denne kontraherende stat og:

      1. er statsborger av denne kontraherende stat; eller

      2. ikke bosatte seg i denne kontraherende stat bare i den hensikt å utføre nevnte tjenester.

  1. Bestemmelsene i artiklene 15, 16 og 17 skal få anvendelse på lønn og annen liknende godtgjørelse, unntatt pensjon, i anledning tjenester som er ytet i forbindelse med forretningsvirksomhet drevet av en kontraherende stat, eller en av dens regionale eller lokale forvaltningsmyndigheter.

Artikkel 20

Studenter, forskere og lærlinger

  1. En fysisk person som er, eller umiddelbart før sitt opphold i en kontraherende stat var, bosatt i den annen kontraherende stat, og som oppholder seg i den førstnevnte kontraherende stat utelukkende som student eller forsker ved et anerkjent universitet, college, skole eller annen lignende anerkjent undervisningsanstalt i den førstnevnte kontraherende stat, eller som forretningslærling eller teknikerlærling, for et tidsrom som ikke overstiger fem år regnet fra datoen for hans første ankomst i den førstnevnte kontraherende stat i forbindelse med dette oppholdet, skal være fritatt fra å svare skatt i den førstnevnte kontraherende stat av:

    1. alle overføringer til ham fra utlandet til dekning av underhold, utdannelse eller opplæring, og

    2. enhver godtgjørelse i anledning personlige tjenester ytet i den førstnevnte kontraherende stat med sikte på å supplere de midler som står til hans rådighet for et slikt formål. Slik godtgjørelse skal, med forbehold for de begrensinger som følger av lovgivningen i den kontraherende staten, ikke overstige USD 5000 årlig, med mindre et høyere beløp er fastsatt i lovgivningen i den kontraherende stat han oppholder seg i.

  2. En fysisk person som var bosatt i en kontraherende stat umiddelbart før oppholdet i den annen kontraherende stat og midlertidig oppholder seg i denne annen kontraherende stat utelukkende for å studere, forske eller få opplæring, med tilskudd, godtgjørelse eller stipendium fra en vitenskapelig, pedagogisk, religiøs eller veldedig organisasjon eller i henhold til et teknisk hjelpeprogram vedtatt av regjeringen av en kontraherende stat, skal fra datoen for hans første ankomst til den annen kontraherende stat i forbindelse med dette oppholdet være fritatt fra å svare skatt i denne annen kontraherende stat:

    1. av det beløp som slikt tilskudd, godtgjør­else eller stipendium utgjør; og

    2. av alle overføringer til ham fra utlandet til dekning av hans underhold, utdannelse eller opplæring.

  3. Uttrykket «tilskudd, godtgjørelse eller stipendium» i punkt 2 omfatter ikke ytelser mottatt fra en norsk utdanningsinstitusjon med det formål å utføre forskningsvirksomhet etter avlagt endelig eksamen med sikte på å oppnå en doktorgrad eller en lignende akademisk grad.

Artikkel 21

Annen inntekt

  1. Inntekter som oppebæres av en person bosatt i en kontraherende stat, og som ikke er omhandlet i de foranstående artikler i denne overenskomst, skal uansett hvor de skriver seg fra bare kunne skattlegges i denne kontraherende stat.

  2. Uansett bestemmelsene i punkt 1, kan inntekter som tilfaller en person bosatt i en kontraherende stat, og som ikke er omhandlet i de foranstående artikler i denne overenskomsten, og som skriver seg fra den annen kontraherende stat, også skattlegges i denne annen kontraherende stat.

Kapittel IV

Unngåelse av dobbeltbeskatning

Artikkel 22

Unngåelse av dobbeltbeskatning

Dobbelbeskatning skal unngås på følgende måte:

  1. I Norge:

    Med forbehold av bestemmelsene i Norges lovgivning om godskrivning mot norsk skatt av skatt betalt i et område utenfor Norge (dog uten å påvirke de her nevnte alminnelige retningslinjer) –

    1. Når en person bosatt i Norge oppebærer inntekt som i henhold til bestemmelsene i denne overenskomst kan skattlegges i Bangladesh, skal Norge innrømme som fradrag i den skatt som ilegges vedkommende persons inntekt et beløp som tilsvarer den inntektsskatt som er betalt på denne inntekten i Bangladesh.

      Slikt fradrag skal imidlertid ikke overstige den del av inntektsskatten, beregnet før fradraget er gitt, som kan henføres til den inntekt som kan skattlegges i Bangladesh.

    2. Når, i henhold til enhver bestemmelse i denne overenskomst, inntekt som oppebæres av en person bosatt i Norge er unntatt fra beskatning i Norge, kan Norge medregne inntekten i beskatningsgrunnlaget, men skal sette ned den norske inntektsskatten med den del av inntektsskatten som kan henføres til den inntekt som skriver seg fra Bangladesh.

  2. I Bangladesh:

    1. Med forbehold av bestemmelsene i underpunkt c), når en person bosatt i Bangladesh oppebærer inntekt som i henhold til bestemmelsene i denne overenskomst kan skattlegges i Norge, skal Bangladesh innrømme som fradrag i den skatt som ilegges vedkommende persons inntekt et beløp som tilsvarer den inntektsskatt som er betalt i Norge.

    2. Slikt fradrag skal imidlertid ikke overstige den del av inntektsskatten, beregnet før fradrag er gitt, som kan henføres til den inntekt som kan skattlegges i Norge.

    3. Når en person bosatt i Bangladesh oppebærer inntekt som i henhold til bestemmelsene i denne overenskomst bare kan skattlegges Norge, kan Bangladesh medregne inntekten i beskatningsgrunnlaget, men skal sette ned den bangladeshiske skatten med den del av inntektsskatten som kan henføres til den inntekten som skriver seg fra Norge.

Kapittel V

Særlige bestemmelser

Artikkel 23

Ikke-diskriminering

  1. Statsborgere av en kontraherende stat skal ikke i den annen kontraherende stat være undergitt noen beskatning eller forpliktelse i sammenheng hermed, som er annerledes eller mer tyngende enn den beskatning og dermed sammenhengende forpliktelser som er eller måtte bli pålagt den annen kontraherende stats borgere under de samme forhold, særlig med hensyn til bosettelse. Denne bestemmelse skal, uansett bestemmelsene i artikkel 1, også få anvendelse på personer som ikke er bosatt i en av eller begge de kontraherende stater.

  2. Statsløse personer som er bosatt i en kontraherende stat skal ikke i den annen kontraherende stat være undergitt noen beskatning eller forpliktelse i sammenheng hermed, som er annerledes eller mer tyngende enn den beskatning og dermed sammenhengende forpliktelser som er eller måtte bli pålagt denne annen kontraherende stats egne borgere under de samme forhold, særlig med hensyn til bosettelse.

  3. Beskatningen av et fast driftssted som et foretak i en kontraherende stat har i den annen kontraherende stat, skal i denne annen kontraherende stat ikke være mindre gunstig enn beskatningen av foretak i denne annen kontraherende stat som utøver samme virksomhet. Denne bestemmelse skal ikke tolkes slik at den forplikter en kontraherende stat til å innrømme personer bosatt i den annen kontraherende stat slike personlige fradrag, fritak og nedsettelser ved beskatningen, som den på grunn av sivilstand eller forsørgelsesbyrde innrømmer personer som er bosatt på dens eget område.

  4. Med mindre bestemmelsene i artikkel 9, artikkel 11 punkt 7 eller artikkel 12 punkt 6 kommer til anvendelse, skal renter, royalty og andre utbetalinger fra et foretak i en kontraherende stat til en person bosatt i den annen kontraherende stat, være fradragsberettiget ved fastsettelsen av foretakets skattepliktige inntekt på de samme vilkår som tilsvarende utbetalinger ville vært om de hadde blitt utbetalt til en person bosatt i den førstnevnte stat.

  5. Foretak i en kontraherende stat hvis kapital helt eller delvis eies eller kontrolleres, direkte eller indirekte av en eller flere personer som er bosatt i den annen kontraherende stat, skal ikke i den førstnevnte stat være undergitt noen beskatning eller forpliktelse i sammenheng hermed, som er annerledes eller mer tyngende enn den beskatning eller forpliktelser i sammenheng hermed som andre liknende foretak i den førstnevnte stat er eller måtte bli undergitt.

  6. Bestemmelsene i denne artikkel skal uansett bestemmelsene i artikkel 2, få anvendelse på skatter av enhver art og betegnelse.

Artikkel 24

Fremgangsmåte ved inngåelse av gjensidige avtaler

  1. Når en person mener at tiltak som er truffet i den ene eller begge kontraherende stater i forhold til ham medfører eller vil medføre en beskatning som ikke er overensstemmende med bestemmelsene i denne overenskomst, kan han fremme sin sak for den kompetente myndighet i den kontraherende stat hvor han er bosatt, eller hvis saken faller inn under artikkel 23 punkt 1, for den kompetente myndighet i den kontraherende stat hvor han er statsborger. Dette kan gjøres uten at det påvirker hans rett til å anvende de rettsmidler som finnes i disse staters interne lovgivning. Saken må fremmes innen tre år fra mottakelsen av den første underretning om tiltak som medfører beskatning i strid med bestemmelsene i denne overenskomst.

  2. Hvis den kompetente myndighet finner at innvendingen synes begrunnet, men ikke selv er i stand til å finne en tilfredsstillende løsning, skal den søke å få saken avgjort ved gjensidig avtale med den kompetente myndighet i den annen kontraherende stat med sikte på å unngå beskatning som ikke er overensstemmende med denne overenskomst. Enhver avtale som måtte komme i stand skal legges til grunn uansett tidsfristene i de kontraherende staters interne lovgivning.

  3. De kompetente myndigheter i de kontraherende stater skal ved gjensidig avtale søke å løse enhver vanskelighet eller tvil som fortolkningen eller anvendelsen av denne overenskomst måtte fremby. De kan også rådføre seg med hverandre med sikte på å unngå dobbeltbeskatning i tilfeller som ikke er løst i denne overenskomst.

  4. De kompetente myndigheter i de kontraherende stater kan sette seg i direkte forbindelse med hverandre med sikte på å få i stand en avtale som omhandlet i de foranstående punkter. Hvis det synes tilrådelig for å nå frem til en avtale å ha en muntlig utveksling av synspunkt­er, kan slik utveksling skje i et utvalg bestående av representanter for de kompe­tente myndig­heter i begge de kontraherende stater.

Artikkel 25

Utveksling av opplysninger

  1. De kompetente myndigheter i de kontraherende stater skal utveksle slike opplysninger som er relevante for å gjennomføre bestemmelsene i denne overenskomst og de interne lovbestemmelser i de kontraherende stater som angår skatter som utskrives av de kontraherende stater. Utveksling skal bare skje i den utstrekning den beskatning som foreskrives ikke er i strid med denne overenskomst. Utvekslingen av opplysninger skal gjelde for skatter av alle typer og beskrivelser og er ikke begrenset av artikkel 1. Opplysninger som er mottatt av en kontraherende stat skal behandles som hemmelige på samme måte som opplysninger skaffet til veie med hjemmel i intern lovgivning i denne kontraherende stat. Opplysningene må bare åpenbares for personer eller myndigheter (herunder domstoler og forvaltningsorganer) som har til oppgave å utligne eller innkreve, eller å gjennomføre tvangsforføyninger eller annen rettsforfølgning eller avgjøre klager vedrørende skatter pålagt av denne kontraherende stat. Slike personer eller myndigheter skal nytte opplysningene bare til nevnte formål. De kan åpenbare opplysningene under offentlige rettsmøter eller i judisielle avgjørelser.

  2. Bestemmelsene i punkt 1 skal ikke i noe tilfelle tolkes slik at de pålegger en kontraherende stat en forpliktelse til:

    1. å sette i verk administrative tiltak som er i strid med dens egen eller den annen kontraherende stats lovgivning og administrative praksis;

    2. å gi opplysninger som ikke kan fremskaffes i henhold til dens egen eller den annen kontraherende stats lovgivning eller vanlige administrative praksis;

    3. å gi opplysninger som ville åpenbare næringsmessige, forretningsmessige, industrielle, kommersielle eller yrkesmessige hemmeligheter eller forretningsmetoder, eller opplysninger hvis åpenbaring ville stride mot allmenne interesser (ordre public).

Artikkel 26

Bistand til innkreving

  1. De kontraherende stater skal påta seg å yte hverandre bistand til innkrevingen av skatter av alle typer og beskrivelser som utskrives for regning av de kontraherende stater eller deres regionale eller lokale forvaltningsmyndigheter, og som ikke er ilagt i strid med denne overenskomsts bestemmelser, sammen med renter, omkostninger og tillegg til de skatter og administrative straffetillegg som i denne artikkelen betegnes som «skattekrav». Bistand til innkreving av skatter er ikke begrenset av artik­lene 1 og 2.

  2. Skattekrav fra hver av de kontraherende stater som skattyter ikke har rett til å hindre innkrev­ingen av i søkerstaten, skal godtas til innkrev­ing av den anmodede stat og innkreves i denne kontraherende stat i samsvar med dens lovgivning om innkreving av dens egne skatter, unntatt i forhold til tidsfrister og prioritet. Tidsfrister skal utelukkende fastsettes i henhold til søkerstatens lovgivning. Et skattekrav som er blitt godtatt til innkreving, skal i den anmodede stat ikke ha noen prioritet som måtte gis skatte­krav fra den anmodede stat eller søkerstaten.

  3. Anmodningen om bistand til innkreving fra en kontraherende stat skal være ledsaget av slik dokumentasjon som er påkrevet i henhold til lovgivningen i denne kontraherende stat eller som er avtalt mellom de kompetente myndigheter i de kontraherende stater, som viser at de skatter som skattyteren skylder kan innkreves i søkerstaten og at skattyter ikke har rett til å hindre innkreving i søkerstaten.

  4. På anmodning fra søkerstaten skal den anmodede stat, med sikte på innkrevingen av et skattebeløp, ta skritt for å sikre kravet selv om kravet er et krav som skattyter kan ha rett til å hindre innkreving av i søkerstaten.

  5. Det er enighet om at med mindre annet er avtalt mellom de kompetente myndigheter i begge de kontraherende stater, skal

    1. alminnelige omkostninger som en kontraherende stat pådrar seg ved ytelsen av bistand, bæres av denne kontraherende stat,

    2. ekstraordinære omkostninger som en kontraherende stat pådrar seg ved ytelsen av bistand bæres av den annen kontraherende stat og skal betales av denne annen kontraherende stat uansett størrelsen av det beløp som er innkrevd på dens vegne av den førstnevnte stat.

      Så snart en kontraherende stat forutser at ekstraordinære omkostninger kan påregnes, skal den underrette den annen kontraherende stat om dette med angivelse av det forventede beløp for slike omkostninger. De kompetente myndigheter i de kontraherende stater kan bli enige om fremgangsmåten for gjennomføringen av dette punkt.

  6. Bestemmelsene i denne artikkel skal ikke i noe tilfelle tolkes slik at de pålegger en kontraherende stat en forpliktelse til:

    1. å sette i verk tiltak som er i strid med dens egen lovgivning eller administrative praksis eller lovgivning eller administrativ praksis i søkerstaten;

    2. å sette i verk tiltak som den anser for å være i strid med allmenne interesser (ordre public), allment aksepterte prinsipper for beskatning eller dens vitale interesser;

    3. å gi bistand, unntatt med hensyn til sikringstiltak, dersom søkerstaten ikke har benyttet alle tilgjengelige midler på sitt eget område, unntatt i de tilfeller hvor anvendelsen av slike midler ville medføre uforholdsmessige vanskeligheter.

Artikkel 27

Medlemmer av diplomatiske stasjoner og konsulat

  1. Intet i denne overenskomst skal berøre de skattemessige privilegier som tilkommer medlemmer av diplomatiske stasjoner eller konsulat i henhold til folkerettens alminnelige regler eller bestemmelser i særlige avtaler.

Kapittel VI

Sluttbestemmelser

Artikkel 28

Ikrafttredelse

  1. Regjeringene i de kontraherende stater skal gjøre kjent for hverandre når de konstitusjonelle krav som stilles for å sette denne overenskomst i kraft, er gjennomført.

  2. Overenskomsten trer i kraft på datoen for den siste av disse bekjentgjørelser som nevnt i punkt 1 og dens bestemmelser skal deretter ha virkning:

    1. i Norge:

      med hensyn til skatter av inntekt som vedkommer det kalenderår (herunder regnskapsperiode som begynner i dette år) som følger etter det år da overenskomsten trer i kraft og etterfølgende år;

    2. i Bangladesh:

      for ethvert ligningsår som begynner på eller etter 1. juli i det kalenderår som følger etter det år overenskomsten trer i kraft.

Artikkel 29

Opphør

  1. Denne overenskomst skal forbli i kraft inntil den bringes til opphør av en kontraherende stat. Hver kontraherende stat kan bringe overenskomsten til opphør, gjennom diplomatiske kanaler, ved å gi til den annen kontraherende stat skriftlig varsel om opphør ikke senere enn 30. juni i ethvert kalenderår fra det femte kalenderår som følger etter det år da overenskomsten trer i kraft. I så fall skal overenskomsten opphøre å ha virkning:

    1. i Norge:

      med hensyn til skatter av inntekt som vedkommer det kalenderår (herunder regn­skaps­periode som begynner i dette år) som følger etter det år varselet blir gitt;

    2. i Bangladesh:

      for ethvert ligningsår som begynner på eller etter 1. juli i det kalenderår som følger etter det år varselet om opphør blir gitt.

Til bekreftelse av foranstående har de undertegnede, som er gitt behørig fullmakt til dette av sine respektive regjeringer, undertegnet denne overenskomst.

Utferdiget i to eksemplarer i Dhaka den 15. september 2004 på det engelske språk.

For Kongeriket Norges

Regjering:

Aud Lise Norheim

For Folkerepublikken Bangladesh’

Regjering:

Khairuzzaman Chowdhury

1.2 Convention between the Government of the  Kingdom of Norway and the Government of the People’s Republic of Bangladesh for the Avoidance of Double Taxation and the Prevention of Fiscal Evasion with respect to taxes on income

The Government of the Kingdom of Norway and the Government of the People’s Republic of Bangladesh, desiring to conclude a Convention for the avoidance of double taxation and the prevention of fiscal evasion with respect to taxes on income,

Have agreed as follows:

Chapter I

Scope Of The Convention

Article 1

Persons Covered

This Convention shall apply to persons who are residents of one or both of the Contracting States.

Article 2

Taxes Covered

  1. This Convention shall apply to taxes on income imposed by or on behalf of a Contracting State or of its political subdivisions or its local authorities, irrespective of the manner in which they are levied.

  2. There shall be regarded as taxes on income, all taxes imposed on total income, or on elements of income, including taxes on gains from the alienation of movable or immovable property.

  3. The existing taxes to which the Convention shall apply are:

    1. in the case of Norway:

      1. the national tax on income (innektsskatt til staten);

      2. the county municipal tax on income (inntektsskatt til fylkeskommunen);

      3. the municipal tax on income (inntektsskatt til kommunen);

      4. the national tax relating to the income from the exploration for and the exploitation of submarine petroleum resources and activities and work relating thereto, including pipeline transport of petroleum produced (skatt til staten vedrørende inntekt i forbindelse med undersøkelse etter og utnyttelse av undersjøiske petroleumsforekomster og dertil knyttet virksomhet og arbeid, herunder rørlediningstransport av utvunnet petroleum); and

      5. the national tax on remuneration to non-resident artistes etc (skatt til staten på honorar til utenlandske artister m.v.);

      (hereinafter referred to as «Norwegian tax»);

    2. in the case of Bangladesh:

      the income tax;

      (hereinafter referred to as «Bangladesh tax»).

  4. This Convention shall also apply to any identical or substantially similar taxes which are imposed after the date of signature of this Convention in addition to, or in place of, the existing taxes. The competent authorities of the Contracting States shall notify each other of any significant changes which have been made in their respective taxation laws.

Chapter II

Definitions

Article 3

General Definitions

  1. In this Convention, unless the context otherwise requires:

    1. the term «Norway» means the Kingdom of Norway. The term does not comprise Svalbard, Jan Mayen and the Norwegian dependencies («biland»);

    2. the term «Bangladesh» means the People’s Republic of Bangladesh;

    3. the terms «a Contracting State» and «the other Contracting State» mean Norway or Bangladesh as the context requires;

    4. the term «person» includes an individual, a company and any other body of persons;

    5. the term «company» means any body corporate or any entity which is treated as a body corporate for tax purposes;

    6. the terms «enterprise of a Contracting State» and «enterprise of the other Contracting State» mean respectively an enterprise carried on by a resident of a Contracting State and an enterprise carried on by a resident of the other Contracting State;

    7. the term «competent authority» means:

      1. in the case of Norway, the Minister of Finance or his authorised representative;

      2. in the case of Bangladesh, the National Board of Revenue or its authorised representative;

    8. the term «national» means:

      1. all individuals possessing the nationality of a Contracting State;

      2. all legal person, partnerships and associations deriving their status as such from the law in force in a Contracting States;

    9. the term «international traffic» means any transport by a ship or aircraft, operated by an enterprise which has its place of effective management in a Contracting State, except when the ship or aircraft is operated solely between places in the other Contracting State;

  2. As regards the application of the Convention at any time by a Contracting State, any term not defined therein shall, unless the context otherwise requires, have the meaning that it has at that time, under the law of that Contracting State, for the purposes of the taxes to which this Convention applies, any meaning under the applicable tax laws of that Contracting State prevailing over a meaning given to the term under other laws of that Contracting State.

Article 4

Resident

  1. For the purposes of this Convention, the term «resident of a Contracting State» means any person who, under the laws of that Contracting State, is liable to tax therein by reason of his domicile, residence, place of management or any other criterion of a similar nature. This term, however, does not include any person who is liable to tax in that Contracting State in respect only of income from sources in that Contracting State.

  2. Where by reason of the provisions of paragraph 1, an individual is a resident of both of the Contracting States, then his status shall be determined as follows:

    1. he shall be deemed to be a resident only of the Contracting State in which he has a permanent home available to him; if he has a permanent home available to him in both of the Contracting States, he shall be deemed to be a resident of the Contracting State with which his personal and economic relations are closer (centre of vital interests);

    2. if the Contracting State, in which he has his centre of vital interests, cannot be determined, or if he has not a permanent home available to him in either of the Contracting States, he shall be deemed to be a resident only of the Contracting State in which he has an habitual abode;

    3. if he has an habitual abode in both of the Contracting States or in neither of them, he shall be deemed to be a resident only of the Contracting State of which he is a national;

    4. if he is a national of both of the Contracting States or of neither of them, the competent authorities of the Contracting States shall settle the question by mutual agreement.

  3. Where by reason of the provisions of paragraph 1, a person other than an individual is a resident of both of the Contracting States, then it shall be deemed to be a resident only of the Contracting State in which its place of effective management is situated.

Article 5

Permanent Establishment

  1. For the purposes of this Convention, the term «permanent establishment» means a fixed place of business through which the business of an enterprise is wholly or partly carried on.

  2. The term «permanent establishment» includes especially:

    1. a place of management;

    2. a branch;

    3. an office;

    4. a factory;

    5. a workshop;

    6. a warehouse; and

    7. a mine, an oil or gas well, a quarry or any other place of extraction of natural resources.

  3. A building site or construction, installation or assembly project constitutes a permanent establishment only if it lasts for a period of more than six months.

  4. Notwithstanding the preceding provisions of this Article, the term «permanent establishment» shall be deemed not to include:

    1. the use of facilities solely for the purpose of storage or display of goods or merchandise belonging to the enterprise;

    2. the maintenance of a stock of goods or merchandise belonging to the enterprise solely for the purpose of storage or display;

    3. the maintenance of stock of goods or merchandise belonging to the enterprise solely for the purpose of processing by another enterprise;

    4. the maintenance of a fixed place of business solely for the purpose of purchasing goods or merchandise or of collecting information for the enterprise;

    5. the maintenance of a fixed place of business solely for the purpose of carrying on, for the enterprise, any other activity of a preparatory of auxiliary character;

    6. the maintenance of a fixed place of business solely for any combination of activities mentioned in sub–paragraphs (a) to (e), provided that the overall activity of the fixed place of business resulting from this combin­ation is of a preparatory or auxiliary char­acter.

  5. Notwithstanding the provisions of paragraphs 1 and 2, where a person acting in a Contracting State for or on behalf of an enterprise of the other Contracting State, other than an agent of an independent status to whom paragraph 6 applies, that enterprise shall be deemed to have a permanent establishment in the first mentioned State, if:

    1. that person has and habitually exercises, in the first mentioned State a general authority to conclude contracts for or on behalf of the enterprise, unless the activities are limited to the purchase of goods or merchandise for or on behalf of the enterprise; or

    2. that person habitually maintains in the first mentioned State, a stock of goods or merchandise belonging to the enterprise from which he regularly delivers goods or merchandise for or on behalf of the enterprise; or

    3. that person habitually secures orders for the sale of goods or merchandise in the first mentioned State, wholly or almost wholly for the enterprise itself, or for any other enterprise which is controlled by it or has a controlling interest in it.

  6. An enterprise shall not be deemed to have a permanent establishment in a Contracting State merely because it carries on business in that Contracting State through a broker, general commission agent or any other agent of an independent status, provided that such persons are acting in the ordinary course of their business.

  7. The fact that a company which is a resident of a Contracting State controls or is controlled by a company which is a resident of the other Contracting State, or which carries on business in that other Contracting State (whether through a permanent establishment or otherwise), shall not of itself constitute either company a permanent establishment of the other.

Chapter III

Taxation Of Income

Article 6

Income From Immovable Property

  1. Income derived by a resident of a Contracting State from immovable property (including income from agriculture or forestry) situated in the other Contracting State may be taxed in that other Contracting State.

  2. The term «immovable property» shall have the meaning which it has under the law of the Contracting State in which the property in question is situated. The term shall in any case include property accessory to immovable property, livestock and equipment used in agriculture and forestry, rights to which the provisions of general law respecting landed property apply, usufruct of immovable property and rights to variable or fixed payments as consideration for the working of, or the right to work, mineral deposits, sources and other natural resources; ships and aircraft shall not be regarded as immovable property.

  3. The provisions of paragraph 1 shall apply to income derived from the direct use, letting, or use in any other form of immovable property.

  4. The provisions of paragraphs 1 and 3 shall also apply to the income from immovable property of an enterprise and to income from immovable property used for the performance of independent personal services.

Article 7

Business Profits

  1. The profits of an enterprise of a Contracting State shall be taxable only in that Contracting State unless the enterprise carries on business in the other Contracting State through a permanent establishment situated therein. If the enterprise carries on business as aforesaid, the profits of the enterprise may be taxed in the other Contracting State, but only so much of them as is attributable to that permanent establishment.

  2. Subject to the provisions of paragraph 3, where an enterprise of a Contracting State carries on business in the other Contracting State through a permanent establishment situated therein, there shall in each Contracting State be attributed to that permanent establishment the profits which it might be expected to make if it were a distinct and separate enterprise engaged in the same or similar activities under the same or similar conditions and dealing wholly independently with the enterprise of which it is a permanent establishment.

  3. In determining the profits of a permanent establishment, there shall be allowed as deductions expenses which are incurred for the purposes of the permanent establishment, including executive and general administrative expenses so incurred, whether in the Contracting State in which the permanent establishment is situated or elsewhere, but this does not include any expenses which under the law of that Contracting State would not be allowed to be deducted by an enterprise of that Contracting State.

  4. Insofar as it has been customary in a Contracting State to determine the profits to be attri­buted to a permanent establishment on the basis of an apportionment of the total profits of the enterprise to its various parts, nothing in paragraph 2 shall preclude that Contracting State from determining the profits to be taxed by such an apportionment as may be customary; the method of apportionment adopted shall, however, be such that the result shall be in accordance with the principles laid down in this Article.

  5. No profits shall be attributed to a permanent establishment by reason of the mere purchase by that permanent establishment of goods or merchandise for the enterprise.

  6. For the purposes of the preceding paragraphs, the profits to be attributed to the permanent establishment shall be determined by the same method year by year unless there is good and sufficient reason to the contrary.

  7. Where profits include items of income which are dealt with separately in other Articles of this Convention, then the provisions of those Articles shall not be affected by the provisions of this Article.

Article 8

Shipping, Air Transport And Containers

  1. Income of an enterprise of a Contracting State from the operation of aircraft in international traffic shall be taxable only in that Contracting State.

  2. Income of an enterprise of a Contracting State derived from the other Contracting State from the operation of ships in international traffic may be taxed in that other Contracting State, but the tax chargeable in that other Contracting State on such income shall be reduced by an amount equal to fifty per cent of such tax.

  3. The provisions of paragraphs 1 and 2, as the case may be, shall also apply to profits of an enterprise of a Contracting State from the use, maintenance or rental of containers (including trailers and related equipment for the transport of containers) used for the transport of goods or merchandise, except insofar as those containers or trailers and related equipment are used for transport solely between places within the other Contracting State.

  4. The provisions of paragraphs 1, 2 and 3 shall also apply to profits derived from the participation in a pool, a joint business or an international operating agency.

  5. The provisions of paragraphs 1, 2, 3 and 4 shall apply to profits derived by the joint Norwegian, Danish and Swedish air transport consortium, known as the Scandinavian Airlines System (SAS), but only insofar as profits derived by SAS Norge ASA, the Norwegian partner of the Scandinavian Airlines System (SAS), are in proportion to its share in that organisation.

Article 9

Associated Enterprises

  1. Where-

    1. an enterprise of a Contracting State participates directly or indirectly in the management, control or capital of an enterprise of the other Contracting State, or

    2. the same persons participate directly or indirectly in the management, control or capital of an enterprise of a Contracting State and an enterprise of the other Contracting State,

and in either case conditions are made or imposed between the two enterprises in their commercial or financial relations which differ from those which would be made between independent enterprises, then any profits which would, but for those conditions, have accrued to one of the enterprises, but, by reason of those conditions have not so accrued, may be included in the pro­fits of that enterprise and taxed accordingly.

Article 10

Dividends

  1. Dividends paid by a company which is a resident of a Contracting State to a resident of the other Contracting State may be taxed in that other Contracting State.

  2. However, such dividends may also be taxed in the Contracting State of which the company paying the dividends is a resident and according to the laws of that Contracting State, but if the recipient is the beneficial owner of the dividends the tax so charged shall not exceed:

    1. 10 per cent of the gross amount of the dividends if the beneficial owner is a company which holds directly at least 10 per cent of the capital of the company paying the dividends;

    2. 15 per cent of gross amount of the dividends in all other cases.

      This paragraph shall not affect the taxation of the company in respect of the profits out of which the dividends are paid.

  3. Where dividends are derived and beneficially owned by the Government of a Contracting State or a statutory body or any institution wholly owned by that Government, such dividends shall be taxable only in that Contracting State. The competent authorities may agree from time to time that dividends which are derived and beneficially owned by a statutory body or any institution mainly owned by a Government, shall be taxable only in that Contracting State.

  4. The term «dividends» as used in this Article means income from shares, mining shares, founder’s shares, or other rights, not being debt–claims, participating in profits, as well as income from other corporate rights which is subjected to the same taxation treatment as income from shares by the laws of the Contracting State of which the company making the distribution is a resident.

  5. The provisions of paragraphs 1 and 2 shall not apply if the beneficial owner of the dividends, being a resident of a Contracting State, carries on business in the other Contracting State of which the company paying the dividends is a resident, through a permanent establishment situated therein, or performs in that other Contracting State independent personal services from a fixed base situated therein, and the hold­ing in respect of which the dividends are paid is effectively connected with such a permanent establishment or fixed base. In such a case, the provisions of Article 7 or Article 14, as the case may be, shall apply.

  6. Where a company which is a resident of a Contracting State derives profits or income from the other Contracting State, that other Contracting State may not impose any tax on the dividends paid by the company, except insofar as such dividends are paid to a resident of that other Contracting State or insofar as the holding in respect of which the dividends are paid is effectively connected with a permanent establishment or a fixed base situated in that other Contracting State, nor subject the company’s undistributed profits to a tax on the company’s undistributed profits, even if the dividends paid or the undistributed profits consist wholly or partly of profits or income arising in such other Contracting State.

Article 11

Interest

  1. Interest arising in a Contracting State and paid to a resident of the other Contracting State may be taxed in that other Contracting State.

  2. However, such interest may also be taxed in the Contracting State in which it arises and according to the laws of the Contracting State, but if the recipient is the beneficial owner of the interest the tax so charged shall not exceed 10 per cent of the gross amount of the interest.

  3. Notwithstanding the provisions of paragraph 2, interest arising in a Contracting State shall be exempt from tax in that Contracting State if it is derived and beneficially owned by the Government of a Contracting State. For the purposes of this paragraph, the term «Government in a Contracting State» shall include:

    1. In the case of Norway:

      1. a local authority;

      2. the Central Bank of Norway (Norges Bank);

      3. the Norwegian Government Petroleum Fund;

      4. the National Insurance Fund;

      5. the Norwegian Guarantee Institute for Export Credits (GIEK);

      6. Eksportfinans ASA, but only in respect of loans guaranteed by GIEK; and

      7. a statutory body or any institution wholly or mainly owned by the Government of Norway as may be agreed from time to time between the competent authorities of the Contracting States;

    2. In the case of Bangladesh:

      1. the Bangladesh Bank-the Central Bank of Bangladesh;

      2. such financial institutions or statutory bodies which are wholly owned by the Government of Bangladesh; and

      3. such other financial institutions or statutory bodies which are mainly owned by the Government of Bangladesh as may be agreed from time to time between the competent authorities of the Contracting States.

  4. The term «interest» as used in this Article means income from debt–claims of every kind, whether or not secured by mortgage and in particular, income from government securities and income from bonds or debentures, including premiums and prizes attaching to such securities, bonds or debentures. Penalty charges for late payment shall not be regarded as interest for the purpose of this Article.

  5. The provisions of paragraphs 1 and 2 shall not apply if the beneficial owner of the interest, being a resident of a Contracting State, carries on business in the other Contracting State in which the interest arises, through a permanent establishment situated therein, or performs in that other Contracting State independent personal services from a fixed base situated therein, and the debt–claim in respect of which the interest is paid is effectively connected with such permanent establishment or fixed base. In such case the provisions of Article 7 or Article 14, as the case may be, shall apply.

  6. Interest shall be deemed to arise in a Contracting State when the payer is a resident of that Contracting State. Where, however, the person paying the interest, whether he is a resident of a Contracting State or not, has in a Contracting State a permanent establishment or a fixed base in connection with which the indebtedness on which the interest is paid was incurred, and such interest is borne by such permanent establishment or fixed base, then such interest shall be deemed to arise in the Contracting State in which the permanent establishment or fixed base is situated.

  7. Where, by reason of a special relationship be­tween the payer and the beneficial owner or between both of them and some other persons, the amount of the interest, having regard to the debt–claim for which it is paid, exceeds the amount which would have been agreed upon by the payer and the beneficial owner in the absence of such relationship, the provisions of this Article shall apply only to the last mentioned amount. In such case, the excess part of the payments shall remain taxable according to the laws of each Contracting State, due regard being had to the other provisions of this Convention.

Article 12

Royalties

  1. Royalties arising in a Contracting State and beneficially owned by a resident of the other Contracting State shall be taxable only in that other Contracting State.

  2. However, such royalties may also be taxed in the Contracting State in which they arise and according to the laws of that Contracting State, but if the recipient is the beneficial owner of the royalties the tax so charged shall not exceed 10 per cent of the gross amount of the royalties.

  3. The term «royalties» as used in this Article means payments of any kind received as a consideration for the use of, or the right to use, any copyright of literary, artistic or scientific work including cinematograph films and films or tapes for radio or television broadcasting, any patent, trade mark, design or model, plan, secret formula or process, or for information concerning industrial, commercial or scientific experience.

  4. The provisions of paragraphs 1 and 2 shall not apply if the beneficial owner of the royalties, being a resident of a Contracting State, carries on business in the other Contracting State in which the royalties arise, through a permanent establishment situated therein, or performs in that other Contracting State independent personal services from a fixed base situated therein, and the right or property in respect of which the royalties are paid is effectively connected with such permanent establishment or fixed base. In such case, the provisions of Artic­le 7 or Article 14, as the case may be, shall apply.

  5. Royalties shall be deemed to arise in a Contracting State when the payer is a resident of that Contracting State. Where, however, the person paying the royalties, whether he is a resident of a Contracting State or not, has in a Contracting State a permanent establishment or a fixed base in connection with which the obligation to pay the royalties was incurred, and such royalties are borne by such permanent establishment or fixed base, then such royalties shall be deemed to arise in the Contracting State in which the permanent establishment or fixed base is situated.

  6. Where, by reason of a special relationship between the payer and the beneficial owner or between both of them and some other person, the amount of the royalties, having regard to the use, right or information for which they are paid, exceeds the amount which would have been agreed upon by the payer and the beneficial owner in the absence of such relationship, the provisions of this Article shall apply only to the last mentioned amount. In such case, the excess part of the payments shall remain taxab­le according to the laws of each Contracting State, due regard being had to the other provisions of this Convention.

Article 13

Capital Gains

  1. Gains derived by a resident of a Contracting State from the alienation of immovable pro­perty referred to in Article 6 and situated in the other Contracting State may be taxed in that other Contracting State.

  2. Gains from the alienation of movable property forming part of the business property of a permanent establishment which an enterprise of a Contracting State has in the other Contracting State or of movable property pertaining to a fixed base available to a resident of a Contracting State in the other Contracting State for the purpose of performing independent personal services, including such gains from the alien­ation of such a permanent establishment (alone or with the whole enterprise) or of such fixed base, may be taxed in the that other Contracting State.

  3. Gains derived by an enterprise of a Contracting State from alienation of ships or aircraft operated in international traffic or movable pro­perty pertaining to the operation of such ships or aircraft shall be taxable only in that Contracting State.

  4. Gains derived by an individual who is a resid­ent of a Contracting State from the alienation of shares or other rights in a company which is a resident of the other Contracting State, as well as gains from the alienation of options or other financial instruments related to such shares or rights, may be taxed in that other Contracting State, but only if the alienator has been a resident of that other Contracting State at any time during the five years immediately preceding the alienation of the shares, rights, options or financial instruments.

  5. Gains derived by an enterprise of a Contracting State from the alienation for containers (including trailers and related equipment for the transport of containers) used for the transport of goods or merchandise shall be taxable only in that Contracting State, except insofar as those containers or trailers and related equipment are used for transport solely between places within the other Contracting State.

  6. Gains from the alienation of any property other than those referred to in the preceding paragraphs shall be taxable only in the Contracting State of which the alienator is a resident.

Article 14

Independent Personal Services

  1. Income derived by an individual who is a resident of a Contracting State in respect of professional services or other activities of an independent character shall be taxable only in that Contracting State. However, such income may also be taxed in the other Contracting State if:

    1. the individual has a fixed base regularly available to him in that other Contracting State for the purpose of performing his activities; or

    2. the individual is present in the other Contracting State for a period or periods exceeding in the aggregate 183 days in any period of twelve months commencing or ending in the fiscal year concerned; but only so much thereof as is attributable to services performed in that other Contracting State.

  2. The term «professional services» includes especially independent scientific, literary, artistic, educational or teaching activities as well as the independent activities of physicians, surgeons, lawyers, engineers, architects, dentists and accountants.

Article 15

Dependent Personal Services

  1. Subject to the provisions of Articles 16, 18, 19 and 20, salaries, wages and other similar remuneration derived by a resident of a Contracting State in respect of an employment shall be taxable only in that Contracting State unless the employment is exercised in the other Contracting State. If the employment is so exercised, such remuneration as is derived therefrom may be taxed in that other Contracting State.

  2. Notwithstanding the provisions of paragraph 1, remuneration derived by a resident of a Contracting State in respect of an employment exercised in the other Contracting State shall be taxable only in the first mentioned Contracting State if:

    1. the recipient is present in that other Contracting State for a period, or periods not exceeding in the aggregate 183 days in any period of twelve months commencing or ending in the fiscal year concerned; and

    2. the remuneration is paid by, or on behalf of, an employer who is a resident of the Contracting State of which the recipient is a resident; and

    3. the remuneration is not borne by a permanent establishment or a fixed base which the employer has in that other Contracting State.

  3. Notwithstanding the preceding provisions of this Article, remuneration in respect of an employment exercised aboard a ship or aircraft operated in international traffic by an enterprise of a Contracting State, may be taxed in that Contracting State.

  4. Where a resident of a Contracting State derives remuneration in respect of an employment exercised abroad an aircraft operated in international traffic by the Scandinavian Airlines System (SAS) consortium, such remuneration shall be taxable only in the Contracting State of which the recipient is a resident.

Article 16

Director’s Fees

  1. Director’s fees and similar payments derived by a resident of a Contracting State in his capacity as a member of the Board of Directors or of a similar organ of a company which is a resident of the other Contracting State may be taxed in that other Contracting State.

Article 17

Artistes And Sportspersons

  1. Notwithstanding the provisions of Articles 14 and 15, income derived by a resident of a Contracting State as an entertainer, such as a theatre, motion picture, radio or television artiste, or a musician, or as a sportsperson, from his or her personal activities as such exercised in the other Contracting State, may be taxed in that other Contracting State.

  2. Where income in respect of personal activities exercised by an entertainer or a sportsperson in his other capacity as such accrues not to the entertainer or sportsperson himself or herself but to another person, that income may, notwithstanding the provisions of Articles 7, 14 and 15, be taxed in the Contracting State in which the activities of the entertainer or sports­person are exercised.

  3. The provisions of paragraphs 1 and 2 shall not apply to income derived from activities performed in a Contracting State by entertainers or sportspersons if the visit to that Contracting State is substantially supported by public funds of the other Contracting State or a political subdivision or a local authority thereof. In such a case the income shall be taxable only in the Contracting State of which the entertainer or sportsperson is a resident.

Article 18

Pensions, Annuities, Payments Under A Social Security System And Alimony

  1. Pensions (including Government pensions and payments under a social security system) and annuities paid to a resident of a Contracting State shall be taxable only in that Contracting State. However, to the extent a pension paid to a resident of Norway is exempt from tax under the law of Bangladesh, it shall be exempt from tax in Norway.

  2. The team «annuity» means a stated sum payable to an individual periodically at stated times during his life or during a specified or ascertainable period of time under an obligation to make the payments in return for adequate and full consideration in money or money’s worth.

  3. Alimony and other maintenance payments paid to a resident of a Contracting State shall be taxable only in that Contracting State. However, any alimony or other maintenance payment paid by a resident of one of the Contracting States to a resident of the other Contracting State, shall, to the extent it is not deductible for the payer, be exempt from tax in the last mentioned State.

Article 19

Government Service

    1. Salaries, wages and other similar remuneration, other than a pension, paid by a Contracting State or a political subdivision or a local authority thereof to an individual in respect of services rendered to that Contracting State or subdivision or authority shall be taxable only in that Contracting State.

    2. However, such salaries, wages and other similar remuneration shall be taxable only in the other Contracting State if the services are rendered in that Contracting State and the individual is a resident of that Contracting State who:

      1. is a national of that Contracting State; or

      2. did not become a resident of that Contracting State solely for the purpose of rendering the services.

  1. The provisions of Articles 15, 16 and 17 shall apply to salaries, wages and other similar remuneration other than pensions in respect of services rendered in connection with a business carried on by a Contracting State or a political subdivision or a local authority thereof.

Article 20

Students, Researchers And Apprentices

  1. An individual who is or was immediately before visiting a Contracting State a resident of the other Contracting State and who is present in the first mentioned Contracting State solely as a student or a researcher at a recognised university, college, school or other similar recognised educational institution in the first mentioned Contracting State or as a business or technical apprentice therein, for a period not exceeding five years from the date of his first arrival in the first mentioned Contracting State in connection with that visit, shall be exempt from tax in that first mentioned Contracting State on:

    1. all remittances from abroad for the purposes of this maintenance, education or training; and

    2. any remuneration for personal services rendered in the first mentioned Contracting State with a view to supplementing the resources available to him for such purposes. Such amount of remuneration shall, subject to the limitations set out in the legislation in that Contracting State, not exceed USD 5000 annually, unless a higher amount is provided for in the legislation of the Contracting State he is visiting.

  2. An individual who was a resident of a Contracting State immediately before visiting the other Contracting State and is temporarily present in that other Contracting State solely for the purpose of study, research or training as a recipient of a grant, allowance or award from a scientific, educational, religious or charitable organisation or under a technical assistance programme entered into by the Government of a Contracting State shall, from the date of his first arrival in that other Contracting State, in connection with that visit, be exempt from tax in that other Contracting State:

    1. on the amount of such grant, allowance or award; and

    2. on all remittances from abroad for the purposes of his maintenance, education or training.

  3. The term «grant, allowance or award» in paragraph 2 shall not comprise remuneration received from a Norwegian educational institution for the purposes of exercising post-graduate research with a view of obtaining a Doctorate or a similar academic degree.

Article 21

Other Income

  1. Items of income of a resident of a Contracting State, wherever arising, not dealt with in the foregoing Articles of this Convention shall be taxable only in that Contracting State.

  2. Notwithstanding the provisions of paragraph 1, items of income of a resident of a Contracting State not dealt with in the foregoing Articles of this Convention and arising in the other Contracting State may also be taxed in that other Contracting State.

Chapter IV

Method For Elimination Of Double Taxation

Article 22

Method For Elimination Of Double Taxation

Double taxation shall be avoided as follows:

  1. In Norway:

    Subject to the provisions of the laws of Norway regarding the allowance as a credit against Norwegian tax of tax payable in a territory outside Norway (which shall not affect the general principle hereof)-

    1. Where a resident of Norway derives income which, in accordance with the provisions of this Convention, may be taxed in Bangladesh, Norway shall allow as a deduction from the tax on the income of that resident, an amount equal to the income tax paid in Bangladesh on that income;

      Such deduction shall not, however, exceed that part of the income tax as computed before the deduction in given, which is attributable to the income which may be taxed in Bangladesh.

    2. Where in accordance with any provision of the Convention, income derived by a resident of Norway is exempted from tax in Norway, Norway may nevertheless include such income in the tax base, but shall allow as a deduction from the Norwegian tax on income, that part of the income tax which is attributable to the income derived from Bangladesh.

  2. In Bangladesh:

    1. Subject to the provisions of sub-paragraph (c), where a resident of Bangladesh derives income which, in accordance with the provisions of this Convention, may be taxed in Norway, Bangladesh shall allow as a deduction from the tax on the income of that resident, an amount equal to the income tax paid in Norway;

    2. such deduction shall not, however, exceed that part of the income tax, as computed before the deduction is given, which is attributable to the income which may be taxed in Norway;

    3. where a resident of Bangladesh derives income which, in accordance with the provisions of this Convention, shall be taxable only in Norway, Bangladesh may include this income in the tax base, but shall allow as a deduction from the Bangladesh tax that part of the income tax, which is attributable to the income derived from Norway.

Chapter V

Special Provisions

Article 23

Non–Discrimination

  1. Nationals of a Contracting State shall not be subjected in the other Contracting State to any taxation or any requirement connected therewith, which is other or more burdensome than the taxation and connected requirements to which nationals of that other Contracting State in the same circumstances, in particular with respect to residence, are or may be subjected. This provision shall, notwithstanding the provisions of Article 1, also apply to persons who are not residents of one or both of the Contracting States.

  2. Stateless persons who are residents of a Contracting State shall not be subjected in the other Contracting State to any taxation or any requirement connected therewith which is other or more burdensome than the taxation and connected requirements to which nationals of that other Contracting State in the same circumstances, in particular with respect to residence, are or may be subjected.

  3. The taxation on a permanent establishment which an enterprise of a Contracting State has in the other Contracting State shall not be less favourably levied in that other Contracting State than the taxation levied on enterprises of that other Contracting State carrying on the same activities. This provision shall not be construed as obliging a Contracting State to grant to residents of the other Contracting State any personal allowances, relief and reductions for taxation purposes on account of civil status or family responsibilities which it grants to its own residents.

  4. Except where the provisions of Article 9, paragraph 7 of article 11, or paragraph 6 of Article 12, apply, interest, royalties and other disbursements paid by an enterprise of a Contracting State to a resident of the other Contracting State shall, for the purpose of determining the taxable profits of such enterprise, be deductible under the same conditions as if they had been paid to a resident of the first mentioned State.

  5. Enterprises of a Contracting State, the capital of which is wholly or partly owned or controlled, directly or indirectly, by one or more residents of the other Contracting State, shall not be subjected in the first mentioned State to any taxation or any requirement connected therewith which is other or more burdensome than the taxation and connected requirements to which other similar enterprises of the first mentioned State are or may be subjected.

  6. The provisions of this Article shall, notwithstanding the provisions of Article 2, apply to taxes of every kind and description.

Article 24

Mutual Agreement Procedure

  1. Where a person considers that the actions of one or both of the Contracting States result or will result for him in taxation not in accordance with the provisions of this Convention, he may, irrespective of the remedies provided by the domestic law of those States, present his case to the competent authority of the Contracting State of which he is a resident or, if his case comes under paragraph 1 of Article 23, to that of the Contracting State of which he is a national. The case must be presented within three years from the receipt of the first notification of the action resulting in taxation not in accordance with the provisions of the Convention.

  2. The competent authority shall endeavour, if the objection appears to it to be justified and if it is not itself able to arrive at a satisfactory solution, to resolve the case by mutual agreement with the competent authority of the other Contracting State, with a view to the avoidance of taxation which is not in accordance with the Convention. Any agreement reached shall be implemented notwithstanding any time limits in the domestic law of the Contracting States.

  3. The competent authorities of the Contracting States shall endeavour to resolve by mutual agreement any difficulties or doubts arising as to the interpretation or application of this Convention. They may also consult together for the elimination of double taxation in cases not provided for in the Convention.

  4. The competent authorities of the Contracting States may communicate with each other directly for the purpose of reaching an agreement in the sense of the preceding paragraphs. When it seems advisable in order to reach agreement to have an oral exchange of opinions, such exchange may take place through a commission consisting of representatives of the competent authorities of both of the Contracting States.

Article 25

Exchange Of Information

  1. The competent authorities of the Contracting States shall exchange such information as is relevant for carrying out the provisions of this Convention or of the domestic laws of the Contracting States concerning taxes established by the Contracting States insofar as the taxation thereunder is not contrary to this Convention. The exchange of information shall apply to taxes of every kind and description and is not restricted by Article 1. Any information received by a Contracting State shall be treated as secret in the same manner as information obtained under the domestic laws of that Contracting State and shall be disclosed only to persons or authorities (including courts and administrative bodies) involved in the assessment or collection of, the enforcement or prosecution in respect of, or the determination of appeals in relation to, the taxes imposed on behalf of that Contracting State. Such persons or authorities shall use the information only for such purposes. They may disclose the information in public court proceedings or in judicial decisions.

  2. In no case shall the provisions of paragraph 1 be construed so as to impose on a Contracting State the obligation:

    1. to carry out administrative measures at variance with the laws and administrative practice of that or of the other Contracting State;

    2. to supply information which is not obtainable under the laws or in the normal course of the administration of that or the other Contracting State;

    3. to supply information which would disclose any trade, business, industrial, commercial or professional secret or trade process, or information, the disclosure of which would be contrary to public policy (ordre public).

Article 26

Assistance In Collection

  1. The Contracting States shall undertake to lend assistance to each other in the collection of taxes of every kind and description imposed on behalf of the Contracting States, or their political subdivisions or local authorities unless imposed contrary to this Convention together with interest, costs and additions to the taxes and administrative penalties referred to under this Article as «revenue claims». Assistance in the collection of taxes is not restricted by Articles 1 and 2.

  2. Revenue claims of each of the Contracting States as to which the taxpayer has no right to prevent collection in the applicant Contracting State shall be accepted for enforcement by the requested Contracting State and collected in that Contracting State in accordance with the laws applicable to the enforcement and collection of its own taxes except in relation to time limits and to priority. Time limits shall be governed solely by the laws of the applicant Contracting State. A revenue claim accepted for collection shall not have in the requested Contracting State any priority accorded to the revenue claims of the requested or applicant Contracting State.

  3. The request for collection by a Contracting State shall be accompanied by such documentation as is required by the laws of that Contracting State or as agreed to by the competent authorities of each Contracting State to establish that the taxes owed by the taxpayer are enforceable in the applicant Contracting State and that the taxpayer has no right to prevent collection in the applicant Contracting State.

  4. At the request of the applicant Contracting State, the requested Contracting State shall, with a view to the collection of an amount of tax, take measures of conservancy even if the claim is a claim as to which the taxpayer may have a right to prevent collection in the applicant Contracting State.

  5. It is understood that unless otherwise agreed by the competent authorities of both of the Contracting States:

    1. ordinary costs incurred by a Contracting State in providing assistance shall be borne by that Contracting State;

    2. extraordinary cost incurred by a Contracting State in providing assistance shall be borne by the other Contracting State and shall be payable regardless of the amount collected on its behalf by the first mentioned State.

      As soon as a Contracting State anticipates that extraordinary costs may be incurred, it shall so advise the other Contracting State and indicate the estimated amount of such costs. The competent authorities of the Contracting States may settle the mode of application of this paragraph.

  6. In no case shall the provisions of the present Article be construed so as to impose on the requested Contracting State the obligation:

    1. to carry out measures at variance with its own laws or administrative practice or the laws or administrative practice of the applicant Contracting State;

    2. to carry out measures which it considers contrary to public policy (ordre public), to generally accepted taxation principles or to its essential interests;

    3. to provide assistance, except with respect to measures of conservancy, if the applicant Contracting State has not pursued all means available in its own territory except where recourse to such means would give rise to disproportionate difficulty.

Article 27

Members Of Diplomatic Missions And Consular Posts

  1. Nothing in this Convention shall affect the fiscal privileges of members of diplomatic missions or consular posts under the general rules of international law or under the provisions of special agreements.

Chapter VI

Final Provisions

Article 28

Entry Into Force

  1. The Governments of the Contracting States shall notify each other that the constitutional requirements for the entry into force of this Convention have been complied with.

  2. This Convention shall enter into force on the date of the latter of the notifications referred to in paragraph 1 and its provision shall have effect:

    1. in Norway:

      in respect of taxes on income relating to the calendar year (including accounting periods beginning in any such year) next following that in which this Convention enters into force and subsequent years;

    2. in Bangladesh:

      for any year of assessment beginning on or after July 1 in the calendar year next following that in which this Convention enters into force.

Article 29

Termination

  1. This Convention shall remain in force until terminated by a Contracting State. Either Contracting State may terminate the Convention, through diplomatic channels, by giving to the other Contracting State, written notice of termination not later than the 30th June of any calendar year from the fifth year following that in which the Convention enters into force. In such event, the Convention shall cease to have effect:

    1. in Norway:

      in respect of taxes on income relating to the calendar year (including accounting periods beginning in such year) next following that in which the notice is given;

    2. in Bangladesh:

      for any year of assessment beginning on or after July 1 in the calendar year next following that in which the notice of termination is given.

In witness whereof, the undersigned, duly authorized thereto, by their respective Governments, have signed this Convention.

Done in duplicate at Dhaka this 15th day of September of the year two thousand and four in the English language.

For the Government of the Kingdom of Norway

Aud Lise Norheim

For the Government of the People’s Republic of Bangladesh.

Khairuzzaman Chowdhury