Nytt senter for forskning på høyreekstremisme

«Senter for ekstremismeforskning», med undertittelen «Høyreekstremisme, hatkriminalitet og politisk vold» (C-REX) åpner 1. februar 2016.

Senter for ekstremismeforskning er en 10-årig satsing fra regjeringens side. Det vil i første omgang opprettes for en periode på fem år med et budsjett på 50 millioner kroner, med mulighet for forlengelse i fem år til. Senteret vil ligge ved Universitetet i Oslo. 

Bakgrunn

Bakgrunnen for regjeringens satsing på et forskningssenter om høyreekstremisme er selvsagt først og fremst de tragiske angrepene som rammet Norge 22. juli 2011, der gjerningsmannen viste seg å være en høyreekstrem terrorist. Samtidig har vi de siste årene sett en foruroligende utvikling i en rekke europeiske land med utspring i høyreekstremisme.

  • I mange land i Europa er høyreekstreme krefter nå på fremmarsj.
  • Hatkriminaliteten øker kraftig i mange land, trolig både som en reaksjon på flyktningebølgen og på IS-terror.
  • I mange land har en rekke asylmottak blitt påtent. Mye tyder på at vi også har sett eksempler på dette her i landet.
  • I sosiale medier fremsettes det grove hatytringer og trusler mot muslimer og flyktninger, og mot de man mener hjelper flyktningene å komme hit. Men hatkriminaliteten kan komme fra ulike kanter og rettes mot ulike grupper.
  • Jøder og jødiske institusjoner angripes ikke bare av høyreekstremister, men også av ekstreme islamister.

Utpreget tverrfaglig

For å kunne gi solide svar på relevante problemstillinger, samt bidra til effektiv forebygging av kriminelle handlinger, vil senteret være utpreget tverrfaglig, med forskere fra ulike samfunnsviten­skaper, humanistiske fag og psykologi.

C-REX skal ledes av professor Tore Bjørgo, med Anders Ravik Jupskås som nestleder. Det nye forskningssenteret ledes av Universitetet i Oslo, i samarbeid med Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI), Fredsforskningsinstituttet (PRIO) og Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter, Politihøgskolen og Forsvarets forskningsinstitutt. I tillegg er det flere sterke internasjonale miljøer involvert.  

Tre hovedmål

C-REX har som ambisjon å bli Europas ledende forskningssenter på sitt felt, og det har tre hovedmål:

  • For det første vil senteret utvikle kunnskap om utvikling, årsaker og konsekvenser av høyreekstremisme og hatkriminalitet i Norge og internasjonalt gjennom tverrfaglig forskning og komparative perspektiver.
  • For det andre vil senteret bidra til den internasjonale akademiske forskningen om høyreekstremisme spesielt og politisk ekstremisme generelt.
  • For det tredje skal senteret formidle relevant forskningsbasert kunnskap av praktisk nytte for policy-utviklere, politiet, kommunene, sivilsamfunnet, journalister, og utdanningsinstitusjoner i deres arbeid for å fremme demokratiske verdier og å bedre kunne forebygge radikalisering og voldelig ekstremisme. Effektiv forebygging av ekstremisme generelt og høyreekstremisme spesielt er ofte en kombinasjon av målrettede tiltak iverksatt av lokale aktører og holdningsskapende arbeid i skolen. 

For å oppnå bedre forståelse av årsaker og konsekvenser av høyreekstremisme og hvordan samfunnet skal kunne forsvare seg mot høyreekstremisme, vil senteret studere høyreekstremisme både som en ideologi og som ideologisk begrunnet vold.

Høyreekstrem ideologi kjennetegnes av motstand mot demokrati, forakt for menneskerettigheter, ytterliggående nasjonalisme, rasistiske forestillinger og konspirasjonsteorier. Dessuten er mange høyreekstreme aktører enten tilbøyelig til å bruke vold selv eller hylle andre aktivisters voldshandlinger.

Fire forskningstemaer

Kjernen av senterets forskningsaktiviteter består av fire hovedtemaer.

1. Høyreekstrem ideologi, aktivisme og organisasjonsformer.

  • Selv om et hovedmønster synes å være at mye av den høyreekstreme aktivismen har gått «fra gata til data», vet vi lite om hva som kjennetegner dagens høyreekstreme ”tastaturaktivister”. Hvem er de? Hvor aktive er de? Har miljøene et voldspotensial?
  • På det som omtales som "det mørke nettet” florerer det forestillinger om en muslims invasjon, en nært forestående borgerkrig, jøders skjulte makt og behovet for å reetablere et hvitt herredømme i Europa. Politikere, forskere og journalister omtales som” landsforrædere”. Motforestillinger slipper sjelden til – og det snakkes gjerne om såkalte” ekkokamre”. En studie gjennomført av HL-senteret for noen år siden antydet at mer enn 10 prosent av befolkningen utpregede fordommer mot jøder. Forakt for islam og muslimer er enda mer utbredt.

2. Høyreekstrem terrorisme, hatkriminalitet og hatefulle ytringer.

  • Det er ikke bare Norge som har vært rammet av høyreekstreme vold og terror de seneste årene. I Vest-Europa har minst 300 personer blitt drept av høyreekstreme aktivister siden 1990. I Russland er miljøet enda mer voldelig. Der har mer enn 600 personer blitt drept bare det siste tiåret.
  • Høyreekstremismen destruktive kraft handler imidlertid ikke bare om terror og vold; hatpraten på nett kan også skade mennesker, skremme mange bort fra å delta i det offentlige ordskiftet og medfører at mange minoriteter føler seg stigmatisert og mistenkeliggjort.

3. Høyreekstremes samhandling med sine omgivelser, både med venner og fiender, blant annet med media og politiske meningsmotstandere.

  • Begrepet kumulativ ekstremisme brukes stadig oftere for beskrive hvordan ulike ekstreme grupper – høyreekstreme, militante islamister og voldelige antifascister – på en paradoksal måte gjør hverandre sterkere og mer ytterliggående. Det handler med andre ord om hvordan en form for ekstremisme kan fremprovosere en annen form for ekstremisme.  

4. Forebygging og intervensjoner mot høyre­ekstrem vold og anti-demokratisk aktivisme.

  • For at tiltak skal være effektive, må de være basert på oppdatert og relevant kunnskap om fenomenet, slik at virkemidlene blir treffsikre og at man forutse mulige uønskede bivirkninger og unngå disse.
  • Det er ikke sikkert at tiltak som var effektive overfor marginaliserte ungdommer i de høyreekstreme miljøene på 1990-tallet har noen særlig effekt overfor dagens høyreekstreme nettaktivister. Derfor er det behov for ny kunnskap om de nye formene for ekstremisme med sikte på å utvikle relevante og treffsikre forebyggingstiltak.