Historisk samling av leksika i Brussel

_{Fellesbilde fra konferansen «European Encyclopedia Conference».}

«European Encyclopedia Conference» ble arrangert av Store norske leksikon i samarbeid med European Parliamentary Research Service og Norges delegasjon til EU på Norges Hus i Brussel 10. og 11. oktober.

Aldri før har representanter fra så mange europeiske og nord-amerikanske leksika vært samlet for å dele erfaringer og diskutere hvordan man kan håndtere felles utfordringer.

Veksten av gratis og lett tilgjengelig informasjon på nett har gjort at leksika over hele Europa har gjennomgått store endringer. Med reduserte inntekter fra papirbaserte informasjonsbind, har det økonomiske grunnlaget for mange leksika i Europa forsvunnet. I tillegg har spørsmålet om leksikaenes relevans blitt utfordret. 

- For cirka ni år siden holdt vi på å forsvinne, og det var en stor debatt om hvorvidt man trengte leksikon eller om det holdt med Wikipedia. Den debatten er en helt annen nå hvor vi ser at folk er opptatt av motvirke desinformasjon, forteller sjefredaktør for Store norske leksikon (SNL), Erik Bolstad.

Frem til 2010 var SNL utgitt av Kunnskapsforlaget. I dag eies leksikonet av norske universiteter og flere ideelle stiftelser og organisasjoner. Forskere ved universitetene bidrar med å kvalitetssikre leksikonets innhold. SNL er en suksesshistorie om et leksikon som har klart den digitale overgangen med en åpen publiseringsmodell. SNL er i dag Norges største nettsted for forskningsformidling med over 2,6 millioner unike brukere hver måned.

Under sin åpningstale påpekte Norges ambassadør til EU, Rolf Einar Fife, viktigheten av verifiserte og pålitelige kunnskapskilder, spesielt i en tid der det diskuteres hvordan man skal takle falske nyheter, desinformasjon, alternative fakta og propaganda.

- Digitaliseringen av disse kunnskapskildene gir oss muligheten til å takle noen av hovedutfordringene med tradisjonelle papirbaserte leksikon: Å holde informasjonen oppdatert og gi tilgang til et bredere publikum, sa Fife.

Tilstanden for nasjonale leksika i Europa

I 2018 la Europaparlamentet fram en rapport om tilstanden for nasjonale leksika i hele Europa. Rapporten slo fast at leksika i flere land sliter med finansiering, innhold og brukere, mens andre steder, slik som i Norge og Latvia, har man klart å finne gode løsninger.

- Det er de samme utfordringene og spørsmålene som går igjen i alle land – finansieringsstruktur og hvordan man kan spre kvalitetssikret kunnskap til befolkningen. Det er fint å se at vi kan lære av hverandre, og samtidig bidra til at andre kan lære av den velfungerende norske modellen, sier Bolstad, som også trekker frem nyttigheten av å knytte internasjonale kontakter.

Ny konferanse neste år

Blant deltakerne under konferansen var representanter fra leksika fra Kroatia, Italia, Latvia, Sverige, Georgia, Danmark, Montenegro, Tyskland, Bosnia-Hercegovina, Østerrike, Canada, Litauen, Katalonia, USA, Frankrike og Norge.

I forbindelse med konferansen inviterte parlamentsmedlem og nestleder av Europaparlamentets kultur- og utdanningskomité (CULT), Dace Melbarde, til en mottakelse i parlamentet.

- Konferansen har vært et første steg for å se hvordan leksika fra andre land jobber, hvordan de er organisert, hvordan de er eid og hvordan de når ut med kvalitetssikker informasjon, sier Bolstad.

Allerede før konferansen var over ble det bestemt å fortsette erfaringsutvekslingen i Zagreb i 2020 og i Oslo i 2021.