E-helse og IKT i helsesektoren

Nasjonal handlingsplan for e-helse inneholder en samlet fremstilling av pågående og planlagte e-helsetiltak av nasjonal betydning for perioden 2014-2016.

• Nasjonal e-helseportefølje (ehelse.no)

Én innbygger - én journal

God kvalitet og pasientsikkerhet krever at helsepersonell har rask, enkel og sikker tilgang til nødvendige helseopplysninger uavhengig av hvor pasienten blir syk eller tidligere har blitt behandlet. Dagens IKT-systemer har ikke effektivt nok understøttet behovet for samhandling. Det er behov for å videreutvikle nasjonale fellesløsninger som kan støtte helhetlige pasientforløp og samhandling på tvers av virksomheter og tjenestenivå. Visjonen er én innbygger – én journal.

I tråd med oppdrag gitt av Helse- og omsorgsdepartementet i 2013 har Helsedirektoratet og Direktoratet for e-helse utredet alternativer for hvordan målene kan nås, og leverte i januar 2016 en forstudierapport om hvordan ambisjonene kan realiseres teknisk og organisatorisk. Forstudien anbefaler en utviklingsretning mot en felles nasjonal løsning, og at kommunale helse- og omsorgstjenester bør være startpunktet for utviklingsretningen.

Direktoratet for e-helse

Direktoratet for e-helse ble opprettet 1. januar 2016 for å styrke den nasjonale styringen og øke gjennomføringskraften i digitaliseringen av helse- og omsorgssektoren. Direktoratet for e-helse er underlagt Helse- og omsorgsdepartementet.

Direktoratet for e-helse skal være en pådriver i utviklingen av digitale tjenester i helse- og omsorgssektoren. Direktoratet har ansvar for styring, gjennomføring og forvaltning av nasjonale prosjekter på e-helseområdet. De skal også ha en normerende rolle, og ha ansvar for utvikling av nasjonale styrings- og finansieringsmodeller.

Direktoratet for e-helse er et myndighetsorgan og skal ha en premissgiverrolle på IKT-området i helse- og omsorgstjenesten. Direktoratet skal ivareta en forutsigbar utvikling av IKT gjennom strategisk styring og nasjonal samordning i helse- og omsorgssektoren. Som fagdirektorat har de også ansvar for forvaltning og utvikling av kodeverk, terminologi og IKT-standarder. Direktoratet skal ha ansvar for gjennomføring av nasjonale utredningsoppdrag og situasjonsanalyser innenfor e-helse.

Les mer om Direktoratet for e-helse

Digitale løsninger for helsepersonell

For å sikre best mulig behandling, må helsepersonell ha rask, enkel og sikker tilgang til nødvendige opplysninger. Nasjonal utbredelse av kjernejournal er godt i gang. Ved utgangen av 2015 hadde over halvparten av Norges innbyggere fått kjernejournal. Formålet med en kjernejournal er økt pasientsikkerhet gjennom tilgang til viktig informasjon som legemidler, allergier og annen kritisk informasjon. Tilgang til slik informasjon vil være av vesentlig betydning for både fastlegene, helse- og omsorgstjenesten, legevakten, akuttmottak på sykehus, samt mellom og internt i sykehus.

E-resept er i utstrakt bruk hos fastleger, bandasjister og apotek i hele landet. E-resept gir enklere og tryggere håndtering av legemidler, og er en nasjonal løsning som gir viktig bidrag til økt pasientsikkerhet. Innbyggere har oversikt over egne resepter på Min helse på nettsiden helsenorge.no. E-resept innføres nå på sykehus. Det skal også legges til rette for at tannleger og andre aktører i helse- og omsorgssektoren skal ta i bruk e-resept.

Digitale innbyggertjenester

Befolkningen bruker digitale helsetjenester på nett i økende grad. Mobile plattformer som nettbrett og mobiltelefon gir enklere tilgang til slike tjenester. Digitale tjenester bidrar til å gi brukerne bedre oversikt over og innflytelse på egen helse og behandling. Dette legger grunnlaget for en endret pasient- og brukerrolle. Helsenorge.no er en felles   inngangsport til offentlige helsetjenester på nett. Helsenorge.no er en veiviser for befolkningen til tjenester og selvbetjeningsløsninger i helsesektoren. Stadig flere bruker tjenestene.

Les mer om og logg inn på helsenorge.no

Velferdsteknologi

Velferdsteknologi er et annet sentralt satsningsområde. Velferdsteknologi skal styrke pasientens mestring i hverdagen og gi bedre utnyttelse av helse- og omsorgstjenesten ressurser.  

Flere kommuner prøver ut velferdsteknologi for trygghet og mestring gjennom nasjonalt velferdsteknologiprogram. Velferdsteknologiprogrammet inngår i Omsorgsplan 2020, og er del av et helhetlig arbeid for å skape bedre og bærekraftige omsorgstjenester. I 2015 startet det også opp et stort, nasjonalt prosjekt for velferdsteknologi for behandling og pleie av kronisk syke på avstand.

Norge samarbeider også med Verdens helseorganisasjon og Den internasjonale telekommunikasjonsunion om et prosjekt som skal se på hvordan mobil helseteknologi (m-helse) kan være et virkemiddel i arbeidet med å bekjempe ikke-smittsomme sykdommer som diabetes, kreft, overvekt og KOLS. Prosjektet heter Be He@lthy – Be Mobile.

Les mer om Be H@lthy – Be Mobile

Helseregistre og medisinske kvalitetsregistre

Gode helse- og virksomhetsdata er nødvendig for styring og administrasjon av helsetjenesten. I tillegg er slike data viktige som kunnskapsgrunnlag for helseovervåking, beredskap, forskning og kunnskapsutvikling, kvalitetssikring og forbedring av tjenestetilbudet. Sentrale helseregistre er registre hjemlet i lov eller forskrift. Medisinsk fødselsregister, Kreftregisteret, Norsk pasientregister og Dødsårsaksregisteret er eksempler på slike sentrale helseregistre. I tillegg har 52 medisinske kvalitetsregistre status som nasjonale.

Ny helseregisterlov trådte i kraft fra 1. januar 2015. Lovendringen vil bidra til å gjøre det enklere å sikre et bedre kunnskapsunderlag innenfor rammen av godt personvern.

I 2015 startet arbeidet med utvikling av kommunalt pasient- og brukerregister (KPR). Hovedformålet med KPR er å gi grunnlag for planlegging, styring, finansiering og evaluering av kommunale helse- og omsorgstjenester for sentrale og kommunale myndigheter. Opplysningene i registeret skal også være en viktig datakilde for statistikk, helseanalyser, kvalitetsforbedringsarbeid, beredskap og forebyggende arbeid og forskning.

Standarder, terminologi og kodeverk

For at aktørene i helse- og omsorgssektoren skal kunne samhandle elektronisk, må systemene kunne utveksle informasjon på en måte som sikrer at informasjonen er korrekt og intakt. Standardisert elektronisk meldingsutveksling er utbredt på mange områder, men det er behov for styrket virkemiddelbruk for å sikre at alle tar løsningene i bruk. Derfor ble en ny forskrift om IKT-standarder innført fra 1. september 2015.

Kodeverk og terminologi skal gjøre det mulig å oppnå entydig bruk av begreper og koder i helseregistre og IKT-systemer. Standardisert terminologi og kodeverk vil understøtte bruk av strukturerte data i IKT-systemer. Dette muliggjør enklere gjenbruk av data til kvalitetsforbedring, helseovervåkning, styring og forskning.

Norsk Helsenett SF

Norsk Helsenett SF skal sørge for at det foreligger en hensiktsmessig og sikker infrastruktur for effektiv samhandling mellom alle deler av helse- og omsorgstjenesten. Statsforetaket skal bidra til forenkling, effektivisering og kvalitetssikring av elektroniske tjenester til beste for pasienter og befolkningen for øvrig. Statsforetaket skal kjenne brukeres og sektorens behov, og gjennom dialog sikre at aktørene i helse- og omsorgssektoren tas med i arbeidet med planlegging og drift av statsforetakets oppgaver.

Norsk Helsenett SF har etablert HelseCERT (Computer Emergency Response Team). Dette skal være helse- og omsorgssektorens felles kompetansesenter for informasjonssikkerhet. Senteret skal spre kompetanse om IKT-trusler og beskyttelsesmekanismer, monitorere trafikken på helsenettet og bistå aktørene ved konkrete IKT-sikkerhetshendelser. Målet er å forebygge og avhjelpe uønskede IKT-sikkerhetshendelser og ondsinnede inntrengingsforsøk. HelseCERT skal spre kompetanse om IKT-trusler og beskyttelsesmekanismer, og kontinuerlig overvåke trafikken i helsenettet. Senteret skal samarbeide med NSM NorCERT og andre nasjonale og internasjonale enheter.

Les mer om Norsk Helsenett SF