EU. Ny pakt om migrasjon og asyl.

Europakommisjonen la 23. september fram sitt forslag til en Ny pakt for migrasjon og asyl (Pakten). Forslaget er omfattende. Den er basert på tre pilarer; styrket samarbeid med tredjeland, styrkete prosedyrer ved EUs yttergrenser og en ny mekanisme for solidaritet og omfordeling av ansvar innad i Europa. Dersom det oppnås enighet, vil det kunne påvirke Norge både direkte og indirekte. Noe bindes vi til gjennom tidligere inngåtte tilknytningsavtaler. Men også deler vi ikke er bundet av, kan få stor betydning for Norge.

Det styrkete samarbeidet med tredjeland sikter mot å forebygge migrasjonspress mot EUs yttergrenser og legge til rette for retur av migranter uten rett til opphold. Migrasjon skal være en del av de bilaterale relasjonene med disse landene, og partnerskapene støttes finansielt ved at deler av EUs felles bistandsbudsjett avsettes til migrasjonsformål. Likeledes skal man ta i bruk virkemidler fra en lang rekke politikkområder, deriblant for utvikling, sikkerhet, handel og visum.

De styrkete prosedyrene ved yttergrensene foreslås dels som en utvidet registrering, inkludert helse- og sikkerhetssjekk og for avklaring av hvordan videre saksbehandling skal være (screening). Noen asylsøkere vil behandles i en grenseprosedyre for hurtig behandling av asylsøknaden og retur. Dette gjelder asylsøkere fra land med lav innvilgelsesprosent, dog ikke for enslige mindreårige og barnefamilier med barn under 12 år.

Den nye solidaritetsmekanismen foreslås å være obligatorisk, men fleksibel for medlemslandene. Den foreslås utløst når et land opplever stort press på sitt asylsystem, når det er i en krisesituasjon og ved ilandsetting av migranter som er reddet til havs. I slike situasjoner skal alle andre medlemsland bidra, ved å overta ansvaret for asylsøkere (relokalisering), ved å bistå med å sørge for at asylsøkere som får avslag i landet under press blir returnert eller ved å bidra til å styrke migrasjonsforvaltningen i landet under press. Bidragene fra andre medlemsland skal i første omgang være frivillige, men dersom de samlete frivillige bidragene ikke er tilstrekkelige, kan bidrag pålegges.

Pakten blir presentert i en melding fra Kommisjonen. Denne er fulgt opp med fem forslag til nye eller endrete rettsakter, tre anbefalinger og en veileder. Disse utgjør en helhet og vil bli diskutert i sammenheng i EUs lovgivende institusjoner. Av de fem rettsaktene anses en å være Schengen-relevant; forslaget til screeningforordning. Norge vil ta del i forhandlingene om denne i Rådet. Den vil bli behandlet som en Schengen-rettsakt på norsk side og vil bli gjenstand for en høring. Tre andre rettsakter er delvis dekket av Norges tilknytningsavtale til Dublin-samarbeidet. Det gjelder endringer i Eurodac-forordningen, forordningen om migrasjon- og asylhåndtering, som erstatter den nåværende Dublin-forordningen, og kriseforordningen. Norge bindes av Eurodac-forordningen, men bare deler av forordningen om migrasjon- og asylhåndtering og kriseforordningen. Tilknytningsavtalen til Dublin-samarbeidet gir imidlertid ikke Norge rett til å ta del i forhandlingene i Rådet.

Under følger lenker til Kommisjonens melding, forslag til rettsakter, anbefalinger og veileder: