Fakta om nærpolitireformen

Nærpolitireformen trådte i kraft 1. januar 2016.

Saksgang for nærpolitireformen 

Mål

Målet med politireformen er å sikre tilstedeværelse av et kompetent og effektivt lokalt nærpoliti, der befolkningen bor, og samtidig utvikle gode fagmiljøer som er rustet til å møte dagens og morgendagens kriminalitetsutfordringer.

Politiets utfordringer     

Det er bred enighet om at politiet må endres. Samfunnsutviklingen utfordrer politiet og stiller nye krav til hva som er en god og tilfredsstillende polititjeneste.

Selv om kriminaliteten går ned, blir den stadig mer organisert og kompleks. Det kreves økt spesialisering og fagkompetanse for at politiet skal bekjempe nye kriminalitetsformer. 

Fra 27 til 12 politidistrikter

Politiet var tidligere organisert i 27 politidistrikter. Fra 1. januar 2016 var antallet redusert til 12. Bakgrunnen for å redusere til 12 distrikter var blant annet for store forskjeller mellom politidistriktene i størrelse, volum, og kriminalitetsomfang. Dette ga ikke god nok mulighet til å utvikle spesialistfunksjoner og kapasiteter til å håndtere større og alvorlige saker.

 

Regjeringens forslag

Regjeringens forslag til reform av politiet ble fremmet for Stortinget 6. mars 2015 i Prop. 61 LS (2014-2015) - Endringer i politiloven mv. (trygghet i hverdagen – nærpolitireformen).

Forslaget tar for seg politi- og lensmannsetatens struktur, oppgaveportefølje og ansvarsdeling og er samtidig en gjennomgang av ledelse og kultur i politiet.

Stortingets behandling

Stortingets justiskomite behandlet Regjeringens forslag i mai 2015. Etter et forlik mellom Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre la komiteen fram sin innstilling 2. juni 2015. Stortinget fattet vedtak om iverksetting av reformen 10. juni 2015.

Oversikt over Stortingets behandling på stortinget.no 

Politiets organisering

Politidirektoratet skal ha ansvaret for at politidistriktene organiserer seg på en god måte etter overordnede føringer og kriterier fra departementet.

Politidistriktene skal organiseres på to nivåer - politidistriktsnivå og driftsenhetsnivå.

Driftsenhetene kan omfatte flere tjenestesteder (politistasjoner og lensmannskontorer). Administrative oppgaver skal så langt som mulig ivaretas på politidistriktsnivå og ved driftsenhetene og ikke ved tjenestestedene. Tjenestestedene skal sørge for at det publikumsrettede arbeid blir utført i samspill med mobile enheter. 

Politidistriktets oppgaver

  • administrative fellesfunksjoner
  • prioritering på tvers av fagområder og geografi
  • operasjonssentral og andre operative felles funksjoner
  • felles kriminal- og påtaleenhet
  • analyse og forebygging
  • Politiets Sikkerhetstjeneste

Geografiske driftsenheters oppgaver

Driftsenhetene skal ivareta administrative oppgaver for tjenestestedene.

  • budsjettansvar,
  • personalansvar,
  • resultatansvar
  • tjenesteplanlegging (vakt- og patruljetjeneste mv.)
  • koordinering av forebyggende arbeid
  • samordne etterforskningsarbeidet
  • sivil rettspleie (etter ny lovgivning)
  • forvaltningsoppgaver
  • styre tjenestesteder
    • levere ressurser til vakt- og patruljetjeneste
    • publikumsekspedisjon
    • drive forebyggende arbeid
    • etterforske det store flertall av straffesaker
    • kontakt med samarbeidspartnere
    • sivil rettspleie

Funksjonelle driftsenheter kan opprettes til behandling av sivil rettspleie og forvaltningssaker. Spesialfunksjoner som kriminalteknikk, etterforskning av seksuelle overgrep, økonomietter­forskning, beredskap m.m. kan plasseres andre steder enn der administrasjonen er lokalisert. 

Flere utredninger

En stortingsmelding om Politiets rolle i den nasjonale kriseledelsen ble levert i desember 2015.

I tillegg er to andre utredninger underveis:

Det organisatoriske forholdet mellom Justis- og beredskapsdepartementet, Politiets sikkerhetstjeneste og Politidirektoratet videreføres som i dag. 

Reduksjon i antall oppgaver

Regjeringen ønsker å overføre noen av politiets oppgaver helt eller delvis til andre etater.

  • Kriminalomsorgen: Transport av varetektsfanger
  • Mattilsynet eller kommunene: Løse og farlige hunder
  • Kommunene: Godkjenning av brukthandler og forvaltning av hittegods
  • Statens Vegvesen: Skiltmyndighet
  • Helsemyndighetene: Transport av psykisk syke. Helsemyndighetene skal dessuten gjennomføre forsøk med å få overført ivaretakelse av overstadig berusede personer i minst ett politidistrikt

Arbeidet med å overføre oppgaver vil kreve lovendringer. Det skal vurderes nærmere om utstedelse av pass, meldingsordningen for EØS-arbeidstakere og sekretariatsfunksjonen til forliksrådet kan overføres til kommunene. 

Oppgaver politiet beholder

Regjeringen ønsker at politiet beholder følgende sivile oppgaver:

  • Namsmannsoppgavene (inkl. tvangsfullbyrdelse og gjeldsordning, men ikke skjønn)
  • Hovedstevnevitne
  • Våpenforvaltning
  • Uttalelser om skjenkebevilling
  • Arrangementer og demonstrasjoner
  • Godkjenning av vaktselskaper/ordensvakter
  • Ansvar for barnehusene
  • Utlendingsforvaltningen og uttransport (PU og andre aktører)
  • Motta varsel om kremering/dødsfallsmeldinger
  • Notarius Publicus
  • Politiattest

Viktige kvalitetskrav for politiet frem mot 2020

Regjeringen har formulert  krav på følgende områder: publikumsservice, forebygging, tilgjengelighet og beredskap, og etterforskning og påtale. 

Eksempler på slike krav:

  • responstidskrav (tid fra politiet mottar melding om en hendelse til første politienhet er på stedet)
  • krav om reisevei, dvs. minst 90 prosent av innbyggerne i hvert distrikt har maksimalt 45 minutters kjøretid til nærmeste tjenestested.
  • svartider på telefon, dvs 95 prosent av alle anropene til 112 skal være besvart innen 20 sekunder på landsbasis
  • åpningstider, dvs tjenestestedene skal ha fleksible åpningstider som gjør det mulig å få utført tjenester hos politiet utenfor kontortid, minst én dag i uken.
  • fast politikontakt for kommunene

Redningstjenesten: Den nåværende organiseringen av redningstjenesten skal videreføres. 

Utnevnelser: Politidirektør og assisterende politidirektør beskikkes av Kongen i statsråd. Politimestre og visepolitimestere utnevnes som embetsmenn av Kongen i statsråd. Både politidirektør, assisterende politidirektør, politimester og visepolitimester skal beskikkes/utnevnes på åremål på 6 år, med mulighet for 2 perioder. 

Operasjonssentraler: Brann- og redningsetatenes nødmeldesentraler skal ha lokaler inntil politiets operasjonssentraler. Det blir ikke innført felles nødnummer. Operasjonssentralene skal klargjøres slik at Helsevesenets AMK-sentraler kan plasseres på samme sted dersom de finner det ønskelig på et senere tidspunkt. Politiets operasjonssentraler skal bemannes med minst 6 operatører, med noen unntak. 

Endring i tjenestestedstruktur: Beslutning om sammenslåing av tjenestesteder skal treffes av Politidirektoratet etter forutgående involvering av berørte lokale interesser. Den enkelte kommune som berøres av strukturendring kan påklage Politidirektoratets beslutning til Justis- og beredskapsdepartementet.