Fyller 20 år: Arktisk råd - et forum for fred og samarbeid

Arktisk råd ble etablert i Ottawa 19. september 1996 som et mellomstatlig høynivåforum som skulle fremme samarbeid, samordning og samhandling mellom de arktiske statene. De arktiske urbefolkningene og andre innbyggere i nordområdene skulle engasjere seg aktivt i felles arktiske spørsmål. I dag feirer vi 20-årjubileum for det arktiske samarbeidet og imøteser langsiktig fred og stabilitet i regionen.

Arktisk råd har vært med på mye i de 20 årene som har gått, fra banebrytende studier og rapporter til gjennomføring av programmer og prosjekter som har gitt viktige konkrete resultater. Vi fortsetter vår langsiktige innsats for å mildne virkningene av klimaendringene i Arktis, og erkjenner at det trengs globale strakstiltak basert på Paris-avtalen fra 2015. Våre mål er å øke velferden blant innbyggerne i arktiske strøk, å beskytte det arktiske miljøet og å fremme bærekraftig utvikling i hele regionen, herunder bevare de arktiske urbefolkningenes kulturarv og næringsveier.

Det arktiske samarbeidet favner om alle sider ved livet og virksomheten i regionen. Arktisk råd leder an i samarbeidet og er blitt det viktigste organet for å fremme en positiv agenda og samordne felles handling i alle sentrale spørsmål i regionen. De gode resultatene Arktisk råd har oppnådd, skyldes også den aktive deltakelsen fra de faste urfolksdeltakerne i rådet.

Arktisk råd har inntatt en lederrolle ved å avgi vitenskapelige evalueringer i verdensklasse, ta opp følgene av globaliseringen og legge til rette for samarbeid om å besvare disse utfordringene. Arbeidet i rådet har bidratt til å få vedtatt Den internasjonale sjøfartsorganisasjons polarkode, Stockholm-konvensjonen om persistente organiske miljøgifter, Minamata-konvensjonen om kvikksølv og andre avtaler.

Arktisk råd har engasjert seg i mange viktige fellestiltak, blant annet rammeplanen for samarbeid om forebygging av oljeforurensning fra petroleums- og maritime aktiviteter i arktiske havområder, rammeverket for et pan-arktisk nettverk av marine verneområder, en tiltaksramme for svart karbon og metan og et sirkumpolart overvåkningsprogram for biologisk mangfold, og arbeider for å fremme god mental helse i hele Arktis. Prosjektstøttemekanismen som ble satt i verk i juli 2014, bidrar ytterligere til å verne det arktiske miljøet ved å yte finansiell støtte til forurensningsdempende prosjekter.

To juridisk bindende, pan-arktiske avtaler som er inngått i Arktisk råds regi, nemlig avtalen om samarbeid om søk og redning i forbindelse med luft- og sjøfart i Arktis og samarbeidsavtalen om beredskap og tiltak mot oljeforurensning i Arktis, er viktige dokumenter som har styrket det arktiske samarbeidet.

Arktisk råd har lagt til rette for å etablere nye strukturer for regionalt samarbeid og samhandling, blant annet sammenslutningen av arktiske universiteter, et arktisk nettverk for langtidsobservasjon (SAON), Arktisk kystvaktforum, Arktisk økonomisk råd og et arktisk forum for reguleringsmyndigheter i offshoresektoren.

Vi vi vet at vi har et spesielt lederansvar når det gjelder å sikre miljøvern og bærekraftig utvikling, og ser på samarbeid i Arktisk råds regi som en anledning til å be om konstruktive innspill fra akkrediterte observatører og andre interesserte aktører.

I anledning 20-årsjubileet for Arktisk råd bekrefter vi, de arktiske statene, vår oppslutning om prinsippene i Ottawa-erklæringen og forplikter oss til å samarbeide med de permanente urfolksdeltakerne og å fremme velstand, utvikling og miljømessig bærekraft til beste for kommende generasjoner.

For Canada, utenriksminister Stéphane Dion
For Kongeriket Danmark, utenriksminister Kristian Jensen
For Finland, utenriksminister Timo Soini
For Island, utenriksminister Lilja Alfreðsdóttir
For Norge, utenriksminister Børge Brende
For Den russiske føderasjon, utenriksminister Sergej Lavrov
For Sverige, utenriksminister Margot Wallström
For De forente stater, utenriksminister John F. Kerry