Spørsmål og svar om pensjonsreformen

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Arbeids- og inkluderingsdepartementet

Her finner du ulike spørsmål og svar om pensjonsreformen.

 

 

________________________________________________________________________

 

Hvorfor var det nødvendig med en pensjonsreform?

Kombinasjonen av en økende andel eldre og høyere gjennomsnittlige pensjoner vil føre til en dramatisk økning i pensjonsutgiftene i folketrygden. Utgiftene til alders-, uføre- og etterlattepensjoner i folketrygden ved en videreføring av det gamle systemet kunne ha blitt doblet fra ni prosent av verdiskapingen i fastlandsøkonomien i dag til nær 18 prosent i 2050.

Utgiftene til alderspensjoner ble alene anslått å øke fra seks prosent til om lag 14 prosent av verdiskapingen. Aldringen av befolkningen bidrar ikke bare til økte pensjonsutgifter, men vil også gi økte offentlige utgifter på andre områder. Særlig vil veksten i andelen av befolkningen over 80 år trekke i retning av en betydelig vekst i utgiftene til helse- og omsorgstjenester, selv om en gradvis bedring i helsetilstanden for denne aldersgruppen trolig vil moderere veksten.

Den forventede økningen i offentlige utgifter gjelder under et relativt vidt spenn av forutsetninger om oljepris, befolkningsutvikling og økonomisk vekst. I tillegg til de statsfinansielle problemstillingene var det en del andre systemmessige utfordringer i pensjonssystemet :

  • Det var dårlig samsvar mellom inntekt over yrkeskarrieren og pensjon, og pensjonssystemet ga til dels tilfeldige pensjonsmessige utslag.
  • Mange opplevde det som urimelig at personer med en god del år i arbeidslivet kan ende opp med samme pensjon som personer uten tidligere arbeidsinntekt.
  • Muligheten til å gå av med pensjon før den ordinære pensjonsalderen i folketrygden på 67 år var ulikt fordelt. Store deler av arbeidslivet omfattes av AFP-ordningen. Enkelte arbeidstakergrupper har særaldersgrenser. Det var imidlertid også en stor gruppe som ikke hadde noe reelt tilbud om tidligpensjonering.
  • AFP-ordningen i offentlig sektor gir mulighet for en verdig avgang fra arbeidslivet for slitne arbeidstakere, men er utformet slik at man får samme pensjon ved 62 år som om man hadde stått i arbeid til 67 år. Ordningen gir samlet sett svake insentiver til å stå i arbeid etter 62 år, og innebærer en fare for at 62 år skal feste seg som en norm for pensjonering.

 

________________________________________________________________________ 

 

Hva er hovedtrekkene ved de nye reglene for alderspensjon?

Ny modell for opptjening av alderspensjon
Den nye opptjeningsmodellen for alderspensjon har følgende egenskaper:

  • En inntektspensjon som innebærer at en hvert år tjener opp pensjonsrettigheter tilsvarende 18,1 prosent av pensjonsgivende inntekt. Den årlige pensjonsopptjeningen summeres opp til en samlet pensjonsbeholdning. Den enkeltes årlige pensjon beregnes ved å dele pensjonsbeholdningen på et delingstall som reflekterer antall år som pensjonist. .
  • All inntekt fra første krone og opp til 7,1 G (639 483 kroner) er pensjonsgivende.
  • Inntektspensjonen tjenes opp gjennom arbeidsinntekt mv. fra 13 til 75 år.
  • I ny alderspensjon erstatter en garantipensjon dagens minstepensjon og er på samme nivå som denne.
  • Garantipensjonen avkortes med 80 prosent mot opptjent inntektspensjon.

 

Ny modell for uttak av alderspensjon
Fleksibel alderspensjon i folketrygden innebærer at:

  • Alderspensjon i folketrygden kan tas ut fra fylte 62 år.
  • Pensjonen i ny alderspensjon utmåles ved å dele den opparbeidede pensjonsbeholdningen på et delingstall. Størrelsen på delingstallet avhenger av når man starter å ta ut pensjon, slik at den enkelte i praksis vil stå overfor et sett av delingstall for årene en fyller 62 til 75 år. Delingstallet gjenspeiler i hovedsak forventet antall gjenværende leveår på uttakstidspunktet. I tillegg tas det hensyn til årskullets dødelighet i perioden som yrkesaktiv og regulering.
  • Delingstallene for et årskull fastsettes endelig det året årskullet fyller 61 år.
  • Alderspensjon før 67 år kan tas ut helt eller delvis så lenge pensjonen fra fylte 67 år overstiger minstepensjonsnivået.
  • Uttak av alderspensjon og arbeid kan kombineres uten avkorting av pensjonen. Eventuell arbeidsinntekt ved siden av pensjonen gir pensjonsopptjening.

 

Pensjonsopptjening ved ulønnet omsorgsarbeid

I gammel folketrygd ble det i perioden 1992–2009 godskrevet pensjonsopptjening for ulønnet omsorgsarbeid for små barn og ved pleie av eldre, syke og funksjonshemmede tilsvarende en pensjonsgivende inntekt på 4 G (360 272  kroner) i inntil sju år per barn. Fra 2010 har Stortinget vedtatt at pensjonsopptjeningen for omsorgsarbeid økes til 4,5 G per år, det vil si tilsvarende en pensjonsgivende inntekt på 405 306  kroner. Opptjening av pensjonsrettigheter basert på ulønnet omsorgsarbeid  i ny alderspensjon skjer ved at den enkeltes pensjonsbeholdning tilføres 18,1 prosent av et beløp på 4,5 G. Det  godskrives pensjonsopptjening ved omsorg for barn i inntil seks år per barn, mot sju år i den gamle ordningen.  

Økningen i nivået for pensjonsopptjening ved omsorgsarbeid må ses i sammenheng med overgang til en opptjeningsmodell med alleårsopptjening. I dagens system med besteårsregel og begrensningen på 40 opptjeningsår, vil ikke omsorgsopptjening nødvendigvis gi uttelling i form av økt pensjon. I den nye ordningen med alleårsopptjening, vil alle år med omsorgsopptjening telle med i beregningen av pensjonsytelsen.

 

Pensjonsopptjening for førstegangstjeneste

Stortinget har vedtatt at alle som avtjener førstegangstjeneste på minst seks måneder skal gis pensjonsopptjening. Grunnlaget for pensjonsopptjening settes til 2,5 G pr. år (225 180  kroner). Årlig pensjonsopptjening skjer ved at 18,1 prosent av et beløp tilsvarende 2,5 G legges til pensjonsbeholdningen. Opptjening skjer på månedlig basis, det vil si med 1/12 av 2,5 G. En månedlig opptjening sikrer at personer som avtjener førstegangstjeneste over to kalenderår får godskrevet antall måneder tilsvarende faktisk tjenestetid. Ordningen gjelder for personer som startet i militær eller sivil førstegangstjeneste i 2010 eller senere, og både for pliktig og frivillig slik tjeneste.

 

Forbedring av reglene for pensjonsopptjening for dagpengemottakere
Det er vedtatt at pensjonsopptjeningen for arbeidsledige som mottar dagpenger forbedres, slik at opptjeningen baseres på arbeidsinntekten før en ble ledig. Denne forbedringen gjennomføres ved at pensjonsopptjening i ny alderspensjon fra 2010 for arbeidsledige som mottar dagpenger baseres på tidligere inntekt opp til 7,1 G. Det samme gjelder personer som er delvis arbeidsledige og som mottar graderte dagpenger. I dagens alderspensjon baseres pensjonsopptjeningen på utbetalt ytelse, som utgjør 62,4 prosent av inntekt opp til 6 G.  

 

Proporsjonal pensjonsopptjening fra første krone
Ny alderspensjon har proporsjonal pensjonsopptjening fra første krone. Det innebærer at opptjeningen av pensjonsrettigheter står i et fast forhold til årlig inntekt (opp til en øvre grense på 7,1 G).

 

Minstepensjonsfella er avskaffet
I dagens alderspensjon kan personer som har flere år med arbeidsinntekt ende opp med samme (minste)pensjon som personer uten yrkestilknytning. Dette skyldes at særtillegget/pensjonstillegget avkortes krone for krone mot tilleggspensjonen. Dette kalles minstepensjonsfella.

I ny opptjeningsmodell vil personer som ikke har opptjent eller bare har opptjent liten inntektspensjon, gis en garantipensjon. Garantipensjonen skal erstatte og være på samme nivå som dagens minstepensjon. Garantipensjonen avkortes med 80 prosent mot opptjent inntektspensjon. Opptjent inntektspensjon utbetales alltid i sin helhet, slik at en opptjent inntektspensjon på for eksempel 100 kroner innebærer at garantipensjonen blir avkortet med 80 kroner.

Ved at personer med lav inntektspensjon beholder deler av garantipensjonen, sikres alle som har vært yrkesaktive en pensjonsopptjening ut over folketrygdens minstenivå. I dagens folketrygd kreves det en inntekt på minst 3,38 G (304 430 kroner) i 40 år for å komme over minstepensjonsnivået som følge av avkortningen av tilleggspensjonen mot særtillegget.

Som i dag skal garantipensjonen differensieres etter sivilstand. Det innebærer at enslige pensjonister med garantipensjon får noe høyere pensjon enn gifte og samboende pensjonister. Det skal også være mulig å ta ut garantipensjon før eller etter fylte 67 år. Ytelsen utmåles da etter de samme prinsipper som for inntektspensjonen. Det vil si at den blir høyere jo senere man tar den ut. 

  

Fleksibel pensjon fra 62 år

Fra 2011 er det innført fleksibel pensjoneringsalder i folketrygden fra 62 år. Samtidig er  det åpnet for å kombinere arbeid og pensjon uten avkorting mot arbeidsinntekt. Jo lenger en fortsetter i arbeid og jo senere pensjonen tas ut, desto høyere blir den årlige pensjonen. Den enkelte må selv dekke hoveddelen av kostnadene dersom han eller hun velger å gå av tidlig, ved at den årlige pensjonen da blir lavere. NAV har utviklet en nettbasert pensjonsportal der den enkelte kan simulere effekten på pensjonen av ulike valg. For de som ikke kan eller ønsker å benytte pensjonsportalen, kan tilsvarende informasjon også fås ved å henvende seg til kundesenteret NAV.

 

Tidspunkt for innføring av levealdersjustering

Levealdersjusteringen tar utgangspunkt i 2010, men fikk først virkning for pensjoner som tas ut fra 2011 for personer født i 1944 eller senere.

 

Nye regler for regulering av pensjoner

Opptjente pensjonsrettigheter som yrkesaktiv reguleres i takt med lønningene. Utbetalt pensjon for alderspensjonister reguleres med veksten i årslønn og deretter fratrekkes 0,75 prosent. Dette sikter mot at pensjonene over tid skal få en regulering tilsvarende gjennomsnittet av pris- og lønnsveksten. Tilsvarende regulering ble innført fra 2011 i dagens system for pensjoner under utbetaling.

Nivåene for minstepensjon og garantipensjonen reguleres med lønnsutviklingen justert for effekten av levealdersjusteringen. Dette vil normalt sikre personer med de laveste ytelsene en bedre regulering enn personer med høyere ytelser. Dersom en regulering med lønnsveksten og fradrag på 0,75 prosent er gunstigere, vil garantipensjonen i stedet reguleres med dette. Reguleringen  skjer 1. mai hvert år.

Nye regler for regulering av utbetalte pensjoner fikk virkning for alle alderspensjonister fra og med 2011.

 

Innfasing av nye opptjeningsregler
De nye opptjeningsreglene skal gjelde fullt ut for personer som er født i 1963 og senere. De som er født i 1953 og tidligere skal følge dagens opptjeningsregler. Personer født i årene 1954–1962 får beregnet sin pensjon med forholdsmessige andeler fra nytt og gammelt system.

 

________________________________________________________________________

 

Hva er hovedmålene for ny alderspensjon?


Ny modell for opptjening og uttak av alderspensjon i folketrygden er basert på at pensjonssystemet skal:

  • Være økonomisk og sosialt bærekraftig
  • Ha god fordelings- og likestillingsprofil
  • Bygge på enkle og forståelige hovedprinsipper

Økonomisk og sosialt bærekraftig pensjonssystem
Et økonomisk og sosialt bærekraftig pensjonssystem innebærer at pensjonssystemet over tid ikke medfører for stor økonomisk belastning for de yrkesaktive. Det er viktig at de yrkesaktive har både evne og vilje til å finansiere pensjonssystemet. Et økonomisk og sosialt bærekraftig pensjonssystem er den beste garanti for å sikre pensjonene for framtidens pensjonister.

Et økonomisk og sosialt bærekraftig pensjonssystem forutsetter at det gir god motivasjon til arbeid. Dette er spesielt viktig i den situasjonen vi nå har med en økende andel eldre i forhold til yrkesaktive. Utformingen av pensjonssystemet påvirker arbeidstilbudet både i det enkelte år som yrkesaktiv og i forhold til valg av pensjoneringstidspunkt. Virkningen er størst de senere årene i yrkeskarrieren. I det enkelte år som yrkesaktiv er det særlig sammenhengen mellom arbeidsinntekt og pensjonsopptjening som kan ha betydning for arbeidstilbudet.

Ny alderspensjon innebærer at det er mulig å ta ut pensjon fra 62 år for alle med tilstrekkelig opptjening, noe som er en stor velferdsreform. Det er viktig at denne økte valgmuligheten ikke går på bekostning av bærekraften i pensjonssystemet. En utforming av pensjonssystemet der det årlige pensjonsnivået også reflekterer forventet antall år som pensjonist bidrar til at den enkelte stilles overfor de reelle samfunnsøkonomiske kostnadene ved valg av pensjoneringstidspunkt.

 

God fordelings- og likestillingsprofil
Pensjonssystemet skal ha en god fordelingsprofil. Personer med lave og midlere inntekter skal sikres en god pensjon i alderdommen. Pensjonen som andel av tidligere inntekt skal fortsatt være høyere for personer med lave og midlere inntekter enn for dem med de høyeste inntektene. Så lenge kvinner har lavere inntekter enn menn, vil dette innebærer en pensjonsmessig fordel for kvinner.

Det er også viktig at alle med pensjonsopptjening skal få noe igjen ut over minstepensjonen. I dag får mange yrkesaktive kvinner minstepensjon på linje med personer uten tidligere arbeidsinntekt.

Pensjonsopptjeningen reflekterer arbeidsinntekten gjennom livet. Likevel er det viktig at pensjonssystemet kompenserer for tapt arbeidsinntekt for personer som utfører viktige samfunnsoppgaver gjennom ulønnet omsorgsarbeid. Denne ordningen har til nå særlig kommet kvinner til gode.

 

Enkelt og forståelig
Pensjonssystemet skal være oversiktlig og pensjonsvilkårene klarest og enklest mulig. Enkelhet og forståelighet i pensjonssystemet er en forutsetning for å kunne fatte velbegrunnede beslutninger om pensjoneringstidspunkt og behovet for egen sparing til pensjonsalderen. Dessuten vil enkelhet bidra til at den enkelte kan beregne hvor mye en får utbetalt i pensjon under ulike forutsetninger.

 

________________________________________________________________________

   

Hvem vil bli omfattet av pensjonsreformen?

I hvilken grad en omfattes av pensjonsreformen vil avhenge av når en er født. Levealdersjustering og fleksibel pensjonering trådte i kraft fra 2011 for personer født i 1943 eller senere. Endret regulering av pensjoner under utbetaling gjelder for alle alderspensjonister fra 2011.

Den nye opptjeningsmodellen vil fases gradvis inn for årskullene 1954–1962. Dette innebærer at for eksempel 1954-kullet vil få 10 prosent av pensjonen beregnet etter nytt regelverk og 90 prosent beregnet etter dagens regelverk. Andelen beregnet etter nytt regelverk øker med 10 prosentpoeng for hvert årskull til og med 1962-kullet. Årskullene til og med 1953 vil dermed omfattes fullt ut av dagens opptjeningssystem, mens årskullene fra og med 1963 fullt ut vil omfattes av det nye systemet. De nye opptjeningsreglene trådte i kraft 1. januar 2010.

  

________________________________________________________________________

 

Hvordan opptjenes ny alderspensjon?

Den årlige pensjonsopptjeningen i folketrygden tilsvarer 18,1 prosent av arbeidsinntekten opp til 7,1 G (639 483  kroner). For perioder med ulønnet omsorgsarbeid, dagpenger eller avtjent førstegangstjeneste godskrives det også pensjonsopptjening.

Personer som avtjener verneplikt får en opptjening tilsvarende en inntekt på 2,5 G (225 170 kroner) på årsbasis, mens personer med omsorgsoppgaver får godskrevet opptjening tilsvarende 4,5 G (405 306  kroner) årlig dersom ordinær opptjening er lavere. Pensjonsopptjening for omsorg for barn gis i inntil seks år pr. barn.

 

________________________________________________________________________

  

Vil jeg kunne ta ut alderspensjon før 67 år?


Fra 1. januar 2011 er det innført fleksibelt uttak av alderspensjon fra 62 år. Dette innebærer at:

  • Den fleksible alderspensjonen utformes slik at årlig pensjon reflekterer forventet antall år som pensjonist.
  • Det åpnes for uttak av hel eller delvis alderspensjon så lenge pensjonen fra fylte 67 år overstiger minstepensjonsnivået. Pensjonen kan tas ut 20, 40, 50, 60, 80 eller 100 prosent.
  • Det åpnes for å kombinere uttak av alderspensjon og arbeid uten avkorting av pensjonen.

Du kan altså ta ut pensjon fra 62 år, men den årlige pensjonen vil bli lavere enn hvis du utsetter pensjoneringen. Forutsetningen for at du kan gå av før 67 år er at du har høy nok pensjonsopptjening slik at pensjonen ved 67 år ikke blir lavere enn garantipensjonsnivået. Det er mulig å ta ut deler av pensjonen og fortsette å jobbe.

Ved hjelp av NAVs nettbaserte pensjonsportal kan du få et anslag på hva pensjonen din blir ved ulike uttaksaldre. Du kan også ta kontakt med kundesenteret NAV.

Avtalefestet pensjon i offentlig sektor kan ikke kombineres med fleksibel alderspensjon. Det samme gjelder AFP etter gamle regler i privat sektor, dvs. AFP tatt ut før 2011. Fleksibel alderspensjon kan tas ut samtidig med ny AFP i privat sektor og eventuell arbeidsinntekt, siden ny AFP utgjør et tillegg til alderspensjonen.

Uføretrydede med gradert uføretrygd  kan benytte seg av fleksibel alderspensjon fra 62 år. Summen av uføregraden og graden for uttak av alderspensjon kan imidlertid ikke overstige 100 prosent. Personer som mottar hel uføretrygd vil gå over på alderspensjon fra 67 år.

 

________________________________________________________________________

 

Hva skjer med besteårsregelen og regelen om at en ikke får ekstra pensjonsopptjening hvis en arbeider mer enn 40 år?

I ny alderspensjon teller alle år med pensjonsopptjening med. Det betyr at grensen på 40 år i dagens system oppheves. Alle år med pensjonsgivende inntekt skal telle likt. Det betyr at besteårsregelen i dagens system forsvinner.

  

________________________________________________________________________

 

Hva er delingstall og hvordan vil det påvirke min pensjon?

Delingstallet er det tallet pensjonsbeholdningen deles på for å beregne årlig pensjon. Delingstallet gjenspeiler i hovedsak forventet antall år som pensjonist. Delingstallet avhenger dermed av alderen for pensjonsuttak; jo høyere uttaksalderen er, jo høyere blir alderspensjonen fordi pensjonen skal betales ut i en kortere tidsperiode. Delingstallet skal være likt for kvinner og menn.

Stortinget har også vedtatt at dersom levealderen øker, skal pensjonene justeres for dette. Denne levealdersjusteringen innebærer at delingstallet for en gitt uttaksalder endres i takt med endringer i forventet levealder. For den enkelte pensjonist vil den årlige pensjonen avhenge av det aktuelle årskullets forventede gjenstående levetid på pensjoneringstidspunktet og årskullets dødelighet i perioden som yrkesaktiv. Dersom nye kull av pensjonister forventes å leve lenger enn tidligere kull, blir den årlige pensjonen fra folketrygden noe lavere. Den enkelte kan motvirke effekten av levealdersjusteringen ved å utsette pensjonsuttaket og arbeide lenger.

Delingstallene benyttes ved beregningen av alderspensjon etter nye opptjeningsregler. For beregning av alderspensjon etter dagens opptjeningsregler fastsettes det forholdstall, som benyttes på tilsvarende måte som delingstallene. Mer informasjon om delingstall på NAVs nettsider.

 

________________________________________________________________________

 

Hva med de som har hatt lav eller ingen pensjonsopptjening?

Personer uten noen pensjonsopptjening vil ha rett på en grunnsikring, kalt garantipensjon. Garantipensjonen erstatter minstepensjonen i dagens folketrygd, og vil være på nivå med dagens minstepensjon. Som i dagens alderspensjon, vil garantipensjonen differensieres etter sivilstand.

Det kreves 40 års trygdetid i Norge for å få utbetalt full garantipensjon. Trygdetiden samsvarer i all hovedsak med hvor lenge man har bodd i Norge etter fylte 16 år. Pensjonen reduseres forholdsmessig ved kortere trygdetid. Flyktninger får likevel full garantipensjon.

Med den nye opptjeningsmodellen i folketrygden er det svært få som ikke vil ha noen form for pensjonsopptjening, da alle år i arbeid teller med i beregningen av pensjon, og både omsorg for barn, eldre og syke samt førstegangstjeneste vil gi pensjonsrettigheter. Antall pensjonister med bare garantipensjon vil dermed reduseres kraftig i ny folketrygd i forhold til antallet minstepensjonister i dagens folketrygd.

Personer med lav pensjonsopptjening vil også få noe garantipensjon. Garantipensjonen utbetales i tillegg til den opptjente inntektspensjonen, men avkortes mot opptjent inntektspensjon med 80 prosent fra første krone. Den gradvise avkortingen av garantipensjonen sørger for at alle som har opptjent noe inntektspensjon får høyere pensjon enn garantipensjonen. Med dette avskaffes minstepensjonsfella som eksisterer i dagens pensjonssystem fordi alle som har hatt pensjonsopptjening vil få en pensjon som er høyere enn nivået på garantipensjonen.

 

________________________________________________________________________

 

Skal det fortsatt være ulik pensjon for enslige og gifte/samboende?

Enslige og gifte/samboende får samme inntektspensjon. Personer som bare mottar inntektspensjon og har like stor opparbeidede pensjonsrettigheter, vil dermed få like stor årlig pensjon, uavhengig av sivilstand. Garantipensjonen skal imidlertid differensieres etter sivilstand.

Bakgrunnen for differensieringen mellom enslige og gifte/samboende i minstesikringen i ny alderspensjon er at en rekke utgifter er uavhengig av sivilstand, og at disse utgiftene for gifte/samboende kan deles på to pensjoner. Eksempler på slike utgifter er husleie og strøm. Enslige har dermed behov for en høyere minstesikring i alderdommen.

 

________________________________________________________________________

 

Hvordan vil pensjonen bli regulert når en har blitt pensjonist?

Opptjente pensjonsrettigheter skal fortsatt reguleres med lønnsveksten fram til pensjoneringstidspunktet, mens pensjoner under utbetaling skal reguleres med lønnsveksten og deretter fratrekkes 0,75 prosent. Endrede reguleringsregler fikk virkning for alle alderspensjonister fra og med 2011.

 

________________________________________________________________________

 

 

Hva er forskjellen på dagens minstepensjon og garantipensjonen?

Maksimal garantipensjonen erstatter dagens minstepensjon, og vil ha samme nivå (175 739 kroner for enslige og litt lavere for gifte/samboende).

 

________________________________________________________________________

 

Hva vil skje med særaldersgrensene?


Særaldersgrensene skal vurderes i det videre arbeidet, i samråd med partene i arbeidslivet. Særaldersgrensene bygger på en forutsetning om at grupper av yrkestakere sett under ett ikke kan fortsette i arbeid ut over en gitt alder. Dagens særaldersgrenser tar ikke hensyn til individuelle variasjoner når det gjelder fysisk og psykisk helse, ei heller til at kravene til tjenesten kan ha endret seg over tid uten at særaldersgrensene har blitt endret. En del av dem som fratrer sin stilling ved oppnådd særaldersgrense, fortsetter å arbeide i andre stillinger i omtrent samme omfang som tidligere. Dette tyder på at flere arbeidstakere som er omfattet av en lav særaldersgrense fortsatt besitter en arbeidsevne.

 

________________________________________________________________________ 

 

Hva vil skje med tjenestepensjonene for offentlig ansatte?

I lønnsoppgjøret i offentlig sektor i 2009 ble det avtalt å videreføre offentlig tjenestepensjon og AFP i offentlig sektor som i dag, men med de tilpasningene som følger av innføringen av fleksibel alderspensjon i folketrygden og av Stortingets pensjonsforlik fra 2005.

Alderspensjon fra offentlige tjenestepensjonsordninger levealdersjusteres og reguleres etter nye regler på samme måte og fra samme tidspunkt som alderspensjon fra folketrygden, det vil si fra 2011. Levealdersjustering i dagens offentlige tjenestepensjon gjennomføres slik at grunnlovsvernet ivaretas. Det gis en individuell garanti for opptjente rettigheter i tjenestepensjonsordningene pr. 1. januar 2011 som sikrer at medlemmer av offentlige tjenestepensjonsordninger med 15 år eller mindre igjen til 67 år er sikret 66 prosent av pensjonsgrunnlaget ved 67 år etter 30 års opptjening.

Personer som velger å ta ut alderspensjon fra folketrygden før 67 år kan ikke i tillegg ta ut folketrygd- eller tjenestepensjonsberegnet AFP.

Beregning av tjenestepensjon – herunder samordning med alderspensjon i folketrygden – skal skje slik at tjenestepensjonen ikke påvirkes av når den nye fleksible alderspensjonen fra folketrygden tas ut. Det gis anledning til å kompensere for levealdersjusteringen av tjenestepensjonen ved å stå i stilling ut over 67 år.

Arbeidsdepartementet la i mars 2010 fram nødvendige lovforslag som følger av avtalen, og Stortinget vedtok nye regler for offentlig tjenestepensjon og AFP i juni 2010.

 

________________________________________________________________________

  

Hva vil skje med pensjonsopptjeningen for personer med ulønnede omsorgsoppgaver?

I gammel  alderspensjon ble det i perioden 1992–2009 godskrevet tre pensjonspoeng årlig ved ulønnet omsorg for barn under sju år, og ved pleie av syke, eldre og funksjonshemmede. Pensjonsopptjeningen tilsvarer en årlig inntekt på 4 G (360 272 kroner). Minstegarantien ved ulønnet omsorg for barn, syke, eldre og funksjonshemmede er for år fra 2010 økt til 4,5 G (405 306 kroner) og gjelder nå inntil barnet fyller seks år. Dette gjelder både for personer som omfattes av dagens og ny opptjeningsmodell. I ny opptjeningsmodell gis det også tilbakevirkende omsorgsopptjening for små barn for år før 1992. Dette skyldes at alle år med opptjening teller med i ny alderspensjon, slik at perioder utenfor arbeidslivet, eller perioder med lav inntekt på grunn av omsorgsarbeid, vil få større konsekvenser for pensjonsopptjeningen enn i dagens alderspensjon.

 

________________________________________________________________________

 

Vil det bli endringer i pensjonsytelsene til gjenlevende ektefeller og barn?

Stortinget har vedtatt å videreføre etterlattepensjon og barnepensjon med tilpasninger til fleksibel alderspensjon fra 2011. Etterlattepensjon kan fremdeles utbetales fram til 67 år, men kan ikke kombineres med fleksibel alderspensjon i alderen 62–66 år.

Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget med en vurdering og anbefaling av pensjonsytelsene til gjenlevende på lang sikt.

 

______________________________________________________________

 

Hva er Pensjonsfondet og skal hele fondet brukes til å dekke statens økte pensjonsutgifter?

Statens pensjonsfond er en overbygning over Statens petroleumsfond ("Oljefondet") og Folketrygdfondet. Virksomhetene i de to fondene er videreført innenfor den nye overbygningen. Statens pensjonsfond har derfor ikke noe eget styre eller administrasjon. Fondet består av Statens pensjonsfond - Utland (tidligere Statens petroleumsfond) og Statens pensjonsfond - Norge (tidligere Folketrygdfondet). Formålet med Statens pensjonsfond er å understøtte statlig sparing for finansiering av folketrygdens pensjonsutgifter og underbygge langsiktige hensyn ved anvendelse av statens petroleumsinntekter. Pensjonsutgiftene i folketrygden vil øke sterkt gjennom de kommende tiårene. En betydelig fondsoppbygging i årene framover er derfor nødvendig for å unngå å skyve store økonomiske byrder over på framtidige generasjoner.

  

________________________________________________________________________

 

Vil svakere vekst i levealderen kunne fjerne behovet for en pensjonsreform?

En stor del av den anslåtte økningen i pensjonsutgiftene skyldes at en har lagt til grunn en fortsatt økning i levealderen til pensjonistene. Samtidig er utviklingen i levealderen framover usikker. Gjennomsnittlig levealder kan komme til å øke både mer og mindre enn det som er lagt til grunn i beregningene. Stortingets vedtak om å innføre en automatisk stabilisator i pensjonssystemet i form av en levealdersjustering er derfor svært viktig. En fordel ved dette er at en ikke gjennomfører sterkere tiltak enn det som følger av den faktiske utviklingen i levealderen til pensjonistene. Dersom levealderen øker svakere en forutsatt, vil dette derfor automatisk føre til at årlig pensjon blir tilsvarende høyere. Ny alderspensjon i folketrygden tar på denne måten høyde for endringer i veksten i levealder.

________________________________________________________________________

 

Hva vil skje med AFP-ordningene?


Når det fra 2011 er åpnet for uttak av alderspensjon fra folketrygden fra 62 år, må AFP tilpasses dette.

Partene i arbeidslivet i privat sektor inngikk i lønnsoppgjøret 2008 avtale om en ny avtalefestet pensjon tilpasset pensjonsreformen. Ny AFP er utformet som et livsvarig påslag (tillegg) til alderspensjonen fra folketrygden. AFP-påslaget kan tidligst tas ut fra 62 år. Den årlige pensjonen blir høyere desto senere pensjonen blir tatt ut. I motsetning til dagens AFP, kan ny AFP i privat sektor kombineres med arbeidsinntekt uten at pensjonen avkortes. Ny AFP gjelder for personer født i 1944 eller senere som tar ut pensjon i 2011 eller senere. Personer som tar ut pensjon før dette beholder AFP etter gamle regler, fram til de går over på alderspensjon fra fylte 67 år.

I lønnsoppgjøret i 2009 ble partene i offentlig sektor enige om at regelverket for dagens AFP i det alt vesentlige videreføres uendret etter 2011, herunder vil pensjonen fortsatt bli avkortet ved arbeidsinntekt over 15 000 kroner. Personer som velger å ta ut alderspensjon fra folketrygden før 67 år, kan ikke i tillegg ta ut AFP fra offentlig sektor.

 

________________________________________________________________________

 
 

Hva er innholdet i ny uføretrygd i folketrygden?

Ny uføretrygd ble innført fra 2015 og hovedinnholdet i den nye ordningen er:  

  • Uføretrygden for nye uføre utgjør 66 prosent av tidligere inntekt.  
  • Uføretrygden skattlegges som lønn. For uføre før 2015  øker brutto utbetalt uføretrygd for å kompensere for dette.  
  • Den nye uføretrygden beregnes på grunnlag av inntekten de 3 beste av de 5 siste årene før uførheten oppstod.  
  • Uføretrygden justeres når arbeidsinntekten øker utover 0,4 G (vel 30 000 kroner). For uføre før 2015 vil denne beløpsgrensen være 60 000 kroner fra innføringen av ny ordning og fram til 2019.   
  • Revurdering av uføregraden dersom arbeidsinntekten går over 1G og ett års ventetid før nye uføre kan prøve seg i arbeidslivet, faller bort.  
  • Overgang til alderspensjon skal skje ved 67 år. Pensjonsopptjening for de som omfattes av ny opptjeningsmodell i folketrygden gis til 62 år.  
  • Uføres alderspensjon skjermes delvis fra levealdersjustering fra 2011. Skjermingen utgjør 0,25 prosentpoeng per nytt årskull. Dette er en midlertidig ordning som vil gjelde for uføre født i årene 1944-1951.
  • I lys av arbeidsføres tilpasning de nærmeste årene skal det i 2018 vurderes om, og eventuelt hvordan, en konkret skjermingsordning bør utformes.