Spørsmål og svar om pensjonsreformen

Her finner du ulike spørsmål og svar om pensjonsreformen.

________________________________________________________________________

Hvorfor var det nødvendig med en pensjonsreform?

Kombinasjonen av en økende andel eldre og høyere gjennomsnittlige pensjoner ville ha ført til en dramatisk økning i pensjonsutgiftene i folketrygden. Utgiftene til alders-, uføre- og etterlattepensjoner i folketrygden ved en videreføring av det gamle systemet var anslått å bli doblet som andel av verdiskapingen i fastlandsøkonomien frem mot 2050.

Aldringen av befolkningen bidrar ikke bare til økte pensjonsutgifter, men vil også gi økte offentlige utgifter på andre områder. Særlig vil veksten i andelen av befolkningen over 80 år trekke i retning av en betydelig vekst i utgiftene til helse- og omsorgstjenester.

Den forventede økningen i offentlige utgifter avhenger av en rekke forhold som oljepris, befolkningsutvikling og økonomisk vekst. I tillegg til de statsfinansielle problemstillingene var det en del andre systemmessige utfordringer i pensjonssystemet:

  • Det var dårlig samsvar mellom inntekt over yrkeskarrieren og pensjon, og pensjonssystemet ga til dels tilfeldige pensjonsmessige utslag.
  • Mange opplevde det som urimelig at personer med en god del år i arbeidslivet kunne ende opp med samme pensjon som personer uten tidligere arbeidsinntekt.
  • Muligheten til å gå av med pensjon før den ordinære pensjonsalderen i folketrygden på 67 år var ulikt fordelt. Store deler av arbeidslivet omfattes av AFP. Enkelte arbeidstakergrupper har særaldersgrenser. Det var imidlertid også en stor gruppe som ikke hadde noe reelt tilbud om tidligpensjonering.
  • AFP-ordningene ga mulighet for avgang fra arbeidslivet fra 62 år, men var utformet slik at man fikk samme pensjon ved 62 år som om man hadde stått i arbeid til 67 år. Ordningene ga samlet sett svake insentiver til å stå i arbeid etter 62 år.

________________________________________________________________________ 

Hva er hovedtrekkene ved de nye reglene for alderspensjon?

Opptjening av ny alderspensjon i folketrygden
Den nye opptjeningsmodellen for alderspensjon i folketrygden har følgende egenskaper:

  • En inntektspensjon som innebærer at en hvert år tjener opp pensjonsrettigheter tilsvarende 18,1 prosent av pensjonsgivende inntekt. Den årlige pensjonsopptjeningen summeres opp til en pensjonsbeholdning. Den enkeltes årlige pensjon beregnes ved å dele pensjonsbeholdningen på et delingstall som reflekterer antall år som pensjonist.
  • All inntekt fra første krone og opp til 7,1 G er pensjonsgivende.
  • Inntektspensjonen tjenes opp gjennom arbeidsinntekt mv. fra 13 til 75 år.
  • I ny alderspensjon erstatter en garantipensjon den tidligere minstepensjonen.
  • Garantipensjonen avkortes med 80 prosent mot opptjent inntektspensjon.

Uttak av alderspensjon
Fleksibel alderspensjon i folketrygden innebærer at:

  • Alderspensjon i folketrygden kan tas ut fra fylte 62 år.
  • Pensjonen i ny alderspensjon utmåles ved å dele den opparbeidede pensjonsbeholdningen på et delingstall. Størrelsen på delingstallet avhenger av når man starter å ta ut pensjon, slik at den enkelte i praksis vil stå overfor et sett av delingstall for årene en fyller 62 til 75 år. Delingstallet gjenspeiler i hovedsak forventet antall gjenværende leveår på uttakstidspunktet. I tillegg tas det hensyn til årskullets dødelighet i perioden som yrkesaktiv og regulering.
  • Delingstallene for et årskull fastsettes endelig det årete årskullet fyller 61 år.
  • Alderspensjon før 67 år kan tas ut helt eller delvis så lenge pensjonen fra fylte 67 år overstiger minstepensjonsnivået.
  • Uttak av alderspensjon og arbeid kan kombineres uten avkortning av pensjonen. Eventuell arbeidsinntekt ved siden av pensjonen gir pensjonsopptjening.

Pensjonsopptjening ved ulønnet omsorgsarbeid

I gammel folketrygd ble det i perioden 1992–2009 godskrevet pensjonsopptjening for ulønnet omsorgsarbeid for små barn og ved pleie av eldre, syke og funksjonshemmede tilsvarende en pensjonsgivende inntekt på 4 G i inntil sju år per barn. Fra 2010 gis det pensjonsopptjening for omsorgsarbeid på 4,5 G per år. Opptjening av pensjonsrettigheter basert på ulønnet omsorgsarbeid i ny alderspensjon skjer ved at den enkeltes pensjonsbeholdning tilføres 18,1 prosent av et beløp på 4,5 G. Det godskrives pensjonsopptjening ved omsorg for barn i inntil seks år per barn. I ny alderspensjon gis det også omsorgsopptjening for år før 1992. 

Økningen i nivået for pensjonsopptjening ved omsorgsarbeid må ses i sammenheng med overgang til en opptjeningsmodell med alleårsopptjening. I det tidligere systemet med besteårsregel og en begrensning på 40 opptjeningsår, ville ikke omsorgsopptjening nødvendigvis gi uttelling i form av økt pensjon. I den nye ordningen med alleårsopptjening, vil alle år med omsorgsopptjening telle med i beregningen av pensjonsytelsen.

Pensjonsopptjening for førstegangstjeneste

Alle som avtjener førstegangstjeneste på minst seks måneder gis pensjonsopptjening. Grunnlaget for pensjonsopptjening er 2,5 G pr. år. Årlig pensjonsopptjening skjer ved at 18,1 prosent av et beløp tilsvarende 2,5 G legges til pensjonsbeholdningen. Opptjening skjer på månedlig basis, det vil si med 1/12 av 2,5 G hver måned. Dette sikrer at personer som avtjener førstegangstjeneste over to kalenderår får godskrevet antall måneder tilsvarende faktisk tjenestetid. Ordningen gjelder for personer som startet i militær eller sivil førstegangstjeneste i 2010 eller senere, og både for pliktig og frivillig slik tjeneste.

Pensjonsopptjening for dagpengemottakere
Pensjonsopptjeningen for arbeidsledige som mottar dagpenger er forbedret i ny alderspensjon. Fra 2010 baseres pensjonsopptjeningen for arbeidsledige som mottar dagpenger på tidligere inntekt opp til 7,1 G. Det samme gjelder for personer som er delvis arbeidsledige og som mottar graderte dagpenger. I gammelt system ble pensjonsopptjeningen basert på utbetalt ytelse, og utgjorde 62,4 prosent av inntekt opp til 6 G.  

Proporsjonal pensjonsopptjening fra første krone
Ny alderspensjon har proporsjonal pensjonsopptjening fra første krone. Det innebærer at opptjeningen av pensjonsrettigheter står i et fast forhold til årlig inntekt (opp til en øvre grense på 7,1 G).

Minstepensjonsfella er avskaffet 
I det gamle alderspensjonssystemet kunne personer som hadde flere år med arbeidsinntekt ende opp med samme (minste)pensjon som personer uten yrkestilknytning. Dette skyldes at særtillegget/pensjonstillegget i gammel alderspensjon avkortes krone for krone mot tilleggspensjonen. Dette har ofte blitt kalt "minstepensjonsfella".

I ny opptjeningsmodell vil personer som ikke har opptjent eller bare har opptjent en liten inntektspensjon, gis en garantipensjon. Garantipensjonen erstatter dagens minstepensjon. Garantipensjonen avkortes med 80 prosent mot opptjent inntektspensjon. Opptjent inntektspensjon utbetales alltid i sin helhet, slik at en opptjent inntektspensjon på for eksempel 100 kroner innebærer at garantipensjonen blir avkortet med 80 kroner.

Ved at personer med lav inntektspensjon beholder deler av garantipensjonen, sikres alle som har vært yrkesaktive en pensjonsopptjening ut over folketrygdens minstenivå.

Garantipensjonen differensieres etter sivilstand. Det innebærer at enslige pensjonister med garantipensjon får noe høyere pensjon enn gifte og samboende pensjonister. Det skal også være mulig å ta ut garantipensjon før eller etter fylte 67 år. Ytelsen utmåles da etter de samme prinsipper som for inntektspensjonen. Det vil si at den blir høyere jo senere man tar den ut. 

Fleksibel pensjon fra 62 år

Fra 2011 er det innført fleksibelt uttak av alderspensjon fra folketrygden fra 62 år. Samtidig er det åpnet for å kombinere arbeid og pensjon uten avkortning mot arbeidsinntekt. Jo lenger en fortsetter i arbeid og jo senere pensjonen tas ut, desto høyere blir den årlige pensjonen. Den enkelte må selv dekke hoveddelen av kostnadene dersom han eller hun velger å ta ut pensjon tidlig, ved at den årlige pensjonen da blir lavere. NAV har utviklet en nettbasert pensjonsportal der den enkelte kan simulere effekten på pensjonen av ulike valg. For de som ikke kan eller ønsker å benytte pensjonsportalen, kan tilsvarende informasjon også fås ved å henvende seg til NAV. 

Tidspunkt for innføring av levealdersjustering

Levealdersjusteringen tar utgangspunkt i forventet levealder i 2010, men fikk først virkning for pensjoner som tas ut fra 2011 for personer født i 1944 eller senere.

Nye regler for regulering av pensjoner

Opptjente pensjonsrettigheter som yrkesaktiv reguleres i takt med den alminnelige lønnsveksten i samfunnet. Utbetalt pensjon for alderspensjonister reguleres med lønnsveksten og fratrekkes deretter 0,75 prosent. Dette sikter mot at pensjonene over tid skal få en regulering tilsvarende gjennomsnittet av pris- og lønnsveksten.

Nivåene for minstepensjon og garantipensjonen reguleres med lønnsutviklingen justert for effekten av levealdersjusteringen. Dette vil normalt sikre personer med de laveste ytelsene en bedre regulering enn personer med høyere ytelser. Dersom en regulering med lønnsveksten og fradrag på 0,75 prosent er gunstigere, vil garantipensjonen i stedet reguleres med dette. Reguleringen skjer 1. mai hvert år.

Nye regler for regulering av utbetalte pensjoner fikk virkning for alle alderspensjonister fra og med 2011.

Innfasing av nye opptjeningsregler
De nye opptjeningsreglene gjelder fullt ut for personer som er født i 1963 og senere. De som er født i 1953 og tidligere følger gamle opptjeningsregler. Personer født i årene 1954–1962 får beregnet sin pensjon med forholdsmessige andeler fra nytt og gammelt system.

________________________________________________________________________

Hva er hovedmålene for ny alderspensjon?

Ny modell for opptjening og uttak av alderspensjon i folketrygden er basert på at pensjonssystemet skal:

  • Være økonomisk og sosialt bærekraftig
  • Ha god fordelings- og likestillingsprofil
  • Bygge på enkle og forståelige hovedprinsipper

Økonomisk og sosialt bærekraftig pensjonssystem 
Et økonomisk og sosialt bærekraftig pensjonssystem er et pensjonssystem som over tid ikke medfører for stor økonomisk belastning for de yrkesaktive. Det er viktig at de yrkesaktive har både evne og vilje til å finansiere pensjonssystemet. Dette er den beste garantien for å sikre pensjonene for framtidens pensjonister.

Et økonomisk og sosialt bærekraftig pensjonssystem forutsetter at det gir god motivasjon til arbeid. Dette er spesielt viktig i en situasjon med en økende andel eldre i forhold til yrkesaktive. Utformingen av pensjonssystemet påvirker arbeidstilbudet både i yrkesaktive år og med hensyn til valg av pensjoneringstidspunkt. Virkningen er størst mot slutten av yrkeskarrieren. I det enkelte år som yrkesaktiv er det særlig sammenhengen mellom arbeidsinntekt og pensjonsopptjening som kan ha betydning for arbeidstilbudet.

Ny alderspensjon innebærer at det er mulig å ta ut pensjon fra 62 år for alle med tilstrekkelig opptjening, noe som er en stor velferdsreform. Det er viktig at denne økte valgmuligheten ikke går på bekostning av bærekraften i pensjonssystemet. En utforming av pensjonssystemet der det årlige pensjonsnivået reflekterer forventet antall år som pensjonist bidrar til at den enkelte stilles overfor de reelle samfunnsøkonomiske kostnadene ved valg av pensjoneringstidspunkt.

God fordelings- og likestillingsprofil 
Pensjonssystemet skal ha en god fordelingsprofil. Personer med lave og midlere inntekter skal sikres en god pensjon i alderdommen. Pensjonen som andel av tidligere inntekt er høyere for personer med lave og midlere inntekter enn for dem med de høyeste inntektene. Så lenge kvinner har lavere inntekter enn menn, innebærer dette en pensjonsmessig fordel for kvinner.

Det er også viktig at alle med pensjonsopptjening skal få noe igjen ut over minstepensjonen. I gammelt system fikk mange yrkesaktive kvinner minstepensjon på linje med personer uten tidligere arbeidsinntekt.

Pensjonsopptjeningen reflekterer arbeidsinntekten gjennom livet. Likevel er det viktig at pensjonssystemet kompenserer for tapt arbeidsinntekt for personer som utfører viktige samfunnsoppgaver gjennom ulønnet omsorgsarbeid. Denne ordningen har til nå særlig kommet kvinner til gode.

________________________________________________________________________

Hvem vil bli omfattet av pensjonsreformen?

I hvilken grad en omfattes av pensjonsreformen vil avhenge av når en er født. Levealdersjustering og fleksibel pensjonering trådte i kraft fra 2011 for personer født i 1943 eller senere. Endret regulering av pensjoner under utbetaling gjelder for alle alderspensjonister fra 2011.

Den nye modellen for opptjening av alderspensjon fases gradvis inn for årskullene 1954–1962. 1954-kullet vil få 10 prosent av pensjonen beregnet etter nytt regelverk og 90 prosent beregnet etter gammelt regelverk. Andelen beregnet etter nytt regelverk øker med 10 prosentpoeng for hvert årskull til og med 1962-kullet. Årskullene til og med 1953 vil dermed omfattes fullt ut av gammelt opptjeningssystem, mens årskullene fra og med 1963 fullt ut vil omfattes av nytt opptjeningssystemet. De nye opptjeningsreglene trådte i kraft 1. januar 2010.

________________________________________________________________________

Hvordan opptjenes ny alderspensjon?

Den årlige pensjonsopptjeningen i folketrygden tilsvarer 18,1 prosent av arbeidsinntekten opp til 7,1 G. Årlig opptjening akkumuleres i en pensjonsbeholdning. For perioder med ulønnet omsorgsarbeid, dagpenger eller avtjent førstegangstjeneste godskrives det også pensjonsopptjening.

Personer som avtjener verneplikt får en opptjening tilsvarende en inntekt på 2,5 G på årsbasis, mens personer med omsorgsoppgaver får godskrevet opptjening tilsvarende 4,5 G årlig dersom ordinær opptjening er lavere. Pensjonsopptjening for omsorg for barn gis i inntil seks år per barn.

________________________________________________________________________

Vil jeg kunne ta ut alderspensjon før 67 år?

Fra 1. januar 2011 er det innført fleksibelt uttak av alderspensjon fra 62 år. Fleksibel alderspensjon innebærer at:

  • Årlig pensjon reflekterer forventet antall år med alderspensjon.
  • Alderspensjon kan tas ut helt eller delvis så lenge pensjonen fra fylte 67 år overstiger minste-/garantipensjonsnivået. Pensjonen kan tas ut 20, 40, 50, 60, 80 eller 100 prosent.
  • Alderspensjon og arbeid kan kombineres uten avkortning i pensjonen.

Du kan altså ta ut pensjon fra 62 år, men den årlige pensjonen vil være lavere enn hvis du utsetter uttaket. Forutsetningen for at du kan ta ut pensjon før 67 år, er at du har høy nok pensjonsopptjening til at pensjonen ved 67 år ikke blir lavere enn minste-/garantipensjonsnivået. Det er mulig å ta ut hele eller deler av pensjonen og fortsette å jobbe.

Ved hjelp av NAVs nettbaserte pensjonsportal kan du få et anslag på hva pensjonen din blir ved ulike uttaksaldre. Du kan også ta kontakt med NAV. 

Avtalefestet pensjon i offentlig sektor kan ikke kombineres med fleksibel alderspensjon. Fleksibel alderspensjon kan tas ut samtidig med AFP i privat sektor og eventuell arbeidsinntekt, siden ny AFP utgjør et tillegg til alderspensjonen.

Uføretrygdede med gradert uføretrygd kan benytte seg av fleksibel alderspensjon fra 62 år. Summen av uføregraden og graden for uttak av alderspensjon kan imidlertid ikke overstige 100 prosent. Personer som mottar hel uføretrygd, vil gå over på alderspensjon fra 67 år.

________________________________________________________________________

Hva skjer med besteårsregelen og regelen om at en ikke får ekstra pensjonsopptjening hvis en arbeider mer enn 40 år?

I ny alderspensjon teller alle år med pensjonsopptjening med. Det betyr at grensen på 40 år i gammel folketrygd ikke gjelder for personer som er omfattet av de nye opptjeningsreglene, det vil si fullt ut personer født i 1963 og senere, og delvis for personer født i 1954–1962. Alle år med pensjonsgivende inntekt teller likt. Det betyr også at besteårsregelen i det gamle systemet forsvinner ut med årskullene født før 1963.

________________________________________________________________________

Hva er delingstall og hvordan vil det påvirke min pensjon?

Delingstallet er det tallet pensjonsbeholdningen deles på for å beregne årlig pensjon. Delingstallet gjenspeiler i hovedsak forventet antall år med utbetalt alderspensjon. Delingstallet avhenger dermed av alderen for pensjonsuttaket; jo høyere uttaksalderen er, jo høyere blir den årlige alderspensjonen fordi pensjonen skal betales ut i en kortere tidsperiode. Delingstallet er likt for kvinner og menn.

Dersom levealderen øker, skal pensjonene justeres for dette. Denne levealdersjusteringen innebærer at delingstallet for en gitt uttaksalder endres i takt med endringer i forventet levealder. For den enkelte pensjonist vil den årlige pensjonen avhenge av det aktuelle årskullets forventede gjenstående levetid på uttakstidspunktet og årskullets dødelighet i perioden som yrkesaktiv. Dersom nye kull av pensjonister forventes å leve lenger enn tidligere kull, blir den årlige pensjonen fra folketrygden noe lavere. Den enkelte kan motvirke effekten av levealdersjusteringen ved å utsette pensjonsuttaket og ved å arbeide lenger.

Delingstallene benyttes ved beregningen av alderspensjon etter nye opptjeningsregler. For beregning av alderspensjon etter dagens opptjeningsregler fastsettes det forholdstall, som benyttes på tilsvarende måte som delingstallene. 

Mer informasjon om forholdtall og delingstall finner du på NAVs nettsider

________________________________________________________________________

Hva med de som har hatt lav eller ingen pensjonsopptjening?

Det kreves 40 års trygdetid i Norge for å få utbetalt full garantipensjon. Trygdetiden samsvarer i all hovedsak med hvor lenge man har bodd i Norge etter fylte 16 år. Pensjonen reduseres forholdsmessig ved kortere trygdetid.  

________________________________________________________________________

Skal det fortsatt være ulik pensjon for enslige og gifte/samboende?

Enslige og gifte/samboende får samme inntektspensjon. Personer som bare mottar inntektspensjon og har like store opparbeidede pensjonsrettigheter, vil dermed få like stor årlig pensjon, uavhengig av sivilstand. Garantipensjonen differensieres imidlertid etter sivilstand.

Bakgrunnen for differensieringen mellom enslige og gifte/samboende i minstesikringen i ny alderspensjon er at en rekke utgifter er uavhengig av sivilstand, og at disse utgiftene for gifte/samboende kan deles på to pensjoner. Eksempler på slike utgifter er husleie og strøm. Enslige har dermed behov for en høyere minstesikring i alderdommen enn gifte og samboende.

________________________________________________________________________

Hvordan vil pensjonen bli regulert når en har blitt pensjonist?

Opptjente pensjonsrettigheter skal fortsatt reguleres med lønnsveksten fram til pensjoneringstidspunktet, mens pensjoner under utbetaling skal reguleres med lønnsveksten og deretter fratrekkes 0,75 prosent. Endrede reguleringsregler fikk virkning for alle alderspensjonister fra og med 2011.

________________________________________________________________________

Hva er forskjellen på dagens minstepensjon og garantipensjonen?

Maksimal garantipensjon erstatter dagens minstepensjon.

I det gamle alderspensjonssystemet kunne personer som hadde flere år med arbeidsinntekt ende opp med samme (minste) pensjon som personer uten yrkestilknytning. Dette skyldes at særtillegget/pensjonstillegget i gammel alderspensjon avkortes krone for krone mot tilleggspensjonen. Garantipensjonen avkortes med 80 prosent mot opptjent inntektspensjon. Opptjent inntektspensjon utbetales alltid i sin helhet, slik at en opptjent inntektspensjon på for eksempel 100 kroner innebærer at garantipensjonen blir avkortet med 80 kroner. Ved at personer med lav inntektspensjon beholder deler av garantipensjonen, sikres alle som har vært yrkesaktive en pensjonsopptjening ut over folketrygdens minstenivå.

________________________________________________________________________

Hva vil skje med særaldersgrensene?


Særaldersgrensene skal vurderes i det videre arbeidet, i samråd med partene i arbeidslivet. Særaldersgrensene bygger på en forutsetning om at grupper av yrkestakere sett under ett ikke kan fortsette i arbeid ut over en gitt alder. Dagens særaldersgrenser tar ikke hensyn til individuelle variasjoner når det gjelder fysisk og psykisk helse, ei heller til at kravene til tjenesten kan ha endret seg over tid uten at særaldersgrensene har blitt endret. En del av dem som fratrer sin stilling ved oppnådd særaldersgrense, fortsetter å arbeide i andre stillinger i omtrent samme omfang som tidligere. Dette tyder på at flere arbeidstakere som er omfattet av en lav særaldersgrense fortsatt besitter en arbeidsevne.

________________________________________________________________________ 

Hva vil skje med tjenestepensjonene for offentlig ansatte?

Alderspensjon fra de offentlige brutto tjenestepensjonsordningene er tilpasset fleksibel alderspensjon fra folketrygden, det vil si at den levealdersjusteres og reguleres etter nye regler på samme måte og fra samme tidspunkt som alderspensjon fra folketrygden, det vil si fra 2011. I forbindelse med omleggingen ble det gitt en individuell garanti for opptjente rettigheter i tjenestepensjonsordningene per 1. januar 2011 som sikret at medlemmer av offentlige tjenestepensjonsordninger med 15 år eller mindre igjen til 67 år var sikret 66 prosent av pensjonsgrunnlaget ved 67 år etter 30 års opptjening.

Personer som velger å ta ut alderspensjon fra folketrygden før 67 år kan ikke i tillegg ta ut folketrygd- eller tjenestepensjonsberegnet AFP.

Beregning av tjenestepensjon – herunder samordning med alderspensjon i folketrygden – skal skje slik at tjenestepensjonen ikke påvirkes av når den nye fleksible alderspensjonen fra folketrygden tas ut. Det ble gitt anledning til å kompensere for levealdersjusteringen av tjenestepensjonen ved å stå i stilling ut over 67 år.

Fra og med 2020 vil alle offentlig ansatte som er født i 1963 eller senere tjene opp sin pensjon etter nye regler. Det betyr at alle som har vært offentlig ansatt før 2020, og fortsetter i stilling som offentlig ansatt, vil få sin pensjonsopptjening etter både de gamle og de nye reglene.

Ny offentlig tjenestepensjon vil likne mer på pensjonen i folketrygden og i privat sektor, og blir kalt påslagspensjon. Du tjener opp til påslagspensjon ved at en andel av lønnen din settes av i en pensjonsbeholdning, på samme måte som i folketrygden. Hovedhensikten med omlegging til nye regler er at det skal lønne seg for deg å jobbe lenger. Det skal også bli lettere å veksle mellom å jobbe i offentlig eller privat sektor, uten å tape pensjon.

________________________________________________________________________

Hva vil skje med pensjonsopptjeningen for personer med ulønnede omsorgsoppgaver?

I gammel alderspensjon ble det i perioden 1992–2009 godskrevet tre pensjonspoeng årlig ved ulønnet omsorg for barn under sju år, og ved pleie av syke, eldre og funksjonshemmede. Pensjonsopptjeningen tilsvarer en årlig inntekt på 4 G. Minstegarantien ved ulønnet omsorg for barn, syke, eldre og funksjonshemmede er for år fra 2010 økt til 4,5 G og gjelder nå inntil barnet fyller seks år. Dette gjelder både for personer som omfattes av dagens og ny opptjeningsmodell. I ny opptjeningsmodell gis det også tilbakevirkende omsorgsopptjening for små barn for år før 1992. Dette skyldes at alle år med opptjening teller med i ny alderspensjon, slik at perioder utenfor arbeidslivet, eller perioder med lav inntekt på grunn av omsorgsarbeid, vil få større konsekvenser for pensjonsopptjeningen enn i dagens alderspensjon.

________________________________________________________________________

Vil det bli endringer i pensjonsytelsene til gjenlevende ektefeller og barn?

Regjeringen la 16. oktober 2020 frem forslag til nye ytelser til gjenlevende. Det foreslås å erstatte dagens varige etterlattepensjon til personer under 67 år med en tidsbegrenset omstillingsstønad. Det foreslås videre å styrke barnepensjonene. Det foreslås også å fase ut tillegg til etterlattes alderspensjon og uføretrygd.

______________________________________________________________

Hva er Pensjonsfondet og skal hele fondet brukes til å dekke statens økte pensjonsutgifter?

Statens pensjonsfond er en overbygning over Statens petroleumsfond ("Oljefondet") og Folketrygdfondet. Virksomhetene i de to fondene er videreført innenfor den nye overbygningen. Statens pensjonsfond har derfor ikke noe eget styre eller administrasjon. Fondet består av Statens pensjonsfond - Utland (tidligere Statens petroleumsfond) og Statens pensjonsfond - Norge (tidligere Folketrygdfondet). Formålet med Statens pensjonsfond er å understøtte statlig sparing for finansiering av folketrygdens pensjonsutgifter og underbygge langsiktige hensyn ved anvendelse av statens petroleumsinntekter. Pensjonsutgiftene i folketrygden vil øke sterkt gjennom de kommende tiårene. En betydelig fondsoppbygging i årene framover er derfor nødvendig for å unngå å skyve store økonomiske byrder over på framtidige generasjoner.

________________________________________________________________________

Vil svakere vekst i levealderen kunne fjerne behovet for en pensjonsreform?

En del av den anslåtte økningen i pensjonsutgiftene skyldes at en har lagt til grunn en fortsatt økning i levealderen til pensjonistene. Samtidig er utviklingen i levealderen framover usikker. Gjennomsnittlig levealder kan komme til å øke både mer og mindre enn det som er anslått. Levealdersjusteringen i pensjonssystemet virker som en automatisk stabilisator i pensjonssystemet ved dette at en ikke gjennomfører sterkere tiltak enn det som følger av den faktiske utviklingen i levealderen til pensjonistene. Dersom levealderen øker svakere enn forutsatt, vil dette automatisk føre til at årlig pensjon blir tilsvarende høyere. Ny alderspensjon i folketrygden tar på denne måten høyde for endringer i veksten i levealder.

________________________________________________________________________

Hva vil skje med AFP-ordningene?

Som en del av pensjonsreformen ble AFP i privat sektor tilpasset ny alderspensjon i folketrygden, med mulighet for fleksibelt uttak fra 62 år.
AFP er utformet som et livsvarig påslag (tillegg) til alderspensjonen fra folketrygden. AFP-påslaget kan tidligst tas ut fra 62 år. Den årlige pensjonen blir høyere desto senere pensjonen blir tatt ut. AFP i privat sektor kan kombineres med arbeidsinntekt uten at pensjonen avkortes. Ny AFP gjelder for personer født i 1944 eller senere som tar ut pensjon i 2011 eller senere. Personer som tok ut pensjon før dette, beholdet AFP etter gamle regler, fram til de gikk over på alderspensjon fra fylte 67 år.

I avtalen om tjenestepensjon for offentlig ansatte 3. mars 2018 (pensjonsavtalen) var det enighet om at AFP i offentlig sektor fra og med 1963-kullet skal legges om etter mønster av AFP i privat sektor.

________________________________________________________________________ 

Hva er innholdet i ny uføretrygd i folketrygden?

Ny uføretrygd ble innført fra 2015 og hovedinnholdet i den nye ordningen er:  

  • Uføretrygden for nye uføre utgjør 66 prosent av tidligere inntekt.  
  • Uføretrygden skattlegges som lønn. For uføre før 2015 øker brutto utbetalt uføretrygd for å kompensere for dette.  
  • Den nye uføretrygden beregnes på grunnlag av inntekten de 3 beste av de 5 siste årene før uførheten oppstod.  
  • Uføretrygden justeres når arbeidsinntekten øker utover 0,4 G.   
  • Overgang til alderspensjon skal skje ved 67 år. Pensjonsopptjening for de som omfattes av ny opptjeningsmodell i folketrygden gis til 62 år.  
  • Alderspensjon til uføre født i årene 1944–1953 skjermes delvis fra levealdersjustering fra 2011. Skjermingen utgjør 0,25 prosentpoeng per nytt årskull.