A til Å om pensjon

Her finner du en alfabetisk oversikt over sentrale begreper i pensjonsreformen.

Gå direkte til oppslagsord etter alfabetet:

A  B  C  D  E  F  G  H  I  J  K  L  M  N  O  P  Q  R  S  T  U  V  W  X  Y  Z  Æ  Ø  Å 

 

Eller velg blant ordene i listen: 

Aldersgrense

Tidspunkt hvor det er saklig å si opp vedkommende på grunn av nådd alder, eller tidspunkt hvor arbeidstakeren plikter å fratre sin stilling.

Fra 1. juli 2015 ble arbeidsmiljølovens 70-årsgrense hevet til 72 år. Det innebærer at arbeidstakere vil ha ordinært stillingsvern fram til fylte 72 år, og kan ikke sies opp før den tid uten krav til saklig grunn. Bestemmelsen innebærer ikke i seg selv en plikt for arbeidstaker til å fratre ved 72 år, men en rett for arbeidsgiver til ensidig å avslutte arbeidsforholdet ved oppnådd aldersgrense. Det ble samtidig innført en nedre grense på 70 år for bedriftsinterne aldersgrenser. Det kan settes lavere bedriftsinterne aldersgrenser enn 70 år når det er nødvendig av hensyn til helse eller sikkerhet.

Den alminnelige aldersgrensen for medlemmer av Statens pensjonskasse (statlig ansatte og lærere) er fortsatt 70 år, men det er fastsatt flere lavere særaldersgrenser for særskilte stillinger.

En stillings aldersgrense er som oftest en annen enn en arbeidstakers , som er det tidspunktet da arbeidstakeren kan ta fratre stillingen med alderspensjon. Hvis summen av tjenestetid og alder er minst 85 år, kan arbeidstakeren fratre med alderspensjon inntil tre år før aldersgrensen. 

Alderspensjon

Alle som bor eller arbeider i Norge opparbeider rett til alderspensjon fra folketrygden. Folketrygdens gamle alderspensjonsordning (folketrygdloven kapittel 19 og 3) består av en grunnpensjon til alle og en tilleggspensjon som tjenes opp av arbeidsinntekt. Til personer med lav eller ingen tilleggspensjon ytes pensjonstillegg opp til et minste pensjonsnivå som vedkommende er sikret, alt etter sivilstand og ektefelles pensjons- og inntektsforhold. Folketrygdens nye alderspensjonsordning (folketrygdloven kapittel 20) består av to deler – en inntektspensjon som er avhengig av arbeidsinntekt som yrkesaktiv, og en garantipensjon som er uavhengig av tidligere arbeidsinntekt . Garantipensjonen avkortes med 80 prosent mot inntektspensjonen.

Alleårsopptjening

Alleårsopptjening i det nye pensjonssystemet innebærer at alle år med arbeidsinntekt skal gi pensjonsopptjening. Dette betyr at besteårsregelen og 40-årsregelen, som fins i folketrygdens gamle alderspensjonsordning (folketrygdloven kapittel 19 og 3), over tid vil fases ut med det gamle alderspensjonssystemet.    

Avkorting

Avkorting brukes når flere ytelser ses i sammenheng, ved at den ene ytelsen reduseres i forhold til størrelsen på en annen ytelse. For eksempel avkortes pensjonstillegget mot tilleggspensjonen i folketrygdens gamle alderspensjonsordning (folketrygdloven kapittel 19 og 3) , og  garantipensjonen avkortes mot inntektspensjonen i folketrygdens nye alderspensjonsordning (folketrygdloven kapittel 20) . Avkorting brukes også om reduksjon av full pensjon dersom vedkommende ikke har hatt lang nok opptjeningstid til å ha rett på full pensjon, og om reduksjon av samordningsfradrag etter tjenestetid. Se også samordning. Videre brukes uttrykket avkorting om reduksjon av pensjon ved arbeidsinntekt. Slik avkortning gjelder blant annet for AFP i offentlig sektor for de som er født før 1963. 

Avtalefestet pensjon (AFP)

I privat sektor er AFP-ordningen en påslagsordning som gir et livsvarig tillegg til alderspensjon fra folketrygden. AFP beregnes på bakgrunn av årlig arbeidsinntekt i alderen 13–61 år, opptil et tak på 7,1 ganger grunnbeløpet. Årlig AFP utgjør 0,314 prosent av beregningsgrunnlaget dividert med forholdstallet. AFP kan tas ut fra fylte 62 år og blir ikke avkortet mot arbeidsinntekt. For å kvalifisere til privat AFP må man jobbe i en virksomhet med tariffordning med AFP-bilag, i tillegg til at man innfri et sett med vilkår. Les mer på Fellesordningen for AFP.

For arbeidstakere i offentlig sektor ble AFP fra 2011 videreført som en førtidspensjonsordning i alderen 62 til 67 år, som avkortes mot arbeidsinntekt. Det er ikke mulig å ta ut alderspensjon fra folketrygden så lenge man mottar AFP fra offentlig sektor. Den 3. mars 2018 ble det inngått en avtale om tjenestepensjon for ansatte i offentlig sektor. Her ble det blant annet avtalt at AFP i offentlig sektor skal legges om etter mønster etter AFP i privat sektor, for offentlig ansatte født i 1963 eller senere. AFP i offentlig sektor skal legges om fra 2025, året 1963-årskullet fyller 62 år. Regelverket er ikke avklart enda.

 

B

Basispensjon

Summen av grunnpensjon og tilleggspensjon beregnet etter folketrygdloven kapittel 3 kalles basispensjon. Basispensjonen uttrykker opptjente rettigheter før justering for uttaksalder og forventet levealder. Se også forholdstall. 

Besteårsregelen

Regel som gjelder for beregning av pensjon i folketrygdens gamle alderspensjonsordning (folketrygdloven kapittel 19 og 3), og innebærer at tilleggspensjonen beregnes på grunnlag av de 20 beste årene med høyest opptjening av pensjonspoeng. Regelen kommer ikke til anvendelse der det er tjent opp pensjonspoeng i 20 år eller mindre, da alle år med poengopptjening da vil inngå i sluttpoengtallet.

Bruttoordninger og bruttogaranti

Begrepet bruttoordning benyttes normalt om pensjonsordninger som garanterer et framtidig (brutto) ytelsesnivå, uavhengig av eventuelle endringer i folketrygden. Både i offentlig og privat sektor er normalt de ytelsesbaserte tjenestepensjonsordningene spesifisert som et ambisjonsnivå for samlet (brutto) pensjon fra ordningen og folketrygden. I privat sektor er det imidlertid ingen garanti for at endringer i folketrygden vil kompenseres av endringer i tjenestepensjonen, se nettoordninger. Bruttoordninger kan enten stå alene eller sammen med ytelser fra andre ordninger. Folketrygden, Statens pensjonskasse og ordningene for kommunalt ansatte, samt AFP-ordningen i offentlig sektor og enkelte førtidstjenestepensjoner med særaldersgrenser, er bruttoordninger. Se også samordning

 

D

Delingstall

Delingstallet er det tallet pensjonsbeholdningen i folketrygdens nye alderspensjonsordning (folketrygdloven kapittel 20) deles på for å beregne årlig inntektspensjon. Delingstallet benyttes tilsvarende for å beregne garantipensjon ut fra en garantipensjonsbeholdning. Årskullene fra og med 1954, det vil si de som helt eller delvis omfattes av nye opptjeningsregler, tildeles et sett med delingstall for uttaksalder 62 til 75 år. Delingstallet gjenspeiler hovedsakelig forventet antall år som pensjonist. Det tas også hensyn til årskullets dødelighet i perioden som yrkesaktiv og regulering. Delingstallet avhenger dermed av alderen for pensjonsuttak. Jo høyere uttaksalderen er, desto lavere blir delingstallet og høyere blir den årlige alderspensjonen. Dette skyldes at de opptjente pensjonsrettighetene skal betales ut i en kortere tidsperiode. Dersom levealderen i befolkningen øker, vil delingstallet for ved en gitt uttaksalder øke. Den enkelte kan selv motvirke effekten av dette ved å stå lenger i arbeid. Se også levealdersjustering og forholdstall

 

F

Fleksibelt uttak

Som en del av Pensjonsreformen er det fra 2011 innført regler om fleksibelt uttak av alderspensjon fra folketrygden, både når det gjelder fra hvilken alder og hvor stor del av pensjonen som kan tas ut. Reglene for fleksibelt uttak er utformet med sikte på at folketrygdens alderspensjon skal være nøytral. Det er mulig å ta ut hel eller delvis alderspensjon fra 62 år så lenge pensjonsnivået ved 67 år minst tilsvarer minstepensjonsnivået. Det er også mulig å kombinere uttak av hel eller delvis pensjon med arbeidsinntekt uten avkorting av pensjonen. 

Folketrygden

Folketrygden ble etablert i 1967, og danner grunnlaget i det sosiale og økonomiske støttesystemet i Norge. For å opparbeide rett til folketrygdens ytelser, må en være medlem av folketrygden. Hovedregelen er at alle som er bosatt i Norge, automatisk er medlem av folketrygden. Folketrygdens pensjonsytelser omfatter blant annet alderspensjon, uføretrygd og pensjon til gjenlevende ektefelle og barn. Pensjonene i folketrygden fastsettes og reguleres med folketrygdens grunnbeløp (G).

Foretakspensjon

Foretakspensjon reguleres i foretakspensjonsloven. Ytelsene fra foretakspensjonsordningen skal sikre arbeidstakerne rett til alderspensjon i tillegg til de ytelsene som utbetales fra folketrygden.

Foretakspensjon skal omfatte alderspensjon og premiefritaksforsikring, men kan også omfatte etterlattepensjon. Alderspensjonen kan være satt til et beløp fastsatt ut fra medlemmets lønn og vedkommendes antatte pensjon fra folketrygden, en bestemt andel av medlemmets lønn eller et bestemt beløp per medlem.

Forholdstall

Forholdstallet er det tallet opptjente rettigheter i dagens alderspensjon (basispensjon) deles på for å beregne årlig pensjon. Årskullene 1943-1962, det vil si de som omfattes helt eller delvis av dagens opptjeningsregler, tildeles et sett med forholdstall for uttaksalder 62 til 75 år. Forholdstallet gjenspeiler hovedsakelig forventet antall år som pensjonist sett i forhold til levealderen for en 67-åring i 2010. I beregningen av forholdstallene tas det også hensyn til regulering. Forholdstallet avhenger dermed av alderen for pensjonsuttak. Jo høyere uttaksalderen er, desto lavere blir forholdstallet og høyere blir den årlige alderspensjonen. Dette skyldes at de opptjente pensjonsrettighetene skal betales ut i en kortere tidsperiode. Dersom levealderen i befolkningen øker, vil forholdstallet ved en gitt uttaksalder øke. Den enkelte kan selv motvirke effekten av dette ved å stå lenger i arbeid. Levealdersjusteringen fases gradvis inn, slik at økningen i forholdstallene mellom årskull de første årene etter 2010 blir lavere enn faktisk levealdersutvikling isolert sett tilsier. Se også levealdersjustering og delingstall.  

Fripolise

Når en arbeidstaker slutter å være medlem i pensjonsordningen, for eksempel ved skifte av jobb, utsteder pensjonsinnretningen et bevis på de pensjonsrettigheter arbeidstakeren har opparbeidet seg i pensjonsordningen. Arbeidstakeren må ha arbeidet i minst 12 måneder for å ha krav på å få med seg de opptjente pensjonsrettighetene. I ytelsesbaserte foretakspensjonsordninger kalles dette beviset for en fripolise mens det i innskuddspensjonsloven omtales som pensjonskapitalbevis. I tjenestepensjonsloven omtales beviset som pensjonsbevis.

 

G

Garantipensjon

Garantipensjonen i ny alderspensjon (folketrygdloven kapittel 20) erstatter minste pensjonsnivå i gammel alderspensjon (folketrygdloven kapittel 19). Maksimal garantipensjon utbetales til personer som ikke har opptjent noen inntektspensjon. Garantipensjonen avkortes med 80 prosent fra første krone opptjent inntektspensjon. Den gradvise avkortingen gjør at alle som har opparbeidet seg rett til inntektspensjon vil få en alderspensjon som er høyere enn minstenivået. Garantipensjonen differensieres etter sivilstand. Bakgrunnen for differensieringen mellom enslige og gifte/samboende er merkostnadene ved å bo alene, for eksempel knyttet til boutgifter. 

Grunnbeløpet (G)

Grunnbeløpet i folketrygden er en sentral størrelse i dagens pensjonssystem. Det benyttes ved fastsettelse av pensjonspoeng, ved beregning av pensjoner fra folketrygden og ved reguleringen av dem. Folketrygdens grunnbeløp (G)  reguleres 1. mai hvert år. Alderspensjon under utbetaling reguleres fra 2011 etter nye regler, se regulering.  

Grunnpensjon

I gammel alderspensjonsordning (folketrygdloven kapittel 19) består alderspensjonen av en inntektsuavhengig grunnpensjon, et særtillegg og en tilleggspensjon som avhenger av tidligere pensjonsgivende inntekt. Alle alders- og etterlattepensjonister har rett til grunnpensjon. Full grunnpensjon gis ved 40 års trygdetid (i hovedsak botid i Norge), og utgjør 1 G for enslige pensjonister og 0,90 G for gifte og samboende pensjonister før levealdersjustering og regulering. Bakgrunnen for differensieringen mellom enslige og gifte/samboende er merkostnadene ved å bo alene, for eksempel knyttet til boutgifter. 

 

I

Individuell pensjonsordning (IPS)

Fra 2017 ble ordningen "Individuell sparing til pensjon" innført.

Individuell sparing til pensjon innebærer at årlig innbetalinger, begrenset oppad til 15 000 kroner, går til fradrag i alminnelig inntekt. Det betales ingen skatt på avkastningen mens man sparer, og pengene er fritatt fra formuesskatt. Utbetalingene skattlegges som alminnelig inntekt. IPS-konto tilbys av private bank- og finansinstitusjoner.

Uttak fra IPS-kontoen kan tidligst starte fra fylte 62 år. Utbetalingstiden må minimum vare i 10 år, og utbetalingene skal vare til pensjonsmottakeren fyller 80 år, men bare dersom årlig pensjonsutbetaling minst svarer til 20 prosent av folketrygdens grunnbeløp. Uttaket av pensjon fra spareavtalen kan likevel starte før 62 år dersom man får innvilget uføretrygd fra folketrygden.

Hvis innehaveren av den individuelle pensjonssparingsavtalen dør før utbetalingen fra pensjonsspareavtalen er fullført, skal spareverdien bli utbetalt til vedkommendes etterlatte i form av barnepensjon og ektefellepensjon.

Innskuddsbasert pensjonsordning

Innskuddspensjon kjennetegnes ved at foretaket (arbeidsgiver) betaler inn fastsatte årlige innskudd til pensjonsordningen. Innskuddene skal sikre arbeidstakerne rett til pensjon i tillegg til de ytelsene som til enhver tid utbetales fra folketrygden. Innskuddene og avkastningen utgjør samlet sett arbeidstakerens pensjonskapital. Størrelsen på de årlige utbetalingene vil avhenge av pensjonskapitalens størrelse ved oppnådd pensjonsalder. Arbeidstakere i innskuddsbaserte pensjonsordninger sikres ikke en fastsatt ytelse, som er tilfelle i ytelsesbaserte ordninger. Innskuddspensjon reguleres i innskuddspensjonsloven

Inntektspensjon

Inntektspensjon er den delen av ny alderspensjon som er avhengig av tidligere arbeidsinntekt. Hvert år opparbeides det pensjonsrettigheter tilsvarende 18,1 prosent av pensjonsgivende inntekt mellom 0 og 7,1 ganger grunnbeløpet i folketrygden (G), som tilføres en pensjonsbeholdning.

Pensjonsopptjeningen hvert år er altså proporsjonal med inntekten fra første krone, opp til den øvre grensen på 7,1 ganger grunnbeløpet. Inntektspensjonen beregnes ved å dele pensjonsbeholdningen på et delingstall, som hovedsakelig reflekterer forventet antall år som pensjonist ved tidspunktet for pensjonsuttak. 

 

K

Kompensasjonsgrad

Kompensasjonsgraden er forholdet mellom alderspensjonen og inntekt som yrkesaktiv, det vil si hvor stor andel pensjonen utgjør av tidligere inntekt. På grunn av gunstigere skatteregler for pensjonister enn for yrkesaktive, og fordi skatteprosenten stiger med inntekten, vil kompensasjonsgraden etter skatt som regel være høyere enn kompensasjonsgraden før skatt.

 

L

Levealdersjustering

Levealdersjustering er det sentrale elementet i pensjonsreformen som begrenser utgiftsveksten. Levealdersjusteringen sikrer at pensjonsutgiftene ikke øker som følge av at den gjennomsnittlige levealderen øker, og medfører samtidig at fremtidige årskull må stå lenger i arbeid for å opprettholde pensjonsnivåene sammenliknet med de som starter uttak av alderspensjon i dag.

Levealdersjustering innebærer i praksis at delingstallet/forholdstallet for en gitt alder vil endres over tid dersom forventet levealder øker. For den enkelte pensjonist innebærer levealdersjusteringen at den årlige pensjonen avhenger av det aktuelle årskullets forventede levealder på uttakstidspunktet. Dersom nye kull av pensjonister forventes å leve lenger enn tidligere kull, blir den årlige pensjonen fra folketrygden noe lavere for en gitt uttaksalder. Den enkelte kan motvirke effekten av levealdersjusteringen ved å utsette pensjonsuttaket og arbeide lenger. Levealdersjusteringen er lik for kvinner og menn. Se delingstall og forholdstall.   

 

M

Minste pensjonsnivå

Ytelse som ikke forutsetter noen pensjonsopptjening, som avkortes for personer som har mindre enn 40 års trygdetid (botid).

Minste pensjonsnivå (tidligere «minstepensjon») i gammel alderspensjon (folketrygdloven kapittel 19), for personer med lav eller ingen tilleggspensjon, blir fastsatt som et kronebeløp avhengig av sivilstand og ektefelles pensjons- og inntektsforhold. Dersom summen av grunn- og tilleggspensjon er lavere enn den satsen for minste pensjonsnivå som vedkommende har rett til, utbetales differansen som et pensjonstillegg.

Minsteytelsen i ny alderspensjon (folketrygdloven kapittel 20) gis som garantipensjon, og ytes til den som har liten eller ingen opptjening av inntektspensjonen. Garantipensjonen avkortes med 80 prosent mot inntektspensjonen, slik at alle med noe opptjening av inntektspensjon får en høyere pensjon enn garantipensjon.

 

N

Nettoordninger

Ordninger der pensjonen skal være et tillegg til andre ordninger. Ytelsen i en nettoordning fastsettes i prinsippet uavhengig av andre ytelser, og pensjonen utbetales fullt ut uavhengig av ytelsene fra folketrygden eller andre ordninger. Det innebærer at nettoordningene ikke gir noen automatisk kompensasjon dersom det skjer endringer i utbetalingene fra folketrygden. De ytelsesbaserte tjenestepensjonsordningene i privat sektor er såkalte nettoordninger. Ytelser til uføre og enker/enkemenn fra offentlig tjenestepensjon er i dag også i hovedsak nettoordninger. Det samme gjelder for den nye alderspensjonsordningen som er innført i tjenestepensjonsordningene for offentlig ansatte født i 1963 eller senere (såkalt påslagspensjon).

Nøytralt uttak

I en nøytral ordning vil nåverdien av pensjonsutbetalingene for gitte opparbeidede pensjonsrettigheter være upåvirket av uttakstidspunktet. Det fleksible uttaket av alderspensjon fra folketrygden, som ble iverksatt fra 1. januar 2011, er nøytralt utformet. Nøytraliteten reflekteres i hvert årskulls sett med delingstall/forholdstall ved at disse er lavere ved høyere uttaksalder. Se delingstall og forholdstall.

 

O

Obligatorisk tjenestepensjon (OTP)

Lov som ble innført fra 1. januar 2006, som en del av Stortingets vedtak om pensjonsreform 26. mai 2005. Loven pålegger de fleste arbeidsgivere i Norge å opprette en pensjonsordning for sine ansatte, og stiller minstekrav til de ytelsene pensjonsordningen må omfatte samt de innbetalingene som årlig skal gjøres til pensjonsordningen. Loven pålegger arbeidsgiveren å utforme sin pensjonsordning innenfor rammene av de tre pensjonsproduktlovene foretakspensjonsloven, innskuddspensjonsloven eller tjenestepensjonsloven.

Det statlige ansvaret for obligatorisk tjenestepensjon er lagt til Finansdepartementet hvor du kan lese mer om temaet.

Offentlig tjenestepensjon

Pensjonsordninger som er opprettet for arbeidstakere i offentlig sektor. Tradisjonelt ble disse ordningene omtalt som bruttopensjonsordninger, fordi den størrelsen på pensjonen som pensjonsordningens regelverk tilsa, var et bruttobeløp som gjennom samordningen skulle reduseres for ytelser som pensjonsmottakeren hadde rett til fra andre pensjons- og trygdeordninger. I dag er det bare deler av alderspensjons- og etterlattepensjonsytelsene fra de offentlige tjenestepensjonsordningene som regnes som bruttopensjoner. De andre ytelsene regnes som nettoytelser, noe som innebærer at det ved fastsettelsen av dem er forutsatt at pensjonsmottakeren på grunn av pensjonstilfellet vil få én eller flere ytelser fra andre pensjons- og trygdeordninger.

 

P

Pensjon

Kontantbeløp som utbetales etter pensjonering. Pensjonist er en person som får pensjon fra folketrygden eller andre pensjonsordninger i offentlig eller privat sektor.

Pensjonstillegg

Pensjonstillegg gis i gammel alderspensjon (folketrygdloven kapittel 19), for personer med lav eller ingen tilleggspensjon. Dersom summen av grunn- og tilleggspensjon er lavere enn den satsen for minste pensjonsnivå som vedkommende har rett til, så utbetales differansen som et pensjonstillegg. Se også minste pensjonsnivå.

Pensjonsbeholdning

Pensjonsbeholdningen i ny alderspensjon i folketrygden er summen av opptjente rettigheter over livsløpet. Den enkelte bygger som yrkesaktiv hvert år opp pensjonsrettigheter tilsvarende 18,1 prosent av pensjonsgivende inntekt opp til 7,1 G. Pensjonsbeholdningen kan også øke som følge av opptjening av pensjonsrettigheter basert på blant annet ulønnet omsorgsarbeid, førstegangstjeneste eller ved mottak av dagpenger. Pensjonsbeholdningen reguleres årlig med lønnsveksten.

Pensjonsbeholdningen er en teknisk hjelpestørrelse som benyttes til å beregne den enkeltes alderspensjon. På uttakstidspunktet omgjøres pensjonsbeholdningen til en årlig pensjon ved at beholdningen deles på et delingstall som er tilnærmet lik forventet antall år som pensjonist. 

Pensjonsgivende inntekt

Begrep i folketrygden for den inntekten pensjonsopptjeningen beregnes med utgangspunkt i. Pensjonsgivende inntekt består hovedsakelig av arbeidsinntekt, men også av enkelte ytelser som erstatter arbeidsinntekten. Disse ytelsene er blant annet dagpenger under arbeidsløshet, sykepenger og arbeidsavklaringspenger. I folketrygdens gamle alderspensjonsordning (folketrygdloven kapittel 19) gir pensjonsgivende inntekt opp til 12 ganger grunnbeløpet opptjening til alderspensjon, men slik at inntekt mellom 6 og 12 ganger grunnbeløpet bare teller med en tredel. I folketrygdens nye alderspensjonsordning (folketrygdloven kapittel 12) gir pensjonsgivende inntekt inntil 7,1 ganger grunnbeløpet opptjening til alderspensjon.

Pensjonsgrunnlag

Det inntektsgrunnlaget som en pensjon beregnes ut fra. I folketrygdens nye alderspensjonsordning (folketrygdloven kapittel 20) tilsvarer en persons pensjonsbeholdning vedkommendes pensjonsgrunnlag. Det samme gjelder den nye alderspensjonsordningen som er innført for offentlig ansatte født i 1963 og senere. For den gamle alderspensjonsordningen som gjelder for offentlig ansatte født i 1962 og tidligere, tilsvarer pensjonsgrunnlaget normalt den inntekten vedkommende har når vedkommende fratrer sin stilling for å ta ut pensjon (sluttlønnen). 

Pensjonspoeng

Pensjonspoeng brukes i folketrygdens gamle alderspensjonsordning (folketrygdloven kapittel 19) for å beregne størrelsen på tilleggspensjonen. For å få pensjonspoeng må man på årsbasis ha pensjonsgivende inntekt som overstiger grunnbeløpet i folketrygden. Pensjonspoenget framkommer ved å dividere den delen av inntekten som overstiger grunnbeløpet, med grunnbeløpet. Det maksimale pensjonspoenget man kan oppnå i folketrygdens gamle alderspensjonsordninger 7.

Poengår er det antall år det er tjent opp eller godskrevet pensjonspoeng for i folketrygdens gamle alderspensjonsordning (folketrygdloven kapittel 19 og 3). Det kan også godskrives pensjonspoeng ved ulønnet omsorgsarbeid. Fra 2010 er den øvre aldersgrensen for opptjening av pensjonspoeng hevet til 75 år for personer født i 1943 eller senere, og den nedre aldersgrensen er senket til 13 år. I folketrygdens nye alderspensjonsordning (folketrygdloven kapittel 20) vil alle år fra fylte 13 til 75 år med inntekt inntil 7,1 ganger grunnbeløpet i folketrygden og annen pensjonsopptjening telle med i pensjonsberegningen, og pensjonen beregnes ut fra en pensjonsbeholdning i stedet for pensjonspoeng.

Pensjonspremie

Avgiften til en pensjonsordning. Uttrykket brukes oftest om det beløpet en arbeidsgiver betaler inn for å dekke kostnadene ved pensjonsforpliktelsene overfor arbeidstakerne i tjenestepensjonsordninger.

Premiefritak ved uførhet

Premiefritak er en risikoforsikring knyttet til en pensjonsordning, som skal sikre fortsatt oppsparing til alderspensjon dersom arbeidstakeren blir helt eller delvis ufør. Andre navn på forsikringen er innskuddsfritak. Det er ikke anledning til å opprette en alderspensjonsordning uten å knytte en premie- eller innskuddsfritaksforsikring til ordningen.

 

R

Regulering

Fra 2011 er det innført nye reguleringsprinsipper, som gjelder for alle som mottar alderspensjon fra folketrygden. Pensjoner under utbetaling og satsene for minste pensjonsnivå /garantipensjon skal reguleres med et gjennomsnitt av lønns- og prisveksten. Opparbeidede pensjonsrettigheter skal reguleres i takt med lønnsveksten/grunnbeløpet. Reguleringen skjer årlig med virkning fra 1. mai.

S

Samordning

Den tilpasningen som skjer av en pensjonsytelse når mottakeren har rett til andre ytelser fra samme eller andre pensjons- eller trygdeordninger. Tilpasningen kan skje ved at rett til en ytelse utelukker rett til andre ytelser, eller ved såkalt beløpsmessig samordning. Dette siste innebærer at det skal gjøres et beløpsmessig fradrag i en pensjons- eller trygdeytelse for en eller flere ytelser som en person har rett til fra andre pensjons- eller trygdeordninger.

Regelverk om samordning kan finnes i en pensjons- eller trygdeordnings regelverk. Det finnes også en egen lov om samordning av ytelser fra ulike pensjons- og trygdeordninger. Denne regulerer samordning av ytelser fra folketrygden, personskadetrygder og tjenestepensjonsordninger.

Skattefavorisert pensjonsordning

Skattefavorisert pensjonsordning innebærer normalt at en kan trekke innskuddene til pensjonsordningen fra den alminnelige inntekten (inntektsfradrag) i forbindelse med det årlige skatteoppgjøret. Det er ingen formuesbeskatning av oppsparte midler i pensjonsordningen, men utbetalte pensjoner skattlegges som pensjonsinntekt.

Som et motstykke til at staten er med på å finansiere pensjonsordningen (gjennom skattefradraget), er det stilt opp visse krav til hvordan ordningen skal være utformet. Disse kravene framgår i hovedsak av de ulike pensjonsproduktlovene.

Sluttpoengtall

Sluttpoengtallet brukes i folketrygdens gamle alderspensjonsordning (kapittel 19 og 3) for å beregne størrelsen på tilleggspensjonsdelen av den gamle alderspensjonen. Sluttpoengtallet er gjennomsnittet av de 20 høyeste pensjonspoengene. Dersom en person har færre enn 20 poengår, er sluttpoengtallet gjennomsnittet av alle pensjonspoengene. Se også besteårsregelen.

Supplerende pensjonsordninger

Pensjonsordninger som kommer i tillegg til folketrygden. Tjenestepensjon er et eksempel på en supplerende ordning.

Særaldersgrenser

For en del yrker der tjenesten medfører «usedvanlige fysiske eller psykiske belastninger» er det fastsatt særaldersgrenser lavere enn den alminnelige aldersgrensen på. I offentlig sektor er rundt 30 prosent av de yrkesaktive omfattet av særaldersgrenser, blant annet politibetjenter, brannmenn, lokomotivførere og hjelpepleiere. Det er en forutsetning for den lavere aldersgrensen at tjenesten medfører uvanlig fysisk eller psykisk belastning på tjenestemennene, eller stiller spesielle krav til fysiske eller psykiske egenskaper hos dem.

Fra om med 1. juli 2021 har ikke ansatte med særaldersgrense 60, 63 eller 65 år lenger plikt til å fratre stillingen ved særaldersgrensen, men kan fortsette til den alminnelige aldersgrensen på 70 år.

  

T

Tilleggspensjon 

I folketrygdens gamle alderspensjonsordning (folketrygdloven kapittel 19 og 3) beregnes det en tilleggspensjon ut fra antall år med pensjonsopptjening (maksimalt 40 år). Den årlige ytelsen beregnes på grunnlag av de 20 beste poengårene. Tilleggspensjonen utgjør et tillegg til grunnpensjonen, og skal gi en pensjon som står i forhold til inntekten som yrkesaktiv. I ny alderspensjon erstattes tilleggspensjonen av en inntektspensjon.

Tjenestepensjon

Tjenestepensjonsordninger er kollektive pensjonsordninger med alders- og særaldersgrenser, som tilbys av arbeidsgiver og opptjenes i arbeidsforholdet som en rettighet. Tjenestepensjonsordninger i offentlig og privat sektor bygger på separate regelverk.

 

U

Uttaksaldereffekt

Uttaksaldereffekten er sammenhengen mellom årlig pensjonsytelse (for en gitt opptjening) og alder for pensjonsuttak. Utsatt uttak skal gi en høyere årlig pensjonsytelse. Motsvarende skal tidlig uttak gi en lavere årlig pensjonsytelse. Ordningen med fleksibelt uttak er utformet slik at pensjonssystemet er nøytralt i forhold til uttaksstidspunkt. Det vil si at den samlede pensjonsutbetalingen er uavhengig av uttakstidspunkt, gitt de forutsetninger om diskonteringsrente og forventet levealder som er lagt inn i beregningene.

  

Y

Ytelsesbasert pensjonsordning

Ytelsesbaserte pensjonsordninger karakteriseres av at det i ordningen er spesifisert en bestemt pensjonsytelse, i motsetning til i en innskuddsbasert pensjonsordning der innskuddene er spesifisert. Ytelsesbasert alderspensjon er en variant av foretakspensjon med fastsatte ytelser garantert av pensjonsinnretningen og uavhengig av den faktiske avkastningen som oppnås på de innbetalte premiene.