A til Å om pensjon

Her finner du en alfabetisk oversikt over sentrale begreper i pensjonsreformen.

Gå direkte til oppslagsord etter alfabetet:

A  B  C  D  E  F  G  H  I  J  K  L  M  N  O  P  Q  R  S  T  U  V  W  X  Y  Z  Æ  Ø  Å 

 

Eller velg blant ordene i listen: 

 

AFP

Se avtalefestet pensjon.

Aktuariell ordning

Se nøytral ordning.

Aldersgrense

Tidspunkt hvor det er saklig å si opp vedkommende på grunn av nådd alder, eller tidspunkt hvor arbeidstakeren plikter å fratre sin stilling.

Fra 1. juli 2015 ble arbeidsmiljølovens 70-årsgrense hevet til 72 år. Det innebærer at arbeidstakere vil ha ordinært stillingsvern fram til fylte 72 år, og kan ikke sies opp før den tid uten krav til saklig grunn. Bestemmelsen innebærer ikke i seg selv en plikt for arbeidstaker til å fratre, men en rett for arbeidsgiver til ensidig å bringe arbeidsforholdet til opphør ved oppnådd aldersgrense etter loven. Det ble samtidig innført en nedre grense på 70 år for bedriftsinterne aldersgrenser. En ”sikkerhetsventil” vil fortsatt åpne for at det kan settes lavere bedriftsinterne aldersgrenser enn 70 år når det er nødvendig av hensyn til helse eller sikkerhet. Det ble vedtatt enkelte overgangsbestemmelser for eksisterende aldersgrenser. Endringene gjelder kun arbeidsmiljølovens aldersgrenser.  

Aldersgrensene for medlemmer av Statens pensjonskasse (statlig ansatte og lærerne) berøres ikke av endringene i arbeidsmiljøloven. Den alminnelige aldersgrensen for medlemmer av Statens pensjonskasse er fortsatt 70 år, men det er fastsatt flere lavere særaldersgrenser, for særskilte stillinger. Aldersgrensen er det tidspunktet man plikter å fratre stillingen, det vil si ved første månedsskifte etter at aldersgrensen er nådd. En stillings aldersgrense er som oftest en annen enn en arbeidstakers pensjonsalder, som er det tidspunktet da arbeidstakeren kan ta fratre stillingen med alderspensjon. Hvis summen av tjenestetid og alder er minst 85 år, kan arbeidstakeren fratre med alderspensjon inntil tre år før aldersgrensen, se også Åttifemårsregelen

Alderspensjon

Alle som bor eller arbeider i Norge opparbeider rett til alderspensjon fra folketrygden. Folketrygdens gamle alderspensjonsordning (folketrygdloven kapittel 19 og 3) består av en grunnpensjon til alle og en tilleggspensjon som tjenes opp av arbeidsinntekt. Til personer med lav eller ingen tilleggspensjon ytes pensjonstillegg opp til et minste pensjonsnivå som vedkommende er sikret, alt etter sivilstand og ektefelles pensjons- og inntektsforhold. Folketrygdens nye alderspensjonsordning (folketrygdloven kapittel 20) består av to deler – en grunnsikring i form av en garantipensjon som er uavhengig av tidligere arbeidsinntekt, og en standardsikring i form av inntektspensjon som er avhengig av arbeidsinntekt som yrkesaktiv. 

Alleårsopptjening

Alleårsopptjening i det nye pensjonssystemet innebærer at alle år med arbeidsinntekt skal gi pensjonsopptjening. Dette betyr at besteårsregelen og 40-årsregelen, som fins i folketrygdens gamle alderspensjonsordning (folketrygdloven kapittel 19 og 3), over tid vil fases ut med det gamle alderspensjonssystemet.   

Arbeidsstyrken

Arbeidsstyrken er summen av antall sysselsatte og antall arbeidssøkere. 

Avkorting

Avkorting brukes når flere ytelser ses i sammenheng, ved at den ene ytelsen reduseres i forhold til størrelsen på en annen ytelse. For eksempel avkortes særtillegget mot tilleggspensjonen i folketrygdens gamle alderspensjonsordning (folketrygdloven kapittel 19 og 3) , og  garantipensjonen avkortes mot inntektspensjonen i folketrygdens nye alderspensjonsordning (folketrygdloven kapittel 20) . Avkorting brukes også om reduksjon av full pensjon dersom vedkommende ikke har hatt lang nok opptjeningstid til å ha rett på full pensjon, og om reduksjon av samordningsfradrag etter tjenestetid. Se også samordning. Videre brukes uttrykket avkorting om reduksjon av pensjon ved arbeidsinntekt. Slik avkortning gjelder blant annet for AFP i offentlig sektor for de som er født før 1963. 

Avtalefestet pensjon (AFP)

AFP-ordningen i privat sektor ble fra 1. januar 2011 gjort om fra en førtidspensjonsordning i alderen 62–66 år til en påslagsordning som gir et livsvarig tillegg til alderspensjon fra folketrygden. AFP tjenes opp etter tilnærmet samme prinsipp som for alderspensjon etter folketrygdloven kapittel 20 (ny alderspensjon). AFP beregnes på bakgrunn av årlig arbeidsinntekt i alderen 13–61 år, opptil et tak 7,1 ganger grunnbeløpet. Årlig AFP utgjør 0,314 prosent av beregningsgrunnlaget dividert med et forholdstall. AFP kan tas ut fra fylte 62 år og blir ikke avkortet mot arbeidsinntekt.

For arbeidstakere i offentlig sektor ble AFP fra 2011 videreført som en førtidspensjonsordning i alderen 62 til 67 år, som avkortes mot arbeidsinntekt Det er ikke mulig å ta ut alderspensjon fra folketrygden så lenge man mottar AFP fra offentlig sektor. Den 3. mars 2018 ble det inngått en avtale om tjenestepensjon for ansatte i offentlig sektor. Her ble det blant annet avtalt at AFP i offentlig sektor skal legges om etter mønster etter AFP i privat sektor, for offentlig ansatte født i 1963 eller senere. 

B

Barnetillegg

Et tillegg som kan gis til en mottaker av uføretrygd, arbeidsavklaringspenger eller alderspensjon som forsørger barn under 18 år.

Basispensjon

Summen av grunnpensjon og tilleggspensjon beregnet etter folketrygdloven kapittel 3 kalles basispensjon. Basispensjonen uttrykker opptjente rettigheter før justering for uttaksalder og forventet levealder. Se også forholdstall. 

Besteårsregelen

Regel som gjelder for beregning av pensjon i folketrygdens gamle alderspensjonsordning (folketrygdloven kapittel 19 og 3), og innebærer at tilleggspensjonen beregnes på grunnlag av de 20 beste årene med høyest opptjening av pensjonspoeng. Regelen kommer ikke til anvendelse der det er tjent opp pensjonspoeng i 20 år eller mindre, da alle år med poengopptjening da vil inngå i sluttpoengtallet.

Bruttoordninger og bruttogaranti

Begrepet bruttoordning benyttes normalt om pensjonsordninger som garanterer et framtidig (brutto) ytelsesnivå, uavhengig av eventuelle endringer i folketrygden. Både i offentlig og privat sektor er normalt de ytelsesbaserte tjenestepensjonsordningene spesifisert som et ambisjonsnivå for samlet (brutto) pensjon fra ordningen og folketrygden. I privat sektor er det imidlertid ingen garanti for at endringer i folketrygden vil kompenseres av endringer i tjenestepensjonen, se nettoordninger. Bruttoordninger kan enten stå alene eller sammen med ytelser fra andre ordninger. Folketrygden, Statens pensjonskasse og ordningene for kommunalt ansatte, samt AFP-ordningen i offentlig sektor og enkelte førtidstjenestepensjoner med særaldersgrenser, er bruttoordninger. Se også samordning

 

D

Dagpengemottakere - pensjonsopptjening

Mottak av dagpenger under arbeidsløshet gir alderspensjonsopptjening i den nye alderspensjonsordningen i folketrygden (folketrygdloven kapittel 20). Dagpengemottakerens pensjonsbeholdning blir på årsbasis tilført et beløp som tilsvarer 18,1 prosent av den inntekten dagpengene blir beregnet ut fra, begrenset til en inntekt lik 7,1 ganger grunnbeløpet i folketrygden. Det gis bare alderspensjonsopptjening for den perioden personen mottar dagpenger. Alderspensjonsopptjening som skjer på grunnlag av pensjonsgivende inntekt, går til fradrag i den pensjonsopptjeningen som skjer på bakgrunn av mottak av dagpenger.

Delingstall

Delingstallet er det tallet pensjonsbeholdningen i folketrygdens nye alderspensjonsordning (folketrygdloven kapittel 20) deles på for å beregne årlig inntektspensjon. Delingstallet benyttes tilsvarende for å beregne garantipensjon ut fra en garantipensjonsbeholdning. Årskullene fra og med 1954, det vil si de som helt eller delvis omfattes av nye opptjeningsregler, tildeles et sett med delingstall for uttaksalder 62 til 75 år. Delingstallet gjenspeiler hovedsakelig forventet antall år som pensjonist. Det tas også hensyn til årskullets dødelighet i perioden som yrkesaktiv og regulering. Delingstallet avhenger dermed av alderen for pensjonsuttak. Jo høyere uttaksalderen er, desto lavere blir delingstallet og høyere blir den årlige alderspensjonen. Dette skyldes at de opptjente pensjonsrettighetene skal betales ut i en kortere tidsperiode. Dersom levealderen i befolkningen øker, vil delingstallet for ved en gitt uttaksalder øke. Den enkelte kan selv motvirke effekten av dette ved å stå lenger i arbeid. Se også levealdersjustering og forholdstall

Diskonteringsrente

Rentesats som benyttes til å sammenlikne verdistørrelser på ulike tidspunkter, for eksempel til å anslå dagens verdi av en framtidig kontantstrøm eller en framtidig ytelse.

 

E

Ektefelletillegg

Tillegg som på nærmere vilkår kan gis til en mottaker av alderspensjon som forsørger sin ektefelle.

 

F

Fleksibelt uttak

Som en del av Pensjonsreformen er det fra 2011 innført regler om fleksibelt uttak av alderspensjon fra folketrygden, både når det gjelder fra hvilken alder og hvor stor del av pensjonen som kan tas ut. Reglene for fleksibelt uttak er utformet med sikte på at folketrygdens alderspensjon skal være nøytral. Det er mulig å ta ut hel eller delvis alderspensjon fra 62 år så lenge pensjonsnivået ved 67 år minst tilsvarer minstepensjonsnivået. Det er også mulig å kombinere uttak av hel eller delvis pensjon med arbeidsinntekt uten avkorting av pensjonen. 

Folketrygden

Folketrygden ble etablert i 1967, og danner grunnlaget i det sosiale og økonomiske støttesystemet i Norge. For å opparbeide rett til folketrygdens ytelser, må en være medlem av folketrygden. Hovedregelen er at alle som er bosatt i Norge, automatisk er medlem av folketrygden. Folketrygdens pensjonsytelser omfatter blant annet alderspensjon, uføretrygd og pensjon til gjenlevende ektefelle og barn. Pensjonene i folketrygden fastsettes og reguleres med folketrygdens grunnbeløp (G).

Fondering

Oppbygging av fond, enten generelle eller øremerkede, til et bestemt formål, for eksempel pensjoner. 

Fondsbaserte ordninger

Ordninger hvor det er avsatt fond for å dekke framtidige pensjonsforpliktelser/utbetalinger. 

Foretakspensjon

Foretakspensjon reguleres i lov av 24. mars 2000 nr. 16 om foretakspensjon. Ytelsene fra foretakspensjonsordningen skal sikre arbeidstakerne rett til alderspensjon i tillegg til de ytelsene som utbetales fra folketrygden. Foretakspensjon skal omfatte alderspensjon og premiefritaksforsikring, men kan også omfatte uføre- og/eller etterlattepensjon. Alderspensjonen kan være satt til et beløp fastsatt ut fra medlemmets lønn og vedkommendes antatte pensjon fra folketrygden, en bestemt andel av medlemmets lønn eller et bestemt beløp per medlem.

Forholdstall

Forholdstallet er det tallet opptjente rettigheter i dagens alderspensjon (basispensjon) deles på for å beregne årlig pensjon. Årskullene 1943-1962, det vil si de som omfattes helt eller delvis av dagens opptjeningsregler, tildeles et sett med forholdstall for uttaksalder 62 til 75 år. Forholdstallet gjenspeiler hovedsakelig forventet antall år som pensjonist sett i forhold til levealderen for en 67-åring i 2010. I beregningen av forholdstallene tas det også hensyn til regulering. Forholdstallet avhenger dermed av alderen for pensjonsuttak. Jo høyere uttaksalderen er, desto lavere blir forholdstallet og høyere blir den årlige alderspensjonen. Dette skyldes at de opptjente pensjonsrettighetene skal betales ut i en kortere tidsperiode. Dersom levealderen i befolkningen øker, vil forholdstallet ved en gitt uttaksalder øke. Den enkelte kan selv motvirke effekten av dette ved å stå lenger i arbeid. Levealdersjusteringen fases gradvis inn, slik at økningen i forholdstallene mellom årskull de første årene etter 2010 blir lavere enn faktisk levealdersutvikling isolert sett tilsier. Se også levealdersjustering og delingstall.  

Forsikringsteknisk

En verdi sies å være aktuariell eller forsikringsteknisk når beregningen bygger på vurderinger av risiko av forskjellig slag (sannsynlighetsfordelinger). Private pensjonsordninger er gjerne forsikringsteknisk oppbygd, og har en fondsavsetning fastsatt ut fra forsikringstekniske (aktuarielle) prinsipper. I disse ordningene kan beregningene inkludere risikofaktorer som rente, omkostninger, lønnsvekst, pensjoneringsalder, død og uførhet. 

Forsørgingstillegg

Se barnetillegg og ektefelletillegg.  

Fripolise

Når en arbeidstaker slutter å være medlem i pensjonsordningen, for eksempel ved skifte av jobb, utsteder pensjonsinnretningen et bevis på de pensjonsrettigheter arbeidstakeren har opparbeidet seg i pensjonsordningen. Arbeidstakeren må ha arbeidet i minst 12 måneder for å ha krav på å få med seg de opptjente pensjonsrettighetene. I ytelsesbaserte foretakspensjonsordninger kalles dette beviset for en fripolise mens det i innskuddspensjonsloven omtales som pensjonskapitalbevis. I tjenestepensjonsloven omtales beviset som pensjonsbevis.

Førtidspensjon

Ordninger hvor pensjonsutbetaling tar til før ordinær pensjonsalder, for eksempel AFP i offentlig sektor for dem som er født i 1962 og tidligere. 

Førtiårsregelen

Førtiårsregelen fins i folketrygdens gamle alderspensjonsordning (folketrygdloven kapittel 19 og 3), og innebærer at det ikke er mulig å tjene opp pensjonsrettigheter i mer enn 40 år. Dette gjør at arbeidstakere med lange yrkeskarrierer ikke får pensjonsmessig uttelling for å stå lenger i arbeid.  I folketrygdens nye alderspensjonsordning (folketrygdloven kapittel 20) er førtidsårsregelen erstattet med en regel om alleårsopptjening. 

 

G

G

Se grunnbeløpet.

Garantipensjon

Garantipensjonen i ny alderspensjon (folketrygdloven kapittel 20) erstatter minste pensjonsnivå i gammel alderspensjon (folketrygdloven kapittel 19). Maksimal garantipensjon tilsvarer nivået på dagens minste pensjonsnivå og utbetales til personer som ikke har opptjent noen inntektspensjon. Garantipensjonen avkortes med 80 prosent fra første krone opptjent inntektspensjon. Den gradvise avkortingen gjør at alle som har opparbeidet seg rett til inntektspensjon vil få en alderspensjon som er høyere enn minstenivået. Garantipensjonen differensieres etter sivilstand. Bakgrunnen for differensieringen mellom enslige og gifte/samboende er merkostnadene ved å bo alene, for eksempel knyttet til boutgifter. 

Gradvis avkorting

I ny alderspensjon avkortes garantipensjonen med 80 prosent mot opptjent inntektspensjon. Den gradvise avkortingen av garantipensjonen øker pensjonsnivået for personer med lave inntekter, fordi selv svært lave inntekter gir pensjonsopptjening ut over minstenivået. En slik gradvis avkorting av garantipensjonen gjør at minstepensjonsfella i dagens pensjonssystem forsvinner. Se også minstepensjonsfella

Grunnbeløpet (G)

Grunnbeløpet i folketrygden er en sentral størrelse i dagens pensjonssystem. Det benyttes ved fastsettelse av pensjonspoeng, ved beregning av pensjoner fra folketrygden og ved reguleringen av dem. Folketrygdens grunnbeløp forkortes G, og reguleres 1. mai hvert år. Alderspensjon under utbetaling reguleres fra 2011 etter nye regler, se regulering.  

Grunnpensjon

I gammel alderspensjonsordning (folketrygdloven kapittel 19) består alderspensjonen av en inntektsuavhengig grunnpensjon, et særtillegg og en tilleggspensjon som avhenger av tidligere pensjonsgivende inntekt. Alle alders- og etterlattepensjonister har rett til grunnpensjon. Full grunnpensjon gis ved 40 års trygdetid (i hovedsak botid i Norge), og utgjør 1 G for enslige pensjonister og fra 1. september 2016 0,90 G for gifte og samboende pensjonister før levealdersjustering og regulering. Bakgrunnen for differensieringen mellom enslige og gifte/samboende er merkostnadene ved å bo alene, for eksempel knyttet til boutgifter. 

Grunnsikring

Minstenivået på alderspensjonen kalles grunnsikring. Det er uavhengig av tidligere inntekt, men det er krav om 40 års trygdetid (i hovedsak botid i Norge) for at grunnsikringen ikke skal avkortes. Minste pensjonsnivå i dagens alderspensjon og garantipensjonen i den nye folketrygden er eksempler på grunnsikring.

 

I

Individuell pensjonsordning

Fra 2017 ble det ordningen "Individuell sparing til pensjon" innført. Den nye ordningen erstatter individuell pensjonsordning, som ble innført i 2008. Det var mulig å videreføre allerede inngåtte avtaler om individuell pensjonsordning.

Individuell sparing til pensjon innebærer at årlig innbetalinger, begrenset oppad til 40 000 kroner, går til fradrag i alminnelig inntekt. Det betales ingen skatt på avkastningen mens man sparer, og pengene er fritatt fra formuesskatt. Utbetalingene skattlegges som alminnelig inntekt.

Uttak av pensjon kan tidligst starte fra fylte 62 år. Utbetalingstiden må minimum vare i 10 år, og utbetalingene skal vare til pensjonsmottakeren fyller 80 år, men bare dersom årlig pensjonsutbetaling minst svarer til 20 prosent av folketrygdens grunnbeløp. Uttaket av pensjon fra spareavtalen kan likevel starte før 62 år dersom man får innvilget uføretrygd fra folketrygden.

Hvis innehaveren av den individuelle pensjonssparingsavtalen dør før utbetalingen fra pensjonsspareavtalen er fullført, skal spareverdien bli utbetalt til vedkommendes etterlatte i form av barnepensjon og ektefellepensjon.

Innskuddsbasert pensjonsordning

Innskuddspensjon kjennetegnes ved at foretaket (arbeidsgiver) betaler inn fastsatte årlige innskudd til pensjonsordningen. Innskuddene skal sikre arbeidstakerne rett til pensjon i tillegg til de ytelsene som til enhver tid utbetales fra folketrygden. Innskuddene og avkastningen utgjør samlet sett arbeidstakerens pensjonskapital. Størrelsen på de årlige utbetalingene vil avhenge av pensjonskapitalens størrelse ved oppnådd pensjonsalder. Arbeidstakere i innskuddbaserte pensjonsordninger sikres ikke en fastsatt ytelse, som er tilfelle i ytelsesbaserte ordninger. Innskuddspensjon reguleres i lov 24. november 2000 nr. 81 om innskuddspensjon i arbeidsforhold (innskuddspensjonsloven). Innskuddspensjon etter innskuddspensjonsloven skal omfatte alderspensjon, men kan også omfatte uføre- og/eller etterlattepensjon. 

Inntektspensjon

Inntektspensjon er den delen av ny alderspensjon som er avhengig av tidligere arbeidsinntekt. Hvert år opparbeides det pensjonsrettigheter tilsvarende 18,1 prosent av pensjonsgivende inntekt mellom 0 og 7,1 ganger grunnbeløpet i folketrygden (G), som tilføres en pensjonsbeholdning.

Pensjonsopptjeningen hvert år er altså proporsjonal med inntekten fra første krone, opp til den øvre grensen på 7,1 ganger grunnbeløpet. Inntektspensjonen beregnes ved å dele pensjonsbeholdningen på et delingstall, som hovedsakelig reflekterer forventet antall år som pensjonist ved tidspunktet for pensjonsuttak. 

Inntektsprøving

Pensjonen inntektsprøves når størrelsen på pensjonen avkortes mot annen inntekt. I dag gjelder dette blant annet avtalefestet pensjon (AFP) i offentlig sektor mellom 62 og 67 år, uføretrygd (folketrygden) og uførepensjon (offentlig tjenestepensjon). Fra 2010 kan alle kombinere alderspensjon fra folketrygden med arbeidsinntekt uten avkorting av pensjonen. Det samme gjelder for AFP i privat sektor. Se også avkorting.

 

K

Kollektiv pensjonsordning

Pensjonsordning for en gruppe personer, i motsetning til individuelle ordninger. De fleste pensjonsordninger i arbeidsforhold (tjenestepensjon) er kollektive ordninger. Ordningen må omfatte alle arbeidstakerne i virksomheten dersom innbetalinger som gjøres til en pensjonsordning skal kunne føres til fradrag ved skatteoppgjøret.

Kompensasjonsgrad

Forholdet mellom alderspensjonen og inntekt som yrkesaktiv, det vil si hvor stor andel pensjonen utgjør av tidligere inntekt. Kompensasjonsgraden er et mål på graden av standardsikring i pensjonssystemet. På grunn av gunstigere skatteregler for pensjonister enn for yrkesaktive, og fordi skatteprosenten stiger med inntekten, vil kompensasjonsgraden etter skatt som regel være høyere enn kompensasjonsgraden før skatt.

 

L

Levealdersjustering

Stortinget vedtok i pensjonsforliket av 26. mai 2005 å innføre en ordning med levealdersjustering som et ledd i å sikre bærekraft i pensjonssystemet. Levealdersjustering innebærer at delingstallet/forholdstallet for en gitt alder vil endres over tid dersom forventet levealder øker. Prinsippet bak levealdersjusteringen er at en økning i gjennomsnittlig periode som pensjonist som følge av økning i forventet levealder eller en økning i antall pensjonister som følge av at flere i et årskull lever til pensjonsalderen, ikke skal påvirke folketrygdens utgifter.

For den enkelte pensjonist innebærer levealdersjusteringen at den årlige pensjonen avhenger av det aktuelle årskullets forventede levealder på uttakstidspunktet. Dersom nye kull av pensjonister forventes å leve lenger enn tidligere kull, blir den årlige pensjonen fra folketrygden noe lavere for en gitt uttaksalder. Den enkelte kan motvirke effekten av levealdersjusteringen ved å utsette pensjonsuttaket og arbeide lenger. Levealdersjusteringen skal være lik for kvinner og menn. Se delingstall og forholdstall.   

Løpende finansiering

En pensjonsordning der utbetalingene hvert år finansieres av innbetalingene samme år, på en slik måte at det verken bygges opp fond eller akkumuleres underskudd. Kalles også utlikningssystem eller ”pay-as-you-go”-system. 

Løpende pensjon

Pensjon under utbetaling.

 

M

Minste pensjonsnivå

Ytelse i dagens folketrygd som ikke forutsetter noen pensjonsopptjening, som avkortes for personer som har mindre enn 40 års trygdetid (botid). Den tidligere "minstepensjonen" bestod av grunnpensjon og særtillegg og var folketrygdens generelle minsteytelse. Nå gjelder den bare ytelser til gjenlevende ektefelle og tidligere familiepleiere.

I forbindelse med pensjonsreformen ble særtillegget avløst av et pensjonstillegg, og minste pensjonsnivå i gammel alderspensjon (folketrygdloven kapittel 19) for personer med lav eller ingen tilleggspensjon blir fastsatt som et kronebeløp avhengig av sivilstand og ektefelles pensjons- og inntektsforhold. Dersom summen av grunn- og tilleggspensjon er lavere enn den satsen for minste pensjonsnivå som vedkommende har rett til, utbetales differansen som et pensjonstillegg.

Minsteytelsen i ny alderspensjon (folketrygdloven kapittel 20) gis som garantipensjon, og ytes til den som har liten eller ingen opptjening av inntektspensjonen. Nivået på garantipensjonen er det samme som for gammel alderspensjon. Minste årlige ytelse i uføretrygd, utgjør 2,28 ganger grunnbeløpet for gifte og samboende og 2,48 ganger grunnbeløpet for enslige.  

Minstepensjonsfella

I folketrygdens gamle alderspensjonsordning (folketrygdloven kapittel 19 og 3) kan personer med flere år med arbeidsinntekt ende opp med samme pensjon (minstepensjon) som personer uten yrkestilknytning. Dette kalles minstepensjonsfella. I ny alderspensjon (folketrygdloven kapittel 20) får alle som har hatt lav inntekt noe garantipensjon. På denne måten unngås minstepensjonsfella, fordi en vil få pensjonsmessig uttelling fra første krone med arbeidsinntekt.

Minstesikring

Se grunnsikring.

 

N

Nettoordninger

Ordninger der pensjonen skal være et tillegg til andre ordninger. Ytelsen i en nettoordning fastsettes i prinsippet uavhengig av andre ytelser, og pensjonen utbetales fullt ut uavhengig av ytelsene fra folketrygden eller andre ordninger. Det innebærer at nettoordningene ikke gir noen automatisk kompensasjon dersom det skjer endringer i utbetalingene fra folketrygden. De ytelsesbaserte tjenestepensjonsordningene i privat sektor er såkalte nettoordninger. Ytelser til uføre og enker/enkemenn fra offentlig tjenestepensjon er i dag også i hovedsak nettoordninger. Det samme gjelder for den nye alderspensjonsordningen som er innført i tjenestepensjonsordningene for offentlig ansatte født i 1963 eller senere (såkalt påslagspensjon).

Nøytral ordning

I en nøytral ordning vil nåverdien av pensjonsutbetalingene for gitte opparbeidede pensjonsrettigheter være upåvirket av uttakstidspunktet. Det fleksible uttaket av alderspensjon fra folketrygden, som ble iverksatt fra 1. januar 2011, er nøytralt utformet. Nøytraliteten reflekteres i hvert årskulls sett med delingstall/forholdstall ved at disse er lavere ved høyere uttaksalder. Se delingstall og forholdstall.

Nåverdi

Neddiskontert verdi, dagens kontantverdi av en framtidig betalingsstrøm. 

 

O

Obligatorisk tjenestepensjon (OTP)

Lov som ble innført fra 1. januar 2006, som en del av Stortingets vedtak om pensjonsreform 26. mai 2005. Loven pålegger de fleste arbeidsgivere i Norge å opprette en pensjonsordning for sine ansatte, og stiller minstekrav til de ytelsene pensjonsordningen må omfatte samt de innbetalingene som årlig skal gjøres til pensjonsordningen. Loven pålegger arbeidsgiveren å utforme sin pensjonsordning innenfor rammene av de tre pensjonsproduktlovene foretakspensjonsloven, innskuddspensjonsloven eller tjenestepensjonsloven.

Det statlige ansvaret for obligatorisk tjenestepensjon er lagt til Finansdepartementet hvor du kan lese mer om temaet.

Offentlig tjenestepensjon

Pensjonsordninger som er opprettet for arbeidstakere i offentlig sektor. Tradisjonelt ble disse ordningene omtalt som bruttopensjonsordninger, fordi den størrelsen på pensjonen som pensjonsordningens regelverk tilsa, var et bruttobeløp som gjennom samordningen skulle reduseres for ytelser som pensjonsmottakeren hadde rett til fra andre pensjons- og trygdeordninger. I dag er det bare deler av alderspensjons- og etterlattepensjonsytelsene fra de offentlige tjenestepensjonsordningene som regnes som bruttopensjoner. De andre ytelsene regnes som nettoytelser, noe som innebærer at det ved fastsettelsen av dem er forutsatt at pensjonsmottakeren på grunn av pensjonstilfellet vil få én eller flere ytelser fra andre pensjons- og trygdeordninger.

Omsorgsopptjening (omsorgspoeng)

Fra 1992 har personer som utfører ulønnet omsorgsarbeid (omsorg for barn og pleie av syke, funksjonshemmede og eldre) blitt godskrevet pensjon i folketrygden for dette arbeidet. Før ordningen ble innført fikk mange kvinner som påtok seg omsorgsoppgaver for små barn, pleie av eldre, syke og funksjonshemmede liten pensjonsopptjening, og ble dermed minstepensjonister. Personer som kvalifiserer til omsorgsopptjening, ble fram til og med 2009 godskrevet 3 pensjonspoeng pr. år. Dette tilsvarer en pensjonsgivende inntekt på fire ganger grunnbeløpet i folketrygden.

Inntekten som godskrives, er fra 2010 økt til 4,5 ganger grunnbeløpet i inntil seks år pr. barn. Dette gjelder både i gammel alderspensjonsordning (folketrygdloven kapittel 19) og i ny alderspensjonsordning (folketrygdloven kapittel 20). Før 2010 var grensen sju år. Endringen må ses i sammenheng med at skolealderen for barn har blitt satt ned fra 7 år til 6 år siden ordningen opprinnelig ble innført.

Stortinget har vedtatt at det for år før 1992 godskrives opptjening for omsorg for barn med tilbakevirkende kraft i ny alderspensjon. 

Opptjeningsprosent

Opptjeningsprosenten gir uttrykk for hvor stor prosentandel av en persons inntekt som inngår i vedkommende pensjonsbeholdning, som igjen danner grunnlaget for vedkommendes pensjon. I folketrygdens nye alderspensjonsordning (folketrygdloven kapittel 20) er opptjeningsprosenten 18,1. Dersom en person har en årsinntekt på for eksempel 500 000 kroner, betyr dette at et beløp tilsvarende 90 500 kroner blir godskrevet personens pensjonsbeholdning det aktuelle året. Se også pensjonsbeholdning.

Opptjeningstak

Opptjeningstaket angir den øvre grensen for årlig inntekt som gir pensjonsopptjening i folketrygden. I ny alderspensjon (folketrygdloven kapittel 20) er opptjeningstaket satt til 7,1 ganger grunnbeløpet i folketrygden. I gammel alderspensjon (folketrygdloven kapittel 19 og 3) er opptjeningsstaket satt til 12 ganger grunnbeløpet, men slik at inntekt mellom 6 og 12 ganger grunnbeløpet bare teller med en tredel.

Overgangsordninger

Ordninger som gjelder enten i en tidsperiode eller for en gruppe personer når gamle regler erstattes med nye. Eksempelvis vil den opptjeningsmodellen for alderspensjon i folketrygdens nye alderspensjonsordning (folketrygdloven kapittel 20) fases gradvis inn for årskullene 1954–1962. Dette innebærer at 1954-kullet vil få 10 prosent av pensjonen beregnet etter nytt regelverk og 90 prosent beregnet etter dagens regelverk. Andelen beregnet etter nytt regelverk vil øke med 10 prosentpoeng for hvert årskull til og med 1962-kullet. Årskullene til og med 1953 vil da omfattes fullt ut av dagens opptjeningssystem, mens årskullene fra og med 1963 fullt ut vil omfattes av det nye systemet.

  

P

Pay-as-you-go-system

Se løpende finansiering.

Pensjon

Kontantbeløp som utbetales etter pensjonering.

Pensjoneringsalder

Den alderen en person trer helt eller delvis ut av arbeidslivet. Pensjoneringsalderen kan være lavere eller høyere enn den formelle pensjonsalderen.

Pensjoneringsaldereffekt

Se uttaksaldereffekt.

Pensjoneringstidspunkt

Enten tidspunktet man ønsker å tre helt eller delvis ut fra arbeidslivet (jf. pensjoneringsalder), eller uttakstidspunkt: tidspunktet en velger å ta ut pensjon.

Pensjonist

Person som får pensjon fra folketrygden eller andre pensjonsordninger i offentlig eller privat sektor.

Pensjonsalder

Den alderen som gir rett til uttak av alderspensjon. Fra 2011 er det innført en fleksibel pensjonsalder fra 62 år i folketrygden. 

Pensjonsbeholdning

Pensjonsbeholdningen i ny alderspensjon i folketrygden er summen av opptjente rettigheter over livsløpet. Den enkelte bygger som yrkesaktiv hvert år opp pensjonsrettigheter tilsvarende 18,1 prosent av pensjonsgivende inntekt opp til 7,1 G, se opptjeningsprosent. Pensjonsbeholdningen kan også øke som følge av opptjening av pensjonsrettigheter basert på blant annet ulønnet omsorgsarbeid, førstegangstjeneste eller ved mottak av dagpenger. Pensjonsbeholdningen reguleres årlig med lønnsveksten.

Pensjonsbeholdningen er en teknisk hjelpestørrelse som benyttes til å beregne den enkeltes pensjonsrettighet. Den enkelte har ikke annen rett til pensjonsbeholdningen enn at den danner grunnlag for beregningen av utbetalt pensjon. På uttakstidspunktet omgjøres pensjonsbeholdningen til en årlig pensjon ved at beholdningen deles på et delingstall som er tilnærmet lik forventet antall år som pensjonist. 

Pensjonsgivende inntekt

Begrep i folketrygden for den inntekten pensjonsopptjeningen beregnes med utgangspunkt i. Pensjonsgivende inntekt består hovedsakelig av arbeidsinntekt, men også av enkelte ytelser som erstatter arbeidsinntekten. Disse ytelsene er blant annet dagpenger under arbeidsløshet, sykepenger og arbeidsavklaringspenger. I folketrygdens gamle alderspensjonsordning (folketrygdloven kapittel 19) gir pensjonsgivende inntekt opp til 12 ganger grunnbeløpet opptjening til alderspensjon, men slik at inntekt mellom 6 og 12 ganger grunnbeløpet bare teller med en tredel. I folketrygdens nye alderspensjonsordning (folketrygdloven kapittel 12) gir pensjonsgivende inntekt inntil 7,1 ganger grunnbeløpet opptjening til alderspensjon.

Pensjonsgrunnlag

Det inntektsgrunnlaget som en pensjon beregnes ut fra. I folketrygdens nye alderspensjonsordning (folketrygdloven kapittel 20) tilsvarer en persons pensjonsbeholdning vedkommendes pensjonsgrunnlag. Det samme gjelder den nye alderspensjonsordningen som er innført for offentlig ansatte født i 1963 og senere. For den gamle alderspensjonsordningen som gjelder for offentlig ansatte født i 1962 og tidligere, tilsvarer pensjonsgrunnlaget normalt den inntekten vedkommende har når vedkommende fratrer sin stilling for å ta ut pensjon (sluttlønnen). 

Pensjonsopptjening for førstegangstjeneste

Personer som avtjener militær eller sivil førstegangstjeneste får i folketrygdens nye alderspensjonsordning (folketrygdloven kapittel 20) pensjonsopptjening tilsvarende en årlig pensjonsgivende inntekt på 2,5 ganger grunnbeløpet i folketrygden. Dette tilsvarer om lag halvparten av gjennomsnittsinntekten i Norge. Det stilles krav om minst 6 måneders avtjent førstegangstjeneste. Opptjeningen gis pr. måned avtjent førstegangstjeneste, og avkortes ikke mot arbeidsinntekt. Ordningen gjelder for personer som har startet i førstegangstjeneste i 2010 eller senere, og gjelder både for vernepliktige og personer som utfører frivillig slik tjeneste.  

Pensjonspoeng

Pensjonspoeng brukes i folketrygdens gamle alderspensjonsordning (folketrygdloven kapittel 19) for å beregne størrelsen på tilleggspensjonen. For å få pensjonspoeng må man ha pensjonsgivende inntekt som overstiger grunnbeløpet i folketrygden. Pensjonspoenget framkommer ved å dividere den delen av inntekten som overstiger grunnbeløpet, med grunnbeløpet. Det maksimale pensjonspoenget man kan oppnå i folketrygdens gamle alderspensjonsordning ett år, er 7.

Pensjonspremie

Avgiften til en pensjonsordning. Uttrykket brukes oftest om det beløpet en arbeidsgiver betaler inn for å dekke kostnadene ved pensjonsforpliktelsene overfor arbeidstakerne i tjenestepensjonsordninger.

Pensjonsprosent

Se opptjeningsprosent.

Poengår

Poengår er det antall år det er tjent opp eller godskrevet pensjonspoeng for i folketrygdens gamle alderspensjonsordning (folketrygdloven kapittel 19 og 3). Det kan også godskrives pensjonspoeng ved ulønnet omsorgsarbeid, se omsorgsopptjening. Poengår kunne før 2010 tjenes opp fra og med det året en fyller 17 år til og med det året en fyller 69 år. Fra 2010 er den øvre aldersgrensen for opptjening av pensjonspoeng hevet til 75 år for personer født i 1943 eller senere, og den nedre aldersgrensen er senket til 13 år. I folketrygdens nye alderspensjonsordning (folketrygdloven kapittel 20) vil alle år fra fylte 13 til 75 år med inntekt inntil 7,1 ganger grunnbeløpet i folketrygden og annen pensjonsopptjening telle med i pensjonsberegningen, og pensjonen beregnes ut fra en pensjonsbeholdning i stedet for pensjonspoeng.

Premiefritak ved uførhet

Premiefritak er en risikoforsikring knyttet til en pensjonsordning, som skal sikre fortsatt oppsparing til alderspensjon dersom arbeidstakeren blir helt eller delvis ufør. Andre navn på forsikringen er innskuddsfritak. Det er ikke anledning til å opprette en alderspensjonsordning uten å knytte en premie- eller innskuddsfritaksforsikring til ordningen.

Proporsjonal opptjening

Den nye alderspensjonsordningen i folketrygden (folketrygdloven kapittel 20) har proporsjonal opptjening fra første krone. Det innebærer at opptjeningen av pensjonsrettigheter står i et fast forhold til den delen av medlemmets pensjonsgivende inntekt som teller med ved pensjonsopptjeningen.

 

R

Reallønnsvekst

Reallønnsveksten sier hvor mye lønningene øker mer enn prisene. Det er dermed et mål på økningen i lønningenes kjøpekraft.

Regulering

Fra 2011 er det innført nye reguleringsprinsipper, som gjelder for alle som mottar alderspensjon fra folketrygden. Pensjoner under utbetaling skal reguleres med lønnsveksten, og deretter fratrekkes et beløp på 0,75 prosent av den oppregulerte pensjonen. Dette sikter mot at pensjonene over tid skal få en regulering tilsvarende gjennomsnittet av lønns- og prisveksten. Opparbeidede pensjonsrettigheter skal reguleres i takt med lønnsveksten/grunnbeløpet, mens satsene for minste pensjonsnivå/garantipensjon skal reguleres med lønnsveksten og deretter justeres for effekten av levealdersjusteringen for 67-åringer i reguleringsåret. Reguleringen skjer årlig med virkning fra 1. mai.

 

S

Samordning

Den tilpasningen som skjer av en pensjonsytelse når mottakeren har rett til andre ytelser fra samme eller andre pensjons- eller trygdeordninger. Tilpasningen kan skje ved at rett til en ytelse utelukker rett til andre ytelser, eller ved såkalt beløpsmessig samordning. Dette siste innebærer at det skal gjøres et beløpsmessig fradrag i en pensjons- eller trygdeytelse for en eller flere ytelser som en person har rett til fra andre pensjons- eller trygdeordninger.

Regelverk om samordning kan finnes i en pensjons- eller trygdeordnings regelverk. Det finnes også en egen lov om samordning av ytelser fra ulike pensjons- og trygdeordninger. Denne regulerer samordning av ytelser fra folketrygden, personskadetrygder og tjenestepensjonsordninger.

Seleksjon

Seleksjonsproblemer kan oppstå i forsikringsordninger når ordningen er utformet for gjennomsnittet av en gruppe, og deler av gruppen avviker fra dette gjennomsnittet, er klar over dette og kan dra fordel av denne kunnskapen. I et pensjonssystem med fleksibel pensjonsalder der pensjonsytelsen blant annet blir bestemt ut fra forventet gjenværende levetid for gjennomsnittet av den aldersgruppen pensjonisten tilhører, vil det være mulig for personer/grupper med forventet levetid som skiller seg vesentlig fra gjennomsnittet, å påvirke sin samlede forventede pensjon gjennom valg av uttakstidspunkt. Det vil altså kunne foreligge motiv for både tidligere og senere uttak av pensjon enn det en ville velge dersom en så bort fra egne levetidsforventinger.

Skattefavorisert pensjonsordning

Skattefavorisert pensjonsordning innebærer normalt at en kan trekke innskuddene til pensjonsordningen fra den alminnelige inntekten (inntektsfradrag) i forbindelse med det årlige skatteoppgjøret. Det er ingen formuesbeskatning av oppsparte midler i pensjonsordningen, men utbetalte pensjoner skattlegges som pensjonsinntekt.

Som et motstykke til at staten er med på å finansiere pensjonsordningen (gjennom skattefradraget), er det stilt opp visse krav til hvordan ordningen skal være utformet. Disse kravene framgår i hovedsak av de ulike pensjonsproduktlovene.

Sluttpoengtall

Sluttpoengtallet brukes i folketrygdens gamle alderspensjonsordning (kapittel 19 og 3) for å beregne størrelsen på tilleggspensjonsdelen av den gamle alderspensjonen. Sluttpoengtallet er gjennomsnittet av de 20 høyeste pensjonspoengene. Dersom en person har færre enn 20 poengår, er sluttpoengtallet gjennomsnittet av alle pensjonspoengene. Se også besteårsregelen.

Spareliknende ordning

En spareliknende utforming av pensjonssystemet innebærer at en årlig beregnet pensjonspremie danner grunnlaget for oppbygging av en pensjonsbeholdning som yrkesaktiv. På pensjoneringstidspunktet framkommer den årlige pensjonen ved at den opparbeidede pensjonsbeholdningen divideres på et delingstall som reflekterer antall forventede år som pensjonist for den aktuelle aldersgruppen. Opptjeningsmodellen for den nye alderspensjonsordningen i folketrygden (folketrygdloven kapittel 20) er utformet som en spareliknende ordning.  

Standardberegnet folketrygd

En metode for å anslå alderspensjonen fra den gamle alderspensjonsordningen i folketrygden (folketrygdloven kapittel 19 og 3) når pensjonen fra en ytelsesbasert tjenestepensjonsordning i privat sektor skal fastsettes. Standardberegnet folketrygd kan avvike fra den faktiske folketrygdpensjonen som kommer til utbetaling.

Standardsikring

En pensjonsytelse som avhenger av inntekten som yrkesaktiv. I folketrygdens gamle alderspensjonsordning (folketrygdloven kapittel 19 og 3) utgjør tilleggspensjonsdelen av pensjonen standardsikringen. I folketrygdens nye alderspensjonsordning (folketrygdloven kapittel 20) utgjør inntektspensjonen standardsikringen.

Statens pensjonsfond

Statens pensjonsfond ble opprettet ved lov 20. desember 2005 nr. 123, og består av Statens pensjonsfond - Utland (tidligere Statens petroleumsfond, "Oljefondet") og Statens pensjonsfond - Norge (tidligere Folketrygdfondet). Virksomhetene i de to fondene er videreført innenfor den nye overbygningen. Statens pensjonsfond har dermed ikke eget styre eller egen administrasjon.

Stortingets vedtak om ny alderspensjon i folketrygden

Regjeringen la i St.meld. nr. 5 (2006-2007) Opptjening og uttak av alderspensjon i folketrygden i folketrygden fram sitt forslag til nytt pensjonssystem. 23. april 2007 vedtok alle partiene på Stortinget med unntak av Fremskrittspartiet å følge Regjeringens forslag, med noen justeringer (Innst. S. nr. 168 (2006-2007)). 
St.meld. nr. 5 (2006-2007) var en oppfølging av Stortingets vedtak av 26. mai 2005, der et bredt flertall ble enige om hovedprinsippene for en pensjonsreform (vedtak nr. 354), jf. Innst. S. nr. 195 (2004-2005)
I februar 2009 la departementet fram Ot.prp. nr. 37 (2008-2009) Om lov om endringer i folketrygdloven (ny alderspensjon) med forslag til konkretisering av vedtaket i lovtekst. Lovforslaget ble vedtatt av Stortinget i mai 2009.

Supplerende pensjonsordninger

Pensjonsordninger som kommer i tillegg til folketrygden. Tjenestepensjon er et eksempel på en supplerende ordning.

Særaldersgrenser

For en del yrker der tjenesten medfører «usedvanlige fysiske eller psykiske belastninger» er det fastsatt særaldersgrenser lavere enn den alminnelige aldersgrensen på. I offentlig sektor er rundt 30 prosent av de yrkesaktive omfattet av særaldersgrenser, blant annet politibetjenter, brannmenn, lokomotivførere og hjelpepleiere. Det er en forutsetning for den lavere aldersgrensen at tjenesten medfører uvanlig fysisk eller psykisk belastning på tjenestemennene, eller stiller spesielle krav til fysiske eller psykiske egenskaper hos dem.

Særtillegg

Det ytes ikke særtillegg til alderspensjon gitt med virkning etter 2010 for personer født fra og med 1943. Særtillegget til alderspensjon er avløst av pensjonstillegg, men det ytes fremdeles til alderspensjonister som er født i 1942 og tidligere og til personer i 1943-kullet som tok ut alderspensjon før 1.1.2011 og denne ikke senere er omregnet. Særtillegg utbetales til personer som hadde lav eller ingen tilleggspensjon. Det gis fullt særtillegg dersom en ikke hadde tjent opp tilleggspensjon. Hvis vedkommende hadde tjent opp en tilleggspensjon som er lavere enn særtillegget, er særtillegget avkortet krone for krone mot tilleggspensjonen, slik at særtillegg og tilleggspensjon samlet utgjør samme beløp som et fullt særtillegg. Særtillegget gis etter to satser: ordinær sats svarende til 100 prosent av grunnbeløpet og en minstesats på 74 prosent av grunnbeløpet. Særtillegget avkortes forholdsmessig dersom en hadde mindre enn 40 års trygdetid. Se også minste pensjonsnivå. For øvrig ytes særtillegg til gjenlevende ektefeller og tidligere familiepleiere. 

  

T

Tilleggspensjon i folketrygden

I folketrygdens gamle alderspensjonsordning (folketrygdloven kapittel 19 og 3) beregnes det en tilleggspensjon ut fra antall år med pensjonsopptjening (maksimalt 40 år). Den årlige ytelsen beregnes på grunnlag av de 20 beste poengårene. Tilleggspensjonen utgjør et tillegg til grunnpensjonen, og skal gi en pensjon som står i forhold til inntekten som yrkesaktiv. I ny alderspensjon erstattes tilleggspensjonen av en inntektspensjon.

Tjenestepensjon

Tjenestepensjonsordninger er kollektive pensjonsordninger med alders- og særaldersgrenser, som tilbys av arbeidsgiver og opptjenes i arbeidsforholdet som en rettighet. Tjenestepensjonsordninger i offentlig og privat sektor bygger på separate regelverk.

 

U

Uføretrygd

Ytelse fra folketrygden til personer som varig har mistet minst halvparten av sin evne til å utføre inntektsgivende arbeid.

Folketrygdens uføreordning ble lagt om med virkning fra 1. januar 2015. Blant annet skiftet ordningen navn fra uførepensjon til uføretrygd. Uføretrygden utgjør 66 prosent av tidligere inntekt og skattlegges som lønn. Ytelsen beregnes på grunnlag av inntekten de tre beste av de fem siste årene før uførheten oppstod. For de som var uføre før 2015, økte brutto utbetalt uføretrygd for å kompensere for skatteendringen. Uføretrygden justeres når mottakeren har arbeidsinntekt ved siden av trygden som overstiger en inntektsgrense, tillagt et beløp som svarer til 40 prosent av grunnbeløpet i folketrygden.

Overgang til alderspensjon skjer når mottakeren av uføretrygden fyller 67 år. Pensjonsopptjening for de som omfattes av den nye alderspensjonsordningen i folketrygden (folketrygdloven kapittel 20), gis til fylte 62 år. Uføres alderspensjon skjermes delvis fra levealdersjustering fra 2011. Skjermingen utgjør 0,25 prosentpoeng per nytt årskull. Dette er en midlertidig ordning, som vil gjelde for uføre født i årene 1944–1953.

Undersysselsatt

Statistisk sentralbyrå definerer en undersysselsatt som en arbeidstaker som arbeider deltid, men ønsker en lengre arbeidstid, aktivt har forsøkt å få dette og har mulighet til å øke sin arbeidstid innen en måned.

Uttaksaldereffekt

Uttaksaldereffekten er sammenhengen mellom årlig pensjonsytelse (for en gitt opptjening) og alder for pensjonsuttak. Utsatt uttak skal gi et aktuarisk påslag til den årlige pensjonsytelsen. Motsvarende skal tidlig uttak gi en aktuarisk reduksjon til den årlige pensjonsytelsen. Ordningen med fleksibel pensjoneringsalder er utformet slik at pensjonssystemet er nøytralt i forhold til avgangstidspunkt, gitt de forutsetninger om diskonteringsrente og forventet levealder som er lagt inn i beregningene.

Uttaksgrad

Fra 2011 er det i folketrygden innført fleksible regler for uttak av alderspensjon fra fylte 62 år. Det er også mulig å ta ut delvis pensjon, dvs. at en tar ut en andel av den opptjente pensjonen. Pensjonen kan tas ut med uttaksgrad på 20, 40, 50, 60, 80 eller 100 pst. Uttaksgraden kan som hovedregel endres med tolv måneders mellomrom, men det er likevel til enhver tid mulig å stanse pensjonen eller ta ut full pensjon.

  

Y

Yrkesfrekvens

Andelen av befolkningen som er yrkesaktiv, det vil si enten sysselsatt eller arbeidssøkende. Begrepet kan også brukes for deler av befolkningen, for eksempel definert etter kjønn og alder.

Ytelsesbasert pensjonsordning

Ytelsesbaserte pensjonsordninger karakteriseres av at det i ordningen er spesifisert en bestemt pensjonsytelse, i motsetning til i en innskuddsbasert pensjonsordning der innskuddene er spesifisert. Ytelsesbasert alderspensjon er en variant av foretakspensjon med fastsatte ytelser garantert av pensjonsinnretningen og uavhengig av den faktiske avkastningen som oppnås på de innbetalte premiene.

 

Å

Åttifemårsregelen

Åttifemårsregelen i tjenestepensjonsordningene for ansatte i offentlig sektor innebærer at en person kan gå av med pensjon inntil tre år før aldersgrensen. En forutsetning for et slik uttak er at summen av vedkommende alder og medlemstid i tjenestepensjonsordningen er 85 år eller mer.

Siden alle medlemmer i en offentlig tjenestepensjonsordning kan ta ut alderspensjon fra fylte 67 år, har åttifemårsregelen bare praktisk betydning som dem som har en aldersgrense som er lavere enn 67 år. I praksis vil det si for dem som har en aldersgrense på 65, 63 eller 60 år. For disse innebærer åttifemårsregelen at de kan ta ut alderspensjon fra henholdsvis 62, 60 og 57 år.