A til Å om pensjon

Her finner du en alfabetisk oversikt over sentrale begreper i pensjonsreformen.

Gå direkte til oppslagsord etter alfabetet:

A  B  C  D  E  F  G  H  I  J  K  L  M  N  O  P  Q  R  S  T  U  V  W  X  Y  Z  Æ  Ø  Å 

 

Eller velg blant ordene i listen: 

  

  

AFP

Se avtalefestet pensjon.

 

Aktuariell ordning

Se nøytral ordning.

Aldersgrense

Fra 1. juli 2015 ble arbeidsmiljølovens 70-årsgrense hevet til 72 år. Det innebærer at  arbeidstakere vil ha ordinært stillingsvern fram til fylte 72 år, og kan ikke sies opp før den tid uten krav til saklig grunn. Bestemmelsen innebærer ikke i seg selv en plikt for arbeidstaker til å fratre, men en rett for arbeidsgiver til ensidig å bringe arbeidsforholdet til opphør ved oppnådd aldersgrense etter loven. Det ble samtidig innført en nedre grense på 70 år for bedriftsinterne aldersgrenser. En ”sikkerhetsventil” vil fortsatt åpne for at det kan settes lavere bedriftsinterne aldersgrenser enn 70 år når det er nødvendig av hensyn til helse eller sikkerhet. Det ble vedtatt enkelte overgangsbestemmelser for eksisterende aldersgrenser. Endringene gjelder kun arbeidsmiljølovens aldersgrenser.  

Aldersgrensene i statlig og kommunal sektor berøres ikke av endringene i arbeidsmiljøloven. Den alminnelige aldersgrensen i offentlig sektor er fortsatt 70 år, men det er fastsatt flere lavere særaldersgrenser, for særskilte stillinger. Aldersgrensen er det tidspunktet man plikter å fratre, det vil si ved første månedsskifte etter at aldersgrensen er nådd. En stillings aldersgrense er som oftest en annen enn en arbeidstakers pensjonsalder, som er det tidspunktet da arbeidstakeren kan ta fratre stillingen med alderspensjon. Hvis summen av tjenestetid og alder er minst 85 år, kan arbeidstakeren fratre med alderspensjon inntil tre år før aldersgrensen, se også Åttifemårsregelen

Alderspensjon

Alle som bor eller arbeider i Norge opparbeider rett til alderspensjon fra folketrygden. Dagens alderspensjon består av en grunnpensjon til alle og en tilleggspensjon som tjenes opp ved arbeidsinntekt. Til personer med lav eller ingen tilleggspensjon ytes pensjonstillegg opp til et minste pensjonsnivå som vedkommende er sikret, alt etter sivilstand og ektefelles pensjons- og inntektsforhold. Ny alderspensjon består av to deler – en grunnsikring i form av en garantipensjon som er uavhengig av tidligere arbeidsinntekt, og en standardsikring i form av inntektspensjon som er avhengig av arbeidsinntekt som yrkesaktiv. 

Alleårsopptjening

Alleårsopptjening i det nye pensjonssystemet innebærer at alle år med arbeidsinntekt skal gi pensjonsopptjening. Dette betyr at besteårsregelen og 40-årsregelen i dagens pensjonssystem fjernes.   

Arbeidsstyrken

Arbeidsstyrken er summen av antall sysselsatte og antall arbeidssøkere. 

Avkorting

Avkorting brukes når flere ytelser ses i sammenheng ved at den ene ytelsen reduseres i forhold til størrelsen på en annen ytelse. For eksempel avkortes særtillegget mot tilleggspensjonen i dagens alderspensjon, og  garantipensjonen avkortes mot inntektspensjonen i den nye folketrygden. Avkorting brukes også om reduksjon av full pensjon dersom vedkommende ikke har hatt lang nok opptjeningstid til å ha rett på full pensjon, og om reduksjon av samordningsfradrag etter tjenestetid. Se også samordning. Videre brukes uttrykket avkorting om reduksjon av pensjon ved arbeidsinntekt. Slik avkorting gjelder blant annet for AFP etter gamle regler i privat sektor (tatt ut før 2011), og AFP i offentlig sektor (også etter 2011). 

Avtalefestet pensjon (AFP)

AFP-ordningen ble innført etter avtale mellom LO og NHO (daværende NAF) ved lønnsoppgjøret i 1988 og omfatter alle arbeidstakere i bedrifter med tariffavtale mellom LO og NHO, i bedrifter utenfor NHO hvor LO er avtalepart og i NHO-bedrifter som har AFP-ordningen i avtaleverket med andre organisasjoner, for eksempel YS.  

Ordningen trådte i kraft 1. januar 1989 med en pensjonsalder på 66 år. Pensjonsalderen ble gradvis senket, og fra 1. mars 1998 er det mulig å gå av med AFP fra 62 år. AFP ble også innført i offentlig sektor i 1989, i bank- og finanssektoren i 1995 og i Spekter-området (daværende NAVO) i 1997. Det antas at om lag 80 prosent av sysselsatte 61-åringer er omfattet av en AFP-ordning.

Gjennom pensjonsreformen åpnes det for fleksibelt uttak av alderspensjon fra 62 år, og AFP må derfor tilpasses til dette. Partene i arbeidslivet i privat sektor inngikk i lønnsoppgjøret 2008 avtale om en ny avtalefestet pensjon tilpasset pensjonsreformen. Ny AFP er utformet som et livsvarig påslag (tillegg) til alderspensjonen fra folketrygden. AFP-påslaget kan tidligst tas ut fra 62 år. Den årlige pensjonen blir høyere desto senere pensjonen blir tatt ut. I motsetning til dagens AFP, kan ny AFP i privat sektor kombineres med arbeidsinntekt uten at pensjonen avkortes. Ny AFP vil gjelde personer født i 1944 eller senere som tar ut pensjon i 2011 eller senere. Personer som tar ut pensjon før dette beholder AFP etter gamle regler, fram til de går over på alderspensjon fra fylte 67 år.

I lønnsoppgjøret i 2009 ble partene i offentlig sektor enige om at regelverket for dagens AFP i det alt vesentlige videreføres uendret etter 2011, herunder vil pensjonen fortsatt bli avkortet ved arbeidsinntekt over 15 000 kroner. Personer som velger å ta ut alderspensjon fra folketrygden før 67 år, kan ikke i tillegg ta ut AFP fra offentlig sektor.


 

B

Barnetillegg

Dersom en har uføretrygd, arbeidsavklaringspenger eller alderspensjon, kan en etter gitte vilkår ha krav på tillegg i utbetalingen dersom en har forsørgeransvar for barn under 18 år. 

Basispensjon

Summen av grunnpensjon og tilleggspensjon beregnet etter folketrygdloven kapittel 3 kalles basispensjon. Basispensjonen uttrykker opptjente rettigheter før justering for uttaksalder og forventet levealder. Se også forholdstall. 

Besteårsregelen

Besteårsregelen i dagens alderspensjon innebærer at tilleggspensjonen beregnes på grunnlag av de 20 beste årene for opptjening av poeng, eller et gjennomsnitt av alle år dersom det er færre enn 20 poengår

Bruttoordninger

Begrepet bruttoordning benyttes normalt om pensjonsordninger som garanterer et framtidig (brutto) ytelsesnivå, uavhengig av eventuelle endringer i folketrygden. Både i offentlig og privat sektor er normalt de ytelsesbaserte tjenestepensjonsordningene spesifisert som et ambisjonsnivå for samlet (brutto) pensjon fra ordningen og folketrygden. I privat sektor er det imidlertid ingen garanti for at endringer i folketrygden vil kompenseres av endringer i tjenestepensjonen, se nettoordninger. Bruttoordninger kan enten stå alene eller sammen med ytelser fra andre ordninger. Folketrygden, Statens pensjonskasse og ordningene for kommunalt ansatte, samt AFP-ordningen i offentlig sektor og enkelte førtidstjenestepensjoner med særaldersgrenser, er bruttoordninger. Se også samordning

 

D

Dagpengemottakere - pensjonsopptjening

Dagpengemottakere får i dagens alderspensjon opptjening basert på utbetalt ytelse, som tilsvarer 62,4 prosent av arbeidsinntekten før en ble ledig (begrenset opp til 6 G). I nytt pensjonssystem er pensjonsopptjeningen for arbeidsledige som mottar dagpenger forbedret fra 2010, slik at opptjeningen baseres på arbeidsinntekten før en ble ledig (og begrenset opp til 7,1 G). Det samme gjelder personer som er delvis arbeidsledige og mottar graderte dagpenger. Departementet vil foreta en nærmere utredning og vurdering av spørsmålet om pensjonsopptjening for ufrivillig deltidsarbeidende som ikke mottar dagpenger. 

Delingstall

Delingstallet er det tallet pensjonsbeholdningen i ny alderspensjon deles på for å beregne årlig inntektspensjon. Delingstallet benyttes tilsvarende for å beregne garantipensjon ut fra en garantipensjonsbeholdning. Årskullene fra og med 1954, det vil si de som helt eller delvis omfattes av nye opptjeningsregler, tildeles et sett med delingstall for uttaksalder 62 til 75 år. Delingstallet gjenspeiler hovedsakelig forventet antall år som pensjonist. Det tas også hensyn til årskullets dødelighet i perioden som yrkesaktiv og regulering. Delingstallet avhenger dermed av alderen for pensjonsuttak. Jo høyere uttaksalderen er, desto lavere blir delingstallet og høyere blir den årlige alderspensjonen. Dette skyldes at de opptjente pensjonsrettighetene skal betales ut i en kortere tidsperiode. Dersom levealderen i befolkningen øker, vil delingstallet for ved en gitt uttaksalder øke. Den enkelte kan selv motvirke effekten av dette ved å stå lenger i arbeid. Se også levealdersjustering og forholdstall

Diskonteringsrente

Rentesats som benyttes til å sammenlikne verdistørrelser på ulike tidspunkter, for eksempel til å anslå dagens verdi av en framtidig kontantstrøm eller en framtidig ytelse.

 

E

Ektefelletillegg

Dersom en har alderspensjon, kan en etter gitte vilkår ha krav på tillegg i pensjonsutbetalingen dersom en har ektefelle med lav eller ingen egen inntekt.

 

F

Fleksibelt uttak

Gjennom pensjonsreformen blir det fra 2011 mulig med fleksibelt uttak av alderspensjon i folketrygden fra 62 år. Reglene for fleksibelt uttak er utformet med sikte på at folketrygdens alderspensjon skal være nøytral. Det er mulig å ta ut hel eller delvis alderspensjon fra 62 år så lenge pensjonsnivået ved 67 år minst tilsvarer minstepensjonsnivået. Det er også mulig å kombinere uttak av hel eller delvis pensjon med arbeidsinntekt uten avkorting av pensjonen. 

Folketrygden

Folketrygden ble etablert i 1967, og danner grunnlaget i det sosiale og økonomiske støttesystemet i Norge. For å opparbeide rett til folketrygdens ytelser, må en være medlem av folketrygden. Hovedregelen er at alle som er bosatt i Norge automatisk er medlem av folketrygden. Folketrygdens pensjonsytelser omfatter blant annet alderspensjon, uførepensjon og pensjon til gjenlevende ektefelle. Pensjonene i folketrygden fastsettes og reguleres med folketrygdens grunnbeløp (G). Fra 2011 ble det innført nye reguleringsprinsipper for alderspensjon, se regulering

Fondering

Oppbygging av fond, enten generelle eller øremerkede, til et bestemt formål, for eksempel pensjoner. 

Fondsbaserte ordninger

Ordninger hvor det er avsatt fond for å dekke framtidige pensjonsforpliktelser/utbetalinger. 

Foretakspensjon

Foretakspensjon reguleres i lov av 24. mars 2000 nr. 16 om foretakspensjon. Ytelsene fra foretakspensjonsordningen skal sikre arbeidstakerne rett til alderspensjon i tillegg til de ytelsene som utbetales fra folketrygden. Foretakspensjon skal omfatte alderspensjon, men kan også omfatte uføre- og/eller etterlattepensjon. Alderspensjonen kan være enten ytelsesbasert eller utbetales som en engangsytelse. Pensjonen er da definert som fastsatte ytelser, ofte som en bestemt andel av medlemmets lønn ved pensjonsalder. Pensjonen er garantert av pensjonsinnretningen og uavhengig av avkastningen som oppnås på de innbetalte premiene. Etter gjeldende regler er det bare skattepliktige foretak som kan opprette foretakspensjonsordning for sine ansatte i henhold til foretakspensjonsloven. 

Forholdstall

Forholdstallet er det tallet opptjente rettigheter i dagens alderspensjon (basispensjon) deles på for å beregne årlig pensjon. Årskullene 1943-1962, det vil si de som omfattes helt eller delvis av dagens opptjeningsregler, tildeles et sett med forholdstall for uttaksalder 62 til 75 år. Forholdstallet gjenspeiler hovedsakelig forventet antall år som pensjonist sett i forhold til levealderen for en 67-åring i 2010. I beregningen av forholdstallene tas det også hensyn til regulering. Forholdstallet avhenger dermed av alderen for pensjonsuttak. Jo høyere uttaksalderen er, desto lavere blir forholdstallet og høyere blir den årlige alderspensjonen. Dette skyldes at de opptjente pensjonsrettighetene skal betales ut i en kortere tidsperiode. Dersom levealderen i befolkningen øker, vil forholdstallet ved en gitt uttaksalder øke. Den enkelte kan selv motvirke effekten av dette ved å stå lenger i arbeid. Levealdersjusteringen fases gradvis inn, slik at økningen i forholdstallene mellom årskull de første årene etter 2010 blir lavere enn faktisk levealdersutvikling isolert sett tilsier. Se også levealdersjustering og delingstall.  

Forsikringsteknisk

En verdi sies å være aktuariell eller forsikringsteknisk når beregningen bygger på vurderinger av risiko av forskjellig slag (sannsynlighetsfordelinger). Private pensjonsordninger er gjerne forsikringsteknisk oppbygde, og har en fondsavsetning fastsatt ut fra forsikringstekniske (aktuarielle) prinsipper. I disse ordningene kan beregningene inkludere risikofaktorer som rente, omkostninger, lønnsvekst, pensjoneringsalder, død og uførhet. 

Forsørgingstillegg

Se barnetillegg og ektefelletillegg.  

Fripolise

Når en arbeidstaker slutter å være medlem i pensjonsordningen, for eksempel ved skifte av jobb, utsteder pensjonsinnretningen et bevis på de pensjonsrettigheter arbeidstakeren har opparbeidet seg i pensjonsordningen. Arbeidstakeren må ha arbeidet i minst 12 måneder for å ha krav på å få med seg de opptjente pensjonsrettighetene. I ytelsesbaserte foretakspensjonsordninger kalles dette beviset for en fripolise mens det i innskuddspensjonsloven omtales som pensjonskapitalbevis. Regler om dette er gitt i foretakspensjonsloven kapittel 4 del III. 

Førtidspensjon

Ordninger hvor pensjonsutbetaling tar til før ordinær pensjonsalder, for eksempel AFP i offentlig sektor. 

Førtiårsregelen

Førtiårsregelen i dagens folketrygd innebærer at det ikke er mulig å tjene opp pensjonsrettigheter i mer enn 40 år. Dette gjør at arbeidstakere med lange yrkeskarrierer ikke får pensjonsmessig uttelling for å stå lenger i arbeid.  I ny alderspensjon erstattes denne regelen med alleårsopptjening. 

  

G

G

Se grunnbeløpet.

Garantipensjon

Garantipensjonen i ny alderspensjon erstatter minste pensjonsnivå i dagens alderspensjon. Maksimal garantipensjon tilsvarer nivået på dagens minste pensjonsnivå og utbetales til personer som ikke har opptjent noen inntektspensjon. Garantipensjonen avkortes med 80 prosent fra første krone opptjent inntektspensjon. Den gradvise avkortingen gjør at alle som har opparbeidet seg rett til inntektspensjon vil få en alderspensjon som er høyere enn minstenivået. Garantipensjonen differensieres etter sivilstand. Bakgrunnen for differensieringen mellom enslige og gifte/samboende er merkostnadene ved å bo alene, for eksempel knyttet til boutgifter. 

Gradvis avkorting

I ny alderspensjon avkortes garantipensjonen med 80 prosent mot opptjent inntektspensjon. Den gradvise avkortingen av garantipensjonen øker pensjonsnivået for personer med lave inntekter, fordi selv svært lave inntekter gir pensjonsopptjening ut over minstenivået. En slik gradvis avkorting av garantipensjonen gjør at minstepensjonsfella i dagens pensjonssystem forsvinner. Se også minstepensjonsfella

Grunnbeløpet (G)

Grunnbeløpet i folketrygden er en sentral størrelse i dagens pensjonssystem. Det benyttes ved fastsettelse av pensjonspoeng og ved beregning av pensjoner fra folketrygden. Folketrygdens grunnbeløp forkortes G, og reguleres 1. mai hvert år.  Alderspensjon under utbetaling reguleres fra 2011 etter nye regler, se regulering.  

Grunnpensjon

Dagens alderspensjon i folketrygden består av en inntektsuavhengig grunnpensjon, et særtillegg og en tilleggspensjon som avhenger av tidligere pensjonsgivende inntekt. Alle alders-, uføre og etterlattepensjonister har rett til grunnpensjon. Full grunnpensjon gis ved 40 års trygdetid (i hovedsak botid i Norge), og utgjør 1 G for enslige pensjonister og fra 1. september 2016 0,90 G for gifte og samboende pensjonister før levealdersjustering og regulering. Bakgrunnen for differensieringen mellom enslige og gifte/samboende er merkostnadene ved å bo alene, for eksempel knyttet til boutgifter. 

Grunnsikring

Minstenivået på alderspensjonen kalles grunnsikring. Det er uavhengig av tidligere inntekt, men det er krav om 40 års trygdetid (i hovedsak botid i Norge) for at grunnsikringen ikke skal avkortes. Flyktninger gis likevel full grunnsikring. Minste pensjonsnivå i dagens alderspensjon og garantipensjonen i den nye folketrygden er eksempler på grunnsikring.

 

I

Individuell pensjonsordning

Individuell pensjonsavtale (IPA) ble avviklet 12. mai 2006. Som oppfølging av pensjonsforliket i Stortinget våren 2007 ble ny skattefavorisert individuell pensjonsordning innført i 2008. Det gis et årlig fradrag i skattepliktig inntekt for årlige innbetalinger på inntil 15 000 kroner. Det vil ikke være formuesskatt på midler i ordningen, og heller ikke inntektsskatt på løpende avkastning av midler i ordningen. Når midlene i ordningen kommer til utbetaling, skal de beskattes som alminnelig inntekt og personinntekt.

Man kan velge å inngå individuell pensjonsordning som pensjonsforsikringsavtale eller pensjonsspareavtale. Individuelle pensjonsforsikringsavtaler kan bare tilbys av livsforsikringsselskaper. Individuelle pensjonsspareavtaler kan i utgangspunktet tilbys av banker og forvaltningsselskap for verdipapirfond, men livsforsikringsselskap vil kunne tilby pensjonsspareavtaler som har tilstrekkelig forsikringselement. Også pensjonskasser kan tilby individuell pensjonsordning  til medlemmer av en kollektiv pensjonsordning som pensjonskassen forvalter.  Innskuddspensjonsforetak kan tilby individuell pensjonsordning uten forsikringsemelement.

Pensjonsavtalen må gi kunden rett til alderspensjon, men kan i tillegg omfatte forsikringer som dekker innskuddsfritak eller premiefritak ved uførhet, rett til uførepensjon eller andre uføreytelser, etterlattepensjon og barnepensjon. 

Innskuddsbasert pensjonsordning

Innskuddspensjon kjennetegnes ved at foretaket (arbeidsgiver) betaler inn fastsatte årlige innskudd til pensjonsordningen. Innskuddene skal sikre arbeidstakerne rett til pensjon i tillegg til de ytelsene som til enhver tid utbetales fra folketrygden. Innskuddene og avkastningen utgjør samlet sett arbeidstakerens pensjonskapital. Størrelsen på de årlige utbetalingene vil avhenge av pensjonskapitalens størrelse ved oppnådd pensjonsalder. Arbeidstakere i innskuddbaserte pensjonsordninger sikres ikke en fastsatt ytelse, som er tilfelle i ytelsesbaserte ordninger. Innskuddspensjon reguleres i lov 24. november 2000 nr. 81 om innskuddspensjon i arbeidsforhold (innskuddspensjonsloven). Innskuddspensjon etter innskuddspensjonsloven skal omfatte alderspensjon, men kan også omfatte uføre- og/eller etterlattepensjon. 

Inntektspensjon

Inntektspensjon er den delen av ny alderspensjon som er avhengig av tidligere arbeidsinntekt. Hvert år opparbeides det pensjonsrettigheter tilsvarende 18,1 prosent av pensjonsgivende inntekt mellom 0 G og 7,1 G (639 483  kroner), som tilføres en pensjonsbeholdning.

Pensjonsopptjeningen hvert år er altså proporsjonal med inntekten fra første krone, opp til den øvre grensen på 7,1 G. Inntektspensjonen beregnes ved å dele pensjonsbeholdningen på et delingstall som hovedsakelig reflekterer forventet antall år som pensjonist ved tidspunktet for pensjonsuttak. 

Inntektsprøving

Pensjonen inntektsprøves når størrelsen på pensjonen avkortes mot annen inntekt. I dag gjelder dette blant annet avtalefestet pensjon (AFP) i offentlig sektor mellom 62 og 67 år, uføretrygd (folketrygden) og uførepensjon (offentlig tjenestepensjon). Fra 2010 kan alle kombinere alderspensjon fra folketrygden  med arbeidsinntekt uten avkorting av pensjonen. Det samme  gjelder for ny AFP i privat sektor fra 2011. Se også avkorting.

 

K

Knekkpunkt

Inntektsgrense hvor reglene for beregningen/opptjeningen av en ytelse endres. I dagens alderspensjon er det et knekkpunkt på 6 G (540 408 kroner). Alle inntekter mellom 1 G og knekkpunktet teller med i beregningen av pensjonspoeng, mens inntekter over knekkpunktet kun teller 1/3. Tilsvarende knekkpunkt ved 8 G (720 544 kroner) for offentlige tjenestepensjoner ble fjernet 1. mai 2000. Inntekt over 12 G (1 080 816 kroner) gir verken uttelling i dagens alderspensjon eller i de skattefavoriserte tjenestepensjonsordningene. 

Kollektiv pensjonsordning

Pensjonsordning for en gruppe personer, i motsetning til individuelle ordninger. De fleste pensjonsordninger i arbeidsforhold (tjenestepensjon) er kollektive ordninger. 

Kompensasjonsgrad

Forholdet mellom alderspensjonen og tidligere inntekt som yrkesaktiv, det vil si hvor stor andel pensjonen utgjør av tidligere inntekt. Kompensasjonsgraden er et mål på graden av standardsikring i pensjonssystemet. På grunn av gunstigere skatteregler for pensjonister enn for yrkesaktive, og fordi skatteprosenten stiger med inntekten, vil kompensasjonsgraden etter skatt som regel være høyere enn kompensasjonsgraden før skatt.

 

L

Levealdersjustering

Stortinget vedtok i pensjonsforliket av 26. mai 2005 å innføre en ordning med levealdersjustering som et ledd i å sikre bærekraft i pensjonssystemet. Levealdersjustering innebærer at delingstallet/forholdstallet for en gitt alder vil endres over tid dersom forventet levealder øker. Prinsippet bak levealdersjusteringen er at en økning i gjennomsnittlig periode som pensjonist som følge av økning i forventet levealder eller en økning i antall pensjonister som følge av at flere i et årskull lever til pensjonsalderen, ikke skal påvirke folketrygdens utgifter. For den enkelte pensjonist innebærer levealdersjusteringen at den årlige pensjonen avhenger av det aktuelle årskullets forventede levealder på uttakstidspunktet. Dersom nye kull av pensjonister forventes å leve lenger enn tidligere kull, blir den årlige pensjonen fra folketrygden noe lavere for en gitt uttaksalder. Den enkelte kan motvirke effekten av levealdersjusteringen ved å utsette pensjonsuttaket og arbeide lenger. Levealdersjusteringen skal være lik for kvinner og menn. Se delingstall og forholdstall.   

Løpende finansiering

En pensjonsordning der utbetalingene hvert år finansieres av innbetalingene samme år, på en slik måte at det verken bygges opp fond eller akkumuleres underskudd. Kalles også utlikningssystem eller ”pay-as-you-go”-system. 

Løpende pensjon

Pensjon under utbetaling.

 

M

 

Minste pensjonsnivå

Ytelse i dagens folketrygd som ikke forutsetter noen pensjonsopptjening, som avkortes for personer som har mindre enn 40 års trygdetid (botid). Den tidligere "minstepensjonen" bestod av grunnpensjon og særtillegg og var folketrygdens generelle minsteytelse. Nå gjelder den bare ytelser til gjenlevende ektefelle og tidligere familiepleiere. I forbindelse med pensjonsreformen ble særtillegget avløst av et pensjonstillegg, og minste pensjonsnivå i gammel alderspensjon (folketrygdloven kapittel 19) for personer med lav eller ingen tilleggspensjon blir fastsatt som et kronebeløp avhengig av sivilstand og ektefelles pensjons- og inntektsforhold. Dersom summen av grunn- og tilleggspensjon er lavere enn den satsen for minste pensjonsnivå som vedkommende har rett til, utbetales differansen som et pensjonstillegg. Minsteytelsen i ny alderspensjon (folketrygdloven kapittel 20) gis som garantipensjon, og ytes til den som har liten eller ingen opptjening av inntektspensjonen. Nivået på garantipensjonen er det samme som for gammel alderspensjon. Minste årlige ytelse i uføretrygd, utgjør 2,28 ganger grunnbeløpet for gifte og samboende og 2,48 ganger grunnbeløpet for enslige.  

Minstepensjonsfella

I dagens folketrygd kan personer med flere år med arbeidsinntekt ende opp med samme pensjon (minstepensjon) som personer uten yrkestilknytning. Dette kalles minstepensjonsfella. I ny alderspensjon får alle som har hatt lav inntekt noe garantipensjon. På denne måten unngås minstepensjonsfella, fordi en vil få pensjonsmessig uttelling fra første krone med arbeidsinntekt.

 

Minstesikring

Se grunnsikring.

 

Modernisert folketrygd

Regjeringen Stoltenberg I nedsatte Pensjonskommisjonen ved kongelig resolusjon 30. mars 2001. Kommisjonen ble ledet av Sigbjørn Johnsen. Målet var å avklare prinsipper og hovedmål for det samlede pensjonssystemet. Forslaget til nytt pensjonssystem ble lansert av et flertall i Pensjonskommisjonen 13. januar 2004 i NOU 2004:1 ”Modernisert folketrygd”. Uttrykket har siden blitt brukt om den modellen for opptjening og uttak av alderspensjon i folketrygden som flertallet i Pensjonskommisjonen foreslo. 

 

N

 

Nettoordninger

Ordninger der pensjonen skal være et tillegg til andre ordninger. Ytelsen i en nettoordning fastsettes i prinsippet uavhengig av andre ytelser, og pensjonen utbetales fullt ut uavhengig av ytelsene fra folketrygden eller andre ordninger. Det innebærer at nettoordningene ikke gir noen automatisk kompensasjon dersom det skjer endringer i utbetalingene fra folketrygden. De ytelsesbaserte tjenestepensjonsordningene i privat sektor er såkalte nettoordninger. Ytelser til uføre og enker/enkemenn fra offentlig tjenestepensjon er i dag også i hovedsak nettoordninger.

 

Nøytral ordning

I en nøytral ordning vil nåverdien av pensjonsutbetalingene for gitte opparbeidede pensjonsrettigheter være upåvirket av uttakstidspunktet. Det fleksible uttaket av alderspensjon fra folketrygden, som er iverksatt fra 1. januar 2011, er nøytralt utformet. Nøytraliteten reflekteres i hvert årskulls sett med delingstall/forholdstall ved at disse er lavere ved høyere uttaksalder. Se delingstall og forholdstall.

 

Nåverdi

Neddiskontert verdi, dagens kontantverdi av en framtidig betalingsstrøm. 

 

O

 

Obligatorisk tjenestepensjon (OTP)

Lov om obligatorisk tjenestepensjon (Ot.prp. nr. 10 (2005-2006)) ble lagt fram på bakgrunn av Stortingets vedtak om pensjonsreform 26. mai 2005. Loven innebærer at foretak (arbeidsgivere) har plikt til å opprette pensjonsordning enten etter foretakspensjonsloven eller innskuddspensjonsloven for ansatte og personer som utfører arbeid i foretaket, som må oppfylle nærmere angitte minstekrav. I innskuddsordninger skal arbeidsgiver minst innbetale tilsvarende to prosent av årlig lønn mellom 1 G og 12 G. I innskuddsordninger skal arbeidsgiver minst innbetale tilsvarende to prosent av årlig lønn mellom 1 G og 12 G. Dersom ordningen er ytelsesbasert, skal ordningen sikre «en klart overveiende del av arbeidstakerne» en alderspensjon som minst tilsvarer alderspensjonen fra en innskuddsordning som tilfredsstiller minimumskravene. Loven trådte i kraft 1. januar 2006.

Det statlige ansvaret for obligatorisk tjenestepensjon er lagt til Finansdepartementet, som har egne nettsider for obligatorisk tjenestepensjon.

 

Offentlig tjenestepensjon

De offentlige tjenestepensjonsordningene er i utgangspunktet  bruttoordninger som sikrer offentlig ansatte en alderspensjon som tilsvarer minst 66 prosent av sluttlønnen etter 30 års tjenestetid. Likevel er det nå slik at ytelser til uføre og enker/enkemenn fra offentlig tjenestepensjonsordning i hovedsak er utformet som nettoordninger.

Stortinget vedtok 26. mai 2005 at de offentlige tjenestepensjonsordningene skal tilpasses den nye folketrygdmodellen, uten at det svekker de offentlige tjenestepensjonene, men slik at de også omfattes av forholdstall og endret regulering av utbetalte pensjoner.

I lønnsoppgjøret i 2009 ble det avtalt å videreføre offentlig tjenestepensjon og AFP i offentlig sektor som i dag, men med de tilpasningene som følger av innføringen av fleksibel alderspensjon i folketrygden og av Stortingets pensjonsforlik fra 2005.

 

Omsorgsopptjening (omsorgspoeng)

Fra 1992 har personer som utfører ulønnet omsorgsarbeid (omsorg for barn og pleie av syke, funksjonshemmede og eldre) blitt godskrevet pensjon i folketrygden for dette arbeidet. Før ordningen ble innført fikk mange kvinner som påtok seg omsorgsoppgaver for små barn, pleie av eldre, syke og funksjonshemmede liten pensjonsopptjening, og ble dermed minstepensjonister. Personer som kvalifiserer til omsorgsopptjening ble fram til og med 2009 godskrevet 3 pensjonspoeng pr. år. Dette tilsvarer en pensjonsgivende inntekt på 4 G (360 272 kroner).

Inntekten som godskrives er fra 2010 økt til 4,5 G (405 306 kroner) i inntil seks år pr. barn. Dette gjelder både i dagens og ny alderspensjon. Før 2010 var grensen sju år. Endringen må ses i sammenheng med at skolealderen for barn har blitt satt ned fra 7 år til 6 år siden ordningen opprinnelig ble innført.

Stortinget har vedtatt at det for år før 1992 godskrives opptjening for omsorg for barn med tilbakevirkende kraft i ny alderspensjon. 

  

Opptjeningsprosent

I ny alderspensjon tjenes det opp pensjonsrettigheter tilsvarende 18,1 prosent av årlig pensjonsgivende inntekt opp til 7,1 G. Denne opptjeningsprosenten innebærer at en pensjonsgivende inntekt på for eksempel 300 000 kroner vil gi en økning i pensjonsbeholdningen på 54 300 kroner. Opptjente pensjonsrettigheter legges årlig til den enkeltes pensjonsbeholdning. Se også pensjonsbeholdning.

  

Opptjeningstak

Opptjeningstaket angir den øvre grensen for årlig inntekt som gir pensjonsopptjening i folketrygden. I ny alderspensjon er opptjeningstaket satt til 7,1 G (639 483 kroner).

 

Overgangsordninger

Ordninger som gjelder enten i en tidsperiode eller for en gruppe personer når gamle regler erstattes med nye. Eksempelvis vil den nye opptjeningsmodellen for alderspensjon fases gradvis inn for årskullene 1954–1962. Dette innebærer at 1954-kullet vil få 10 prosent av pensjonen beregnet etter nytt regelverk og 90 prosent beregnet etter dagens regelverk. Andelen beregnet etter nytt regelverk vil øke med 10 prosentpoeng for hvert årskull til og med 1962-kullet. Årskullene til og med 1953 vil da omfattes fullt ut av dagens opptjeningssystem, mens årskullene fra og med 1963 fullt ut vil omfattes av det nye systemet.

  

P

Pay-as-you-go-system

Se løpende finansiering.

 

Pensjon

Kontantbeløp som utbetales etter pensjonering.

 

Pensjoneringsalder

Den alderen en person trer helt eller delvis ut av arbeidslivet. Pensjoneringsalderen kan være lavere eller høyere enn den formelle pensjonsalderen.

 

Pensjoneringsaldereffekt

Se uttaksaldereffekt.

 

Pensjoneringstidspunkt

Enten tidspunktet man ønsker å tre helt eller delvis ut fra arbeidslivet (jf. pensjoneringsalder), eller uttakstidspunkt: tidspunktet en velger å ta ut pensjon.

 

Pensjonist

Person som får pensjon fra folketrygden eller andre pensjonsordninger i offentlig eller privat sektor.

 

Pensjonsalder

Den alderen som gir rett til uttak av alderspensjon. Fra 2011 er det innført en fleksibel pensjonsalder fra 62 år i folketrygden. 

 

Pensjonsbeholdning

Pensjonsbeholdningen i ny alderspensjon er summen av opptjente rettigheter over livsløpet. Den enkelte bygger som yrkesaktiv hvert år opp pensjonsrettigheter tilsvarende 18,1 prosent av pensjonsgivende inntekt opp til 7,1 G, se opptjeningsprosent. Pensjonsbeholdningen kan også øke som følge av opptjening av pensjonsrettigheter basert på blant annet ulønnet omsorgsarbeid, førstegangstjeneste eller ved mottak av dagpenger. Pensjonsbeholdningen reguleres årlig med lønnsveksten.

Pensjonsbeholdningen er en teknisk hjelpestørrelse som benyttes til å beregne den enkeltes pensjonsrettighet. Den enkelte har ikke annen rett til pensjonsbeholdningen enn at den danner grunnlag for beregningen av utbetalt pensjon. På uttakstidspunktet omgjøres pensjonsbeholdningen til en årlig pensjon ved at beholdningen deles på et delingstall som er tilnærmet lik forventet antall år som pensjonist. 

 

Pensjonsgivende inntekt

Begrep i folketrygden for den inntekten pensjonsopptjeningen beregnes med utgangspunkt i. Pensjonsgivende inntekt består hovedsakelig av arbeidsinntekt, men også av enkelte ytelser som erstatter arbeidsinntekten. Disse ytelsene er blant annet dagpenger under arbeidsløshet, sykepenger og arbeidsavklaringspenger. Stortinget har vedtatt at pensjonsgivende inntekt opp til 7,1 G (639 483 kroner) skal gi pensjonsrettigheter i ny alderspensjon.   

 

Pensjonsgrunnlag

Alle årene med arbeidsinntekt opp til en øvre grense på 7,1 G (639 483 kroner) danner beregningsgrunnlaget for alderspensjonen i opptjeningsmodellen i ny folketrygd. I offentlig sektor tilsvarer pensjonsgrunnlaget vanligvis sluttlønnen. 

 

Pensjonsopptjening for førstegangstjeneste

Personer som avtjener militær eller sivil førstegangstjeneste får i ny alderspensjon pensjonsopptjening tilsvarende en årlig pensjonsgivende inntekt på 2,5 G (225 170 kroner). Dette tilsvarer om lag halvparten av gjennomsnittinntekten i Norge. Det stilles krav om minst seks måneders avtjent førstegangstjeneste. Opptjeningen gis pr. måned avtjent førstegangstjeneste, og avkortes ikke mot arbeidsinntekt. Ordningen gjelder for personer som har startet i førstegangstjeneste i 2010 eller senere, og gjelder både for vernepliktige og personer som utfører frivillig slik tjeneste.  

 

Pensjonspoeng

Pensjonspoeng brukes i dagens alderspensjon for å beregne størrelsen på tilleggspensjonen. For å få pensjonspoeng må man ha inntekt over 1 G (90 068 kroner). Pensjonspoeng i dagens folketrygd gis for inntekt mellom 1 G og 12 G (1 080 816 kroner). Man kan i dag få maksimalt 7,00 pensjonspoeng per år.

 

Pensjonspremie

Avgiften til en pensjonsordning. Uttrykket brukes oftest om det beløpet en arbeidsgiver betaler inn for å dekke kostnadene ved pensjonsforpliktelsene overfor arbeidstakerne i tjenestepensjonsordninger.

 

Pensjonsprosent

Se opptjeningsprosent.

 

Poengår

Begrep i dagens alderspensjon som omfatter antall år en har fått fastsatt pensjonspoeng for. Poengår benyttes i beregningen av tilleggspensjon. Pensjonspoeng tjenes opp dersom en har pensjonsgivende inntekt over 1 G (90 068 kroner). Det kan også godskrives pensjonspoeng ved ulønnet omsorgsarbeid, se omsorgsopptjening. Poengår kunne før 2010 tjenes opp fra og med det året en fyller 17 år til og med det året en fyller 69 år. Fra 2010 er den øvre aldersgrensen for opptjening av pensjonspoeng hevet til 75 år for personer født i 1943 eller senere, og den nedre aldersgrensen er senket til 13 år. I ny alderspensjon vil alle år fra fylte 13 til 75 år med inntekt mellom 0 G og 7,1 G (639 483 kroner) og annen pensjonsopptjening telle med i pensjonsberegningen, og pensjonen beregnes ut fra en pensjonsbeholdning i stedet for pensjonspoeng.

  

Premiefritak ved uførhet

Premiefritak er en forsikringsordning som innebærer at arbeidstaker fortsetter å opparbeide rett til alderspensjon selv om han bli uførepensjonert. Premiefritak ved uførhet er obligatorisk i henhold til OTP-loven.

 

Proporsjonal opptjening

Den nye folketrygden har proporsjonal opptjening fra første krone. Det innebærer at opptjeningen av pensjonsrettigheter står i et fast forhold til årlig inntekt (mellom 0 G og 7,1 G). 

 

R

 

Reallønnsvekst

Reallønnsveksten sier hvor mye lønningene øker mer enn prisene. Det er dermed et mål på økningen i lønningenes kjøpekraft.

 

Regulering

Fra 2011 er det innført nye reguleringsprinsipper, som gjelder for alle alderspensjonister i folketrygden. Pensjoner under utbetaling skal reguleres med lønnsveksten og deretter fratrekkes 0,75 prosent. Dette sikter mot at pensjonene over tid skal få en regulering tilsvarende gjennomsnittet av lønns- og prisveksten. Opparbeidede pensjonsrettigheter skal reguleres i takt med lønnsveksten/grunnbeløpet, mens satsene for minste pensjonsnivå/garantipensjon skal reguleres med lønnsveksten og deretter justeres for effekten av levealdersjusteringen for 67-åringer i reguleringsåret. Reguleringen skjer årlig med virkning fra 1. mai.

 

S

 

Samordning

Lov om samordning av pensjons- og trygdeytelser trådte i kraft 1. januar 1959 og regulerer forholdet mellom folketrygden og offentlige tjenestepensjonsordninger, personskadetrygd og avtalefestet pensjon (AFP). Pensjonen fra folketrygden betales fullt ut, mens de andre ytelsene reduseres i henhold til bestemmelsene i samordningsloven.

 

Seleksjon

Seleksjonsproblemer kan oppstå i forsikringsordninger når ordningen er utformet for gjennomsnittet av en gruppe, og deler av gruppen avviker fra dette gjennomsnittet, er klar over dette og kan dra fordel av denne kunnskapen. I et pensjonssystem med fleksibel pensjonsalder der pensjonsytelsen blant annet blir bestemt ut fra forventet gjenværende levetid for gjennomsnittet av den aldersgruppen pensjonisten tilhører, vil det være mulig for personer/grupper med forventet levetid som skiller seg vesentlig fra gjennomsnittet, å påvirke sin samlede forventede pensjon gjennom valg av uttakstidspunkt. Det vil altså kunne foreligge motiv for både tidligere og senere uttak av pensjon enn det en ville velge dersom en så bort fra egne levetidsforventinger.

 

Skattefavorisert pensjonsordning

Skattefavorisert pensjonsordning innebærer normalt at en kan trekke innskuddene til pensjonsordningen fra den alminnelige inntekten (inntektsfradrag). Det er ingen formuesbeskatning av oppsparte midler i pensjonsordningen, men utbetalte pensjoner skattlegges som pensjonsinntekt. Stortinget vedtok 26. mai 2005 at det skal gis adgang for selvstendig næringsdrivende til å opprette skattefavoriserte pensjonsordninger etter innskuddspensjonsloven, opp til minimumsgrensen i obligatorisk tjenestepensjon (2 prosent).

Etter forslag fra Regjeringen i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2006, har Stortinget vedtatt å utvide adgangen for næringsdrivende til å spare i innskuddspensjonsordninger ved at grensen for årlige innskudd ble økt fra 2 prosent til 4 prosent av inntekt mellom 1 G (90 068 kroner) og 12 G (1 080 816 kroner).   

 

Sluttpoengtall

Sluttpoengtall brukes i dagens alderspensjon for å beregne størrelsen på tilleggspensjonen. Sluttpoengtallet er gjennomsnittet av de 20 høyeste pensjonspoengene. Dersom en person har færre enn 20 poengår, er sluttpoengtallet gjennomsnittet av alle pensjonspoengene. Se også besteårsregelen.

 

Spareliknende ordning

En spareliknende utforming av pensjonssystemet innebærer at en årlig beregnet pensjonspremie danner grunnlaget for oppbygging av en pensjonsbeholdning som yrkesaktiv. På pensjoneringstidspunktet framkommer den årlige pensjonen ved at den opparbeidede pensjonsbeholdningen divideres på et delingstall som reflekterer antall forventede år som pensjonist for den aktuelle aldersgruppen. Den nye opptjeningsmodellen for alderspensjon i folketrygden skal utformes som en spareliknende ordning.  

 

Standardberegnet folketrygd

En metode for å anslå alderspensjonen fra dagens alderspensjon som benyttes når pensjonen fra en ytelsesbasert tjenestepensjonsordning i privat sektor skal fastsettes. Standardberegnet folketrygd kan avvike fra den faktiske folketrygdpensjonen som kommer til utbetaling.

 

Standardsikring

En pensjonsytelse som avhenger av inntekten som yrkesaktiv. Folketrygdens tilleggspensjon utgjør standardsikringen i dagens system. I ny alderspensjon vil inntektspensjonen utgjøre standardsikringen.

 

Statens pensjonsfond

Statens pensjonsfond ble opprettet ved lov 20. desember 2005 nr. 123, og består av Statens pensjonsfond - Utland (tidligere Statens petroleumsfond, "Oljefondet") og Statens pensjonsfond - Norge (tidligere Folketrygdfondet). Virksomhetene i de to fondene er videreført innenfor den nye overbygningen. Statens pensjonsfond har dermed ikke eget styre eller egen administrasjon.

 

Stortingets vedtak om ny alderspensjon i folketrygden

Regjeringen la i St.meld. nr. 5 (2006-2007) Opptjening og uttak av alderspensjon i folketrygden i folketrygden fram sitt forslag til nytt pensjonssystem. 23. april 2007 vedtok alle partiene på Stortinget med unntak av Fremskrittspartiet å følge Regjeringens forslag, med noen justeringer (Innst. S. nr. 168 (2006-2007)).
St.meld. nr. 5 (2006-2007) var en oppfølging av Stortingets vedtak av 26. mai 2005, der et bredt flertall ble enige om hovedprinsippene for en pensjonsreform (vedtak nr. 354), jf. Innst. S. nr. 195 (2004-2005).
I februar 2009 la departementet fram Ot.prp. nr. 37 (2008-2009) Om lov om endringer i folketrygdloven (ny alderspensjon) med forslag til konkretisering av vedtaket i lovtekst. Lovforslaget ble vedtatt av Stortinget i mai 2009.

   

Supplerende pensjonsordninger

Pensjonsordninger som kommer i tillegg til folketrygden. Tjenestepensjon er et eksempel på en supplerende ordning.

 

Særaldersgrenser

For en del yrker der tjenesten medfører «usedvanlige fysiske eller psykiske belastninger» er det fastsatt særaldersgrenser lavere enn 70 år. I offentlig sektor er rundt 30 prosent av de yrkesaktive omfattet av særaldersgrenser, blant annet politibetjenter, brannmenn, lokomotivførere og hjelpepleiere. 

 

Særtillegg

Det ytes ikke særtillegg til alderspensjon gitt med virkning etter 2010 for personer født fra og med 1943. Særtillegget til alderspensjon er avløst av pensjonstillegg, men det ytes fremdeles til alderspensjonister som er født i 1942 og tidligere og til personer i 1943-kullet som tok ut alderspensjon før 1.1.2011 og denne ikke senere er omregnet. Særtillegg utbetales til personer som hadde lav eller ingen tilleggspensjon. Det gis fullt særtillegg dersom en ikke hadde tjent opp tilleggspensjon. Hvis vedkommende hadde tjent opp en tilleggspensjon som er lavere enn særtillegget, er særtillegget avkortet krone for krone mot tilleggspensjonen, slik at særtillegg og tilleggspensjon samlet utgjør samme beløp som et fullt særtillegg. Særtillegget gis etter to satser: ordinær sats svarende til 100 prosent av grunnbeløpet og en minstesats på 74 prosent av grunnbeløpet. Særtillegget avkortes forholdsmessig dersom en hadde mindre enn 40 års trygdetid. Se også minste pensjonsnivå. For øvrig ytes særtillegg til gjenlevende ektefeller og tidligere familiepleiere. 

  

T

Tilleggspensjon i folketrygden

I dagens alderspensjon beregnes det en tilleggspensjon ut fra antall år med pensjonsopptjening (maksimalt 40 år). Den årlige ytelsen beregnes på grunnlag av de 20 beste poengårene. Tilleggspensjonen utgjør et tillegg til grunnpensjonen. I ny alderspensjon erstattes tilleggspensjonen av en inntektspensjon.

 

Tjenestepensjon

Tjenestepensjonsordninger er kollektive pensjonsordninger med alders- og særaldersgrenser, som tilbys av arbeidsgiver og opptjenes i arbeidsforholdet som en rettighet. Tjenestepensjonsordninger i offentlig og privat sektor bygger på separate regelverk.

 

U

Uføretrygd

Regjeringen la fram lovforslag om ny uføretrygd og alderspensjon til uføre for Stortinget 27. mai 2011, blant annet på bakgrunn av Uførepensjonsutvalgets innstilling og høringen av denne. De nye reglene trådte i kraft 1. januar 2015.

Den nye uføretrygden utgjør 66 prosent av tidligere inntekt og  skattlegges som lønn. Uføretrygden  beregnes på grunnlag av inntekten de tre beste av de fem siste årene før uførheten oppstod. For de som var uføre før 2015 økte brutto utbetalt uføretrygd for å kompensere for skatteendringen. Uføretrygden  justeres når arbeidsinntekten øker utover 0,4 G. For de som var uføre før 2015 vil denne beløpsgrensen fra innføringen av ny ordning og fram til 2019 være 60 000 kroner. Systemet med revurdering av uføregraden dersom arbeidsinntekten går over 1 G og ett års ventetid før nye uføre kan prøve seg i arbeidslivet, falt bort.

Overgang til alderspensjon skjer ved 67 år. Pensjonsopptjening for de som omfattes av ny opptjeningsmodell i folketrygden gis til 62 år. Uføres alderspensjon skjermes delvis fra levealdersjustering fra 2011. Skjermingen utgjør 0,25 prosentpoeng per nytt årskull. Dette er en midlertidig ordning som vil gjelde for uføre født i årene 1944-1951. I lys av arbeidsføres tilpasning de nærmeste årene skal det i 2018 vurderes om, og eventuelt hvordan, en konkret skjermingsordning bør utformes.

  

Undersysselsatt

Statistisk sentralbyrå definerer en undersysselsatt som en arbeidstaker som arbeider deltid, men ønsker en lengre arbeidstid, aktivt har forsøkt å få dette og har mulighet til å øke sin arbeidstid innen en måned.

 

Uttaksaldereffekt

Uttaksaldereffekten er sammenhengen mellom årlig pensjonsytelse (for en gitt opptjening) og alder for pensjonsuttak. Utsatt uttak skal gi et aktuarisk påslag til den årlige pensjonsytelsen. Motsvarende skal tidlig uttak gi en aktuarisk reduksjon til den årlige pensjonsytelsen. Ordningen med fleksibel pensjoneringsalder er utformet slik at pensjonssystemet er nøytralt i forhold til avgangstidspunkt, gitt de forutsetninger om diskonteringsrente og forventet levealder som er lagt inn i beregningene.

 

Uttaksgrad

Fra 2011 er det innført fleksibel alderspensjon fra 62 år. Det er også mulig å ta ut delvis pensjon, dvs. at en tar ut en andel av den opptjente pensjonen. Pensjonen kan tas ut med uttaksgrad på 20, 40, 50, 60, 80 eller 100 pst. Uttaksgraden kan som hovedregel endres med tolv måneders mellomrom, men det er likevel mulig å stanse pensjonen eller ta ut full pensjon.

  

Y

Yrkesfrekvens

Andelen av befolkningen som er yrkesaktiv, det vil si enten sysselsatt eller arbeidssøkende. Begrepet kan også brukes for deler av befolkningen, for eksempel definert etter kjønn og alder.

 

Ytelsesbasert pensjonsordning

Ytelsesbaserte pensjonsordninger karakteriseres av at det i ordningen er spesifisert en bestemt pensjonsytelse, i motsetning til i en innskuddsbasert pensjonsordning der innskuddene er spesifisert. Ytelsesbasert alderspensjon er en variant av foretakspensjon med fastsatte ytelser garantert av pensjonsinnretningen og uavhengig av den faktiske avkastningen som oppnås på de innbetalte premiene.

 

Å

Åttifemårsregelen

Åttifemårsregelen i offentlig sektor innebærer at personer med særaldersgrense i offentlig sektor kan gå av inntil tre år før aldersgrensen dersom summen av alder og tjenestetid er 85 år eller mer. Det medfører at offentlige arbeidstakere med særaldersgrensene 60 år og 65 år kan gå av med pensjon ved 57 år og 62 år. Pensjonen beregnes som «full pensjon» i perioden fram til fylte 67 år.