Den europeiske landskapskonvensjonen

CETS No. 176

Formålet med den europeiske landskapskonvensjonen er å verne, forvalte og planlegge landskap og organisere europeisk samarbeid på disse områdene.

Bakgrunn

Initiativet til Den europeiske landskapskonvensjonen ble tatt i 1994 av kongressen for lokale og regionale myndigheter i Europarådet (CLRAE). Konvensjonen ble vedtatt av Europarådets ministerkomité 20. oktober 2000 i Firenze (Italia). Norge godkjente konvensjonen den 23. oktober 2001. Konvensjonen trådte i kraft i 1. mars 2004 (Council of Europe Treaty Series no. 176). Det er den første internasjonale avtalen som er opptatt av alle dimensjoner av europeiske landskap.


Per mai 2014 har 40 land signert konvensjonen og forpliktet seg til å:

  • vurdere om landskap er godt nok ivaretatt i lovverket
  • integrere landskap i politikk på områder som kan ha direkte eller indirekte innvirkning på landskap
  • forbedre de faktiske kunnskapene om egne landskap
  • utdanne fagfolk og fremme undervisningsopplegg i skoler og universiteter
  • bidra til å bevisstgjøre folk i det sivile samfunnet, private organisasjoner og offentlige etater
  • gi befolkningen, lokale og regionale myndigheter og andre mulighet for å medvirke i landskapspolitikken
  • legge til rette for samarbeid over landegrensene på lokalt og regionalt nivå

Landene skal rapportere om framdrift og resultater hvert annet år under Europarådets konferanse om den europeiske landskapskonvensjonen.

Konvensjonens formål

Formålet med den europeiske landskapskonvensjonen er å verne, forvalte og planlegge landskap og organisere europeisk samarbeid på disse områdene. 38 av de 40 signaturlandene har ratifisert konvensjonen til nå.

Konvensjonen omfatter alt landskap

Konvensjonen omfatter alle typer landskap; by- og bygdelandskap, kyst- og fjellandskap. Den handler om verdifulle landskap, ordinære landskap og om landskap som kan trenge reparasjon. Landskapet er i stadig endring. Konvensjonen tar ikke sikte på å hindre endringer men å påvirke endringene i en retning som folk ønsker. Konvensjonen legger særlig vekt på landskapet der folk bor og arbeider og der barn vokser opp.

Landskap er både natur og kultur

Landskapet favner både kultur og natur. Det er personlig og inkluderende fordi vi alle skaper vår egen opplevelse av landskapet på grunnlag av bruk, minner, assosiasjoner og kunnskap. Det er disse personlige erfaringene som gir landskapet dets kulturelle og sosiale verdier, i tillegg til de miljømessige og økonomiske.

Lokal medvirkning er nødvendig

Et viktig mål med konvensjonen er å styrke enkeltmenneskets og lokalsamfunnets medvirkning i arbeidet med planlegging, vern og forvaltning av landskap. Konvensjonen etablerer ansvar og rettigheter for alle til å

  • etterspørre landskapshensyn i omgivelsene sine
  • engasjere seg for å ta vare på landskapskvaliteter
  • delta når fagfolk, byråkrater og politikere diskuterer landskapets verdier og forvaltning
  • bidra når myndigheter innarbeider landskapshensyn i planlegging og forvaltning

Konvensjonen forplikter nasjonale myndigheter

Norge har godkjent konvensjonen og er forpliktet til å følge opp på en rekke områder: lovverk, sektorpolitikk, kunnskapsoppbygging, utdanning, bevisstgjøring, medvirkning, internasjonalt samarbeid. Mer om oppfølging i Norge

Mer informasjon om landskapskonvensjonen

Forside brosjyre "Den Europeiske landskapskonvensjonen"

"Den europeiske landskapskonvensjonen - Hverdagslandskapet"
Norsk brosjyre om landskapskonvensjonen. "Vi har storslått natur og praktfulle landskap i Norge - omgivelsene vi lager selv er ikke alltid like storslåtte." 

Landskapskonvensjonen på samisk 
Samisk utgave av ”Hverdagslandskapet” med hele konvensjonsteksten og illustrasjoner fra de samiske områdene i Norden. Pressemelding med omtale av brosjyren på norsk.

Hverdagslandskapet på film 
En film på 24 minutter viser god og dårlig planlegging i landskapet der folk bor og ferdes til daglig. Filmen ble vist på den store 10 års feiringen av landskapskonvensjonen i Firence i 2010. The everyday landscape - english subtitles (wmv) Le paysage quotidien français sous-titres (wmv)

landskapskonvensjonen

Europarådets landskapspris
Europarådet deler ut landskapsprisen annenhvert år. Norsk kandidat i 2011 var Herand. 

 

Landbrukets kulturlandskap

Rapporter og veiledere:

Forside veileder landskap planlegging
Landskapsanalyse framgangsmåte
Forside landskapsanalyse metode
Landskap i kommunal planlegging Landskapsanalyse - framgangsmåte Lanskapsanalyse - metode

 

 

Forskning:

 

Nordisk råd:

Referansegruppe for landskap
I forbindelse med Forprosjekt Nordland knyttet til metodeutvikling for kartlegging av landskapstyper er det opprettet en referansegruppe. Dagsorden og foredrag fra møtene kan leses på egen side.

Endringer i landskapet
Skog og landskap og Norsk Folkemuseum samarbeider om et prosjekt der gamle bilder fra steder i Norge blir gjenfotografert. Gjennom dette dokumenteres endringer i landskapet over tid. Du finner bildene på:

Regionale sider: