Bærekraftig arealutvikling i store byområder

Regjeringen vil utvikle storbyområdene med boliger og arbeidsplasser, slik at økningen i persontransporten kan gjennomføres til fots, på sykkel eller med kollektivtrafikk.

Det er derfor viktig å øke boligbygging rundt kollektivknutepunktene i storbyene, og samtidig skape attraktive bysentra og tettsteder. I de store byene er det særlig viktig å sikre grøntområder og bidra til bedre overvannshåndtering.

Det var i 2021 om lag 5,6 millioner innbyggere i Norge. Norge vokser, men veksten er svært ujevnt fordelt. Byene og områdene rundt vil få sterk befolkningsvekst i årene framover. Urbaniseringen byr på muligheter og utfordringer. Byene står for 70 prosent av klimagassutslippene i verden, noe som stiller krav til hvordan byer kan og bør vokse i fremtiden. 

Mer om samordnet areal- og transportplanlegging finner du her, se: Samordnet areal- og transportplanlegging (regjeringen.no).

 

Flere myke trafikanter i byene bidrar til renere luft og lavere utslipp, og regjeringen vil gjøre det enklere for fotgjengere og syklister. Både unge og gamle må ha tilgang på grøntområder og arenaer for fysisk aktivitet.

Byvekstavtalene er statens sentrale virkemiddel for å nå nullvekstmålet for personbiltransport. Stat, fylkeskommune og kommunen samarbeider her om gjennomføringen en samordnet areal- og transportutvikling. Dette omfatter:

  • finansiering av tiltak for miljøvennlig bytransport, herunder kollektivprosjekter av nasjonal betydning i de fire største byområdene
  • gjennomføring av en effektiv arealbruk som bygger opp under kollektivtransport, sykkel og gange
  • å fremme attraktiv by- og tettstedsutvikling

Det er til nå inngått byvekstavtaler for de fire største byområdene som er Osloområdet, Bergensområdet, Trondheimsområdet og Nord-Jæren. Regjeringen har signalisert at det statlige tilskuddet til de store kollektivtransport-prosjektene i disse byområdene skal økes fra 66% til 70%.

Du finner mer om byvekstavtalene og lenke til gjeldende byvekstavtaler hos Samferdselsdepartementet, se Belønningsordningen, bymiljøavtaler og byvekstavtaler. Statens vegvesen har egne nettsider om byvekstavtaler.

 

 

Ansvar for areal i byvekstavtalene

Samferdselsdepartementet har det overordnede ansvaret for byvekstavtalene og samarbeider tett med Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Sistnevnte har ansvar for en effektiv arealbruk som bygger opp under nullvekstmålet. Statens vegvesen leder forhandlingene og oppfølgingen av byvekstavtalene fra statens side, og Jernbanedirektoratet deltar. I de enkelte byvekstavtalene ivaretas arealdelen av Statsforvalteren.

 

De er kommunene i avtalen som gjennom sin myndighet etter plan- og bygningsloven ivaretar arealplanleggingen i hvert enkelt byområde. De har ansvar for oppfølging av kommuneplanens arealdel er i tråd med målene i byvekstavtalen.

På arealsiden har fylkeskommune ansvar for rullering og oppfølging av regionale areal- og transportplaner, samt veiledning overfor kommunene knyttet til kommunal planlegging.

 

Viktige plangrep for god byutvikling er å samordne areal-, bolig- og transportpolitikken, kombinert med at urbane kvaliteter vektlegges. Departementet følger nå opp disse prinsippene blant annet gjennom arbeidet med byvekstavtaler.

 

Den kompakte byen med korte avstander

Kompakte byer og tettsteder, sammen med tett utbygging rundt kollektivknutepunkt, reduserer byspredning, transportbehov og klimagassutslipp. Korte avstander gjør det enkelt for innbyggerne å bevege seg mellom ulike gjøremål. Kompakt byutvikling kan også redusere kostnadene til å etablere og drive infrastruktur i byene. Samtidig må en slik byutvikling kombineres med vektlegging av urbane kvaliteter for å sikre trivsel, livskvalitet og trygghet. Dette stiller oss overfor betydelige planmessige utfordringer.

Fortetting i knutepunkter

Miljøvennlig by- og tettstedsutvikling forutsetter at ny utbygging i hovedsak skjer gjennom transformasjon og fortetting gjennom mer effektiv bruk av arealer innenfor byggesonen. I storbyene gjelder dette særlig i sentrale områder og i kollektivknutepunkter. En høyere arealutnyttelse reduserer transportbehovet og dermed utslippene av skadelige klimagasser.

Les mer om knutepunktsfortetting og transformasjon

 

 

Byutviklingsprosjekter og faglige nettverk (arkiv)

Her finner du informasjon om hvilke prosjekter som har fått tilskuddsmidler, og nettverksmøter som har vært gjennomført, i perioden 2014-2020.

Kommunal- og moderniseringsdepartementet gjennomførte i perioden 2013-2017 et større program rettet inn mot bærekraftig byutvikling i store byområder under tittelen Plansatsing mot store byer. Programmet besto blant annet av en tilskuddsordning, og kunnskapsformidling om god byutvikling gjennom nettverkssamlinger. Fra og med 2017 ble tilskuddsordningen og nettverkssamarbeidet under programmet rettet inn mot kommunenes og fylkeskommunenes arbeid med areal i byutviklings- og byvekstavtaler, og denne delen av programmet ble samtidig forlenget ut 2020.

Tilskuddsmottakerne har fra og med 2018 vært kommuner og fylkeskommuner i de ni største byområdene.  De ni største byområdene er Osloområdet, Bergensområdet, Trondheimsområdet, Nord-Jæren, Tromsø, Kristiansand, Grenland, Buskerudbyen og Nedre Glomma.