Europarådets landskapspris

Europarådets landskapspris deles ut til tiltak som sikrer gode landskapskvaliteter og styrker vern, forvaltning eller planlegging av landskap.

Europarådets landskapspris deles ut av Europarådets ministerkomite annethvert år. Norge kan, som ett av landene som har signert Europarådets landskapskonvensjon, sende en kandidat til prisen.

Kommunal- og distriktsdepartementet (KDD) tar imot forslag og sender den norske kandidaten til Europarådet.

Prisen skal gis til et tiltak som kan tjene som eksempel for andre land, og som sikrer landskapskvaliteter og øker samfunnets bevissthet om landskapsverdier og hva som påvirker landskapet.

Morgen ved Rusasetvatnet.
Morgen ved Rusasetvatnet. Foto: Morten Warholm Haugen

Om prisen

Europarådets landskapspris ble etablert i 2008. Den har utgangspunkt i landskapskonvensjonen, som har som mål å fremme vern, forvaltning og planlegging av landskap samt internasjonalt samarbeid på landskapsfeltet. Reglene for prisen er gitt i Resolution CM/Res(2008)3 on the rules governing the Landscape Award of the Council of Europe CM/Res(2008)3.

Tiltak eller prosjekt som foreslås må:

  • ha ført til konkret vern, forvaltning og/eller planlegging av landskap
  • være et godt eksempel til etterfølgelse
  • bygge på aktiv deltakelse fra publikum, lokale og regionale myndigheter og andre aktører, og gjenspeile landskapets/konvensjonens kvalitetsmål
  • ha formidlingstiltak som øker bevisstheten om landskap
  • være fullført og ha vært iverksatt/åpent for offentligheten minst tre år før det fremmes som kandidat

Det er kun lokale og regionale myndigheter og frivillige organisasjoner som kan nomineres, men gjennomføringen av tiltaket kan involvere eller være finansiert med midler fra andre aktører.

 

Hvert land som har vedtatt å iverksette konvensjonen, kan fremme en kandidat til Europarådets landskapspris.

Når KDD ønsker forslag til kandidater, sender departementet ut et informasjonsbrev til alle fylkeskommuner og statsforvaltere samt en del organisasjoner som jobber mye med landskap.

KDD får støtte av en interdepartemental landskapsgruppe i arbeidet med å velge ut en norsk kandidat, basert på innkomne forslag.

KDD sender så informasjon om den valgte kandidaten til Europarådet via Norges faste delegasjon i Strasbourg.

 

Norsk kandidat 2022 - 2023

Den interdepartementale landskapsgruppen har gjennomgått innkomne forslag til Europarådets landskapspris 2022-23. Gruppen utpeker «Ørland kommune – Rusaset-prosjektet og Austrått-landskapet» som norsk kandidat til Europarådets landskapspris 2022-2023. Hovedbegrunnelsen er at disse landskapsprosjektene har mest generell læringsverdi for andre norske kommuner.

Flyfoto som viser restaureringen av Rusasetvatnet og veien.
Flyfoto som viser restaureringen av Rusasetvatnet og veien. Foto: Fosen AS

Landskapsgruppens begrunnelse

"Ørlandet kommune har hatt en aktiv rolle i gjennomføring av Rusaset-prosjektet i perioden 2014-2017 og i forvaltningen av Austråttlandskapet over flere tiår. Det har sikret bred lokal forankring, som nå følges opp gjennom kommunens forvaltningen av Austrått utvalgte kulturlandskap, Ørlandet Kultursenter og Besøkssenter våtmark Ørland. Prosjektet knyttet til reetableringen av Rusasetvatnet var ikke et ordinært naturrestaureringsprosjekt, men en gjenskaping av et menneskeskapt historisk landskap til nytte både for fugle- og dyreliv, friluftsliv og kulturmiljøet rundt Austrått. Restaureringen av vannet førte i tillegg til flere følge-prosjekter i nærområdet i form av turveier som knytter alle grender sammen med vannet, og restaurering av myrer.

Landskapsgruppen legger vekt på at Austråttområdet er et område hvor kulturminne- og kulturlandskapsverdiene er fullstendig flettet inn i hverandre. Både kulturarven og naturen i dette landskapet har som delområder nasjonal verdi, men kommunens fokus har like mye vært på at det er lokalbefolkningens viktigste friområde. Det har vært et omfattende dugnadsarbeid og politisk vilje til å bruke store pengesummer på prosjektet. Resultatet, det restaurerte kulturlandskapet har stor betydning for mange som rekreasjonsområde, ikke minst for barn og unge gjennom naturlek og frilufts­undervisning. Det er et stort omfang av formidlingstiltak i tilknytning til områdets natur- og kulturhistorie. Som en del av prosjektet er det jobbet bevisst med å synliggjøre landskapet og lære folk å lese det.

Tiltaket har ført til et verdifullt landskap for framtida. Det foreligger reguleringsplan for området og det er inngått grunneieravtaler som sikrer rettigheten til bruk av området. Turstiene som er opparbeidet i landskapet er Statlig sikra friluftsområder. Rusasetvatnet er fra 2019 en del av Austrått utvalgte kulturlandskap i jordbruket. Selve Rusasetvatnet inngår i Ørland våtmarkssystem, og er særlig viktig da det er det eneste ferskvannet i dette. Ørland våtmarkssystem er et IPA (Important Bird and Biodiversity Areas).

Ørland kommune har utvist stor gjennomførings evne og vilje til å etablere et landskap i tråd med både lokalbefolkningens og besøkendes ønsker, som samtidig ivaretar dyre- og fuglelivets behov. De har også sikret en langsiktig forvaltning. Ørland kommune har dermed arbeidet helt i samsvar med idealene i Europarådets landskapskonvensjon."

Pressemelding: Ørland kommune er Noregs kandidat til Europarådets landskapspris

Lenker til informasjon om søknaden på Euorparådets nettsider:

Nylaget sykkelvei langs Rusasetvatnet.
Nylaget sykkelvei langs Rusasetvatnet. Foto: Marius Rua

 

Tidligere norske kandidater

Europarådets offisielle nettsted for landskapskonvensjonen finner du informasjon om kandidatene på engelsk.

Tidligere norske kandidater

 

Tidligere norske kandidater

2020–2021 Sognefjorden Kystpark – Living Landscape: the Fjord Coast Regional- and Geopark

Tangenes i Solund.
Tangenes i Solund. Foto: Stig Steinsund

Sognefjorden Kystpark ble valgt som norsk kandidat til landskapspris 2020–2021 for sitt strategiske og kontinuerlige arbeid med å fremme kystlandskapet og dets verdier.  Kystparken springer ut av det som tidligere var skapt i lokalsamfunnene på lokale initiativ i samspill med næringsliv og enkeltkommunene. Solund kommune tok initiativ til å etablere kystparken som en felles samarbeidsplattform for kommunene Solund, Fjaler, Askvoll og Hyllestad samt ulike organisasjoner og privatpersoner.

Kystparken ble valgt som norsk kandidat fordi den er et godt eksempel på bevisst og målrettet jobbing over flere år, med landskapet som utgangspunkt og felles ramme. Dette er godt integrert i kommunenes øvrige arbeid, og måten de jobber på gjennom park-modellen (pdf) på, har stor overføringsverdi til andre steder.

Siden den ble etablert i 2017, har Kystparken blitt sentral for bygdeutviklingen i regionen. Partnerne i parken jobber også for at de som bor i regionen skal lære mer om sin historie og hvordan landskapet de bor i har blitt formet.

De har utviklet flere spennende prosjekter. Ett av dem er Hardbakke Villsaulag, hvor alle som vil kan bli medlem og få eierskap til en egen sau. Sauene tar vare på kystlyngheien, og folk kan være med når sauene skal fôres, klippes eller flyttes. Villsaulaget brukes som en møteplass på tvers av generasjoner og kulturer, og som en del av undervisningsopplegget på skoler og i barnehager.

Kystparken bidrar til å skape et lokalt engasjement og et levende landskap, og er en viktig samarbeidsplattform for å ivareta, videreutvikle og formidle de særegne natur- og kulturverdiene i Ytre Sognefjorden.

I forbindelse med at et geoparkinitiativ ble tatt inn som del av samarbeidet, byttet parken navn til Fjordkysten regional- og geopark. I 2021 ble de en del av nettverket Norske Geoparker. Gjennom Norske Parker  har de helt fra oppstarten vært del av et større nettverk med bred læringseffekt.

Les mer om prosjektet på Fjordkysten regional- og geoparks offisielle nettsted og hos Norske Parker.

Hos Distriktssenteret kan du lese mer om verdiskaping basert på natur og kulturressurser.

Presentasjonsmaterialet på engelsk som ble sendt til Europarådet er tilgjengelig her:

 

Farsund kommunes mangeårige arbeid med å synliggjøre, verne og utvikle Lista-landskapets natur-, kultur- og landskapsverdier var den norske kandidaten i 2018–2019. I begrunnelsen ble det framhevet at Lista-landskapet er unikt. Farsund kommune har helt siden 1976 systematisk jobbet med å fremme bevisstheten rundt de store natur-, kultur- og landskapsverdiene. Prosessen som ble startet i 1976 på initiativ fra Farsund kommune, har ført til at sentrale deler av området i dag har status som landskapsvern med tilhørende plante- og fuglefredningsområder. Det favner både utvalgte kulturlandskap i jordbruket, Ramsar-områder, fredede kulturminner og helt alminnelige hverdagslandskap i aktiv bruk. Tiltakene spenner vidt og ivaretar både naturmangfold, landbruk, kulturminner og lokalbefolkningens interesser. Farsund kommune har bygget «stein på stein», til de i dag har et attraktivt område med mange tilbud, både for egne innbyggere og besøkende.

Arbeidet med vernet og forvaltningen av Lista har gjennom hele prosessen bygget på aktiv deltagelse fra innbyggerne, interesseorganisasjoner og lokale, regionale og nasjonale myndigheter slik landskapskonvensjonen anbefaler. Det er en stor variasjon av landskaps­elementer som er ivaretatt gjennom verneprosesser og forvaltningen, og gjennom den konkrete tilretteleggingen som har funnet sted. Gjennom dialog har de lykkes med å finne løsninger på utfordringene og brukerkonfliktene områdets status med flere verneområder har gitt.

Les mer om Lista fyr (listafyr.no)
Besøkssenter våtmark Lista (listafyr.no)
Lista fuglestasjon (listafuglestasjon.no)
Kyststien (listerfriluft.no)
Sykkelruten Vita Velo Vest-Lista (visitsorlandet.no)

Presentasjonsmaterialet på engelsk som ble sendt til Europarådet er tilgjengelig her:

 

Alnastien – Alna Environmental Park: a blue-green corridor of biodiversity, recreational opportunities and sustainable urban water management

Alnastien gjennom Svartdalsparken.
Alnastien gjennom Svartdalsparken. Foto: Marianne Gjørv

Oslo kommunes arbeid med å styrke elven Alna med tilhørende elvelandskap og parker var den norske kandidaten til Europarådets landskapspris 2016–2017. Forslaget var også knyttet opp mot Oslo kommunes mer overordnede strategiske arbeid med å bevare og styrke byens blågrønne strukturer.

I begrunnelsen for å velge Alnastien til å være norsk kandidat, ble det særlig framhevet at Oslo kommune har arbeidet helhetlig langs flere akser samtidig. Det gjør Alnastien som samlende element for elven Alna og dens tilhørende elvelandskap, til mer enn et landskapsprosjekt av høy kvalitet. Eksempelverdien ligger i hvor langsiktig kommunen har arbeidet, helt fra de første ideene tidlig på 2000-tallet, der de etablerte samarbeid på tvers av flere forvaltningsnivåer. Blant annet sikret de finansiering og gjennomføring ved å få prosjektet inn som et av programområdene i Groruddalssatsingen 2007–2016. Det ble også lagt vekt på hvordan de overordnede ideene har vært fulgt opp i enkeltprosjektene, og hvordan prosjektet er politisk, juridisk og planmessig forankret gjennom vedtaket av kommunedelplanen for Alna miljøpark i 2013.

Alnastien fikk hederlige omtale av den internasjonale juryen for «Social cohesion and respect of ecology» med følgende omtale: «‘Alna Environmental Park: a blue green corridor of biodiversity, recreational opportunities and sustainable urban water management’ contributes to the quality of the living environment of a large urban population, who have been involved in action to secure the future of a peri-urban landscape entailing a clear sustainable development dimension for the well-being of present and future generations.»

Les mer om turmulighetene og naturen langs Alnaelva: Guide til Alna-turen og Alna-naturen (stovnertarnet.no)

I 2013 presenterte Groruddalssatsningen prosjektet i magasinet Groruddalen – om mennesker, miljø og muligheter (issuu.com).

Presentasjonsmaterialet på engelsk som ble sendt til Europarådet er tilgjengelig her:

Alnastien i Groruddalen - en reise langs Alnaelva (med norsk tekst)

 

Alnastien in Groruddalen - a walk along the river Alna (with english subtitles)

 

Herand landskapspark – The Herand Landscape Park

Kulturlandskap i Herand.
Kulturlandskap i Herand. Foto: Victor Jensen

Herand i Jondal kommune i Hardanger var den første kandidaten Norge sendte som deltaker til Europarådets landskapspris. Valget av Herand ble begrunnet med blant annet følgende:

Bygdefolkene i Herand har gjennom mange år jobbet målrettet med å holde ved like det unike Hardangerlandskapet, blant annet gjennom Herand landskapspark. Arbeidet befolkningen i Herand har gjort i samarbeid med fylkesmannens landbruksavdeling, er et godt eksempel på hvordan man kan jobbe i tråd med den europeiske landskapskonvensjonens mål.

Herand skåret høyt på alle kriteriene for tildeling, blant annet bærekraftig skjøtsel, aktivt landbruk og moderne drift av kulturlandskapet. Herand fikk prisen for en hel bygd med ildsjeler. Deres innsats med utgangspunkt i kulturminne- og kulturlandskapsverdiene har vært med å snu en negativ fraflyttingstrend.

I 2008 ble Herand tildelt den norske kulturlandskapsprisen. Prisen deles ut årlig i et samarbeid mellom Norsk Kulturarv, Landbruks- og matdepartementet og Statens landbruksforvaltning.

Les mer om Herand landskapspark:

Kulturlandskap i Herand.
Kulturlandskap i Herand. Foto: Ane Bysheim