Europarådets landskapskonvensjon er et viktig bidrag til å ivareta kjerneverdier som menneskerettigheter, demokrati og sosial samhørighet.

Ved å følge opp konvensjonen i Norge ønsker vi å fremme:

  • livskvalitet og helse
  • det lokale selvstyret og mulighetene for aktiv medvirkning
  • bærekraftige lokalsamfunn
  • attraktive steder, som stimulerer folks skaperevne og tiltakslyst

Europarådets landskapskonvensjon på bokmål

Landskapskonvensjon på nordsamisk (pdf). Opprinnelig tekst uten de små endringene fra den ble gjort internasjonal og byttet navn fra «Den europeiske landskapskonvensjonen» til «Europarådets landskapskonvensjon».

 

Arbeidet med å utarbeide en landskapskonvensjon ble igangsatt i 1994 av Europarådets kongress for lokale og regionale myndigheter. Konvensjonen ble åpnet for signatur den 20. oktober 2000 og trådte i kraft 1. mars 2004 etter at 10 land hadde formelt vedtatt den.

 

Oppfølging i Norge

Norge har godkjent konvensjonen og har i likhet med de øvrige 41 landene som pr. september 2026 har signert den, forpliktet seg til å følge opp på en rekke områder: lovverk, sektorpolitikk, kunnskapsoppbygging, utdanning, bevisstgjøring, medvirkning, internasjonalt samarbeid. Norge er forpliktet til å

Norsk politikk og forvaltningspraksis er langt på vei i tråd med konvensjonens intensjoner og innhold. Det samme gjelder eksisterende regelverk og forskrifter. Landskap ble innarbeidet i plan- og bygningsloven av 2008 i tråd med forutsetningene landskapskonvensjonen gir, og landskap i konvensjonens forståelse ble tydeliggjort som et eget ansvar under punkt b) i § 3.1 oppgaver og hensyn i planlegging. Plan- og bygningsloven inneholder også sentrale bestemmelser knyttet til medvirkning fra berørte og lokalsamfunnet i planleggingen, og loven skal fremme samarbeid og interesseavveining mellom de ulike sektor-/faginteressene og forvaltningsnivåene. Jevnfør at landskap også inngår som del av definisjonene av naturmangfold, kulturmiljø og arkitektur.

 

Ulike samfunnssektorer påvirker landskapet på forskjellige måter. Næringssektorer som jordbruk, skogbruk og reindrift setter markante preg på landskapet der de utøver sin virksomhet. Det samme gjør energi- og samferdselssektorene. Landskapet betyr mye både for verdiskaping, helse og livskvalitet. Samtidig er landskapet en ressurs både for barn og unge, skoleverk og forskere, et sted der de kan hente kunnskaper og opplevelser.

 

For å styrke kunnskapen om landskapskonvensjonen i Norge og øke bevisstheten om landskapet og dets materielle og immaterielle verdier er det nedsatt en interdepartemental arbeidsgruppe, ledet av Kommunal- og distriktsdepartementet. Denne «landskapsgruppen» består av fagkoordinatorer fra flere departementer og deres underliggende direktorater/ etater, som har viktige oppgaver i forhold til landskapsarbeidet.

 

Det er flere utdannelsesinstitusjoner som utdanner fagfolk som arbeider med landskap.

 

Filmen «Hverdagslandskapet» tar utgangspunkt i konvensjonens tekst og utdyper hva det betyr at konvensjonen framhever landskapet som leveområde for mennesker og tema for demokratisk debatt. Det er også utarbeidet en brosjyre om landskapskonvensjonen og hverdagslandskapet.

 

Konvensjonen favner våre samlete landskapsomgivelser. Dette betyr at lokale og regionale myndigheter er viktige aktører i landskapspolitikken.

 

Landskapskonvensjonens hjemmeside har en bred oversikt over alt arbeidet som gjøres i den underkomitéen som har ansvaret for oppfølging av landskap. Her møtes også alle landene som har signert landskapskonvensjonen hvert annet år, for å rapportere på arbeidet som er gjort for å følge opp konvensjonen i eget land.