Attraktiv by - Statens pris for bærekraftig by- og stedsutvikling

«Attraktiv by - Statens pris for bærekraftig by- og stedsutvikling» skal belønne planlegging og gjennomføring av bærekraftig by- og stedsutvikling med høy kvalitet. Prisen vektlegger både økonomisk, sosial og miljømessig bærekraft.

Fristen for å nominere gikk ut 27. februar. 

Du kan følge Attraktiv by-prisen på Facebook.

Attraktiv by-prisen ble etablert i 2015.

Prisen skal fremheve og belønne nyskapende tiltak, strategier og samarbeidsformer som fremmer miljø, helse og levekår i byer og tettsteder, og som samtidig legger til rette for bedre miljø, helse og levekår. Byer som har vist vilje til å skape et attraktiv sted å bo, arbeide og drive næring og besøke skal fremheves.

Medvirkning fra beboere og innbyggere uavhengig av funksjonsevne, universelt utformet lokalsamfunn som skaper et sted der alle kan bo og trives premieres.

Prisen deles ut årlig av Kommunal- og distriktsdepartementet.

Om prisen

Attraktiv by: Statens pris for bærekraftig by- og stedsutvikling, etablert i 2015. 

Prisen deles ut årlig av Kommunal- og distriktsdepartementet.

Formål med prisen

Attraktiv by: Statens pris for bærekraftig by- og stedsutvikling, skal belønne planlegging og gjennomføring av bærekraftig by- og stedsutvikling med høy kvalitet. Prisen skal vise at byene legger FNs bærekraftmål til grunn for sitt arbeid. Alle tre dimensjoner ved bærekraftbegrepet skal tillegges vekt; økonomisk, sosialt, miljømessig. For denne prisen framheves Bærekraftmål 11 Bærekraftige byer og samfunn spesielt.

Prisen retter seg mot små, mellomstore og store byer. Det er ikke et kriterium at stedet har bystatus, men at man kan vise til resultater i form av bymessige kvaliteter.

Prisen skal fremheve og belønne nyskapende tiltak, strategier og samarbeidsformer som fremmer bedre miljø, helse og levekår i byer og tettsteder, og som legger til rette for god arealbruk og miljøvennlig transport og energibruk. Kåringen skal bidra til å løfte frem gode og inspirerende forbilder. Byer som har vist vilje og evne til å skape et levende og attraktivt sted å bo, arbeide, drive næring og besøke, skal fremheves.

Målgruppe

Prisen kan gis til en kommune eller andre aktører som har involvert offentlige, private og frivillige krefter i planlegging og gjennomføring av tiltak som har medført en kvalitetsmessig opprusting av byen. Opprustingen skal ha ivaretatt og videreutviklet byens egenart på en nyskapende og bærekraftig måte gjennom god utforming av de fysiske omgivelsene. Tiltakene skal ha bidratt til å øke byens attraktivitet og folks opplevelse av trivsel, tilhørighet og stolthet.

Prisen for Attraktiv by deles ut til en bestemt by eller sted forstått som geografisk område. Det innebærer at en kommune kan få prisen, men også et mindre område eller en bydel innenfor kommunegrensen; dvs. ikke kommunen i seg selv. Tilsvarende kan et geografisk område som strekker seg ut over kommunegrensen, få prisen for å fremme helhetlig by- og stedsutvikling, for eksempel gjennom god planlegging og samarbeid.

Forslagsrett

Alle kan nominere kandidater til prisen. Det gjøres ved å skrive inn forslag på egen lenke for nominasjon som er åpen i en periode før nominasjonsfristen.

Et jurymedlem vil være inhabil dersom han/hun er ansatt i kommunen på stedet som foreslås. Inhabiliteten betyr at vedkommende må fratre møtet ved juryens diskusjoner og vurderinger av stedet, og i tillegg også fratre ved vurderinger av endelig vinner hvis stedet er aktuelt som det.

Utvelgelse av nominerte og vinner

Juryen sorterer nominasjonene som kommer inn, og velger inntil 3 steder som går videre til en finalerunde. Juryen står fritt til å velge finalister etter en vurdering basert på prisens statutter. Antall nominasjoner trenger ikke ha avgjørende betydning.

Juryen besøker finalisten før de bestemmer seg for en vinner. Juryen skal gi en skriftlig begrunnelse for vinnerstedet og de stedene som kom til finalerunden.

Tildeling

Prisen for Attraktiv by deles ut årlig. Tildelingen skjer fortrinnsvis lokalt hos mottaker eller i forbindelse med et arrangement med faglig tilknytning til temaet. Utmerkelsen består av et diplom, og en plakett som kan settes opp på stedet.

Jury

Kommunal- og distriktsdepartementet oppnevner juryen og juryens leder. Juryens funksjonstid er fire år.

Endring av statutter

Statuttene kan endres etter vedtak i Kommunal- og distriktsdepartementet.

 

 

Jury for prisen Attraktiv by

Juryen for perioden 2019–2022 består av Alexandria Algard, Edel Eikeseth, Heidi Ramsvik, Michael Fuller-Gee, Sverre Landmark og Navid Navid.

Juryen attraktiv by

Fra venstre: Edel Eikeseth, Navid Navid, Heidi Ramsvik, Sverre Landmark, Alexandria Algard og Michael Fuller-Gee. Foto: Lindaas/KMD

Alexandria Algard

Sivilarkitekt, juryleder. Selvstendig næringsdrivende i Alexandria Algard Architects. Tidligere leder av NAL (Norske arkitekters landsforening). Bosted Stavanger.

Edel Eikeseth

Sivilarkitekt. Tidligere kommunaldirektør for Byrådsavdeling for byutvikling i Bergen kommune (1996–2013). Bosted Bergen.

Heidi Ramsvik

Rådgiver for stedsutvikling i Nordland fylkeskommune. Stipendiat ved NMBU med støtte fra Forskningsrådets ordning Offentlig sektor-ph.d. (2017–2021). Bosted Bodø.

Michael Fuller-Gee

Landskapsarkitekt, sjefsarkitekt, byplanlegger i Arendal kommune. Bosted Arendal.

Sverre Landmark

Rådgiver i eiendomsutvikling, med erfaring fra komplekse byutviklingsprosjekter. Jurist. Partner i Probiz AS. Bosatt Balestrand/Oslo.

Navid Navid

Arkitekt MNAL, sjølvstendig næringsdrivende i StudioNN og kommunearkitekt i Meløy kommune. Tidligere prosjektleder for «Fremtidens fiskevær i Lofoten». Bur i Flakstad kommune.

 

Juryen for perioden 2015-2018 består av Erling Dokk Holm, Peter Butenschøn,  Heidi Ramsvik, Ulrika Staugaard, Elisabeth Sjo Jespersen og  Michael Fuller-Gee.

Erling Dokk Holm

Statsviter og førsteamanuensis ved Markedshøyskolen i Oslo. Bosatt i Oslo. Tidligere leder av Attraktiv stad-prisen. Leder.

Peter Butenschøn

Arkitekt og rådgiver i arkitektur og byplanlegging. Bosatt i Oslo. Tidligere leder av Statens Bymiljøpris.

Heidi Ramsvik

Rådgiver i stedsutvikling i Nordland fylkeskommune. Bosatt i Bodø.

Ulrika Staugaard

20% privatpraktiserende arkitekt og ansatt hos i Statsbygg i 80% stilling. Bosatt i Oslo.

Elisabeth Sjo Jespersen

Daglig leder i Grønn By Stavanger. Bosatt i Hafrsfjord, Stavanger.

Michael Fuller-Gee

Byplanlegger Arendal. Bosatt i Arendal.

 

Tidligere finalister og vinnere

 

I denne eksempelsamlingen forteller finalistene og vinnerne hvordan de har jobbet for å skape attraktivitet og hvilke grep de har tatt.

Vinnere og finalister

 

Attraktiv-by prisen 2021

De tradisjonsrike industribyene Skien og Porsgrunn, ofte omtalt som «tvillingbyene», har gjennomgått store endringer etter tap av industriarbeidsplasser i Grenlandsområdet. Økende arbeidsledighet, butikkdød, fraflytting og lave boligpriser skapte en negativ spiral som tvang fram offentlig innsats i bybåndet. Å snu en negativ trend er ingen lett oppgave. Skien og Porsgrunn har vist at det ikke bare er mulig, men at det kan skapes en ny giv og dynamikk med det resultat at regionen som helhet fremstår som langt mer attraktiv enn noen trodde var mulig for kun få år tilbake. Juryen mener tvillingbyene Skien og Porsgrunn er et fremragende eksempel på at virkemiddelapparatet virker når aktørene makter å samle innsatsen mot felles mål.

I mange nabobyer og kommuner fremstår historisk konkurranse og lokal patriotisme som et hinder for å skape utvikling og se sin by eller sted som del av en større helhet. I Grenland klarte imidlertid kommunene, sammen med fylkeskommunen, Statens vegvesen, Jernbanedirektoratet og Statsforvalteren, å enes om felles prioriteringer i en bypakke, som ble endelig godkjent i 2015. Bypakken har utløst betydelige investeringer i bymiljø og byrom, bedre forbindelser og mer miljøvennlig mobilitet gjennom satsing på kollektiv, gående og syklende. Til tross for at patriotismen for egen by er like sterk i Skien og Porsgrunn som andre steder, ser politikerne ut til å ha maktet oppgaven det er å se hvordan funksjoner kan fordeles og deles mellom byene – fordi begge i sum kommer godt ut av det.

Dette er konkrete og vanskelige prioriteringer, men her har kommunene vist at de tør! Samtidig har fylkeskommunen brukt mye ressurser på å bistå kommunene gjennom prosessen, og med det tatt sin rolle som regional samfunnsutvikler på alvor. Skien/ Porsgrunn har, i samarbeid med statlige og regionale myndigheter, her lagt grunnlaget for større sosial, miljømessig og økonomisk bærekraft for sin region. Samtidig har bærekraftsmål 17, «Sammen for å nå målene», vist sin styrke! Juryen mener at kulturen for samarbeid som er etablert i Grenlandsregionen er noe andre tettsteder og byområder i Norge kan lære av.

Bypakken er i utgangspunktet en miljøsatsing som skal stimulere til overgang fra privatbil til kollektivt, gange og sykkel. Juryen mener imidlertid at tiltak som ofte begrunnes med hensyn til klima og miljø også bidrar til utjevning av sosiale forskjeller. Flere og billigere busser, bedre gang- og sykkelveier og nye forbindelser, gir flere en lettere og bedre tilgang til byen. Når tilbud som skoler, barnehager, arbeidsplasser, nye boliger og leke- og møteplasser i tillegg lokaliseres sentralt, gjøres de tilgjengelig for alle, uansett økonomi og alder.

Også hver for seg har byene utviklet en kultur for samarbeid som har gitt resultater. Skien startet sitt arbeid med å få mer liv i sentrum i 2011, med visjonsarbeid, blanke ark og lite midler, men med dedikerte «ildsjeler» som fikk i stand møter og samtaler. Mye tyder på̊ at dette initiativet fra kommunens side fikk den positive utviklingen i gang, og at samarbeidsprosjektet «Skien 2020 – Handlingsprogram for sentrum», vedtatt i 2013, var et viktig verktøy for å få aktører til å trekke i samme retning.

Porsgrunn kommune har tilsvarende gjort viktige prioriteringer for å styrke sin sentrumsutvikling. De siste årene har kommunen investert i viktige byrom, som Rådhusplassen, Rådhustrappene og elvepromenaden, en sømløs kobling av jernbaneområdet og den historiske bykjernen, oppgradering av Storgata, noe som igjen inspirerte gårdeiere til å investere i egen eiendom, og, ikke minst, en storstilt satsning på kultur som del av bybildet.

Juryens hovedinntrykk er at Skien og Porsgrunn både hver for seg og sammen har tatt hele verktøykassa i bruk. Begge byene er klare og tydelige på̊ at satsing på̊ byutvikling har vært og er en sentral suksessfaktor i arbeidet med samfunnsutviklingen. Utviklingen i Skien og Porsgrunn viser vilje fra både kommunalt og regionalt hold til å gjøre modige prioriteringer, evne til langsiktig arbeid og kultur for helhetlig virkemiddelbruk.

I Skien og Porsgrunn er det bygget broer i både fysisk og overført forstand. Begge stedene yrer av gode prosjekter med fokus på bærekraftig stedsutvikling, uten å være redde for å eksperimentere seg fram til flere møteplasser, gode mellomrom og bedre arkitektur. Juryen mener at transformasjonen fra «slitne», konkurrerende industribyer til attraktive byer som bygger på hverandres fortrinn, er forbilledlig.

 

Bydelen Saupstad/ Kolstad i Trondheim ble bygget ut på 1960- og 70-tallet etter en helhetlig plan som var banebrytende i sin tid, og hvor det ble lagt vekt på boligkvalitet og rause uteområder. I 2013 viste fellesarealer tydelige tegn på forfall, og næringsgrunnlaget i lokalsenteret var sviktende, ikke ulikt utviklingen i andre drabantbyer. Med en beliggenhet som ble oppfattet som usentral, medførte lave boligpriser at det ikke ble bygget noe nytt i området.

Dette var bakgrunnen for at Trondheim kommune iverksatte et områdeløft for bydelen. Kommunen og fylket har styrket satsingen gjennom store investeringer i skoler og idrettsanlegg. Det er imidlertid summen av om lag 70 små og store prosjekter som er gjennomført som preger det positive inntrykket. Juryen er imponert over de humane og bærekraftige verdiene som ligger til grunn for utviklingen i bydelen, og hvordan medvirkning har bidratt til å forme prosjektene, og skape entusiasme og eierskap.

Lokaliseringen av nye Heimdal videregående skole, et av verdens mest miljøvennlige skolebygg, er eksempelvis samlokalisert med Kolstad Arena, som trekker mange besøkende til bydelen. Ny metrobussrute er lagt gjennom bydelen og knytter den tettere til Trondheim sentrum. Biblioteket er ominnredet og åpnet, uten store ressurser og med stor grad av gjenbruk av eksisterende interiør, og fremstår som et levende bydelsbibliotek som innbyggerne er stolte av.

Juryen er imponert over den nye barne- og ungdomsskolens interne organisering og utformingen av uterommene, hvor målet synes å være å gi mest mulig tilbake til bydelen.  «Publikumsvennlige» aktiviteter som sløydsaler og musikkrom er bevisst lagt i bygningens førsteetasje, noe som gjør skolebygningen interessant også fra utsiden. Skolebygget ligger vendt mot boligbebyggelsen og er åpen fra sju om morgenen til elleve om kvelden, med en skolegård som inviterer til sambruk. Området har i tillegg fått en ny barnehage med egen kokk, og med skulpturer i lekeområdet.

Juryen lar seg imponere over ungdommens initiativ til en aktivitetspark, som ble utviklet i forbindelse med valgfaget «Demokrati i praksis», og som i dag er realisert i form av en attraktiv park med aktivitetsområder, grillsteder og skulpturer. I hele bydelen er det en imponerende investering i kunst i offentlige rom.

En samlet ledergruppe i kommunen har fungert som prosjektgruppe og gjort det mulig å arbeide på tvers av avdelinger og budsjetter og prioritere i tråd med områdeløftets visjoner og mål. Saupstad/Kolstad er et forbilde som viser at en god kommunal satsing krever konkret og langsiktig samarbeid på tvers av de tradisjonelle «siloene» i det offentlige. Områdeløft er krevende, men juryen mener Trondheim kommune har investert strategisk, helhetlig og klokt, og utviklet prosjekter i omfattende dialog med innbyggerne i bydelen som beskrives som lokalsamfunnsbyggere.

Det er juryens inntrykk at områdeløftet på Saupstad/Kolstad bygger på inkludering og dialog. Gjennom å se etter muligheter, og gjennom samarbeid, har en lykkes med å diagnostiere, fikse og forbedre: Området har i dag forbindelser, uterom, møteplasser og mellomrom av høy kvalitet. Juryen mener denne inkluderende holdningen har lagt grunnlag for tilhørighet og stolthet til eget bosted.

Et av de store spørsmålene fremover er hvordan privat investeringsvilje kan bidra til den utviklingen som er på gang, som utviklingen av torget og god fortetting med boliger. Hva kommunen vil gjøre med de fraflyttende skolebyggene, blir også viktig. En god utvikling her kan løfte området videre, øke omsetningen på senteret og bidra til verdiutviklingen i området.

Juryen oppfatter at den grunnleggende holdningen bak områdeløftet er å bygge videre på bydelens styrker og kvaliteter. Inn i dette arbeidet har aktørene tatt med nye blikk og vår tids kunnskap om hva som skaper stedsattraktivitet, og gjennom det vært i stand til å foredle og videreutvikle stedets egenart. Juryen mener at områdeløftet på Saupstad/ Kolstad er bærekraftig stedsforedling i særklasse.

 

I havet utenfor Lofoten foregår hver vinter verdens viktigste torskefiske, som har formet bosetting og kystkultur gjennom flere hundre år. Henningsvær i Vågan kommune er et av få tettsteder som har bevart særtrekkene ved et tradisjonelt fiskevær, kombinert med en aktiv fiskerinæring. Dette har gitt grunnlag for et sted med sjeldent sterk attraksjonskraft for besøkende og kulturgründere, og en økende grad av ekstern investeringsvilje. De siste årene har grensen mellom turistsesongene gradvis blitt visket bort, og det yrer av liv med besøkende som søker seg til Henningsvær for å oppleve genuine og ramsalte miljø, også utenom fiskesesongen.

Mange steder i Norge har kulturelle og naturgitte kvaliteter som opplever økt besøkspopularitet, samtidig som de møter utfordringer når det gjelder å modernisere industri, skape attraktive bomiljø og vinne kampen om innbyggere, servicefunksjoner, verdiskapning og offentlige ressurser. I likhet med andre øysamfunn førte byggingen av bruer tidlig på 1980-tallet til større grad av mobilitet, fraflytting og demografiske endringer. Disse forbindelsene gjør imidlertid stedet tilgjengelig for tilreisende og åpner muligheter for pendling. Juryen mener fiskeværet Henningsvær er et godt eksempel på steder som er midt oppe i en prosess med å beholde sine fortrinn og kvaliteter i en utvikling med en økt turisme og et mobilt arbeidsmarked.

Juryen ser at innbyggere, næringsliv og kommune er svært opptatt av å ta vare på stedets autentisitet i møte med nye tider. En engasjert innbyggerforening har i samarbeid med kommunen fått på plass infrastruktur som parkeringsavgift, offentlig toalett, og offentlig torg/gatetun. Kommunen har nylig videreført boplikt og skal i løpet av høsten ta endelig stilling til Riksantikvarens forslag til fredning av Henningsvær som kulturmiljø.

Juryen mener Henningsvær viser hvordan samarbeid er helt avgjørende, både når det gjelder å forvalte stedets ressurser og kvaliteter, og håndtere krefter og motkrefter i stedsutviklingen. Kombinasjonen av engasjement og innsats fra innbyggere og lokalt næringsliv med kommunale vedtak og styringsverktøy, er sentralt i arbeidet med å utvikle Henningsvær uten å miste «stedets sjel». Det har fram til nylig vært arbeidet med å belyse konsekvensene av en kulturmiljøfredning for private og offentlige aktører på bakgrunn av tilstandsregistreringer, samfunnsøkonomiske analyser og forventninger fra folkemøter og politiske vedtak på lokalt og regionalt nivå.

Utviklingen av et aktivt fiskevær som ivaretar stedets helhet, sammenhenger og strukturer stiller krav til håndtering av interessekonflikter og utfordringer knyttet til næringsutvikling, boligtilbud og innbringende kortidsutleie, parkering og tilgang til offentlige tjenester. Henningsvær er her i en særsituasjon ved at kommunen eier mye areal i sentrum og har en reguleringsplan som setter rammer for vekst og utvikling. Dette gir et godt utgangspunkt for å ta styringen på forvaltning og utvikling.

Juryen oppfatter at nasjonale og regionale kulturminnemyndigheter sees på som støttespillere med kunnskap og kompetanse, og at Henningsvær og Vågan kommune nå ruster seg for å ta ansvaret som følger et fredningsvedtak. Juryen mener arbeidet med fredningsforslaget viser potensialet som ligger i stedsutvikling hvor kunnskap og ressurser kombineres med gode prosesser og vilje til samarbeid.

Juryen anser kommunens pågående arbeid med besøksforvaltning, boplikt og fredning av kulturmiljø i samarbeid med Riksantikvaren og fylkeskommunen som viktige momenter i stedsutviklingsprosesser, og håper arbeidet kan materialisere seg i lærestykker som andre distriktskommuner kan lære av.

 

 

Attraktiv by-prisen 2020

Tettstedet Straumen med 1800 innbyggere har utmerket seg ved å vise hvordan mindre steder kan lykkes med sine visjoner for attraktiv stedsutvikling. Gjennom å foredle stedets ressurser og kvaliteter samt godt planarbeid og samarbeid, har Straumen i Inderøy kommune utviklet en unik stedsidentitet som bygger på bærekraft, inkludering og kvalitet.

Juryen mener både større og mindre steder kan la seg inspirere av Straumens fokus på sosial bærekraft og ulike samarbeidsformer, samt deres langsiktig arbeid med lokal merkevarebygging som har skapt grobunn for vekst og utvikling. Kommunen har tatt en tydelig lederrolle i dette arbeidet, og har lagt til rette for en inkluderende arbeidskultur som har skapt engasjement hos innbyggere og næringsliv.

Visjonsarbeid og en proaktiv kommune

I 2009 ble det tatt et initiativ som kan stå som et forbilde for hvordan et stedsutviklingsprosjekt kan starte. Det ble etablert tre scenarier for «Inderøy 2020», og innbyggerne engasjerte seg i det som tok form som en dugnad. Målet var å skape vekst gjennom å arbeide for at Straumen skulle bli et mer attraktivt og levende sted. Kommunen fulgte opp med å inngå partnerskapsavtaler med fylket og næringslivet. I disse avtalene ble ambisjoner beskrevet, roller fordelt og ansvar plassert. Lokalbefolkningen ble involvert, og det ble skapt arenaer for å kanalisere engasjementet for stedsutviklingen. Målsettingen for den fysiske planleggingen var å utnytte arealene bedre, redusere transportbehovet og styrke Straumen som sted.

Inderøy kommune har vært proaktiv bidragsyter gjennom å plassere kommunale funksjoner i sentrum, og rehabilitere og gi nytt innhold i eksisterende bygg. Kommunen har også stilt tydelige krav til utviklere og leietakere av disse byggene, for å sikre en felles forståelse av visjonen for sentrumsutviklingen.

Samlokalisering og gjenbruk

I Straumen er nye boliger, omsorgsboliger, flyktningeboliger og skoler lokalisert i gåavstand til sentrum. Straumen viser at samlokalisering av skole- og kulturaktiviteter er et viktig virkemiddel for å tilby mangfold av aktiviteter der det er begrenset befolkningsgrunnlag. Kombinasjonen av en samlet barne- og ungdomsskole, videregående skole, bibliotek, kulturhus og kulturskole er et godt eksempel på at sambruk kan bli en arena for trivsel. I tillegg er dette etter juryens vurdering et eksempel på god bruk av en kommunes begrensede ressurser.

Som eiendomsforvalter har kommunen et tydelig fokus på gjenbruk av eksisterende bygg. Eksempelvis huser den gamle barneskolen i dag et kreativt kontorfellesskap, flyktningetjeneste, voksenopplæring, frivillighetssentral og utstyrsbua BUA. De historiske byningene Klokkarstu og Ringstu i sentrum er istandsatt og fylt med nytt innhold. Nye næringsbygg legger til rette for gode tilbud til befolkningen, mens den lokale kunstneren Nils Aas har gitt navn til et levende kunst- og kulturverksted med tilbud for alle. Til sammen bidrar dette til å skape lavterskel møteplasser for alle aldre. Juryen merker seg at det planlagte helsehuset skal integreres i sentrum og være med på å støtte opp sentrumslivet, noe som etter juryens mening vil være ytterligere et bidrag til en helhetlig sentrumsutvikling. Den gjennomgående sentrumslokaliseringen ivaretar samtidig et viktig varemerke og identitetselement for kommunen: kulturlandskapet.

Møteplasser og lokale attraksjoner

Straumen belønnes også for tilrettelegging for gående med grønne møteplasser. Et viktig grøntområde er Muustrøparken hvor Nils Aas’ skulpturer spiller en sentral rolle. I tillegg fungerer det nye park- og kaianlegget Kølhagen både som en forbindelse mellom sentrum og fjorden og som møteplass for innbyggerne og besøkende.

Å ta i bruk stedets ressurser handler også om lokale matvarer og attraktive destinasjoner. Sammenslutningen av lokale reiselivsaktører i Inderøy, Den Gylne Omvei, er en mye omtalt suksesshistorie innenfor reiselivet. I denne destinasjonsutviklingen har private næringsvirksomheter spilt en sentral rolle, noe som har gitt positive ringvirkninger i form av stedsattraktivitet og aktivitet. Dette bygger også opp under de mange lokale matprodusentene i kommunen, der flere er lokalisert midt i sentrum.

Sosial bærekraft og inkludering i sentrum

Juryen lar seg imponere over kommunens arbeid med sosial inkludering og frivillighetens sentrale rolle i sentrumsbildet. Kommunen har, blant annet gjennom sitt eierskap i VIDU AS, vist hvordan arbeidstrening og inkludering kan inngå i virksomheter som er drivere i stedsutviklingen. Bedriften VIDU står bak lysstøperi, bakeri, servering og internettkafé, driver turistinformasjon, reparasjoner og gjenbruk, og har utviklet ulike tjenester som støtter opp under lokalsamfunnet. Alt dette samtidig som arbeidslyst og arbeidsevne styrkes og utvikles. Bedriftens lokalisering i sentrum er noe alle kommuner bør la seg inspirere av.

Et forbilledlig samarbeid

Steder skapes gjennom samarbeid. Juryen ser at Inderøy kommune aktivt har tilrettelagt for samarbeidet og utviklingen i Straumen, blant annet gjennom å benytte seg av ressursene innenfor inkluderings- og arbeidstreningsvirksomhet som redskap i stedsutviklingen.

Forbildefunksjonen til Straumen ligger i langsiktig og konsekvent planarbeid og bevisst bruk av sine profileringsverktøy. Dette har bidratt til å øke stedets attraktivitet og folks opplevelse av trivsel, tilhørighet og stolthet. Gjennom å bygge sin steds- og destinasjonsutvikling på samarbeid, kulturarv, lokalmat og herlighetsverdier er Straumen et forbilde for alle byer og tettsteder, uavhengig av størrelse.



Porsgrunn er på god vei gjennom en transformasjon fra industriby til en moderne kunnskapsby. Juryen er imponert over byens strategiske bruk av egen historie og kulturens rolle som brobygger i en byutvikling som styrker sosial, økonomisk og miljømessig bærekraft. Fra et utgangspunkt med svak befolkningsutvikling og svært lave boligpriser har investeringer i sentrum gjort byen mer attraktiv. Dette har bidratt til økt stolthet og ny dynamikk. Porsgrunns bystruktur er et godt grunnlag for den vitaliseringen som pågår, og hvor sentrumsprosjekter både transformerer og lager nye koblinger i eksisterende struktur. Den positive utviklingen skal også sees i sammenheng med viljen til samarbeid utenfor rådhusets fire vegger.

Kultur som drivkraft

Porsgrunn har lange tradisjoner for folkelig kultur. Friteater, årlig teaterfestival, opptog som den årlige Barnas dag, og prosjektet «Stedsans» er eksempler på hvordan kulturelle uttrykk kan styrke fellesskap og bevissthet om de sanselige dimensjonene ved byen. Det nye kulturhuset med kunsthall, og amfiet fra Rådhuset og ned mot elven, er godt lokaliserte og vellykkede kulturinvesteringer. Juryen mener Porsgrunn utmerker seg gjennom å bruke byrommene som scene for kultur, og gjennom kulturens tydelige rolle som drivkraft for stedsutvikling.

Attraktive byrom

En sentral del av den pågående transformasjonen er måten byrommene skaper koblinger mellom ulike deler av sentrum, eksempelvis mellom den oppgraderte Rådhusparken og stasjonsområdet til elven og elvepromenaden. Med bibliotekets nye inngang mot Rådhusparken har området som helhet blitt et aktivt og levende sted i tilknytning til et åpent og inkluderende byrom med lekeplass, park og skøytebane. Ved å koble sammen tjenester og tilbud med offentlig tilgjengelige uterom er det skapt gode møteplasser som på en naturlig måte inviterer til deltakelse og fellesskap.

Historien med i utviklingen

I Porsgrunn står byens historie sterkt. Dette kommer tydelig til uttrykk i byutviklingen. Bygningsvern, transformasjon og gjenbruk av eldre bygninger er sentrale elementer som bidrar til å styrke byens egenart. Samtidig har kommunen vært modig gjennom bevisst å tilføre flere nye bygg vår tids uttrykk, slik som Østre Porsgrunn kirke og DuVerden sjøfartsmuseum og vitensenter.

Samarbeid gjennom bypakker

Bypakke Grenland er resultat av en lang prosess hvor flere forvaltningsnivå sammen har funnet fram til konkrete løsninger som gagner både byen og omlandet. Dette er en prosess som krever lokalpolitisk mot og vilje til å ta valg på fellesskapets vegne. Kommunens prioriteringer med å ruste opp Storgata til å bli et mer gå- og sykkelvennlig område, har på sin side inspirert gårdeiere til å investere i egen eiendom. Arbeidet med å utvikle jernbaneområdet til et kollektivknutepunkt er en del av bypakken. I forkant av at dette blir en realitet, har etableringen av et nytt hotell, næringsbygg og byrom blitt en vellykket kobling mellom jernbanen og den historiske bykjernen.

Gjennom etableringen av Bypakke Grenland viser Porsgrunn hvordan regionalt samarbeid kan styrke kommunens kapasitet i arbeidet med å skape gode betingelser for byens innbyggere, tilreisende og næringsliv. Juryen mener viljen til samarbeid, kombinert med forståelsen av stedets historie og kultur som drivkrefter i byutvikling, er forbilledlig og viser viktigheten av å jobbe langsiktig med stedets ressurser som kapital.

 

Juryen mener Hamar har gjort mye som har styrket byens attraktivitet gjennom store og viktige investeringer i sentrum, med bygninger, byrom, gateløp og områder for rekreasjon, og kan vise til befolkningsvekst og økt omsetning i sentrum. I dette arbeidet har involvering av innbyggere og næringsliv stått sentralt. Arbeidet med innbyggerinvolvering bygger på kunnskap og kompetanse samt vilje til å prøve ut løsninger i tett samspill mellom aktører og interesser.

Samskaping gjennom innbyggerinvolvering

Bylab Hamar er plassert i et åpent og inviterende lokale i gågata i sentrum, hvor den fungerer som en attraktiv og inviterende møteplass for kreativt og dynamisk samspill mellom kommune, innbyggere og næringsliv. Bylaben fremstår som en arena med stor takhøyde, der det er mulig å teste ut nye ideer og prøve og feile, og der innspill fra brukermedvirkninger tas på alvor gjennom å samles i en egen database.

Sentrumsinvesteringer skaper attraktivitet

Hamar har gjort flere viktige investeringer i sentrum, med bygging av multifunksjonelt kulturhus i tilknytning til oppgradert torg, og rehabilitering av den historiske basarbygningen like ved. Flere bygninger i sentrum transformeres fra industri og næring til boliger, mens andre kvartaler er under ombygging og får nytt sentrumsrettet innhold. I kombinasjon med en langsiktig satsing på å skape møteplasser, torg og lekeplasser bidrar dette til å styrke byens urbanitet og attraktivitet. Byens positive utvikling styrkes gjennom plasseringen av nytt kjøpesenter nært sentrum.

Herlighetsverdier for alle

Juryen er imponert over utviklingen av utearealene langs Mjøsa i området Koigen, som er bredt tilrettelagt for aktivitet med utetreningsapparater, stupetårn, kunst, basketball, skateanlegg, grillplass og turstier. Måten Hamar har utviklet sentrumsnære områder til selvorganiserte aktiviteter er forbilledlig, og er med på å skape «herlighetsverdier» for både innbyggere og besøkende.

Dokumentasjon og evaluering

Gjennom denne utviklingen har Hamar vært opptatt av å dokumentere og evaluere resultatene, blant annet gjennom bylivsregnskap i 2012 og 2019. Dette har gitt kommunen grunnlag for å vurdere effekten av sentrumssatsingen og aktivt velge veien videre. Resultatene så langt viser at samskaping fungerer. Byen vokser, og næringslivet investerer med nye tilbud som gjør Hamar enda mer attraktiv som destinasjon.

Juryen mener Hamar har funnet gode verktøy for å gjøre sentrum til et attraktiv sted for innbyggere, tilreisende og næringsliv. Dette er gjort gjennom å tilegne seg kunnskap, hente inn faglig kompetanse og prøve ut nye løsninger sammen. Hamar har på en forbilledlig måte vist verdien av nærhet mellom beslutningstakere og initiativ fra innbyggere og næringsliv, og med lav terskel fra idé til handling. I tillegg viser kommunen vilje til å investere i økonomisk, sosial og miljømessig bærekraft gjennom å investere og drifte offentlige uterom, gjenbruk av eldre bygninger og et langsiktig strategisk arbeid med å samle funksjoner i sentrum.

 

 

Attraktiv by-prisen 2019

Bergen er en fremoverlent byutviklingskommune med gjennomføringskraft, som gjennom de siste årene har gjort flere grep for å stoppe byspredningen og styre byutviklingen i en bærekraftig retning. I den prosessen er drastiske tiltak og nye verktøy og løsninger blitt introdusert – og for dette vinner Bergen årets Attraktiv by-pris.

Tar kontroll over byutviklingen

Bergen har en tydelig strategi på å fortette rundt det historiske sentrum og langs bybanen – her skal flere bo, arbeide og leve i gåavstand til det meste. Gjennom de siste årene er det gjort gode grep med utvidelse av sentrum og fortetting i sentrumsnære bydeler, med fokus på nye forbindelser, nye byrom og sosiale tiltak for å skape en god by for alle.

Parallelt med sentral fortetting er det forbilledlig at Bergens nye kommuneplan legger opp til å ta ut 7000 mål usentrale byggeområder og tilbakeføre disse til landbruk, natur og friluftsområder (LNF). Juryen mener det er et modig og samtidig helt nødvendig grep for å ta kontroll over byutviklingen og legge til rette for bærekraftig byvekst – og er et eksempel til etterfølgelse.

Byutvikling er et verktøy i samfunnsutviklingen

Juryen mener at Bergen er et forbilde også for mindre byer og tettsteder, gjennom å vise at byutvikling er et helt sentralt verktøy for å fremme god samfunnsutvikling. Juryen mener Bergen på en forbilledlig måte viser at utfordringer knyttet til miljømessig, økonomisk og sosial bærekraft kan løses gjennom fokusert og kunnskapsbasert arealutnyttelse og en forståelse for at byutvikling er en arena for samfunnsutvikling. Dette krever nært samspill mellom fag og politikk, og en sterk vilje til å prioritere tverrfaglig arbeid med de komplekse sammenhenger som byutviklingen skal håndtere.

Ny byutvikling – nye verktøy

Juryen oppfatter at Bergen har en innovativ tilnærming til byutvikling gjennom å lete etter nye løsninger etter hvert som nye utfordringer oppstår. Ut fra en vurdering av at tidligere fortetting ikke alltid oppnådde god nok kvalitet, har en lansert nye metoder for å oppnå dette i fortsettelsen. Slik søker Bergen kontinuerlig nye verktøy for å løse nye utfordringer, og dette danner en form for dynamisk byutvikling.

Etableringen av Byarkitekten som egen etat synes å være et sentralt og viktig grep for å samle fokus på kvalitet i utformingen av byens bygninger og uterom, gjennom dialog mellom ulike utbyggere, innbyggere og institusjoner. Byarkitekten har videre utviklet en arkitekturstrategi, som skal vedtas sammen med ny kommuneplan. Denne strategien tydeliggjør effekten arkitektur kan og bør ha i by- og samfunnsutviklingen på en forbilledlig måte.

I ny kommuneplan er kvalitet(sbegrepet) førende for hvor mye en kan bygge. Dette er en dristig nyvinning som erstatter tidligere kvantitative mål knyttet til høyde og utnyttelse av areal. Gjennom kriterier for kvalitet og krav til innledende stedsanalyse er dette et forsøk på å finne en ny måte å skape bedre prosjekter på.

Juryen vil også trekke fram Ny Krohnborg skole som et nyvinnende grep som viser betydningen av samlokalisering og sambruk. Her er skolen utviklet til et bydelssenter eller oppveksttun med fokus på inkludering og sosial bærekraft, hvor barnehage, SFO, skole, idrettshall og kultur er fasilitert under én ledelse.

Bydeler kobles sammen

Juryen har festet seg ved byens grep for å ruste opp og styrke forbindelser og byrom i sentrumsnære bydeler som er transformerte industriområder. I bydelene Møllendal, Solheimsviken og Indre Laksevåg er det arbeidet med tiltak for å bedre levekår og folkehelse, og å øke bo- og leveattraktivitet. Dette arbeidet gjøres i dialog med innbyggere og foreninger og lag. Et viktig grep er å koble disse områdene til det historiske sentrum og bykjernen. Denne satsningen rundt Puddefjorden, som er ryddet og renset for tidligere tiders miljøsynder, har skapt attraktive boområder. Et sentralt grep her er byggingen av Småpudden, en gang- og sykkelbro som binder sammen områdene over fjorden. Slike nye forbindelser bidrar til økt mobilitet for gående og syklende.

Det arbeides også med sammenhengende forbindelser som promenade rundt Store Lungegårdsvann og nye bynære turmuligheter, som den nye fjellveien langs Løvstakken. Juryen merker seg at det arbeides med å ta tilbake fjorden gjennom rensetiltak, og det legges til rette for nye badeplasser og en ny bystrand ved Store Lungegårdsvann. Dette er med på å bygge videre på viktige attraksjonsverdier knyttet til vann og fjord, og knytter disse opp til eksisterende og nye byrom.

Satsing på byrom både i den eksisterende byen og utvikling av nye i transformasjonsområdene er viktig for bylivet. Grønn infrastruktur og allmenninger er med på å fysisk knytte sammen bydelene og gjør byens mellomrom om til meningsfulle byrom. Juryen mener dette et viktig grep som flere byer og tettsteder kan jobbe med.

Juryen mener at Bergen har gått foran og vist hvordan byutvikling er samfunnsutvikling, og gjennom å ta viktige og kontroversielle grep for å skape en mer tillitsbasert byutvikling med høy kvalitet som er byen og innbyggerne verdig.

 

For mellomstore byer i Norge kan byutvikling være en kamp, uten tilgang til virkemidlene som storbyene har. Desto viktigere blir det å finne gode løsninger innenfor rammene en har til rådighet, og bygge på stedets egne ressurser. Dette har finalisten Moss gjort på forbilledlig vis gjennom aktiv tilrettelegging for byliv sentrum.

Juryen mener at langsiktig og strategisk arbeid har munnet ut i tiltak som bidrar til å gjøre Moss til en attraktiv by. Nytt dobbeltspor er under bygging, og i sentrum har kommunen tatt en aktiv rolle med tilrettelegging, by-programmering og medvirkning. Resultatet er en by i utvikling, der historie og kultur er vevd inn i fremtiden som del av en bevisst strategi.

På tidligere industriarealer utvikles nye prosjekter, og selv om omstillingen i næring er krevende, finner juryen det interessant hvordan byen balanserer byutviklingen og fortsatt produksjonsvirksomhet, samtidig som det legges til rette for nye næringer. Både nybygg og ombygginger bærer preg av høy arkitektonisk kvalitet som styrker byens særegenhet. Juryen merker seg at kommunens arbeid med kulturminneverdier bygger på byantikvarens arbeid. Dette viser betydningen av faglig kompetanse i byutviklingsarbeidet. Videre er Moss kommune som premissgiver med på å styre utviklingen i riktig retning, gjennom tett god dialog mellom innbyggere og utbyggere.

I sentrum av Moss er mange funksjoner og aktiviteter konsentrert rundt et sentralt byrom; Kirketorget. Her er handel, offentlige tjenester og kultur samlet til en attraktiv møteplass utformet med kvalitet og omtanke, og historiske bygninger er gitt nye funksjoner. Juryen mener at det, innimellom parkerte biler, er skapt noe veldig fint, nemlig muligheten for byliv. I denne sammenhengen er lokaliseringen av videregående skole og eldresenter i sentrum helt sentralt. Kirketorget er forbilledlig by-programmering, og er muliggjort gjennom dialog og bredt samarbeid. Til plassen som har en flott lekeplass grenser kunstgalleri, videregående skole, cafe med uteservering, kunstneratelieer, kulturkirke, humlebed, kulturhus, julemarked og skøytebane om vinteren, en bod som lag og foreninger kan selge pølser fra, og et sted for gratis utlån av skøyter, slik at alle kan være med. Kirketorget er lærebokeksempelet på hvordan inkluderende og attraktiv byutvikling kan gjøres!

Moss viser at det er mulig å etablere kultur for samarbeid, som gjør at ideer kan iverksettes raskt og løftes sammen. Juryen mener etableringen av et bylaboratorium (ByLab) i 2013 har vært et viktig redskap for å bygge en slik samarbeidskultur. Juryen oppfatter ByLab som god arena for dialog, og ikke minst gjennom å la byens egne innbyggere slippe til med initiativ, ideer og gjennomføringskraft. Planleggingen av byjubileet «Moss 2020» illustrerer hvordan byen arbeider for å mobilisere mange aktører, også innen næringslivet, til å bidra gjennom ulike arrangementer og investeringer som kommer byens befolkning til gode.

God plankompetanse i kommunen, kultur for samarbeid og sterk satsing på kultur, kombinert med ByLab, har gjort at Moss har fått enormt god effekt av begrensede midler, og er et forbilde for byutvikling.

 

Finalisten Voss viser at det er mye å hente på å sette søkelys på bærekraftig stedsutvikling også på mindre steder. Finalistplasseringen skyldes en sterk satsing i sentrum. Etter at tungtrafikken nå blir ledet utenom sentrum, tar kommunen grep så sentrum fortettes og foredles på en forbilledlig måte.

Sentrum på Vossevangen er klart definert og oppleves overraskende urbant, dels grunnet stedets gjenreisningsarkitektur som ivaretas og revitaliseres. Satsing gjennom lengre tid på arrangementer som Vossa Jazz og Ekstremsportveko, har bidratt til å skape en sterk lokal identitet og stolthet. Voss bygger på egne styrker og bruker stedets kvaliteter i stedsutviklingen. Strandpromenade, nytt festivalområde og aktivitetspark ut mot Vangsvatnet er gode eksempler på dette. Visjonen «Voss – bygd for sterke opplevingar» synes å gjennomsyre både stedsutvikling og reiselivssatsing.

Kommunen har arbeidet for lokalisering av ulike funksjoner i sentrum – blant annet flere nye boligprosjekter, nytt kulturhus med bibliotek, Vossabadet, renovert og utvidet Voss Gymnas, og barneskole med skolegård på taket av parkeringshus. Nybygg er arkitektur av høy kvalitet, særlig utvidelsen av Voss Gymnas og det nye Vossabadet. Kommunen har arbeidet langsiktig med infrastruktur som element i stedsutviklingen, og høster nå fruktene av dette arbeidet med ny stasjon og gondolbane som åpner snart, og at tungtrafikk er lagt i tunnel utenfor sentrum.

At flere satser på Voss, viser at Voss gjør mye riktig. God plankompetanse i kommunen har vært viktig i utarbeidelsen av ny sentrumsplan, og etableringen av en tidsavgrenset BygdeLab har fostret engasjement og medvirkning. Kommunens fokus på sosial bærekraft bidrar til at Voss blir et attraktivt sted å bo, her kan særlig tilrettelegging for barn og unge i sentrum og en sterk frivillighetskultur nevnes. Gjennom samarbeid sikres aktiv og god tilrettelegging for nye innbyggere, og integrering. Det arbeides med nyvinning innen eldreomsorg, blant annet gjennom forskningsprosjekt for nye bærekraftige løsninger.

At Voss er et møtestedsted for et større omland, er tydelig og viktig å ivareta. Samtidig er den videre utviklingen avhengig av gode løsninger for å begrense biltrafikk i sentrum og i enda større grad legge til rette for gående og syklende. Juryen mener at en utvikling med fortsatt fokus på å foredle egenart, med flere boliger og infill i eksisterende gatestruktur, vil bidra til å videre styrke by(gde)livet på Voss.

 

 

Attraktiv by-prisen 2018

Kristiansand har gjennomført et markant skifte i sin bypolitikk. I mange år la kommunen til rette for at store offentlige institusjoner, privat handel og boliger ble lokalisert utenfor byens kjerne. Juryen mener dette skapte en by der verken økonomisk, sosial eller miljømessig bærekraft kunne realiseres. De senere år representerer en betydelig endring av denne politikken. Det tjener dagens kommunale ledelse til ære. I dag er den overordnet ambisjonen å skape en attraktiv by gjennom å knytte sammen den gamle sentrumskjernen med den utbyggingen som har kommet i etterkrigstiden. Ved målrettet politisk og faglig arbeid har nå landsdelshovedstaden tatt ansvar for å skape en kompakt by med god tilknytning til sjøen.

Gjennom å sikre offentlige og private investeringer i den klassiske kvadraturen og dens nærmeste områder, har byens preg endret seg. I dag er Kristiansand en foregangsby i arbeidet med å styrke en samordnet bolig-, areal- og transportpolitikk. Det er lagt sterk vekt på sykkel og gange, og byen har arbeidet aktivt for å sikre grønn struktur og god funksjonsblanding i sentrum, med blant annet lokalisering av to videregående skoler i kvadraturen. Ikke minst er denne prioriteringen gjort synlig gjennom hvordan bystranden er urbanisert og bragt inn i byen. Med en god reguleringsplan for utbyggingen av området mellom kvadraturen og elva (Tangen), har dette området blitt en gave til offentligheten, og ikke en privatisert del av byen. Et annet vesentlig grep er arbeidet med å gjøre koplingen mellom universitetsområdet på Gimle og byen sterkere, med utgangspunkt i visjonen om Universitetsbyen Kristiansand. Tilsvarende arbeid pågår for helsebyen Eeg, noe som viser at tidligere perifere områder nå gjøres om til strategiske satsningsområder i byutviklingen.

Utbyggingen av Rådhuset og torget er forbilledlig byplanarbeid. Her er ny arkitektur av høy kvalitet sømløst koplet på den eksiterende arkitekturarven. Juryen mener vi her ser et godt eksempel på hvordan god arkitektur kan skapes gjennom gode prosesser, modenhet og kunnskap hos bestillere.

Dette prosjektet er imidlertid ikke et unntak. Flere nye prosjekter innen bolig og næringsbygg i Kristiansand holder høy kvalitet. Juryen mener dette skyldes at kommunen har vært flink til å knytte sammen eiendomsutvikling og byutvikling, og kommunens rolle i å bygge opp under private eiendomsinvesteringer er betydelig.

Et annet markant trekk ved byens utvikling er den rollen kunst og kultur fyller. Dette er synlig gjennom store og ambisiøse investeringer som Kilden og den nye kunstsiloen, men også gjennom en rekke andre mer uformelle arenaer, som en vital kunsthall, Makers Space og gjenåpningen av Agder Teater som et bredere kulturhus. Dette gir byen et variert og interessant kunst- og kulturliv, og Kristiansands identitet anno 2018 er i stigende grad knyttet til kunst og kultur.

Juryen mener tilstrekkelig kompetanse og ressurser til å håndtere komplekse planprosesser, samarbeidsrelasjoner og kunnskapsutvikling er helt avgjørende i arbeidet med å utvikle attraktive og bærekraftige byer. Her har Kristiansand kommune klart å mobilisere de ressursene som skal til for å lykkes, både på politisk og på faglig-administrativt nivå.

Forbildefunksjonen til Kristiansand ligger i at byen tok inn over seg fortidens feil og innså at videre utvikling av en by fordrer nye idealer og nytt tankesett, med fokus på god og kunnskapsbasert planlegging, lokalisering av offentlige funksjoner i sentrum, satsing på kultur, og høy kvalitet i boligbyggingen.

 

Askim kom til finalen i årets konkurranse, og det er en plassering som skyldes en sterk og positiv utvikling over tid. Askim har gjennom en rekke år møysommelig arbeidet fram en politikk der sentrums utvikling står i fokus. Med gradvis etablering av elementer som sikrer god byutvikling har denne prosessen hatt fokus på å ta vare på byens særpreg og identitet. Med betydelig offentlig investeringer i gatekvaliteter, kulturtilbud, bygningsmasse og offentlige rom er Askim en by som nå er på vei til å innta en naturlig posisjon som regionhovedstad for Indre Østfold, som er navnet på den nye kommunen fra 2020.

En rekke positive utviklingstrekk lar seg avlese gjennom at det blir flere boliger i sentrum, at man har klart å skape en dynamisk kombinasjon av bad og kultursenter, og at handelen fortsatt ligger i sentrum, gjennom at den gamle industristrukturen har fått nye oppgaver.

De gamle industribyggene er flotte kulturminner og kler å få nytt innhold. Vern gjennom bruk er bærekraftig og ressursbesparende. Kommunen gjør et godt arbeid for å sikre integrering og sysselsetting av nye innbyggere. Dette arbeidet kan knapt overvurderes.

Med dyktige fagfolk i administrasjonen og på plansiden, og politikere som har klare visjoner, utvikler Askim seg på en måte som understreker betydningen av sterke urbaniserende strategier.

 

Svolvær, som også kom til årets finale, er ett av to regionsentre i Lofoten. Byen utmerker seg med en sterk attraksjonskraft og mange «herlighetsverdier». Svolvær representerer en tett nordnorsk kysturbanisme, og dagens byutvikling baserer seg på dette særtrekket. Byen trekker til seg et stort antall besøkende på sommeren, og nå stadig flere på vinteren. De tilreisende ønsker å oppleve spektakulær natur på hav og land, kombinert med et urbant byliv med hoteller og restauranter. Samtidig er det mange som ønsker å bosette seg i Lofoten, og da gjerne i Svolvær. Svolvær er med andre ord en naturlig kandidat til denne prisen fordi byen i høy grad oppfattes som attraktiv.

De senere år har byen hatt sterkt utvikling, der både kulturbygg, kommersielle bygg og boliger, samt en stor ny skole, har blitt realisert. Svolværs rolle som handelssentrum er også styrket. Kommunen og deres samarbeidspartnere har store ambisjoner for utviklingen av Svolvær som næringsarena og reiselivsdestinasjon, og legger til rette for at turismen og veksten i den skal gi positive bidrag til steds- og byutviklingen. Kommunens planarbeid er offensivt og gjør videre vekst mulig.

En sterk og aktiv frivillig sektor er dessuten med på å gjøre Svolvær til et godt sted å bo, og kulturlivet er sterkt. Til sammen gir dette Svolvær et godt utgangspunkt for videre utvikling, både som reisedestinasjon, arbeidsplass og bosted. Svolvær er et av de stedene i Norge som sterkest opplever veksten i den globale reiselivsnæringen. Utvikling fremover vil i stor grad avhenge av hvordan kommunen klarer å balansere behovene til fastboende og ivaretakelse av egen kulturarv og natur, i møte med økende turisme og ekstern investeringsvilje. Ved å videreutvikle byen etter en sterk overordnet visjon som dyrker lokale særtrekk, men som også åpner opp for ytterligere byutvikling, vil dette arbeidet kunne bli svært vellykket.

 

 

Attraktiv by-prisen 2017

Juryen har i år hatt tre sterke kandidater til Statens pris for attraktiv by. Alle de tre byene har vært opptatt av å hente fram og dyrke sine særegne kvaliteter som by, uavhengig av størrelse.

Juryen konkluderer med at Fredrikstad blir årets prisvinner. Arendal og Egersund trekkes også fram, og begge var med i den avsluttende vurderingen.

Fredrikstad utmerker seg på noen viktige områder som juryen mener andre byer og tettsteder kan la seg inspirere av. Det ene er at satsingen på gratis ferje som binder sammen bydelene Gamlebyen i øst, sentrum i midten og Kråkerøy i sør på en naturlig og inkluderende måte. Det andre er byens offensive satsning på sentrum, som har gitt resultater. Det tredje er måten kommunen, i samarbeid med andre aktører, tar i bruk forskning og ny kunnskap i sin måte å jobbe på.

I 2014 vedtok kommunen at fergen som gikk over Glomma skulle være gratis og utvides til også å betjene vestre elveløp. Antall reisende økte fra 300 000 årlig til 1,25 millioner. Kommunens kostnader har også økt, og det er ikke et enkelt regnestykke for kommunen å vise at en slik satsning lønner seg økonomisk. Samtidig viser det seg at økt bruk av fergen korresponderer med økt bruk av byen. Gratis kollektivtransport kan med andre ord sees på som et fullskalaeksperiment. Juryen mener kommunen her har gjort et modig og riktig valg. Samtidig ser juryen at valget på mange måter er naturlig og riktig ut fra de forutsetninger Fredrikstad har som sjøfartsby lokalisert ved Glommas utløp. Fergen er en sterk identitetsbærer som styrker bevisstheten rundt elva som en tradisjonsrik transportåre og historisk livsgrunnlag for byen. I tillegg til at kommunen har valgt å gjøre ferjen gratis, er også frekvensen økt og fergene gjort mer attraktive som reisemiddel. Kommunen har nå også bestilt en elektrisk ferje. Forbildefunksjonen ligger i det å satse stort og bredt nok på kollektivtransport. Kommunen jobber også parallelt med å tilrettelegge for sykling og andre kollektivtilbud.

I Østfold er det de siste tiårene etablert en rekke kjøpesentra langs hovedveiene, gjerne begrunnet med behovet for å demme opp for svenskehandelen. Dette har bidratt til å øke bilbasert handel utenfor bykjernene. Fredrikstad har de siste årene jobbet målrettet og systematisk for å revitalisere sitt bysentrum som handelsområde, blant annet gjennom å knytte området sammen med det tidligere «verkstedsområdet» med en gangbro over elven. I Fredrikstad er det engasjert en sentrumskoordinator som gjennom kunnskap og dialog med handelsnæring og gårdeiere har jobbet strategisk med å fylle tomme lokaler med ny aktivitet. Dette har gitt resultater.

Parallelt med dette arbeidet jobbes det med å utvikle et vitalisert handelsområde ut mot elva og opp mot ny jernbanestasjon, som videreutvikler prinsippet med offentlige gatestruktur, og med en funksjonsblanding som styrker de urbane kvalitetene i Fredrikstad på en forbilledlig måte. Juryen er imponert over aktørenes satsing på arkitektonisk kvalitet, og merker seg at gårdeiere og næringsliv i omkringliggende lokaler lar seg inspirere til å videreutvikle sine områder i samme ånd.

Satsingen på gratis ferje har stor symbolverdi for byens identitet, og skal sees som del av kommunens arbeid med å tilrettelegge for en bærekraftig byutvikling sammen med økt kollektivbruk og økt sykkelandel. Juryen merker seg at kommunen har tatt i bruk tjenestedesign som metode for bedre å forstå hvordan kommunens kollektivtilbud kan utvikles på en måte som imøtekommer innbyggernes behov.

Kommunens vilje til å styrke lokaldemokratiet er markant, og gir seg flere utslag. Etableringen av Fredrikstad Bylaboratorium i 2013 som sted for eksperimentering og utprøving av nye metoder og nytt planverktøy i tillegg til kommunens ordinære planarbeid, må sees i dette perspektivet. Et tydelig resultat er eksperimenteringen med bruken av deltakende budsjettering, altså et system der innbyggerne i et område selv får lov å bestemme hvordan penger til visse innsatsområder skal brukes.

Fredrikstad er i vekst, og er blitt en stadig mer attraktiv by. En videre vekst blir bare positiv om utviklingen av sentrale sentrumsnære arealer, til bolig og næring, kan fortsette. Juryen ser at både kommunen og andre aktører i Fredrikstad viser vilje til å ta i bruk ny kunnskap, metoder og verktøy for å fremme byens utvikling. Kunnskap om økonomiske drivere, adferdsmønster og gode medvirkningsverktøy er en god måte å arbeide på. Dette krever mot og dedikerte politikere som prioriterer utviklingsarbeid. Medvirkning er ikke gratis. Det tar både tid og ressurser å involvere byens borgere på en systematisk måte og med et langsiktig perspektiv. Fredrikstad kan vise til resultater som kommer ut av en slik innsats. Juryen mener dette viser viktigheten av at kommunene i større grad bør eksperimentere seg fram til hvilke løsninger som egner seg for sin bys utvikling, og la seg inspirere av eksempler, nasjonale som internasjonale. Juryen fremhever at Fredrikstads evne til å ta radikale valg kan bidra til at måten man driver kommunal politikk og organisering på blir gjenstand for mer debatt og interesse. 

Film som ble laget i forbindelse med Attraktiv-by prisen 2017.

Arendal kommune har en innovativ og tillitsbasert kommunal utviklingskultur som ikke bare bidrar til å skape engasjement blant egne medarbeidere, men som også legger grunnlaget for godt samarbeid på tvers av aktører i byen. Når dette kombineres med tillit mellom administrasjon og folkevalgte, blir resultatet gode beslutninger for byen. Kommunen fremviser dessuten en sofistikert forståelse av hvordan arbeidsplasser skapes gjennom strategisk eiendomsutvikling. En sterk satsning på gode offentlige rom, boligbygging, utvikling av kontorlokaler, kommersielle og offentlige tjenester, handel og omfattende rekreasjonstilbud har også økt byens attraktivitet.

Arendal har en kompakt bykjerne med klare urbane kvaliteter. Arendal har en positiv befolkningsutvikling og har gjennom flere år tatt grep som forsterker sentrums kvaliteter. Kommunen fremviser en kultur for byutvikling og en evne og vilje til å satse på sentrumsutvikling som et virkemiddel for å øke byens attraktivitet, langsiktige konkurranseevne og innbyggernes livskvalitet. Gjennom en aktiv kommune, som tenker langsiktig og jobber ut ifra et helhetlig bærekraftsprinsipp, har eksempelvis kulturhus blitt samlokalisert med rådhus, og sentrum har blitt tilført en stor ressurs. Arendal har også en strategi for å tiltrekke seg kunnskapsnæringer til sentrum gjennom aktiv politikk og viser på denne måten at de ikke bare utvikler byen som arena for forbruk, fritid og bolig, men også for næring.

Ved innføring av en desentralisert styringsmodell har Arendal kommune forlatt en tradisjonell etatsmodell. Det ble svært synlig for juryen at denne organisatoriske endringen ikke bare har utløst energi i organisasjonen, men også har en positiv effekt på kommunens rolle som fasilitator for å få ting til å skje lokalt. Den enkelte medarbeider har fått et tydeligere handlingsrom, og nye initiativer slipper til. Kommunen fremstår som åpen og nysgjerrig på nye ideer og virker genuint opptatt av hva som skal til for at nye initiativ og kulturer kan vokse seg sterke. Eksempler på dette er kommunens aktive rolle i næringsutvikling, strategiske samlokaliseringer og innovativt integreringsarbeid.

Etableringen av en kunnskapspark illustrerer denne tilnærmingen til utviklingsarbeid. Her har Arendal voksenopplæring blitt en sentral aktør i bybildet gjennom samlokalisering med diverse kunnskapsbedrifter og et vitensenter. Kunnskapsparken har bidratt til å skape nye nettverk i byen, samtidig som etableringen har gjort det attraktivt for nyetableringer. Lokale gründere fremhever på sin side kommunen som en reell støttespiller i deres arbeid med å etablere noe nytt i sentrum, noe som blant annet har resultert i etableringen av nye kontorfellesskap og kreativ næringsvirksomhet i tidligere tomme lokaler.

Kommunens rolle som støtte- og medspiller fremheves også som avgjørende for at Arendal har lykkes med å skape nye samhandlingsarenaer som kommunekonferansen, Arendalsuka og TEDx Arendal. Felles for disse eksemplene er at kommunen tenker helhetlig, er seg bevisst sin rolle som fasilitator og jobber tverrsektorielt.

Arendal imponerer juryen gjennom et markant innslag av offentlig-privat samarbeid, bevisst bruk av forskning og ny kunnskap samt et tett samarbeid med frivillig sektor. Det er åpenbart at dette har vært viktig for byens utvikling. Frivillig sektor blir tatt med som en av flere aktører i et samskapingsperspektiv. Med mer enn 40 inkluderingsprosjekter initiert av de frivillige illustrerer Arendal hvilke ressurser som ligger i frivilligheten hvis kommunen påtar seg rollen som fasilitator og ressursmobiliseringen skjer på de frivilliges premisser. Gjennom det nasjonale pilotprosjektet «Med hjerte for Arendal» bygger Arendal sosial kapital og bidrar til at egne innbyggere blir steds - og medskapere.

Juryen mener Arendal har sterk forbildefunksjon gjennom måten kommunen ivaretar sin rolle som pådriver for samfunnsutviklingen på. Arendal er egnet til å illustrere at kommunens rolle blir viktigere for samfunnsutviklingen på steder der man ikke har et lokalt næringsliv eller store statlige institusjoner som alene som kan dra lasset. For Arendals del har dette gitt resultater som andre norske byer og tettsteder kan la seg inspirere av.

 

Egersund by er kjennetegnet av et tett bysentrum med et nær komplett tilbud av offentlige og private tjenester samt et levende handelsmiljø. Kommunen har gjennom tiår hatt fokus på sentrumsutvikling, og arbeider systematisk for å sikre at sentrum vokser i attraktivitet. Det er brukt mye ressurser på å sikre at handelen får gode kår i sentrum, gjennom å skape attraktive byrom og gode involveringsprosesser med handelsstanden.

Gjennom utviklingen av en ny plan som knytter jernbanestasjonen og sentrum sammen styrkes byen ytterligere. Juryen legger vekt på at dette planarbeidet er kjennetegnet av at det legges til rette for økt boligbygging på sentrumsnære tomter, noe som er en forutsetning for at videre sentrumssatsning blir bærekraftig.

I disse dager ferdigstilles et prosjekt som heter Elveparken. Det representerer en innovativ forståelse av hvordan flomvern og byutvikling kan gå hånd i hånd, og er et tiltak som styrker sentrum.

Egersund er en vakker liten kystby med store arkitektoniske verdier. Kulturminneforståelsen sitter dypt og sikrer at byen utvikler seg videre med utgangspunkt i sine unike ressurser av bygninger og historisk arv. Juryen er glad for å observere at kommunen har en genuin respekt for sin fortid, og at den har vært svært dyktig å se hvilket materiale den rike arkitektoniske arven representerer.

Juryen merker seg spesielt at Eigersund er preget av å være en kommune der arbeidet med sosial bærekraft står sterkt. Kommunen har hatt en førende rolle i å engasjere innbyggerne i beslutningsprosesser, og et svært aktivt forhold til frivillig sektor. Dette sees på mange felt, ikke minst i arbeidet med å integrere asylsøkere. Kommunen har også en avansert forståelse for hvordan såkalte svake grupper i samfunnet kan være en ressurs. Dette sees blant annet i hvordan man har skapt en entusiasme og oppslutning rundt arbeidet med å gi psykisk utviklingshemmede en rolle i kommunen. En egen festival for psykisk utviklingshemmede – Fyrfestivalen – poengterer denne tilnærmingen.

Det rike foreningslivet i byen gir ikke bare kommunens innbyggere et stort kulturtilbud, men bidrar også til at det bygges sosial kapital, og at det også er en stor dugnadsånd som kommer kulturminnearbeidet til gode. For eksempel er Egersunds Mandsangsforening ikke bare er et kor, men en aktiv dugnadsgjeng som trår til ved små og store anledninger.

Næringsutvikling er sentralt for Eigersund kommune og Egersund by. Kommunen er hardt rammet av oljenedturen på Sør-Vestlandet. Kommunens aktive rolle i å tilrettelegge for nye arbeidsplasser, er kjennetegnet av et tett samarbeid med næringslivet, fylkeskommunen og andre relevante aktører.

Juryen vil trekke fram at Egersund har vært meget lojale til statlige retningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportpolitikk så langt det har vært mulig for en kommune med forholdsvis lite ressurser. Kommunen har vist vilje til å begrense privatbilismen i sentrum og satset på å øke fremkommeligheten for gående og syklende. Kommunen er foregangsbedrift og leier ut elsykler til sine ansatte som et ledd i bevisstgjøring.

Eigersund kommune er bevisst at de har et sentrum som kan og bør utvikles videre, og som er en av de aller største ressursene kommunen rår over. Det lover godt for Egersunds framtid.

 

 

Attraktiv by-prisen 2016

Det er to momenter som gjør at Bodø får prisen. Den ene er evnen og viljen til å satse på sentrumsutvikling som et virkemiddel for å øke byens attraktivitet, langsiktige konkurranseevne og innbyggernes livskvalitet. Det andre momentet er prosjektet «Ny by – ny flyplass.» Her viser byens administrasjon og politikere at de makter å snu det som i utgangspunktet er et problem, nemlig nedleggelsen av den militære delen av flyplassen, til en ressurs for byen.

Forbildefunksjonene

Bodø har stor befolkningsvekst, og denne veksten er håndtert på en produktiv måte. Sentrumsutviklingen er gjennom flere år blitt prioritert i kommunens planlegging, og dette arbeidet har gitt resultater.

Det bygges boliger i sentrum, og dette er et av de viktigste grepene byer og tettsteder kan gjøre. Betydningen av at flere bor i den sentrale bykjernen, kan knapt overvurderes, smitteeffektene på annen by- og næringsutvikling er fundamental.

Realiseringen av kulturkvartaltet Stormen, med bibliotek, teater, konserthus og litteraturhus, har endret sentrums rolle. Det har gjort byens kjerne mer interessant og dynamisk, det har hatt positive utslag på besøket, kulturlivet og kulturbruken, og det har også medført at sentrumshandelen har styrket seg markant.

En økt satsning på uterom, både med hensyn til kvalitet i utformingen og størrelsen på dem, er et synlig bevis at Bodø sentrum øker sin attraktivitet.

Ikke minst er det verdt å notere at det i 2012 kom på plass en kommunedelplan for kollektivtrafikk. Den har vist seg å gi gode resultater.

Kulturhistoriske verdier

Byer som opplever sterk vekst, har en tendens til å skusle vekk egne kulturhistoriske verdier. Slik er det ikke i Bodø. Sterk vekst og fortetting i sentrum er forent med vern av gjenreisningsarkitekturen. Vekst og vern balanseres godt. Nye offentlige byggeprosjekter tar opp arven fra gjenreisningsarkitekturen, og gir slik et godt bidrag til å skape en historisk kontinuitet i Bodøs arkitektoniske utvikling.

Ny by – ny flyplass

Stortinget vedtok i 2012 å gjøre Ørlandet til hovedbase for norske kampfly, ergo vil Bodø miste denne funksjonen fra 2022. Dette vedtaket, som i utgangspunktet representerer et tap av arbeidsplasser, virksomheter og inntekter, ble raskt snudd til en mulighet for byen til å utvikle seg videre.

Gjennom konseptet «Ny by – ny flyplass» ble det lansert et prosjekt for å utvide byen gjennom å ta i bruk de arealene som nå kom i spill, og denne utvidelsen ble også gitt et høyt ambisjonsnivå. Med fokus på økologisk bærekraft og høyteknologisk næringsutvikling har kommunen klart å løfte opp dette prosjektet til å få ikke bare nasjonal, men også internasjonal interesse. Med «Ny by – ny flyplass» har Bodø fått et byutviklingsprosjekt som kan kanalisere veksten i riktig retning, og som gjør at byutvikling og næringsutvikling kan gå hånd i hånd.

I det store skiftet som foregår i retning av stadig mer kunnskapsintensive næringer er det essensielt at norske byer og tettsteder klarer å utvikle byene slik at de blir attraktive for denne typen næringer, og for de menneskene som har sitt daglige brød i slike virksomheter.

Bodøs sterke befolkningsvekst de senere år er akkompagnert av en sterk satsning på sentrum. Det har skapt økt stolthet hos byens innbyggere. Denne stoltheten er en stor ressurs, og den gjør sitt til at stadig flere vil bo og arbeide i Bodø.

Avslutningsvis vil vi poengtere at det ligger en sterk forbildefunksjon i hvordan både sentrumsutviklingen og «Ny by – ny flyplass»-prosjektet er drevet med kommunen som en sterk pådriver, og med en helt spesifikk satsning på utvikling, noe som også sees i den kommunale organiseringen.

Vi ønsker også å understreke at den gode utviklingen Bodø opplever ikke er selvsagt. En videre sterk og bærekraftig vekst fordrer at man klarer å føre en distinkt bypolitikk. Det betyr at man i «Ny by – ny flyplass»-prosjektet ikke kun bør fokusere på økologisk bærekraft, men også på sosial og økonomisk bærekraft. Det betyr også at kommunen klarer å styre gjennom en forutsigbar arealpolitikk som er i tråd med de overordnede nasjonale retningslinjene for areal-, bolig- og transportpolitikk. Ikke minst bør ambisjonene på arkitektur i privat regi ligge på nivå med den arkitekturen der det offentlige har vært byggherre.

 

Asker er Norges femte største kollektivknutepunkt og ligger i Oslofjordregionen. Kommunens arbeid med Asker sentrum er forbilledlig. Det illustrerer hvordan man kan håndtere sterkt befolkningsvekst, og samtidig utvikle sentrum til et mer attraktivt sted med gode offentlige rom, lokale tjenestetilbud og et mangfoldig kulturliv. Asker utmerker seg med godt samarbeid mellom privat, offentlig og frivillig sektor. Koblingen mellom folkehelsearbeid, integrering og kulturelle aktiviteter bidrar til høy livskvalitet og sosial bærekraft. Kommunen har lagt planer for en videre byutvikling gjennom å omdisponere sentrumsarealer og dedikere dem til boliger og urban bebyggelse.

Asker ligger sentralt til ved et viktig kollektivknutepunkt mellom Oslo og Drammen, og har gjennom flere år utmerket seg ved å ha et svært attraktivt handelssentrum. Dette var bakgrunnen for at Asker vant bymiljøprisen i 2007. Et godt handelssentrum kommer imidlertid ikke av seg selv. Asker har en eiendomsaktør som tenker langsiktig og kjøper opp eiendom i sentrum for å sikre at kvartaler og områder utvikles helhetlig og i tråd med mål om å skape et sterkt bysentrum. Man satser dessuten på arkitektonisk kvalitet og krever at leietakere på gateplan forplikter seg til å være med i Asker sentrum AS.

Asker har lykkes på flere områder, og juryen ser at en viktig suksessfaktor ligger i kommunens evne og vilje til samarbeid med næringslivet, kombinert med langsiktig planlegging. Dagens sentrum fungerer godt, ikke minst fordi funksjonene ligger i gangavstand til hverandre og er plassert i gjennomgående aktive og åpne førsteetasjer. De offentlige uterommene er dessuten tilrettelagt for ulike aldersgrupper og grupperinger. Gjennom bruk av midlertidige aktiviteter legges det også til rette for sesongbaserte aktiviteter. Kunst i det offentlige uterommet fungerer både som identitetsskaper og samlingspunkt. Kulturhuset er en svært aktiv og inkluderende møteplass, med et bibliotek som er åpent hver dag hele uken.

Satsning på sykkel, blant annet gjennom tilrettelegging for overbygd sykkelparkering ved togstasjonen, har gitt resultater i form av stor økning i bruk av sykkel og behov for sykkelparkering. Dette er bakgrunnen for at det i mai i år ble åpnet et sykkelhotell med lyssatt fasade mot torget. Bygget er et FutureBuilt-prosjekt med vekt på kvalitet og miljø i utforming.

Juryen ser at kommunen også har vært en aktiv tilrettelegger for en sterk frivillig sektor som holder til i attraktive lokaler i sentrum, og at det er jobbet bevisst med folkehelse.

Den videre utviklingen av Asker sentrum er blant annet knyttet til utviklingen av sentrumsnære boliger, handel og offentlige funksjoner, blant annet et medborgerhus, i området «Føyka/Evely». Her har kommunen gjennomført en arkitektkonkurranse hvor vinnerforslaget innebærer en ytterligere styrking og videreutvikling av offentlige rom og blågrønne strukturer, blant annet gjennom etablering av en elvepark. Kommunen er generelt opptatt av gjennomtenkte gateløp, byggehøyder, byrom og parkeringsløsninger, samt grønne energiløsninger og klimatiltak.

Juryen stiller spørsmål ved om etablering av kontorbygg ved motorveien og i utkanten av sentrum er et framtidsrettet grep som kan imøtekomme endringer i næringslivet. Juryen stiller også spørsmål ved om kommunens politiske ledelse har en for liberal arealpolitikk når det gjelder private initierte utbyggingsprosjekter i kommunen.

Juryen mener at Asker har en sterk forbildefunksjon gjennom måten kommunen ivaretar sin rolle som bo- og arbeidssted i Osloregionen. Kommunen har møtt storbyveksten med konsentrert utbygging knyttet til kollektivknutepunkt, og tilrettelagt for sykkel og gange i sentrum. Asker har ikke minst lykkes med å etablere levende by- og gaterom med utadrettede funksjoner og åpne fasader som skaper gode rammer for et levende byliv. En utfordring for mange norske byer er at de har mange mindre eiendomsaktører som ikke drar i samme retning. En lærdom fra Asker er at det kan oppstå en vinn-vinn-situasjon når kommunen, sentrale eiendomsaktører og næringsforeningen inngår i mer forpliktende eiendomssamarbeid, for eksempel ved å gå sammen om å danne selskaper som har økonomisk kraft til å kjøpe opp og utvikle sentrumsområder etter et samlet, helhetlig grep.

 

Gjenreisningsbyen Hammerfest har lange tradisjoner innen fiske og fiskeforedlingsindustri. Etter mange krevende år kom etableringen av Snøhvitfeltet på Melkøya i 2007, og med den betydelige skatteinntekter. Hammerfest har på en forbilledlig måte benyttet dette tidsvinduet til å investere i byen og lokalsamfunnet på en rekke viktige områder, og med det ruste byen for en fremtid der petroleumsinntektene blir mindre.

Hammerfest er et internasjonalt samfunn med nasjonaliteter fra 85 ulike land. Av kommunens 10 000 bor nærmere 8000 i tettstedet Hammerfest. Byen ligger som i en skål i landskapet og har en tydelig urban struktur. Hammerfest utmerker seg med en av de høyeste befolkningstetthetene i Norge, og er ett av flere tettsteder i Finnmark som er i overgange mot et moderne kunnskapssamfunn.

Økonomiske og demografiske endringer krever evne og vilje til omstilling og langsiktig arbeid fra kommunen side. Juryen ser at byens politiske og administrative ledelse samarbeider godt, og at de arbeider systematisk med å styrke bykjernens attraktivitet for både fastboende og tilreisende. Kommunen har valgt å ta i bruk inntektene fra Melkøya til å utvikle byens infrastruktur, som etter nedleggelsen av fiskeindustrien var i svært dårlig forfatning. Sjøfronten er åpnet opp gjennom en ny offentlig havnepromenade etter å ha vært stengt for byens befolkning av fiskeindustrien som holdt til her fra slutten av 50-tallet. Denne promenaden knytter i dag byens kulturhus fra 2009 til rådhustorget og planlagt ny gjestehavn. Det er lagt til rette for enda flere nye boliger i sentrum, og kommunen fikk allerede i 2007 på plass en lysplan som legger føringer for lyssetting i forbindelse med fremtidige utbygginger. Arbeidet med en ny sentrumsplan er igangsatt og vil bidra til å forsterke den allerede positive utviklingen av sentrum. Satsningen på kultur i sentrum med nytt kulturhuset og folkebibliotek som ligger ved sjøkanten, har vært en bærebjelke og har hatt definitive positive effekter.

Kommunen har nylig åpnet et nytt bolig- og omsorgssenter i sentrum med «rullatoravstand» til butikker, bibliotek og servicetilbud. Senteret har høy kvalitet i utforming, og utearealer som er godt integrert i byrommet. Bygget har fått en sentral plassering etter ønske fra brukerne selv. I underetasje er det 200 parkeringsplasser som muliggjør at gateparkering fjernes, fortau utvides og gågater etableres. Satsningen på eldreomsorg er et av flere eksempler på hvordan kommunen ruster seg til forventet befolkningsutvikling. Kommunen har også stort fokus på folkehelse, og er opptatt av å heve innbyggernes kompetanse og styrke kommunens tjenestetilbud, eksempelvis gjennom å sette egne ansatte på skolebenken. Kompetanseheving gjelder også kommunens eget planarbeid hvor man, i samarbeid med universitetet i Tromsø, ønsker å bli bedre på brukermedvirkning, slik at egne innbyggere blir involvert til rett tid i planprosessen. Kommunen har også vist en betydelig innsats når det gjelder å oppgradere eksisterende skolebygg ved sentrum og bygge nye. Hammerfest lykkes dessuten godt med integrering og kan vise til at hele 70 prosent av kommunens nye innbyggere er i arbeid.

Juryen mener at Hammerfest har utnyttet den økonomiske muligheten som kom med Snøhvitutbyggingen på en framtidsrettet måte, og at investeringene har bidratt til å gjøre byen mer attraktiv. Den tradisjonelle tette bystrukturen er videreutviklet gjennom ytterligere fortetting og etablering av boliger, strandpromenade og opprusting av uterom/møteplasser, offentlige tjenester og kulturtilbud i sentrum. Hammerfests forbildefunksjon ligger i målrettet utviklingsarbeid for et bærekraftig bysamfunn gjennom planlegging og investering i fellesgoder.

 

 

Attraktiv by-prisen 2015

De siste 10-årene har vi sett flere eksempler på at sykehus og andre offentlige institusjoner har blitt lagt utenfor byene i Norge. Store transportgenererende institusjoner som sykehus bør legges langs eksisterende kollektivtraseer. Det er det viktigste grepet det offentlige kan ta for å få flere til å reise kollektivt. Lokaliseringen av St. Olavs Hospital til bykjernen i Trondheim har resultert i et sykehus integrert i den gamle «byveven», og har bidratt til at Trondheim kommune er blant landets beste når det gjelder sykkel- og kollektivbruk. Resultatet er en åpen og grønn bydel med sterke urbane kvaliteter, og med attraktive møtesteder for både byens innbyggere og sykehusets ansatte og brukere.

Prosjektet er et forbilde. Det viser til fulle at et sykehus har en mulighet til å spille en større rolle gjennom å bygge by, og ikke kun institusjon. Svært mange statlige institusjoner har – også gjennom sine bygninger og uteområder – mulighet til å påta seg større samfunnsansvar. Ikke minst kan dette skje gjennom at de brukes aktivt for å oppnå bedre by- og tettstedsutvikling. De investeringene som foretas, i for eksempel et sykehus, gir store ringvirkninger lokalt hvis de plasseres inne i en bymessig kontekst. Hvis de plasseres utenfor byene, blir det flere negative enn positive effekter, både for miljøet, den lokale økonomien og brukerne.

Gjennom et aktivt samarbeid mellom Trondheim kommune og St. Olavs Hospital, ved Helse Midt-Norge, er det realisert et forbilledlig byutviklingsprosjekt som viser hvordan man i 2015 kan drive fram bærekraftig by- og stedsutvikling med høy kvalitet. Derfor får Trondheim kommune og St. Olavs Hospital, ved Helse Midt-Norge, Statens pris for Attraktiv by 2015.

Sykehuset som en del av byen

St. Olavs Hospital, Universitetssykehuset i Trondheim, ligger på Øya, er integrert med NTNU og eies av Helse Midt-Norge. Her arbeider 8000 ansatte og 1000 studenter, og sykehuset betjener i tillegg et stort antall pasienter daglig. Hele sykehusområdet, som rommer både sykehus- og universitetsfunksjoner, har gjennomgått en transformasjon og fortetting som startet i 2001. I alt er St. Olavs Hospital på 227 000 kvadratmeter og er blitt realisert gjennom to byggetrinn. Totalkostnaden var på 12,7 milliarder. Viktige historiske bygg er blitt tatt vare på, mens andre har blitt erstattet av nye og mer rasjonelle bygg. 80 prosent av bygningsmassen er ny.

Sykehuset kjennetegnes i dag av at bygningene er organisert i en åpen kvartalsstruktur. Dette gjør at området tar form av å være en bydel mer enn et institusjonsområde. Etter juryens vurdering har man, gjennom å velge en kvartalsstruktur fremfor en tradisjonell funksjonsdeling i større bygningsmasser, klart å koble sykehusområdet til resten av byen, og gjøre det mulig at en stor del av ansatte og studenter daglig kommer seg til og fra sykehuset med sykkel og kollektivtransport. Området er preget av en omtanke for både detaljer og helhet, og et godt samspill mellom bygninger, landskap/uterom og kunst. Sykehusområdet har blitt en vakker del av byen med åpne parker, offentlige gaterom, møteplasser, gårdshager og spisesteder.

Gode planer

Kvartalsstrukturen har, i tillegg til å tilføre området bymessige kvaliteter, gitt en fleksibel måte å bygge ut sykehuset på. Det er i dag lagt til rette for 20 prosent reservekapasitet på hver tomt samt hele reservetomter i form av parker i randsonen. Organiseringen av bygningene, og en bevisst strategi for aktivisering av 1.etasjer, gjør at sykehuset har blitt brutt ned i mindre og mer bymessige deler, der 1. etasje gjennomgående har lagt til rette for privat næringsdrift og offentlige publikumsfunksjoner.

Gode uterom

For å skape attraktive bymiljøer å ferdes i har man også jobbet med transparens og siktlinjer gjennom bygninger og gårdsrom. Byggherren har hatt et aktivt forhold til belysning i uteområdene og kunstprosjekter i utvalgte fasader og byrom. Etablering av parkanlegg før oppføringen av bygninger, samt landskapsarkitektens sentrale rolle, har også vært viktige grep for å skape grønne uterom i en menneskelig skala, og gode kvaliteter for opphold i randsonen mot byen. Et godt eksempel på hvordan området knytter seg til byen, er aktivitetsparken «Finalebanen» som ligger ut mot Elgsetergate. Denne brukes av byens befolkning til sport og lek

Sterke og gode prosesser

Prosjektet kjennetegnes av en tydelig visjon om å sette brukeren i sentrum. Dette har aktører på tvers av kommune og stat støttet opp om. En viktig suksessfaktor har vært at kommunen og staten gjennom samarbeid har klart å holde fast ved denne visjonen, til tross for tidvis massiv negativ medieomtale. Juryen ser at langsiktig samarbeid mellom gode fagfolk i kommunen og prosjektorganisasjonen har vært avgjørende for prosjektets gjennomføring og kvalitet. Her har Trondheim kommune vært en viktig støttespiller og profesjonell sparringspartner.

Juryen vil også fremheve betydningen av at kommunen har vært samordnet, fleksibel og prioritert helhetsgrepet: Ved at kommunen har tillatt en grovmasket reguleringsplan, har prosjektet blitt gitt stor handlefrihet. Dette har latt seg gjøre fordi kommunen hele tiden har hatt tillit til prosjektorganisasjonens evne og vilje til å gjennomføre med kvalitet.

Helsebringende arkitektur

St. Olavs Hospital er et sykehus som setter pasientene og byen i sentrum. Organisasjonsutviklingsprosjektet har lagt føringer for de fysiske løsningene hvor prosjektet har hatt et sterkt pasientfokus: Man har bygget sykehus om pasient og ikke om profesjon. Folkehelse og omsorg fremheves som viktig kvaliteter i utviklingen av sykehuset. Det systematiske arbeidet med «visuelle vitaminer», å få det sanselige og menneskelige inn i bygg og uterom, har gitt en synlig merverdi. Eksempelvis har integrasjon av kunst og teknologi i solavskjermingen på kunnskapssenteret gitt en vakker fasade hvor uttrykket varierer med vær og lys. Etableringen av en hage og en stille-paviljong på taket av Barnas hus, hvor barn og foreldre kan trekke seg tilbake i en vanskelig livssituasjon, er andre eksempler på slike kvaliteter.

Bydel i byen

Juryen mener at en viktig forutsetning for utviklingen av St. Olavs Hospital er at prosjektet er integrert i kommunens byutviklingsstrategi for øvrig. St. Olavs Hospital er en av flere ledd i en «kunnskapsakse» som strekker seg gjennom byen. Denne visjonen ligger til grunn for kommunens overordnede planer, og vil få betydning for hvordan universitetet og forskningsmiljøer som Sintef gis plass i byen. Kommunen viser til at samordningen av disse kunnskapsmiljøene skal bidra til at byen blir kunnskapens viktigste laboratorium. Arealplanens hovedgrep om en «kollektivbue» gjør at institusjoner som sykehus og universitet blir del av en fremtidsrettet trafikkløsning for Trondheim by. Kommunen har satset målrettet på utbedring av kollektivtransport, et omfattende nett av sykkelveier og gangbroer, noe som knytter sykehusområdet til sentrum og andre byområder på en avansert og bærekraftig måte.

Et prosjekt til etterfølgelse

St. Olavs Hospital er en storartet demonstrasjon av hvordan stat og kommune sammen kan optimalisere sine ressurser, og viser at det ikke er en konflikt mellom god sykehusutvikling og god byutvikling. St. Olavs Hospital illustrer gevinstene ved at staten har et strategisk perspektiv på sine investeringer, og at kommunene ser at produktiv statlig lokaliseringspolitikk forutsetter sterk egen kompetanse og kommunal fortettingsstrategi. Statlige investeringer kan brukes strategisk for å nå målet om bærekraftig lokal by- og tettstedsutvikling.

Trondheim kommune og St. Olavs Hospital, ved Helse Midt-Norge, har planlagt og realisert et prosjekt med stor kvalitet i så vel hovedgrep som detaljer, og står fram som et eksempel til etterfølgelse.

 

Stavanger Øst, et 600 dekar stort tidligere industriområde ved havnefronten i Stavanger, er utviklet gjennom en bærekraftig tilnærming til økonomiske, miljømessige og sosiale forhold. Gjennom tidlig etablering av byfunksjoner, styrkede forbindelser til sentrum, transformasjon av eldre industribygg og aktivering av brakke tomtearealer, har nybygging kunnet akkompagnere eksisterende bystruktur. Dette har skapt et område med bymessige kvaliteter. Området fremstår i dag som en sammensatt bydel med boliger, arbeidsplasser, offentlige tilbud, kulturarenaer og attraktive uteområder, hvor vern av industrielle kulturminner og arkitektonisk eksperimentering har bidratt til å skape egenart og en attraktiv atmosfære som ulike aktører søker seg til, for både å bo og arbeide.

Etter avvikling av hermetikkindustrien var området preget av forfall og tilfeldig utnyttelse av eksisterende bygningsmasse. Våren 1998 bevilget Stavanger bystyre 100 000 kroner til et felles sekretariat, forutsatt at de private la inn tilsvarende beløp. Bevilgningen gav grunnlag for arbeidet med utarbeiding av «Urban Sjøfront Storhaug – Visjon for sentrumsnær byomforming» i 1999. Arbeidet ble viktig både som prosess og dokument for å samles om en felles byutvikling av området. Visjonen er fortsatt et ledende dokument i byutviklingen. Den er grunnlaget for at samarbeidet mellom grunneierne siden 2002 har vært formalisert gjennom det private nonprofit selskapet Urban Sjøfront as, med involvering fra, og bred dialog med, Stavanger kommune og en rekke andre aktører. Gjennom dette nettverket har man lykkes med å etablere en felles forståelse på tvers av aktører om bydelens potensial. Etableringen av Urban Sjøfront har dessuten vært et avgjørende grep for å gjennomføre visjonen ved at organisasjonen både har skapt de nødvendige rammer for byutviklingen samt stimulert til innhold og kvalitet i denne.

Samarbeid i førersetet

I utviklingen av Stavanger Øst har samarbeidet mellom Urban Sjøfront as og Stavanger kommune vært helt avgjørende. I byomformingen har man bygget videre på kulturelle ressurser, både mennesker og bygninger, hvor det har vært en klar ambisjon om å ta vare på lokale initiativ. Eksempelvis har etableringen av Tou Scene i 2001 hatt avgjørende betydning for utvikling av aktiviteter og for områdets egenart. Videre sikrer det modige bystyrevedtaket i 2009, der kommunen kjøpte gamle Tou bryggeri, rammebetingelsene for fortsatt kunst- og kulturproduksjon i området. I tillegg til å være en tiltrengt samtidskunstarena i Stavanger, har Tou Scene gitt ringvirkninger i form av kollektive næringsetableringer som Innovation Dock, Absinthen, Mess & Order og Erfjordgata 8 samt en rekke andre enkeltetableringer.

Satsing på arkitektur og offentlige rom

Vi vil berømme at det i områdeutviklingen er tillatt arkitektonisk eksprimentering hvor man blander nytt og gammelt på til dels dristige måter. Det viser at man ved ikke bare å bruke, men også gjennomføre arkitektur- og landskaps konkurranser, kan få resultater av høy kvalitet, som massivtreprosjektet «Norwegian Wood» på Siriskjær – et forbilde på hvordan hus og byrom med tilknytning til lokal byggeskikk kan utformes. Man har også vist at slike konkurranser kan brukes til å skape eierskap til nye prosjekter. Som ledd i etablering av nye uterom ble eksempelvis beboerne i bydelen invitert til deltagelse i forprosjektet «Uterom – slik vi vil ha det!» Resultatet av et arbeidsverksted var innspill til utforming av friområdene Kjelvene og Johannesparken. Juryen vil også trekke frem arbeidet som er gjort for å få inn ulike former for næringsvirksomhet i 1. etasje der man ønsker at det offentlige livet skal være. Videre, for å ha lagt til rette for fri ferdsel langs sjøen, etablering av lommeparker samt bedre kobling mellom Stavanger Øst og dagens sentrum.

Innovativt arbeid med integrasjon

Stavanger kommune jobber innovativt med integrering og Johannes læringssenter, som gir opplæring til nyankomne flyktninger og innvandrere, illustrerer hvordan en slik institusjon kan bli en sentral aktør i byutviklingen. Senteret er lokalisert i Stavanger Øst og samarbeider blant annet med Urban Sjøfront i prosjektet «Den spiselige bydelen».

En reel byutvidelse

Stavanger kommunes etablering av Urban Sjøfront har her vært et viktig grep for å styre byutviklingen i ønsket retning i et område med en svært kompleks grunneierstruktur. Byutviklingsselskapet har hatt en koordinerende og initierende rolle og har bidratt til å utløse private investeringer (pt. ca 7 milliarder NOK), og til å skape innovasjon i byutviklingen ved blant annet å gjødsle subkulturelle planleggingskrefter. Gjennom en kombinasjon av en «bottom-up – top-down»-utvikling av bydelen, der langsiktige planer suppleres med midlertidige prosjekter, skapes det liv, identitet og nye nettverk underveis samtidig som det lages synlige bevis i bybildet på hvordan man ønsker ny bruk av området. Stavanger Øst er i dag preget av en dugnadsånd der mange lokale ildsjeler bidrar ut over egen rolle enten som ansatte, beboere eller næringsdrivende. Bydelen har blitt en reell byutvidelse, og ikke bare en boligbydel.

 

Lillestrøm er en by som er plassert ved et av landets mest sentrale kommunikasjonsknutepunkter. Byen tar nå i stigende grad ansvar for å utnytte denne beliggenheten, til glede for hele Osloregionen. Skedsmo kommune har startet en omfattende urbaniseringsprosess i Lillestrøm med fortetting som et hovedgrep, og fortettingen er allerede synlig.

Skedsmo kommune, med om lag 50 000 innbyggere, har en strategi for vekst som konsentrerer den til de stedene i kommunen som har skinnegående transport, og der stiller Lillestrøm godt. I dag har byen nær 14 000 innbyggere, men beliggenheten gjør at den kan og bør vokse, og de ubrukte arealene både sentralt i byen og mellom Kjeller og Lillestrøm, er betydelige. Utviklingen av nye bykvartaler, med moderne arkitektur smidd over klassiske urbane former, er grep som kan gi Lillestrøm en mer sentral rolle, både som regionalt senter på Romerike og som en attraktiv by i en større sammenheng.

Kommunen har tatt grep

Lillestrøm har gjennom kommunens strategi demonstrert at det er mulig å foreta en intelligent byutvikling og byutvidelse uten å ødelegge de gode kvalitetene som ligger i den eksisterende bygningsmassen. Kommunen har også utviklet byen til et kultursentrum, gjennom langsiktig investering i bygningsmasse, kulturtilbud og kunstprosjekter.

Kunst og kunnskap i byutviklingen

I Lillestrøm eksisterer det et iøynefallende samspill mellom byen og kunsten, og dette er en type samspill som gir byen karakter og identitet. Kommunens fokus på å integrere kunnskapsmiljøene fra Kunnskapsparken på Kjeller med utdanningssektoren på kommunalt nivå, er også egnet til å imponere. Kjeller Skole er eksempelvis en såkalt satsingsskole for matematikk, naturfag og teknologiske fag.

Organisasjonen Kunnskapsbyen Lillestrøm er en annen viktig ressurs som bidrar til å gjøre Lillestrøm til en attraktiv by. Kunnskapsbyen Lillestrøm organiserer mer enn 120 medlemsbedrifter, som alle er kunnskapstunge aktører innen forskning, utdanning og privat næringsliv. De samarbeider om næringsutvikling og en kunnskapsdrevet byutvikling. Kunnskapsbyen Lillestrøm er et eksempel på en type organisering som bidrar til at en by eller et sted kan få en distinkt profil og en klar retning på sitt arbeid med byutvikling. Dette er også svært synlig i dagliglivets mange små og store detaljer.

Miljø som bystrategi

Lillestrøm er et eksempel på at kunnskap kan gi retning for byutviklingen, med Norges kanskje mest avanserte og ambisiøse gjenvinningsanlegg. Her er både økonomiske og miljømessige aspekter satt i høysetet, noe de aller fleste andre byer kan lære noe av. Satsningen på fornybar energi utmerker seg og har en klar forbildefunksjon. Lillestrøms engasjement for å være en bærekraftig by gir seg også utslag i at den i norsk sammenheng utmerker seg med et sykkelveinett, som har betydelig kapasitet og sterkt positiv effekt på folkehelsen og trafikkavviklingen.

Byvekst i en region under press

De grepene som er tatt de siste årene i Lillestrøm, gjør at byen kan ta et større ansvar for befolkningsveksten rundt Oslofjorden og i landet generelt. Dette er et substansielt bidrag til en mer bærekraftig og intelligent byutvikling i Osloregionen og har en klar forbildefunksjon. Lillestrøm illustrerer at det er mulig å utvikle det som er en ganske liten by til å bli et regionalt viktig sted, og en type by som kan absorbere kommende befolkningsvekst gjennom å bli mer urbanisert.