Miljøsamarbeidet i Barentsregionen

Klimaendringer

Arktis er blant de områder hvor effektene av klimaendringene er tydeligst og hvor temperaturene vil stige mest. Barentsregionen er den tettest befolkete delen av Arktis. Den internasjonale klimaavtalen fra Paris i 2015 danner grunnlaget for samarbeidet om klimaspørsmål i Barentssamarbeidet.

Hvordan kan Barentsregionen gjøre de rette investeringene i infrastruktur for å omstille seg til et lavutslippssamfunn? Kan dette gjøres samtidig som vi tar vare på naturmiljøet og tradisjonell arealbruk? Disse spørsmålene s ble behandlet i webinaret Policies and investments for a climate smart Barents Region, april 2021. Webinaret tok utgangspunkt i rapporten Barents 2050, som beskriver hvordan Barentsregionen kan omstille seg til et lavutslippssamfunn.  

Vern av natur

I Barents miljøarbeidsgruppe samarbeider landene om vern av biodiversitet og bevaring av økosystemer i Barentsregionen.  Landene utveksler erfaring og kunnskap blant annet om bevaring av skog, våtmarker og om vannforvaltning. Norge, Finland og Russland samarbeider om å ta vare på naturen ved grensen mellom de tre landene i Pasvikområdet. Det finnes også et samarbeid kalt Greenbelt of Fennoscandia om verneområdene sørover langs grensen helt ned til Finskebukta.

 

Barents 'hot spots'

I den russiske delen av regionen er det definert 42 prioriterte miljøproblemer, de såkalte Barents "hot spots". Miljøarbeidsgruppa bidrar til å løse disse. Problemene omfatter blant annet industriforurensning, forurenset grunn, drikkevann, avløp og avfall. Løsning av disse problemene vil bidra til bedre helse og miljø lokalt. De vil også bidra til reduserte utslipp av klimagasser og miljøgifter i Arktis. I takt med at miljøforbedringer skjer, blir hot spots strøket fra lista. 

Les mer: Barentsrådets miljøarbeidsgruppe