Miljøsamarbeidet i Barentsregionen

Barents ”hot spots”

I den russiske delen av regionen er det definert 42 prioriterte miljøproblemer, de såkalte Barents "hot spots". Miljøarbeidsgruppa bidrar til å løse disse. Problemene omfatter blant annet industriforurensning, forurenset grunn, drikkevann, avløp og avfall. Løsning av disse problemene vil bidra til bedre helse og miljø lokalt. De vil også bidra til reduserte utslipp av klimagasser og miljøgifter i Arktis. I takt med at miljøforbedringer skjer, blir hot spots strøket fra lista. 

Vern av natur

I Barents miljøarbeidsgruppe samarbeider landene om vern av biodiversitet og bevaring av økosystemer i Barentsregionen.  Landene utveksler erfaring og kunnskap blant annet om bevaring av skog, våtmarker og om vannforvaltning. Norge, Finland og Russland samarbeider om å ta vare på naturen ved grensen mellom de tre landene i Pasvikområdet. Det finnes også et samarbeid kalt Greenbelt of Fennoscandia om verneområdene sørover langs grensen helt ned til Finskebukta..

Klimaendringer

Arktis og Barentsregionen er blant de områder hvor effektene av klimaendringene er tydeligst og hvor temperaturene forutses å stige mest. Barentsregionen er også den tettest befolkete delen av Arktis. Miljøarbeidsgruppa prioriterer derfor arbeidet med klimaendringer høyt. Den internasjonale klimaavtalen fra Paris i 2015 danner grunnlaget for samarbeidet om klimaspørsmål i Barentssamarbeidet. I det norske formannskapet i miljøarbeidsgruppa i 2016-2017, ble rapporten Barents 2050 utarbeidet, som beskriver hvordan Barentsregionen kan omstille seg til et lavutslippssamfunn. Rapporten er et viktig grunnlag for videre klimasamarbeid i Barentssamarbeidet.

Miljøarbeidsgruppa arbeider blant annet med utvikling av regionale klimastrategier i Barentsregionen. Miljøforbedringer i Barents Hot Spots vil bidra til kutt i klimautslipp. Bevaring av skog og våtmarker i Barentsregionen er også viktige klimatiltak

Les mer: Barentsrådets miljøarbeidsgruppe