Miljøvernsamarbeidet i Arktis

Endringene i Arktis skaper nye utfordringer som må håndteres gjennom regionalt samarbeid. Arktisk råd er den viktigste arenaen. Her samles de arktiske landene for samarbeid om klimaendringer i Arktis og bevaring av det arktiske miljøet.

Arktis er i endring. Aktiviteten øker på grunn av økt etterspørsel etter energi og råstoffer, samtidig som området blir mer tilgjengelig når havisen smelter. Dette skaper nye utfordringer og gir nye muligheter.

Flybilde av isbreer fjorder og fjell på Svalbard
Klimaendringene gjøre at isbreene blir mindre og havet varmere på Svalbard og i resten av Arktis. Foto: Martin Lerberg Fossum/KLD

Miljøutfordringene i Arktis

De største utfordringene i Arktis er knyttet til klimaendringer og bevaring av miljøet, økt bruk av nye seilingsruter, økt turisme og olje- og gassvirksomhet.

Norge arbeider for å møte utfordringene og utnytte mulighetene på en trygg og miljøvennlig måte. Internasjonalt og regionalt samarbeid er likevel avgjørende for å håndtere de grenseoverskridende utfordringene i Arktis.

Arktisk råd er det viktigste samarbeidsforumet for arktiske spørsmål

Arktisk råd har utviklet seg til å bli det viktigste samarbeidsorganet i nord. Her møtes de åtte arktiske statene og representanter for urfolk for å drøfte saker av felles interesse. De siste årene har Arktisk råd fått stadig større oppmerksomhet og betydning.

Viktig kunnskapsgrunnlag

Arktisk råd har utarbeidet en rekke rapporter om klimaendringene og miljøtilstanden i Arktis. Rapportene gir et viktig kunnskapsgrunnlag for medlemslandenes forvaltning av sine arktiske områder, og for det videre samarbeidet. Gjennom rapportene har Arktisk råd også gitt avgjørende bidrag til arbeidet med den internasjonale kvikksølvkonvensjonen og til klimaforhandlingene.

Klimaendringer er den største trusselen

Vi forventer større og raskere enn i resten av verden. Temperaturen i Arktis øker mer enn dobbelt så rakst som den globale temperaturen. Klimaendringer er den desidert største trusselen mot arktisk biodiversitet. Konsekvensene for arter og økosystemer kan bli dramatiske de neste tiårene. Tiltak for å begrense klimaendringene er derfor det viktigste vi kan gjøre for å ta vare på det arktiske miljøet.

Forsterket innsats mot kortlevde klimadrivere

som sot og metan bidrar sterkt til oppvarmingen av Arktis. Utslipp av sot har spesielt stor oppvarmingseffekt på is og snø, og virkningen er størst nær utslippskildene. Derfor vil reduksjon av utslipp i nordområdene ha spesielt stor effekt. De arktiske landene samarbeider for å redusere utslippene av kortlevde klimadrivere. I 2017 fastsatte Arktisk råd det første regionale målet for svart karbon (sot). Målet sier at de samlede arktiske utslippene av svart karbon skal reduseres med 25-33% innen 2025, sammenlignet med 2013.

Miljøgifter hoper seg opp i Arktis

Arktisk råd har lagt stor vekt på å dokumentere og bekjempe forurensning av de arktiske områdene. Arktis ligger langt fra de største utslippskildene. Det er likevel dokumentert høye nivåer av flere miljøgifter og tungmetaller, fordi forurensningen fraktes nordover med hav- og luftstrømmer. Langtransportert forurensning er fremdeles en stor utfordring for det arktiske miljøet.

Helhetlig, økosystembasert havforvaltning

Norge arbeider for å styrke samarbeidet om en helhetlig, økosystembasert havforvaltning under Arktisk råd. Arktisk råd har nå utarbeidet en felles strategisk plan for beskyttelse av havmiljøet i Arktis.

Last ned planen Arctic Council Arctic Marine Strategic Plan 2015-2025 her (pdf).

Mer forpliktende samarbeid

En avtale om søk og redning i Arktis fra 2011 er den første juridisk bindende avtalen som er framforhandlet etter initiativ fra Arktisk råd. Avtalen etablerer et mer forpliktende samarbeid om søk og redning i forbindelse med luft- og sjøfart i Arktis. I 2013 undertegnet medlemslandene i Arktisk råd en samarbeidsavtale om håndtering av oljeforurensning til havs i Arktis, og i 2015 ble landene enige om et rammeverk for å forhindre oljesøl i den sårbare arktiske naturen.

Utviklingen i Arktis er viktig også utenfor regionen. Norge legger derfor stor vekt på samarbeidet med observatørlandene i Arktisk råd.

 

Arktisk råd er det eneste regionale samarbeidsforum som omfatter alle de åtte arktiske landene: Canada, Danmark/Grønland/Færøyene, Finland, Island, Norge, Russland, Sverige og USA. I tillegg til de åtte medlemslandene er det seks permanente deltakere som representerer urbefolkningen i Arktis. Tretten land utenfor Arktis og 25 organisasjoner er observatører. Arktisk råd ble etablert i 1996. Rådets sekretariat ligger i Tromsø.

 

Arbeidsgruppene i Arktisk råd er:

  • (Arctic Contaminants Action Program): Handlingsprogram mot forurensning i Arktis
  • AMAP (Arctic Monitoring and Assessment Programme): Overvåkning av det arktiske miljø og vurdering av miljøtilstanden
  • CAFF (Conservation of Arctic Flora and Fauna): Bevaring av arktisk naturmangfold
  • (Emergency Prevention, Preparedness and Response): Beredskap og forebygging av ulykker
  • PAME (Protection of the Arctic Marine Environment): Beskyttelse av det marine miljø
  • SDWG (Sustainable Development Working Group): Bærekraftig utvikling.

Mer informasjon:

Nordområdestrategi - mellom geopolitikk og samfunnsutvikling