Antarktis

I Antarktis finnes noen av de siste store urørte naturområdene i verden. Planter, dyr, økosystemer og kulturminner i Antarktis er under stadig større press fra ferdsel, miljøgifter og klimaendringer. Samarbeidet under Antarktistraktaten er avgjørende for å sikre at naturmiljø og kulturminner blir bevart.

Bevaring av det nærmest uberørte naturmiljøet i Antarktis er en av hovedpilarene i det internasjonale samarbeidet under Antarktistraktaten.

Antarktis.
Antarktis. Foto: Marie Korsvoll

Miljøverdier under press

I Antarktis finnes noen av de siste store urørte natur- og villmarksområdene i verden. En rekke av dyreartene er endemiske, det vil si at de finnes ikke andre steder i verden. Økosystemene på land og i ferskvann består av få plante- og dyrearter og er noen av verdens enkleste. Det biologiske mangfoldet i Sørishavet er rikt, og spenner fra mikrober til sel og hval.

Det finnes en mengde kulturminnesmerker i Antarktis etter norsk og andre lands virksomhet. Antarktis er derfor viktig i en polarhistorisk sammenheng.

Planter, dyr, økosystemer og kulturminner i Antarktis er under stadig større press fra menneskelig aktivitet på polkontinentet og i havområdene rundt, og fra langtransportert forurensning. Flere turister og nye forskningsstasjoner gir økt ferdsel.

Antarktis er foreløpig lite påvirket av forurensning, men det er funnet høye nivåer av langtransporterte insekts- og plantevernmidler i fuglen Sørjo i Dronning Maud Land. Klimaendringer og havforsuring vil endre livsbetingelsene for planter og dyr og kan medføre store endringer i de marine økosystemene. Et varmere hav åpner for at nye arter kan etablere seg og true stedegne arter.

Den menneskelige aktiviteten i Antarktis er ikke veldig omfattende. Den økende bredden og intensiteten i dagens aktiviteter gir sammen med klimaendringene likevel grunn til å holde øye med de samlede miljøkonsekvensene av aktiviteten i Antarktis

Internasjonalt samarbeid i Antarktis

Antarktistraktaten trådte i kraft 1961 og setter de rettslige rammene for virksomhet og miljøvern i Antarktis. Traktaten er undertegnet av femti land og har sekretariat i Buenos Aires. Antarktistraktaten sikrer at hele traktatområdet sør for 60˚S skal være viet fred og vitenskap. 

37 land har i tillegg undertegnet Protokoll om miljøvern til Antarktistraktaten, som innførte miljøvern som en av hovedpilarene i samarbeidet under traktaten. Protokollen stiller strenge miljøkrav til all menneskelig aktivitet i traktatområdet og forbyr mineralutnyttelse i 50 år. Siden den trådte i kraft i 1998 har miljøprotokollen bidratt til at er det gjennomført en rekke tiltak for å beskytte de store miljøverdiene i Antarktis.

Fiskeriaktiviteten i Sørishavet er regulert gjennom Konvensjonen for bevaring av marine levende ressurser i Antarktis (CCAMLR), som Norge og 35 andre parter har undertegnet. Sammen med blant annet Selkonvensjonen (1972) utgjør CCAMLR en del av Antarktistraktat-systemet. Norge har også undertegnet den internasjonale avtalen om bevaring av albatross og peterell (2004).

Norges oppfølging av miljøregelverket i Antarktis

Miljøprotokollen til Antarktistraktaten er tatt inn i norsk rett i en egen forskrift om miljøvern og sikkerhet i Antarktis, som skal sikre at norsk virksomhet i Antarktis er i overensstemmelse med Miljøprotokollen. Norsk Polarinstitutt er gitt myndighet til å følge opp forskriften. CCAMLR er fulgt opp gjennom egen forskrift som regulerer fiske med norske fartøy i Antarktis. Fiskeridirektoratet er gitt myndighet etter denne forskriften.

Samarbeidet under Antarktistraktaten

Under traktaten er det etablert et samarbeidssystem med årlige møter, Antarctic Treaty Consultative Meeting (ATCM). I tillegg er det opprettet en egen miljøkomité – The Committee for Environmental Protection (CEP) – som gir råd og anbefalinger til ATCM på miljøområdet. Norge er en aktiv part i samarbeidet under Antarktistraktaten og Miljøprotokollen. Norges delegasjon til ATCM ledes av Utenriksdepartementet. Klima- og miljødepartementet og Norsk Polarinstitutt deltar i ATCM-delegasjonen og representerer Norge i Miljøkomiteen.

Klima- og miljødepartementet og Norsk Polarinstitutt deltar også i den norske delegasjonen til årsmøtet under Konvensjonen for bevaring av de marine levende ressursene i Antarktis, hvor blant annet marine verneområder står på dagsorden. Norge støtter aktivt arbeidet for å opprette marine verneområder, som er et viktig virkemiddel for å ta vare på naturverdiene og økosystemene i Sørishavet.

Norsk forskning i Antarktis

Norge er en aktiv og betydelig nasjon i det internasjonale forskningssamarbeidet i Antarktis. Norsk Polarinstitutt er den sentrale norske forskningsaktøren. Instituttet har helårsdrift på forskningsstasjonen Troll i Dronning Maud Land, og driver toktvirksomhet i Sørishavet. Vår forskning bidrar til å øke kunnskapsgrunnlaget for internasjonalt miljøvernarbeid i traktatområdet. Gjennom vår klimaforskning bidrar vi også til bedre kunnskap om Antarktis’ nøkkelrolle i det globale klimasystemet. Dette har betydning langt ut over Antarktis.

Forskningsstasjonen Troll i Dronning Maud Land.
Forskningsstasjonen Troll i Dronning Maud Land. Foto: Marie Korsvoll

Dokumenter/ressurser: