Miljøvernsamarbeid i Antarktis

I Antarktis finnes noen av de siste store urørte naturområdene i verden. Planter, dyr, økosystemer og kulturminner i Antarktis er under stadig større press fra ferdsel, miljøgifter og klimaendringer. Samarbeidet under Antarktistraktaten er avgjørende for å sikre at naturmiljø og kulturminner blir bevart.

Bevaring av det nærmest uberørte naturmiljøet i Antarktis er en av hovedpilarene i det internasjonale samarbeidet under Antarktistraktaten.

Antarktis.
Antarktis. Foto: Marie Korsvoll

Miljøverdier under press

I Antarktis finnes noen av de siste store urørte natur- og villmarksområdene i verden. En rekke av dyreartene finnes ingen andre steder i verden. Økosystemene på land og i ferskvann består av få plante- og dyrearter og er noen av verdens enkleste, mens i Sørishavet er det et rikt biologisk mangfold.

Planter, dyr, økosystemer og kulturminner i Antarktis er under stadig større press fra menneskelig aktivitet på polkontinentet, i havområdene rundt, og fra langtransportert forurensning. Antarktis er foreløpig lite påvirket av forurensning, men det er funnet høye nivåer av langtransporterte insekts- og plantevernmidler i fuglen sørjo i Dronning Maud Land. Flere turister og nye forskningsstasjoner gir økt ferdsel. Klimaendringer og havforsuring vil endre livsbetingelsene for planter og dyr og kan medføre store endringer i de marine økosystemene. Et varmere hav åpner for at nye arter kan etablere seg og true stedegne arter.

Antarktis er viktig i en polarhistorisk sammenheng, og det finnes en mengde kulturminnesmerker i Antarktis etter norsk og andre lands virksomhet.

Den menneskelige aktiviteten i Antarktis er ikke veldig omfattende. Den økende bredden og intensiteten i dagens aktiviteter, sammen med klimaendringene, gir likevel grunn til å holde øye med de samlede miljøkonsekvensene av aktiviteten i Antarktis.

Internasjonalt samarbeid i Antarktis

Antarktistraktaten trådte i kraft 1961 og setter de rettslige rammene for virksomhet og miljøvern i Antarktis. Traktaten er undertegnet av femtifire land og har sekretariat i Buenos Aires. Antarktistraktaten sikrer at hele traktatområdet sør for 60˚S skal være viet fred og vitenskap.

41 land har i tillegg undertegnet Protokoll om miljøvern til Antarktistraktaten, som innførte miljøvern som en av hovedpilarene i samarbeidet under traktaten. Protokollen stiller strenge miljøkrav til all menneskelig aktivitet i traktatområdet og forbyr mineralutnyttelse i 50 år. Siden den trådte i kraft i 1998 har miljøprotokollen bidratt til at er det gjennomført en rekke tiltak for å beskytte de store miljøverdiene i Antarktis.

Fiskeriaktiviteten i Sørishavet er regulert gjennom Konvensjonen for bevaring av marine levende ressurser i Antarktis (CCAMLR), som Norge og 35 andre parter har undertegnet. Sammen med blant annet Selkonvensjonen (1972) utgjør CCAMLR en del av Antarktistraktat-systemet. Norge har også undertegnet den internasjonale avtalen om bevaring av albatross og petrell (2004).

Norges oppfølging av miljøregelverket i Antarktis

Miljøprotokollen til Antarktistraktaten er tatt inn i norsk rett i en egen forskrift om miljøvern og sikkerhet i Antarktis, som skal sikre at norsk virksomhet i Antarktis er i overensstemmelse med Miljøprotokollen. Norsk Polarinstitutt er gitt myndighet til å følge opp forskriften, og all norsk aktivitet i Antarktis må meldes til instituttet. CCAMLR er fulgt opp gjennom egen forskrift som regulerer fiske med norske fartøy i Antarktis. Fiskeridirektoratet er gitt myndighet etter denne forskriften.

Samarbeidet under Antarktistraktaten

Under traktaten er det etablert et samarbeidssystem med årlige møter, Antarctic Treaty Consultative Meeting (ATCM). I tillegg er det opprettet en egen miljøkomité – The Committee for Environmental Protection (CEP) – som gir råd og anbefalinger til ATCM på miljøområdet. Norge er en aktiv part i samarbeidet under Antarktistraktaten og Miljøprotokollen. Norges delegasjon til ATCM ledes av Utenriksdepartementet. Klima- og miljødepartementet og Norsk Polarinstitutt deltar i ATCM-delegasjonen og representerer Norge i Miljøkomiteen.

Klima- og miljødepartementet og Norsk Polarinstitutt deltar også i den norske delegasjonen til årsmøtet under Konvensjonen for bevaring av de marine levende ressursene i Antarktis, hvor blant annet marine verneområder står på dagsorden. Norge støtter aktivt arbeidet for å opprette marine verneområder, som er et viktig virkemiddel for å ta vare på naturverdiene og økosystemene i Sørishavet.

Norsk forskning i Antarktis

Norge er en aktiv og betydelig nasjon i det internasjonale forskningssamarbeidet i Antarktis. Norsk Polarinstitutt er den sentrale norske forskningsaktøren. Instituttet har helårsdrift på forskningsstasjonen Troll i Dronning Maud Land, koordinerer de norske forskningsekspedisjonene og driver toktvirksomhet i Sørishavet.

Forskningsstasjonen Troll i Dronning Maud Land.
Forskningsstasjonen Troll i Dronning Maud Land. Foto: Marie Korsvoll

De enorme islagte områdene i Antarktis fungerer som en global termostat som regulerer jordas klimasystem. Det hvite isdekket kjøler ned atmosfæren og det kalde overflatevannet i Sørishavet synker ned i dyphavet og driver de store havstrømmene som frakter varme rundt om i verden. De siste tiårene er det registrert betydelig oppvarming over enkelte deler av Antarktis, og vi får nyheter om at store flak av isbremmene brekker av og driver til havs. I FNs klimapanels rapport fra 2019 vises det til at Sørishavet har fortsatt å bli varmere de siste årene og at Antarktis har mistet ismasse, men disse tapene er i stor grad fra et avgrenset område. Utvekslingen av vann mellom Sørishavet og den store globale dyphavssirkulasjonen er en viktig brikke i det globale klimapuslespillet. Bidrag fra issmelting i Antarktis er svært avgjørende for vurdering av mulig framtidig stigning i havnivået.

Vår forskning gir viktige bidrag til den internasjonale kunnskapsutviklingen om betydningen av klimaendringer i Antarktis knyttet til de overordnede, globale klimaspørsmålene.

Vår forskning bidrar også til å øke kunnskapsgrunnlaget for det internasjonale miljøvernarbeidet i traktatområdet. Norsk Polarinstitutt gjennomførte i perioden februar-april 2019 et tokt med FF Kronprins Haakon til havet utenfor Dronning Maud Land. Toktet har gjennom innsamling av en stor mengde data fra observasjoner, oseanografiske målinger og prøver av bunnfauna, plankton, fisk, sjøfugl og sel og hval gitt ny kunnskap om økosystemene i dette havområdet. Dette er et viktig bidrag til grunnlaget for en økosystembasert marin forvaltning i Antarktis.

 

Dokumenter/ressurser: