Protokoll fra halvårlig konsultasjon mellom Sametinget og arbeids- og inkluderingsministeren 16. desember 2008

Til stede:
Fra Sametinget: Sametingspresident Egil Olli, visepresident Marianne Balto, politisk rådgiver Josef Vedhugnes, politisk rådgiver Bjarne Store Jakobsen, sametingsdirektør Rune Sverre Fjellheim, avdelingsdirektør Audhild Schanche, avdelingsdirektør Tommy Somby, underdirektør Inga M. Eira Bjørn, seniorrådgiver Carl Erik Moksness, seniorrådgiver Anne Britt K. Hætta, rådgiver Joseph Fjellgren og rådgiver Liss-Ellen Ramstad.

Fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet: Arbeids- og inkluderingsminister Dag Terje Andersen, politisk rådgiver Solveig Torsvik, ekspedisjonssjef Petter Drefvelin, avdelingsdirektør Ninni Kate Rognli, avdelingsdirektør Nina Mørk og underdirektør Hans Erik Børresen.

1. Oppfølging fra forrige møte (jf. protokoll fra 29. mai 2008)
Det var enighet om at saker fra forrige møte ble fulgt opp innenfor de øvrige punktene på dagsorden.

2. Budsjettprosedyrer og drøfting av budsjettprosess 2010, herunder også ressursbehov ifm. ny planlov og faglig analysegruppes rapport
Sametingspresidenten understreket at etableringen av nye budsjettprosedyrer mellom Sametinget og regjeringen må være et viktig tema for både Sametinget og regjeringen i tiden som kommer. Nye budsjettprosedyrer mellom Sametinget og regjeringen er omtalt i St.meld. nr. 28 (2007-2008) Samepolitikken. Sametingspresidenten viste til at det ikke har vært gjennomført konsultasjoner om innholdet i meldingen. Etter Sametingets syn må det legges opp til en åpen prosess mellom Sametinget og regjeringen om etableringen av nye budsjettprosedyrer. Han orienterte om at saken var tatt opp på møtet med kommunal- og forvaltningskomiteen i begynnelsen av desember. Han påpekte videre at dagens prosedyrer ikke er tilfredsstillende for Sametinget og at Sametinget derfor starter et samarbeid med NTNU i Trondheim for å kartlegge dagens ordning med sikte på å finne andre alternativer og andre modeller.

Arbeids- og inkluderingsminister sa seg enig i at budsjettprosessen ikke er bra nok, men at budsjettprosessen vil bli bedre enn tidligere med det forslaget som er forelagt Sametinget.

Statsråden understreket at det viktig at man er enige om hvilken prosess man legger til grunn for 2010 og foreslo å ha et bredt møte i januar og et møte med finansministeren i februar. Departementet venter på tilbakespill fra Sametinget. Sametingspresidenten var enig i at man må avklare hvilken prosess arbeidet med 2010-budsjettet skal følge. Prosedyrer som gir brukbare modeller innenfor dagens rammer bør etter Sametingets syn legges til grunn. Løsninger som også kan bidra til å forbedre prosessen må kunne inkluderes i budsjettarbeidet for 2010. Bl.a. vil det være nyttig å bygge på Faglig analysegruppes materiale i budsjettarbeidet.

Fra Sametinget ble det presisert at tinget føler ansvar i forhold til alle samiske formål (770 mill. kroner i 2009), ikke bare det som bevilges over Sametingets budsjett. Føringene det enkelte år på enkelte budsjettposter oppfattes som ”støy” som begrenser friheten for Sametinget – det er ønskelig å få tildelt en pott uten føringer.

Statsråden påpekte at en viss øremerking ofte er nødvendig dersom man i det hele tatt skal få til en budsjettøkning. Det var enighet om at Sametinget til januar møtet utarbeider en oversikt over utviklingen av øremerking av budsjettmidler over år.

Sametinget påpekte at Sametingets manglende frihet på budsjettområdet, og det at Sametinget har liten mulighet til å gi større tilskudd til de institusjonene som får sine driftstilskudd over Sametingets budsjett, bl.a. får den virkning at noen samiske institusjoner ikke ønsker å forholde seg til Sametinget, men direkte til departementet. Dette kan bidra til å redusere Sametingets autoritet og legitimitet.

Sametingspresidenten viste til endringen i plan- og bygningsloven som gir Sametinget innsigelsesrett til kommunale planer. Han anslo budsjettbehovet knyttet til Sametingets økte innsats i arbeidet med plan- og bygningsloven til 3 mill. kroner.

3. Sametingsvalget – samkjøring av annonser, kunngjøringer og kampanjer
Fra Sametinget ble det understreket at det er ønskelig med samkjøring der det er mulig, bl.a. i forhold til annonser og kampanjer.

Fra departementet ble det opplyst at forskriftsendringen går i statsråd førstkommende fredag og at departementet vil følge opp overfor Kommunal- og regionaldepartementet ønsket om å samkjøre arbeidet i forhold til annonser og kampanjer.

4. Deltakelse på klimatoppmøtet i København
Sametingspresidenten understreket at klimaendringer har innvirkning på urfolks levekår og helse. Det er derfor viktig at samene med sin kompetanse også får delta i de fora der klimaendringene diskuteres. Dessuten er det slik at utbyggingen av vann-, vind-, kjerne-, biokraftverk og solcelleenergi får betydning for urfolk områder og urfolks områder og urfolks levesett. Det gjelder både i Norge og for urfolk i andre land.

EALÁT prosjektet har gitt mye kunnskap om klimarelatert urfolksproblematikk generelt. Sametinget var imidlertid ikke med i drøftingene rundt Kyoto-avtalen.

Arbeids- og inkluderingsminister lovet å ta opp Sametingets synspunkter med miljøvernministeren.

Sametingspresidenten hadde et konkret forslag om at Norge må støtte opprettelse av en egen arbeidsgruppe knyttet til UNFCCC, (FNs rammekonvensjon for klimaendringer). Arbeids- og inkluderingsministeren oppfordret Sametinget om å ta opp dette spørsmålet med miljøvernministeren.

5. Retningslinjer for verneplanarbeid etter ny naturmangfoldslov
Miljøverndepartementet har overfor Arbeids- og inkluderingsdepartementet uttrykt at konsultasjonene med Sametinget vedrørende ny naturmangfoldlov opplevdes som svært konstruktive. Miljøverndepartementet opplyser videre at det tas sikte på at gjeldende avtale mellom Sametinget og Miljøverndepartementet om retningslinjer for verneplanarbeidet etter naturvernloven videreføres også etter at ny lov er på plass.

6. Kommunenes sentralforbund og samiske saker
Arbeids- og inkluderingsdepartementet har i St.meld. nr. 28 (2007-2008) Samepolitikken uttalt at departementet vil invitere KS og Sametinget til et nærmere samarbeid om kommunenes arbeid med samiske spørsmål.

Fra Sametinget ble det understreket at man ser meget positivt på et samarbeid mellom KS og Arbeids- og inkluderingsdepartementet om kommunenes og fylkeskommunenes rolle og ansvar for samiske spørsmål.

Sametinget har gjennom sin dialog med kommunene i forvaltningsområdet for samisk språk erfart at kommunene oppfatter det som utfordrende å være tospråklige. Det ble særlig pekt på følgende forhold:
- underfinansiering - timesatsen er for lav
- samiske elever har samme kompetansemål, men på langt mindre tid (færre timer enn norske elever). De som velger samisk blir hengende etter i undervisningen. Dette bidrar ikke til at elever velger samisk i skolen.
Det er en negativ spiral ved at dårlige resultater fører til færre elever som fører til lavere økonomiske rammer.

Sametinget vil i 2009 arrangere en konferanse for kommunene i forvaltningsområdet for samisk språk.

Fra departementet ble det understreket viktigheten av å få i gang en dialog med KS – også i forhold til kommuner utenfor forvaltningsområdet. Arbeids- og inkluderingsdepartementet vil ta initiativ til en dialog med KS og Sametinget.

7. Orienterings/statussaker
Nordisk samekonvensjon
Arbeids- og inkluderingsministeren understreket at det er en god løsning at Norge bidrar til å dra lasset og få fortgang på arbeidet. Det er viktig å ha med Finland i det videre arbeidet – uten Finland er det mindre realistisk med en nordisk samekonvensjon.

Sametingspresidenten ønsker også Finland med og hadde fått signaler om at det interne arbeidet i Finland er i gang.

Lovutredning om Sametingets formelle stilling
Arbeidet er forsinket. Stillingen er utlyst på nytt.

Motorferdselloven
Sametingspresidenten understreket at det er viktig at man ikke låser seg til standpunkter før saken er konsultert med Sametinget. Sametingspresidenten er kjent med at Miljøverndepartementet ønsker å konsultere med Sametinget.

Handlingsplan for samisk språk
Det ble understreket at saken er i prosess og ikke krevde noen ytterligere omtale på møtet.

Kjøp av eiendom i Skoltebyen
Fra Sametinget ble det vist til at det er bevilget 1,5 mill. kroner i 2009 til gjenbegraving av skjelettmaterialet fra Neiden, jf. St. prp nr. 1 (2008-2009) og Budsjett-innst.S. nr. 5 (2008–2009).

Nå foreligger det en endelig takst på at totalutgiften blir 3,3 mill. kroner. Av dette dekker Sametinget kr 300 000. Det foreligger derfor et ytterligere behov på 1,5 mill. kroner.

Arbeids- og inkluderingsministeren understreket det problematiske i at han i regjeringen nå må fremme saken på nytt med samme begrunnelse som tidligere, men med nye økonomiske behov. Det er nødvendig med en tydelig dokumentasjon på årsaken til det økte behovet. Departementet har mottatt et notat fra Sametinget som gir en skriftlig fremstilling av saken. Departementet vil vurdere om det er tilstrekkelig.

Avgifter i reindrifta – oppfølging fra møtet med finansministeren 7. mai 2008
Sametingspresidenten viste til at kjøretøy som benyttes i reindriften har et høyere avgiftsnivå ved innkjøp og drift enn kjøretøyer som benyttes i andre primærnæringer. Denne forskjellen i avgiftsnivå innebærer etter Sametingets syn en strukturell diskriminering av reindriften sammenlignet med andre næringer.

Norske reindriftssamers landsforbund (NRL) har oversendt dokumentasjon om dette til Finansdepartementet og har også vært i kontakt med finanskomiteen på Stortinget.

Saken var en sentral sak under budsjettmøtet 7. mai mellom finansministeren, sametingspresidenten og daværende arbeids- og inkluderingsminister Bjarne Håkon Hanssen. Arbeids- og inkluderingsdepartementet vil ta kontakt med Finansdepartementet før første møte om budsjettet for 2010.

8. Eventuelt
Sametingspresidenten hadde meldt opp to saker under eventuelt:

Kystfiskutvalget
Høringsfristen har gått ut og Sametinget ønsker en rask avklaring.

Mineralloven
Sametinget understreket at også de ønsker en ny minerallov, men tinget har nylig enstemmig avvist forslaget slik det nå foreligger. For Sametinget er det bl.a. et hovedpoeng at private grunneiere ikke skal kunne disponere en ”urfolksavgift” - det ville være i strid med folkeretten. Avgiften var ikke gjenstand for konsultasjoner da FEFO ble etablert fordi den skulle behandles i forbindelse med mineralloven.

Arbeids- og inkluderingsministeren viste til at FEFO er en spesiell grunneier.

Neste møte
Neste halvårlige politiske konsultasjonsmøte avholdes i mai/juni. Sametinget gir tilbakemeldning om tid og sted.