Protokoll fra halvårlig konsultasjon mellom Sametinget og arbeids- og inkluderingsministeren 29. mai 2008

Til stede:
Fra Sametinget: Sametingspresident Egil Olli, visepresident Marianne Balto, politisk rådgiver Josef Vedhugnes, sametingsdirektør Heidi Salmi, underdirektør Hege Fjellheim Sarre, underdirektør Lennart Mikkelsen, seniorrådgiver Torvald Falch, rådgiver Ingeborg Larssen, førstekonsulent Liss-Ellen Ramstad.

Fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet: Arbeids- og inkluderingsminister Bjarne Håkon Hanssen, statssekretær Raimo Valle, statssekretær Laila Gustavsen, politisk rådgiver Lubna Jaffery Fjell, ekspedisjonssjef Petter Drefvelin, avdelingsdirektør Ninni Kate Rognli, avdelingsdirektør Máret Alehtta Guhttor.

1. NAV
Arbeids- og inkluderingsministeren redegjorde for regjeringens krav og forventninger til NAV. Regjeringen er opptatt av et sterkere samisk perspektiv i offentlige virksomheter gjennom å øke kunnskapen om samisk språk og kultur. Det sentrale her er brukerens møte med offentlig tjenesteyting. Arbeids- og inkluderingsdepartementet har stilt klare krav til NAV gjennom tildelingsbrevet som gjelder både innenfor og utenfor virkeområdet for samisk språk. Dette innebærer at informasjon skal foreligge på samisk. Regjeringen er oppmerksom på utfordringen en har i lule- og sørsamiske områder, og ønsker å finne løsninger på dette.

Arbeids- og inkluderingsministeren orienterte om at det er nedsatt en arbeidsgruppe som kommer med en rapport i juni 2008. Ministeren forventer tydelige effekter i NAV-systemet. Arbeids- og inkluderingsdepartementet vil bruke resultatene fra NAV aktivt i sitt arbeid for å øke samisk språk- og kulturkompetanse på andre sektorer.

Sametingspresidenten understreket viktigheten med både samisk språk- og kulturforståelse i NAV-systemet siden de ofte møter folk i en vanskelig livssituasjon. Målsetningen bør være en arbeids- og velferdsstat som kan møte samiske brukere med samisk språk- og kulturkompetanse og som har kunnskap om samiske samfunnsforhold. NAV må også ha et tilbud for sør- og lulesamer. Sametingspresidenten fremhevet også nødvendigheten av at denne kompetansen blir sikret på et overordnet nivå.

2. Arbeidet med handlingsplan for samisk språk
Arbeids- og inkluderingsministeren løftet frem den utfordrende situasjonen som er for samisk språk i Norge. Både sørsamisk, lulesamisk og østsamisk er utsatte språk, men også nordsamisk er i enkelte områder i en kritisk situasjon. Det er relativt få elever som har samiskopplæring i grunnskole og videregående skole. Når det snakkes om å løfte samisk språk i offentlig sektor, så er situasjonen ofte den at det ikke finnes folk som kan dekke behovet for samiskspråklig kompetanse i offentlig sektor.

På bakgrunn av situasjonen for samisk språk, ønsker regjeringen å utarbeide en handlingsplan for samisk språk. Handlingsplanen skal gi et helhetlig bilde av arbeidet med samisk språk i Norge. Regjeringen ser for seg utarbeidelse av et bredt spekter av tiltak i samarbeid med Sametinget. Bevilgningene må komme i kjølvannet av dette.

Arbeids- og inkluderingsdepartementet ønsker et møte med Sametinget der en drøfter hvordan arbeidet skal organiseres, og hva handlingsplanen skal ha fokus på.

Sametingspresidenten var positiv til at dette temaet løftes opp. Sametingets visepresident påpekte at det er flere generasjoner som har mistet sitt språk, og at utfordringene er store. Sametinget arbeider nettopp med å styrke samisk språk. Samefolkets fond er tatt i bruk for dette formålet. Sametinget holder allerede på med utviklingen av et språkprogram og det er bra at departementet setter i gang sitt arbeid samtidig. Sametinget planlegger en evaluering av tospråklighetsmidlene. Sametinget vil også i høst sette i gang med den språkundersøkelsen Sametinget skal utføre hvert fjerde år. Visepresidenten påpekte også nødvendigheten av å evaluere samelovens språkregler. Statssekretær Valle var enig i at språkloven er moden for revisjon.

Det ble enighet om at arbeidet med en handlingsplan settes i gang straks, og at regjeringens og Sametingets arbeid med samisk språk koordineres. Ved å samordne seg kan en komme raskt i gang med handlingsplanen.

3. Arbeidet med oppfølgingen av viktige saker i stortingsmeldingen om samepolitikken
Regjeringen vil utrede Sametingets rettslige stilling gjennom et omfattende lovarbeid. Regjeringen har tatt Sametingets signal om at dette er viktig for Sametinget. Arbeids- og inkluderingsministeren skisserte to løsninger; enten at Sametinget forblir en statlig virksomhet og får større frihet enn i dag, eller at Sametinget blir et eget rettssubjekt med visse begrensninger, for eksempel knyttet til økonomisk virksomhet.

Sametinget minnet om den uklare situasjonen som foreligger rundt hvilken myndighet Sametinget har eksempelvis gjennom kulturminneloven og over egen valgordning.

Sametingspresidenten kommenterte at det helt sikkert er mange gode forslag til tiltak og prosesser i meldingen. Utfordringen fremover blir å bli enige om prioriteringer og omsette dette i konkret handling.

Arbeids- og inkluderingsministeren ser behovet for egne konsultasjonsprosedyrer knyttet til budsjettet. Disse bør kunne iverksettes for arbeidet med 2010-budsjettet. Dette innebærer at det må konsulteres om prosedyrene før den første budsjettkonferansen i mars i 2009.

Sametingspresidenten understreket at Sametinget ønsker at det arbeides konkret med hvert tiltak vi skal konsultere om, der også folkeretten deriblant ILO-169 innarbeides. Sametingspresidenten uttrykte forventninger knyttet til dette arbeidet. Sametingspresidenten nevnte spesielt mineralloven som en konkret prøving av viljen til å implementere folkerettslige forpliktelser for hele det samiske området i norsk rett.

Statssekretær Valle trakk frem arbeidet med nordisk samekonvensjon som et konkret eksempel på hvordan en arbeider med folkerettslige spørsmål. Nå starter arbeidet med å klargjøre Norges posisjoner. Partene imøteser invitasjon fra Finland til neste møte på embetsnivå og politisk nivå. 

Arbeids- og inkluderingsministeren fremhevet at det nå kom til å bli en del tiltak på mange områder, der det skal konsulteres med Sametinget.

4. Samhandling med og politiske signaler til DN
Sametingsrådet mente Direktoratet for naturforvaltning har hatt gjentatte utspill som har form som krisemaksimeringer og som har følger for samiske interesser. Dette er en krisemaksimering uten forståelse for statens folkerettslige forpliktelser ovenfor samisk kultur.
 
Sametingsrådet synes DN ofte opptrer med egne politiske meninger og ikke som et fagdirektorat. DN tar heller ikke politiske signaler fra egen regjering. Sametingsrådet ønsker at dette blir tatt opp med MD, slik at de igjen kan instruere DN i sterkere grad til å opptre etter gjeldende samepolitikk.

Sametingsrådet synes det er vanskelig å forholde seg til at et direktorat fremmer lovforslag (motorferdselloven, laks- og innlandsfiskeloven). Sametingsrådet mener det er i alles interesse at Sametinget blir involvert så tidlig som mulig i de forskjellige prosessene, men finner det vanskelig å konsultere med et direktorat. Sametingsrådet mener det er spesielt utfordrende i saker som vedrører områdevern. Gang på gang stiller DN tilbake forskrifttekst til verneområder. Dermed må Sametinget konsultere med Miljøverndepartementet for å tilbakestille formuleringer som Sametinget og fylkesmenn har oppnådd enighet om med samiske interesser og andre på lokalt nivå. Sametinget stiller spørsmål ved om det er riktig at DN skal drive politikkutvikling.

Arbeids- og inkluderingsministeren sa at Arbeids- og inkluderingsdepartementet, som har samordningsansvaret for regjeringens samepolitikk, vil ta opp saken med Miljøverndepartementet. Arbeids- og inkluderingsministeren rådet Sametinget til å ta opp politiske spørsmål med MD. Uansett skal konsultasjonsprosedyrene gjelde.
 
5. Tilrettelegging for gjenbegravelse i Skoltebyen i Neiden
Sametinget ønsker å tilrettelegge for en verdig gjenbegravelse av levningene av de 94 personene som i 1915 ble oppgravd på den ortodokse gravplassen i Neiden og fraktet til Universitetet i Oslo. For å få til dette ønsker Sametinget å få til kjøp og fjerning av en campingplass som i dag dekker deler av begravelsesområdet.

Saken har betydelig politisk og kulturell symbolverdi, og vil uten tvil bli møtt med stor interesse fra nasjonale og internasjonale media. Det er viktig at statsmyndigheter og Sametinget trår sammen om å få gjenbegravelsen i havn på en god måte.

I lys av at oppgraving i sin tid ble finansiert av Stortinget, og gjennomført tross kraftige lokale protester og på et spinkelt juridisk grunnlag, finner Sametingsrådet det naturlig at staten står for en betydelig finansiering av denne gjenbegravelsen.

Arbeids- og inkluderingsministeren var villig til å være med på å finansiere gjenbegravelsen og oppkjøp av nødvendig areal.

Partene var enige om at dette var en viktig symbolhandling og viktig å få gjennomført. Sametinget avklarer  i første omgang  kostnadene for å  kjøpe ut campingplassen, og  som steg to budsjett for gjennomføring av gjenbegravingen samt vedlikehold og skjøtsel av gravplassen. Sametinget skal stå som kjøper.

6. Håndtering av boklager
Sametingsrådet understreket at det er Sametinget som har og skal ha ansvaret for produksjon av læremidler. Dette er en sak mellom Kunnskapsdepartementet og Sametinget. Sametingsrådet tar saken alvorlig og har tatt ansvar blant annet gjennom å utarbeide en ny strategisk plan for læremidler som danner grunnlaget for videre gjennomføring. I denne uttrykker Sametinget at flere bøker skal trykkes.

Partene var enige om at det er nødvendig at Kunnskapsdepartementet og Sametinget samarbeider i denne saken for å få gjennomført Sametingets tiltak. Partene var enige at det er et felles mål å få bøkene som allerede er trykt og som ligger på lager ut til de som har behov.

7. Samisk kunstmuseum
Sametingsrådet ønsker nå fortgang i arbeidet med realiseringen av et samisk kunstmuseum. Sametinget har derfor avsatt til sammen 850 000 kroner i 2008 for prosjektering av kunstmuseet.
 
Sametingsrådet ønsker at Kultur- og kirkedepartementet bestiller prosjekteringen av Statsbygg. Sametinget kan garantere for prosjekteringskostnadene.

Arbeids- og inkluderingsministeren opplyste at Kultur- og kirkedepartementet finansierer Saemien Sijte.

I stortingsmeldingen foreslås det at en som hovedregel tar i bruk husleieordninger i statlig finansiering av nye kulturbygg som prioriteres av Sametinget, og at Sametinget får alt ansvar for å prioritere mellom aktuelle byggeprosjekter. Forslaget gjelder alle nye byggeprosjekter som Sametinget beslutter.

Sametingspresidenten mente de økonomiske rammene var for snevre for å få til dette i praksis og at de dermed går for sakte med den samiske institusjonsbyggingen. Dermed må det vurderes om Sametinget kan ta på seg dette ansvaret. Sametinget ønsker konsultasjoner med Kultur- og kirkedepartementet om denne ordningen. 

8. Orienteringssaker
Sametingspresidenten ønsket fortgang i å få nedsatt Tanautvalget som skal utrede lokalforvaltning i Tanavassdraget. Statssekretæren viste til at MD hadde avklart det første møtet i utvalget. Sametinget orienterte om at invitasjonene til det første møte i utvalget fra Miljøverndepartementet ikke har skjedd etter endelige konsultasjoner om oppnevningen av medlemmene i utvalget.