Fag og læreplaner

Innhold, vurdering og struktur

Fagene på barnetrinnet (1.–7. trinn) er norsk, matematikk, naturfag, religion, livssyn og etikk (KRLE), engelsk, kroppsøving, kunst og håndverk, musikk og mat og helse. På ungdomstrinnet (8.–10. trinn) har elevene i tillegg fremmedspråk (ev. språklig fordypning, arbeidslivsfag eller fordypning i matematikk), valgfag og utdanningsvalg. I videregående opplæring har elevene fellesfagene norsk, matematikk, naturfag, engelsk, samfunnsfag og kroppsøving. De øvrige fagene varierer med hvilket utdanningsprogram elevene går på. 

Fagenes innhold og struktur reguleres av læreplanverket for Kunnskapsløftet, som har status som forskrift. Det gjeldende læreplanverket består av fire deler: 

 

Overordnet del – verdier og prinsipper for grunnopplæringen

Overordnet del – verdier og prinsipper for grunnopplæringen er en del av læreplanverket, og utdyper verdigrunnlaget i opplæringslovens formålsparagraf og de overordnede prinsippene for grunnopplæringen. Dokumentet ble fastsatt 1. september 2017 og erstatter generell del av læreplanverket og prinsipper for opplæringen og prinsipper for opplæringen – samisk. Departementet har ikke besluttet når overordnet del skal tre i kraft. Dette må ses i sammenheng med fagfornyelsen.

 Læreplaner for fag

Læreplanene beskriver den kompetansen som det er forventet at elevene skal oppnå i de enkelte fagene. Læreplanene består av formål, hovedområder i faget, kompetansemål, grunnleggende ferdigheter og bestemmelser for sluttvurdering. Kompetansemålene uttrykker hva det er forventet at elever og lærlinger skal mestre etter endt opplæring på ulike trinn i opplæringen. Kompetansemålene er i hovedsak angitt etter 2., 4., 7. og 10. trinn i grunnskolen. I videregående opplæring er målene formulert for hvert trinn for de fleste fag. 

Læreplaner

Fag- og timefordeling og tilbudsstruktur

Gir en oversikt over fordelingen av det samlede minstetimetallet for fagene i grunnopplæringen og en oversikt over tilbudsstrukturen i videregående opplæring. 

Fag- timefordeling og tilbudsstruktur

Læreplanverket for Kunnskapsløftet er gjennomgående for både grunnskole og videregående opplæring. De gjeldende læreplanene er mindre detaljerte enn tidligere læreplaner, og det er opp til lærerens faglige vurderinger og profesjonelle skjønn å konkretisere innhold og å velge arbeidsmåter, læreverk og læringsressurser. Utdanningsdirektoratet har utviklet veiledninger til læreplanene som skoler og lærere kan bruke i lokalt arbeid med læreplaner.

Veiledning til læreplaner

Grunnleggende ferdigheter

Kunnskapsdepartementet har fastsatt fem grunnleggende ferdigheter som forutsetninger for læring og utvikling i skole, arbeid og samfunnsliv. Ferdighetene er å kunne lese, å kunne regne og å kunne skrive, digitale ferdigheter og muntlige ferdigheter. I hver læreplan for hvert fag er det en beskrivelse av hvordan de grunnleggende ferdighetene skal bidra til å utvikle elevenes kompetanse i faget. Det er fastsatt et rammeverk for grunnleggende ferdigheter som brukes i revisjon og utforming av læreplaner.

Rammeverk for grunnleggende ferdigheter

 

Fagfornyelsen

Det er satt i gang et arbeid med å fornye læreplanverket for Kunnskapsløftet i alle fagene i grunnskolen og de gjennomgående fagene i videregående opplæring for å gi elevene mer dybdelæring og bedre forståelse. Meld. St. 28 (2015–2016) Fag – Fordypning – Forståelse En fornyelse av Kunnskapsløftet og Stortingets Innst. 19 S (2016–2017) angir målene og rammene for arbeidet.

Fagfornyelsen skal gi gode skolefag med relevant innhold og sammenheng mellom fag. Elevene skal tilegne seg solid faglig kunnskap og forståelse og grunnleggende ferdigheter slik at de kan anvende det de lærer, i ulike sammenhenger.

Nasjonale myndigheter vil fornye læreplanene i Kunnskapsløftet og  Kunnskapsløftet samisk i nært samarbeid med sektoren og sentrale parter i skolesektoren.

Det er Utdanningsdirektoratet som gar fått i oppdrag å gjennomføre arbeidet. Du kan finne informasjon om arbeidet her:

Fagfornyelsen

Meld. St. nr. 28 (2015–2016) Fag – Fordypning – Forståelse

Vurdering

Elever, lærlinger og lærekandidater har rett til vurdering, både underveisvurdering og sluttvurdering. En god kultur for tilbakemeldinger og vurdering betyr mye for den enkeltes læringsprosess. 

Underveisvurdering er all vurdering i grunnskolen fra 1. trinn og fram til sluttvurdering på 10. trinn og på hvert trinn i videregående opplæring. Underveisvurdering skal brukes som et redskap i læreprosessen og som grunnlag for tilpasset opplæring. 

Vurdering for læring

I 2009 ble regelverket for vurdering oppdatert, og siden 2010 har Utdanningsdirektoratet gjennomført den nasjonale satsingen Vurdering for læring. Målet med regelverksendringene og den nasjonale satsingen er å få en bedre og mer systematisk vurderingspraksis og vurderingskultur i norsk skole. Det finnes også flere prøver, de fleste frivillige, til hjelp i underveisvurderingen. 

Vurdering for læring

Oversikt over prøver

Sluttvurdering

Sluttvurdering skal gi informasjon om nivået til eleven, lærlingen og lærekandidaten ved avslutningen av opplæringen i faget og fremgår av vitnemål og kompetansebevis. Sluttvurdering består av standpunktvurdering i fag, eksamen i grunnskole og videregående opplæring og fag- og svenneprøver i videregående opplæring. For å få en mest mulig rettferdig sluttvurdering, er det utviklet veiledende kjennetegn på måloppnåelse i flere fag. 

Eksamensordningene for fagene fremgår i læreplanene, for eksempel om det er en sentralt gitt skriftlig eksamen eller en lokalt gitt muntlig eksamen. I 2014 ble det gjort endringer i reglene for muntlig eksamen.

Kjennetegn på måloppnåelse

Muntlig eksamen

Tilbud i videregående opplæring

Kunnskapsdepartementet og Utdanningsdirektoratet fastsetter tilbudsstruktur, utdanningsprogrammer, læreplaner og fag- og timefordeling for videregående opplæring. I fag- og yrkesopplæringen gjøres dette gjennom utstrakt samarbeid med partene i arbeidslivet. Fylkeskommunen skal dimensjonere, planlegge og bygge ut videregående opplæringstilbud med hensyn til blant annet nasjonale mål, elevenes valg og det behovet samfunnet har for kompetansene fra videregående opplæring. 

Tilbudsstrukturen i videregående opplæring har siden innføringen av Kunnskapsløftet bestått av tolv utdanningsprogrammer: 

- utdanningsprogram for studiespesialisering

- utdanningsprogram for idrettsfag (studieforberedende)

- utdanningsprogram for musikk, dans og drama (studieforberedende)

- utdanningsprogram for medier og kommunikasjon (studieforberedende)

- utdanningsprogram for teknikk og industriell produksjon (yrkesfaglig)

- utdanningsprogram for elektrofag (yrkesfaglig)

- utdanningsprogram for bygg- og anleggsteknikk (yrkesfaglig)

- utdanningsprogram for restaurant- og matfag (yrkesfaglig)

- utdanningsprogram for helse- og oppvekstfag (yrkesfaglig)

- utdanningsprogram for design og håndverksfag/medieproduksjon (yrkesfaglig)

- utdanningsprogram for service og samferdsel (yrkesfaglig)

- utdanningsprogram for naturbruk (yrkesfaglig)

- utdanningsprogram for medier og kommunikasjon (yrkesfaglig) 

De studieforberedende utdanningsprogrammene fører frem til generell studiekompetanse som gir adgang til høyere utdanning, og som gir elevene store valgmuligheter til fordypning og spesialisering innenfor et bredt spekter av fagområder. De yrkesfaglige utdanningsprogrammene fører frem til i underkant av 200 fag- eller svennebrev og yrkeskompetanser. De fleste yrkesfag er basert på 2+2-modellen med to år i skole og to år i virksomhet, men det eksisterer flere alternative gjennomføringsmodeller. Fullført og bestått fag- og yrkesopplæring gir mulighet for videre utdanning ved en fagskole, og fra visse yrkesfaglige utdanningsprogrammer er det mulig å gå direkte til relevante høyere utdanninger (y-veien). Elever på yrkesfag kan også velge å ta påbygging til generell studiekompetanse i stedet for å gå ut i lære etter fullført Vg2.