Fag og læreplaner

Fagene på barnetrinnet (1.–7. trinn) er norsk, matematikk, naturfag, religion, livssyn og etikk (KRLE), engelsk, kroppsøving, kunst og håndverk, musikk og mat og helse.

På ungdomstrinnet (8.–10. trinn) har elevene i tillegg fremmedspråk (ev. språklig fordypning, arbeidslivsfag eller fordypning i matematikk), valgfag og utdanningsvalg.

I videregående opplæring har elevene fellesfagene norsk, matematikk, naturfag, engelsk, samfunnsfag og kroppsøving. De øvrige fagene varierer med hvilket utdanningsprogram elevene går på. 

Nye læreplaner

Det nye læreplanverket LK20 og LK20S ble tatt i bruk høsten 2020. 

Fagenes innhold og struktur reguleres av læreplanverket for Kunnskapsløftet, som har status som forskrift. Det gjeldende læreplanverket består av: 

Gir en oversikt over fordelingen av det samlede minstetimetallet for fagene i grunnopplæringen og en oversikt over tilbudsstrukturen i videregående opplæring. 

Fag- timefordeling og tilbudsstruktur

Overordnet del – verdier og prinsipper for grunnopplæringen er en del av læreplanverket, og utdyper verdigrunnlaget i opplæringslovens formålsparagraf og de overordnede prinsippene for grunnopplæringen. Den ble fastsatt 1. september 2017 og trådte i kraft sammen med de nye læreplanene i fag høsten 2020.

Overordnet del erstatter generell del av læreplanverket og prinsipper for opplæringen og prinsipper for opplæringen – samisk.

Lenke: Overordnet del

Læreplanene i fag beskriver den kompetansen som det er forventet at elevene skal oppnå i de enkelte fagene. De nye læreplanene i fag består av ulike deler. De innledes med tekster om faget som beskriver fagets relevans og verdier, kjerneelementer, tverrfaglige temaer og grunnleggende ferdigheter. De består videre av kompetansemål for ulike trinn, tekster om underveis- og sluttvurdering og bestemmelser om sluttvurdering. Kompetansemålene uttrykker hva det er forventet at elever og lærlinger skal mestre etter endt opplæring på ulike trinn i opplæringen. Kompetansemålene er i hovedsak angitt etter 2., 4., 7. og 10. trinn i grunnskolen. I videregående opplæring er målene formulert for hvert trinn for de fleste fag. Innføringstakt: 1.-9. trinn og Vg1 høsten 2020, 10. trinn og Vg2 høsten 2021 og Vg3 høsten 2022.

Læreplaner

Læreplanverket for Kunnskapsløftet er gjennomgående for både grunnskole og videregående opplæring. De gjeldende læreplanene er mindre detaljerte enn tidligere læreplaner, og det er opp til lærerens faglige vurderinger og profesjonelle skjønn å konkretisere innhold og å velge arbeidsmåter, læreverk og læringsressurser. Utdanningsdirektoratet har utviklet veiledninger til læreplanene som skoler og lærere kan bruke i lokalt arbeid med læreplaner.

Veiledning til læreplaner

Kunnskapsdepartementet og Utdanningsdirektoratet fastsetter tilbudsstruktur, utdanningsprogrammer, læreplaner og fag- og timefordeling for videregående opplæring. I fag- og yrkesopplæringen gjøres dette gjennom utstrakt samarbeid med partene i arbeidslivet. Fylkeskommunen skal dimensjonere, planlegge og bygge ut videregående opplæringstilbud med hensyn til blant annet nasjonale mål, elevenes valg og det behovet samfunnet har for kompetansene fra videregående opplæring. 

Tilbudsstrukturen i videregående opplæring har siden innføringen av Kunnskapsløftet bestått av tolv utdanningsprogrammer: 

- utdanningsprogram for studiespesialisering

- utdanningsprogram for idrettsfag (studieforberedende)

- utdanningsprogram for musikk, dans og drama (studieforberedende)

- utdanningsprogram for medier og kommunikasjon (studieforberedende)

- utdanningsprogram for teknikk og industriell produksjon (yrkesfaglig)

- utdanningsprogram for elektrofag (yrkesfaglig)

- utdanningsprogram for bygg- og anleggsteknikk (yrkesfaglig)

- utdanningsprogram for restaurant- og matfag (yrkesfaglig)

- utdanningsprogram for helse- og oppvekstfag (yrkesfaglig)

- utdanningsprogram for design og håndverksfag/medieproduksjon (yrkesfaglig)

- utdanningsprogram for service og samferdsel (yrkesfaglig)

- utdanningsprogram for naturbruk (yrkesfaglig)

- utdanningsprogram for medier og kommunikasjon (yrkesfaglig) 

De studieforberedende utdanningsprogrammene fører frem til generell studiekompetanse som gir adgang til høyere utdanning, og som gir elevene store valgmuligheter til fordypning og spesialisering innenfor et bredt spekter av fagområder. De yrkesfaglige utdanningsprogrammene fører frem til i underkant av 200 fag- eller svennebrev og yrkeskompetanser. De fleste yrkesfag er basert på 2+2-modellen med to år i skole og to år i virksomhet, men det eksisterer flere alternative gjennomføringsmodeller. Fullført og bestått fag- og yrkesopplæring gir mulighet for videre utdanning ved en fagskole, og fra visse yrkesfaglige utdanningsprogrammer er det mulig å gå direkte til relevante høyere utdanninger (y-veien). Elever på yrkesfag kan også velge å ta påbygging til generell studiekompetanse i stedet for å gå ut i lære etter fullført Vg2. 

Elever, lærlinger og lærekandidater har rett til vurdering, både underveisvurdering og sluttvurdering. En god kultur for tilbakemeldinger og vurdering betyr mye for den enkeltes læringsprosess. 

Underveisvurdering er all vurdering i grunnskolen fra 1. trinn og fram til sluttvurdering på 10. trinn og på hvert trinn i videregående opplæring. Underveisvurdering skal brukes som et redskap i læreprosessen og som grunnlag for tilpasset opplæring. 

Sluttvurdering skal gi informasjon om nivået til eleven, lærlingen og lærekandidaten ved avslutningen av opplæringen i faget og fremgår av vitnemål og kompetansebevis. Sluttvurdering består av standpunktvurdering i fag, eksamen i grunnskole og videregående opplæring og fag- og svenneprøver i videregående opplæring.

I de nye læreplanene er det utviklet egne tekster som skal støtte oppunder underveis- og standpunktvurderingen i de enkelte fagene.

I 2020 ble det i lys av fagfornyelsen gjort endringer i vurderingsforskriften og eksamensordningene.

For å få en mest mulig rettferdig sluttvurdering, er det utviklet veiledende kjennetegn på måloppnåelse i flere fag. 

Eksamensordningene for fagene fremgår i læreplanene, for eksempel om det er en sentralt gitt skriftlig eksamen eller en lokalt gitt muntlig eksamen.