Fag og læreplaner

Publisert under: Regjeringen Solberg

Utgiver: Kunnskapsdepartementet

Innhold, vurdering og struktur

Fagene på barnetrinnet (1.–7. trinn) er norsk, matematikk, naturfag, religion, livssyn og etikk (KRLE), engelsk, kroppsøving, kunst og håndverk, musikk og mat og helse. På ungdomstrinnet (8.–10. trinn) har elevene i tillegg fremmedspråk (ev. språklig fordypning, arbeidslivsfag eller fordypning i matematikk), valgfag og utdanningsvalg. I videregående opplæring har elevene fellesfagene norsk, matematikk, naturfag, engelsk, samfunnsfag og kroppsøving. De øvrige fagene varierer med hvilket utdanningsprogram elevene går på. 

Fagenes innhold og struktur reguleres av læreplanverket for Kunnskapsløftet, som har status som forskrift. Det gjeldende læreplanverket består av fire deler: 

Generell del av læreplanverket

Utdyper verdigrunnlaget, kunnskaps- og læringssynet og de overordnede målene som skal ligge til grunn for opplæringen. Generell del ble innført i 1993, og departementet har som en oppfølging av Meld. St. 20 (2012–2013) På rett vei satt i gang et arbeid med å fornye denne delen av læreplanarbeidet.

Generell del av læreplanen

Prinsipper for opplæringen

Prinsippene gjelder for alle fag og alle nivåer i grunnopplæringen, og handler om betydningen av sosial og kulturell kompetanse, motivasjon for læring og læringsstrategier, elevmedvirkning, tilpasset opplæring, likeverdige muligheter og samarbeid med hjemmet og lokalsamfunnet. I Prinsipper for opplæringen inngår også Læringsplakaten som tydeliggjør ansvaret for en opplæring som er i tråd med lov og forskrift og henvender seg til skole og lærebedrift.

Prinsipper for opplæringen

Læreplaner for fag

Læreplanene beskriver den kompetansen som det er forventet at elevene skal oppnå i de enkelte fagene. Læreplanene består av formål, hovedområder i faget, kompetansemål, grunnleggende ferdigheter og bestemmelser for sluttvurdering. Kompetansemålene uttrykker hva det er forventet at elever og lærlinger skal mestre etter endt opplæring på ulike trinn i opplæringen. Kompetansemålene er i hovedsak angitt etter 2., 4., 7. og 10. trinn i grunnskolen. I videregående opplæring er målene formulert for hvert trinn for de fleste fag. 

Læreplaner

Fag- og timefordeling og tilbudsstruktur

Gir en oversikt over fordelingen av det samlede minstetimetallet for fagene i grunnopplæringen og en oversikt over tilbudsstrukturen i videregående opplæring. 

Fag- timefordeling og tilbudsstruktur

Læreplanverket for Kunnskapsløftet er gjennomgående for både grunnskole og videregående opplæring. De gjeldende læreplanene er mindre detaljerte enn tidligere læreplaner, og det er opp til lærerens faglige vurderinger og profesjonelle skjønn å konkretisere innhold og å velge arbeidsmåter, læreverk og læringsressurser. Utdanningsdirektoratet har utviklet veiledninger til læreplanene som skoler og lærere kan bruke i lokalt arbeid med læreplaner.

Veiledning til læreplaner

Grunnleggende ferdigheter

Kunnskapsdepartementet har fastsatt fem grunnleggende ferdigheter som forutsetninger for læring og utvikling i skole, arbeid og samfunnsliv. Ferdighetene er å kunne lese, å kunne regne og å kunne skrive, digitale ferdigheter og muntlige ferdigheter. I hver læreplan for hvert fag er det en beskrivelse av hvordan de grunnleggende ferdighetene skal bidra til å utvikle elevenes kompetanse i faget. Det er fastsatt et rammeverk for grunnleggende ferdigheter som brukes i revisjon og utforming av læreplaner.

Rammeverk for grunnleggende ferdigheter

Fremtidens skole

I Meld. St. nr. 28 (2015–2016) Fag – Fordypning – Forståelse foreslås at alle fagene i grunnskolen og de gjennomgående fagene i videregående opplæring fornyes for å gi elevene mer dybdelæring og bedre forståelse. Skolens brede dannelsesoppdrag skal også få en tydeligere plass i skolehverdagen. Det er 10 år siden innføringen av Kunnskapsløftet. Hva elevene lærer på skolen har stor betydning for hvordan vi møter endringene i arbeidslivet og i samfunnet. Tiden er inne for en oppdatering av skolens innhold. Dette skal være et langsiktig fornyelsesarbeid som bygger videre på Kunnskapsløftet, og som sikrer kontinuitet for lærere og elever. Til tross for mye godt utviklingsarbeid i skolen, er det fortsatt store utfordringer i grunnopplæringen som ikke er løst. Mange elever har et for svakt faglig utbytte av opplæringen, og for mange elever fullfører ikke videregående opplæring.

Kunnskapsdepartementet har mottatt anbefalinger for innholdet i norsk skole fra Ludvigsenutvalget (NOU 2015: 8 Fremtidens skole — Fornyelse av fag og kompetanser). Mange av utvalgets forslag følges opp i denne meldingen.

Anbefalinger for fremtidens skole

Meld. St. nr. 28 (2015–2016) Fag – Fordypning – Forståelse

Vurdering

Elever, lærlinger og lærekandidater har rett til vurdering, både underveisvurdering og sluttvurdering. En god kultur for tilbakemeldinger og vurdering betyr mye for den enkeltes læringsprosess. 

Underveisvurdering er all vurdering i grunnskolen fra 1. trinn og fram til sluttvurdering på 10. trinn og på hvert trinn i videregående opplæring. Underveisvurdering skal brukes som et redskap i læreprosessen og som grunnlag for tilpasset opplæring. 

Vurdering for læring

I 2009 ble regelverket for vurdering oppdatert, og siden 2010 har Utdanningsdirektoratet gjennomført den nasjonale satsingen Vurdering for læring. Målet med regelverksendringene og den nasjonale satsingen er å få en bedre og mer systematisk vurderingspraksis og vurderingskultur i norsk skole. Det finnes også flere prøver, de fleste frivillige, til hjelp i underveisvurderingen. 

Vurdering for læring

Oversikt over prøver

Sluttvurdering

Sluttvurdering skal gi informasjon om nivået til eleven, lærlingen og lærekandidaten ved avslutningen av opplæringen i faget og fremgår av vitnemål og kompetansebevis. Sluttvurdering består av standpunktvurdering i fag, eksamen i grunnskole og videregående opplæring og fag- og svenneprøver i videregående opplæring. For å få en mest mulig rettferdig sluttvurdering, er det utviklet veiledende kjennetegn på måloppnåelse i flere fag. 

Eksamensordningene for fagene fremgår i læreplanene, for eksempel om det er en sentralt gitt skriftlig eksamen eller en lokalt gitt muntlig eksamen. I 2014 ble det gjort endringer i reglene for muntlig eksamen.

Kjennetegn på måloppnåelse

Muntlig eksamen

Tilbud i videregående opplæring

Kunnskapsdepartementet og Utdanningsdirektoratet fastsetter tilbudsstruktur, utdanningsprogrammer, læreplaner og fag- og timefordeling for videregående opplæring. I fag- og yrkesopplæringen gjøres dette gjennom utstrakt samarbeid med partene i arbeidslivet. Fylkeskommunen skal dimensjonere, planlegge og bygge ut videregående opplæringstilbud med hensyn til blant annet nasjonale mål, elevenes valg og det behovet samfunnet har for kompetansene fra videregående opplæring. 

Tilbudsstrukturen i videregående opplæring har siden innføringen av Kunnskapsløftet bestått av tolv utdanningsprogrammer: 

-       utdanningsprogram for studiespesialisering/studiespesialiserende med formgivingsfag (studieforberedende)

-       utdanningsprogram for idrettsfag (studieforberedende)

-       utdanningsprogram for musikk, dans og drama (studieforberedende)

-       utdanningsprogram for teknikk og industriell produksjon (yrkesfaglig)

-       utdanningsprogram for elektrofag (yrkesfaglig)

-       utdanningsprogram for bygg- og anleggsteknikk (yrkesfaglig)

-       utdanningsprogram for restaurant- og matfag (yrkesfaglig)

-       utdanningsprogram for helse- og oppvekstfag (yrkesfaglig)

-       utdanningsprogram for design og håndverksfag (yrkesfaglig)

-       utdanningsprogram for service og samferdsel (yrkesfaglig)

-       utdanningsprogram for naturbruk (yrkesfaglig)

-       utdanningsprogram for medier og kommunikasjon (yrkesfaglig) 

Fra høsten 2016 vil formgivingsfag blir gjort om til et eget  utdanningsprogram for kunst, design og arkitektur. I tillegg vil utdanningsprogram for medier og kommunikasjon bli omgjort fra yrkesfaglig til studieforberedende utdanningsprogram. 

De studieforberedende utdanningsprogrammene fører frem til generell studiekompetanse som gir adgang til høyere utdanning, og som gir elevene store valgmuligheter til fordypning og spesialisering innenfor et bredt spekter av fagområder. De yrkesfaglige utdanningsprogrammene fører frem til i underkant av 200 fag- eller svennebrev og yrkeskompetanser. De fleste yrkesfag er basert på 2+2-modellen med to år i skole og to år i virksomhet, men det eksisterer flere alternative gjennomføringsmodeller. Fullført og bestått fag- og yrkesopplæring gir mulighet for videre utdanning ved en fagskole, og fra visse yrkesfaglige utdanningsprogrammer er det mulig å gå direkte til relevante høyere utdanninger (y-veien). Elever på yrkesfag kan også velge å ta påbygging til generell studiekompetanse i stedet for å gå ut i lære etter fullført Vg2.