Norges deltakelse i internasjonale MR-fora

FNs generalforsamling

FNs generalforsamling er det viktigste forumet for Norges internasjonale menneskerettighetspolitikk. Generalforsamlingen er FNs politiske hovedorgan hvor alle FNs medlemsland deltar på likeverdig grunnlag. Forsamlingen møtes normalt til sesjon i perioden september-desember (hovedforsamlingen). Menneskerettighetsspørsmål behandles i Generalforsamlingens 3. komité. I forkant av FNs Generalforsamling utarbeider UD hvert år et informasjonshefte om aktuelle FN-spørsmål. Informasjonsheftets behandling av MR-spørsmål omfatter bakgrunnen for FNs MR-arbeid, den aktuelle situasjonen og Norges holdning. I etterkant av Generalforsamlingen utarbeider UD en stortingsmelding om arbeidet i forsamlingen. Mer informasjon er også tilgjengelig fra FNs nettsider om arbeidet i Generalforsamlingens 3. komité.

FNs menneskerettighetsråd

FNs generalforsamling vedtok 15. mars en historisk resolusjon som oppretter et nytt menneskerettighetsråd. Rådet skal erstatte FNs menneskerettighetskommisjon, som har vært utsatt for tiltagende kritikk for bl.a. å være lite effektivt og relevant. Opprettelsen av det nye rådet er et ledd i den pågående reformprosessen i FN.
Rådet vil bestå av 47 medlemmer (MR-kommisjonen 53 medlemmer) og vil ha en høyere organisasjonsmessig status enn MR-kommisjonen (ved at det legges direkte under Generalforsamlingen og ikke som et underorgan til FNs økonomiske og sosiale råd). Det åpnes for suspensjon for medlemmer av Rådet som har begått grove MR-overgrep. MR-kommisjonen avholdt faste, årlige sesjoner på 6 uker. Det nye Rådet vil i tillegg til regulære møter (min. 10 uker) også tre sammen etter behov. Dette gjør det mulig for Rådet å forholde seg mer adekvat til aktuelle MR-brudd og krisesituasjoner. Det legges vekt på dialog og teknisk samarbeid, samtidig som mandatet til Rådet sikrer fortsatt både tematisk og landspesifikk behandling.
En annen viktig endring i forhold til MR-kommisjonen er at alle land nå skal undergis en landspesifikk gjennomgang i Rådet, gjennom såkalt ”Peer-Review”. Dette for å imøtegå tidligere kritikk om forskjellsbehandling og selektivitet i behandling av MR-situasjonen i enkeltland.

FNs høykommissær for menneskerettigheter

FNs Høykommissær for menneskerettigheter har et mandat som tillater Høykommissæren å opptre som en aktiv "ombudsmann" for menneskerettigheter. Høykommissæren leder blant annet arbeidet med større integrering av menneskerettighetene i alt FNs arbeid i tråd med Generalsekretærens reformplaner. Høykommissærens kontor fungerer videre som sekretariat for FNs overvåkningsmekanismer på menneskerettighetsområdet. Kontoret har også etablert en tilstedeværelse i flere land der man bidrar med faglig hjelp og rådgiving på menneskerettighetsområdet. Norge er en viktig økonomisk bidragsyter til FNs Høykommisær og prioriterer kontorets arbeid høyt.

ILO

Den internasjonale arbeidsorganisasjonen (ILO) er en viktig arena for spørsmål knyttet til arbeidsrelaterte rettigheter. ILO er en trepartsorganisasjon bestående av fagforeninger, arbeidsgiverorganisasjoner og medlemslandenes myndigheter. Norske myndigheter så vel som norske arbeidstaker- og arbeidsgiverorganisasjoner deltar aktivt i ILO’s virksomhet. Norge er for tiden (2002-2005) med i ILOs styre og har et særlig ansvar for samordning med de andre nordiske landene. ASD utarbeider årsmelding fra den norske ILO-komiteen med nyttig og aktuell informasjon om Norges ILO-arbeid.
 

Europarådet

Europarådet er det viktigste forumet for menneskerettighetsspørsmål i Europa. Det politiske samarbeidet foregår i Europarådets ministerkomité og i Europarådets parlamentarikerforsamling. Alle medlemsland er representert i disse organene. Norge hadde formannskapet i Europarådets Ministerkomité i perioden 10. mai - 10. november 2004.

Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa (OSSE)

OSSE er en viktig arena for Norges arbeid for demokratisk utvikling, rettsstat og respekt for menneskerettighetene. Særlig på Balkan, i deler av det øvrige Sentral- og Øst-Europa, Kaukasus og Sentral-Asia er OSSE en av de viktigste aktørene for å sikre etterlevelse og utvikling av menneskerettigheter, demokrati og rettsstat. OSSEs kontor for demokratiske institusjoner og menneskerettigheter, ODIHR, har de siste årene prioritert arbeid med valgobservasjon og –rådgivning, likestilling, minoriteters rettigheter, toleranse og frie medier. Norges ambassadør til OSSE er medformann i arbeidsgruppen om likestilling og menneskehandel.

Task Force/Holocaust

 
Task Force for International Cooperation on Holocaust Education, Remembrance and Research (Task Force/Holocaust) ble opprettet i 1998 etter initiativ av Sveriges statsminister Göran Perssson støttet av bl.a. USAs president Bill Clinton og Storbritannias statsminister Tony Blair. Gruppens oppgave er å fremme samarbeid om utdanning, erindring og forskning om Holocaust og styrke holdningsskapende arbeid. Det prinsipielle grunnlaget for samarbeidet er Holocaust-erklæringen som ble vedtatt på Stockholm International Forum i 2000. Task Force/Holocaust består av en plenumsforsamling som møter to ganger pr. år med deltakelse av myndighetsrepresentanter og representanter for en rekke forskningsinstitusjoner, museer etc. I tillegg foregår arbeidet i spesialiserte arbeidsgrupper for forskning, utdanning, minnesmarkeringer og informasjon. 20 land er i dag medlem av Task Force. Norge ble medlem i 2003. På norsk side ledes arbeidet av Utenriksdepartementet i nært samarbeid med Senter for studier av Holocaust og religiøse minoriteter i Norge (HL-senteret). Utdanningsdirektoratet og Falstad-senteret deltar også i dette arbeidet.

Barentssamarbeidet

Barentssamarbeidet er dels et regjeringssamarbeid (gjennom Barentsrådet, bestående av de nordiske landene, Russland og EU-kommisjonen), og dels et regionalt samarbeid (gjennom Barents Regionråd, med 13 deltakende fylker i Russland, Finland, Sverige og Norge, samt urfolksrepresentanter). Et hovedmål for Barentssamarbeidet er å bidra til bærekraftig utvikling generelt, herunder styrke demokrati, rettsstatsprinsipper og godt styresett i de russiske områdene. Vern og styrking av urfolkenes kulturelle egenart, styrking av helse og øvrige livsvilkår, står sentralt. I perioden oktober 2003 til oktober 2005 har Norge formannskapet i Barentsrådet.