Frivillige organisasjoner og sivilt samfunn

I 2005 gikk 3,2 milliarder kroner av Norges bistand til frivillige organisasjoner. Dette tilsvarer 21,5 prosent av den totale bistanden, hvor av 17,5 prosent går til norske organisasjoner.

Det sivile samfunn er et begrep som ofte blir brukt i debatten om utviklingspolitikken, men som kan ha ulikt innhold i ulike sammenhenger. I tillegg til tradisjonelle frivillige organisasjoner og  formelle interesseorganisasjoner (som kvinneorganisasjoner og fagforeninger), inkluderer dette også uformelle strukturer og organisasjoner som lokale selvhjelpsgrupper og trossamfunn.

I retningslinjene for støtte til frivillige organisasjoner gjøres det et klart skille mellom behovs- og rettighetstenkning.  I tildelingen av midlene til de frivillige organisasjonene fra Norad legges det vekt på å fremme de fattiges grunnleggende rettigheter og friheter. Gjennom støtte til kompetanseutvikling, organisering, styrking av sosiale nettverk, informasjonsutveksling, kunnskapsutvikling og entreprenørvirksomhet, skal det sivile samfunns evne og rolle som selvstendig aktør i samfunnsutviklingen styrkes.

I de fleste utviklingsland bidrar frivillige organisasjoner også til drift av skoler og sykehus og gir derved viktige bidrag til at fattige kan få oppfylt sine sosiale og økonomiske rettigheter.  Ved denne type virksomhet må organisasjonene innordne sin virksomhet i forhold til nasjonale myndigheters overordnede nasjonale strategier og utviklingsplaner. Slik samordning er en forutsetning for å få norsk støtte. Siktemålet må være at finansieringen av den tjenesteytende virksomheten gradvis kan overtas av lokale partnere og/eller utviklingslandene selv. 

Det er tverrpolitisk enighet om at man fortsatt ønsker et bredt mangfold av organisasjoner involvert i utviklingspolitikken. Det er imidlertid ønskelig å undersøke muligheten for i større grad gi midler direkte til sivil samfunnsorganisasjoner i sør. Dette må blant annet veies opp med den betydelige innsatsen norske organisasjoner gjør i forhold til kapasitets- og kompetansebygging hos partnere i sør, samt arbeidet for å fremme forståelse for og kunnskap om utviklingsproblematikk i Norge. Videre er norske organisasjoner viktige diskusjonspartnere i norsk politikkutforming

Norad forvalter avtaler om langsiktig utviklingsbistand med norske organisasjoner. Dette gjøres ved langsiktige samarbeidsavtaler som Norad har med ca. 30 norske organisasjoner, og ved ettårskontrakter som Norad har med ca. 60 organisasjoner. Det er klare kriterier og retningslinjer for å motta støtte fra Norad. Det stilles kvalitetsmessige krav til planer og rapportering. Kravene fremgår i avtalene mellom Norad og organisasjonen. For å få midler fra Norad må organisasjonene i tillegg stille med 10% i egenandel.  For 2007 vil regjeringens satsingsområder, herunder spesielt kvinner og miljø,  gjenspeiles i støtten via norske organisasjoner.

Enkelte organisasjoner vil også kunne få støtte over de regionale bevilgningene i form av strategiske partnerskap på utvalgte og særlig prioriterte innsatsområder i det enkelte samarbeidslandet. Disse avtalene inngås og forvaltes av ambassadene. Det ligger andre kriterier og krav til grunn for strategiske partnerskap enn  støtte til langsiktige tiltak som Norad forvalter. I tillegg forvalter ambassadene midler direkte til lokale organisasjoner som går over de regionale bevilgningene. Det åpnes for at dette gjøres mer i 2007-budsjettet.

For mer informasjon om frivillige organisasjoner rolle innen  humanitært arbeid, se 5.0 Humanitær bistand.