Den globale helsepersonellkrisen

Det er mangel på alle kategorier helsepersonell og årsakene er komplekse. Noen av de viktigste er lang tids underinvestering i helsesektoren, strukturtilpasningsprogrammer og pågående kamp for å holde landenes offentlige utgifter nede samt flukt av fagfolk fra sektoren fra land til by og til andre land (migrasjon).

Det er viktig at man ser på alle årsakene. Helsepersonellmangelen løses ikke med intervensjon bare på ett eller noen av områdene. Migrasjon (lenke) er ett slikt område, som er viktig. En aktiv politikk for å stimulere helsepersonell til å bli i opprinnelseslandet er viktig.

Et mangfold av aktører har gått sammen i en prosess for å nå Tusenårsmålene og for å samordne handling for å motvirke helsepersonellkrisen. Den globale helsepersonellalliansen ble etablert i 2006. Den har et særlig fokus på Afrika, som er hardest rammet. Norge var  pådriver for å få etablert alliansen og er blant de største bidragsyterne. WHO har utviklet et utkast til  internasjonal Code of Practice om helsepersonellmigrasjon og –rekruttering som for tiden er til behandling i WHOs styrende organer. EU-kommisjonen har vedtatt et handlingsprogram for den globale helsepersonellkrisen og medlemslandenes politikk på dette området (Global Action Plan).

Også de globale helsepartnerskapene som vaksinealliansen GAVI og Det globale fondet for bekjempelse av aids, tuberkulose og malaria avhenger av at det finnes helsepersonell. Norge har bidratt til at de to partnerskapene har satt av egne penger til helsesystemstyrking i utviklingsland med helsepersonell som en sentral komponent.

Helsepersonellkomponenten og helsesystemstyrking står sentralt i statsministerens Tusenårsmål 4&5-kampanje som har samlet stor internasjonal støtte.

Norge har gitt helsepersonellmigrasjon en sentral plass i UDs prosjekt Migrasjon og utvikling, les her.

I det bilaterale utviklingssamarbeidet inngår fokus på helsepersonellkrisen samarbeidet med bl.a. Malawi.

Regjerningen tok i 2008 initiativ til en proess for å utforme en helhetlig politikk for rekruttering av helsepersonell. Det ble nedsatt to arbeidsgrupper, hvorav en fikk i oppgave å utarbeide forslag til en handlingsplan for helsepersonell i norsk utenrikspolitikk og utviklingssamarbeid. (lenker til notat, rapport på norsk og engelsk sammendrag her). Den andre gruppen hadde som mandat å utarbeide forslag til tiltak med sikte på å planlegge Norges egen arbeisstyrke frem mot 2030, les her.