Svar på spm. 33 fra Finanskomiteen/Frps fraksjon av 12.05

Finansdepartementet
Vårt saksnr: 06/2622

Spørsmål nr. 33, fra Finanskomiteen/ Fremskrittspartiets fraksjon, av 12.5.2006, vedrørende Revidert nasjonalbudsjett 2006

"Hva er provenyet av å gjennomføre Dok 8:39 om å redusere avgifter på elektrisitet i perioder med høye strømpriser? Tall for 2006 ønskes både for planlagt iverksettelse ifølge dokumentet og ved iverksettelse fra 1. juli."

Svar:

Det vises til finansministerens svar på Dokument 8:39 om å redusere avgifter på elektrisitet i perioder med høye strømpriser. Svaret ble oversendt Stortinget 16. mars 2006. I svaret skriver finansministeren at selv høye strømpriser kan være en belastning for folk med presset økonomi, er det ikke hensiktsmessig å innføre et system med fleksibel el-avgift og merverdiavgift på elektrisitet. I perioder med knapphet på kraft vil en reduksjon i avgiftene til forbruker kunne presse opp produsentprisene slik at forbrukere som betaler lav eller ingen el-avgift vil få høyere strømpris. Et system med fleksibel el-avgift vil dessuten medføre økte administrasjonskostnader og gjøre statens inntekter mindre forutsigbare. Regjeringen vil jobbe for en bedre energipolitikk gjennom målene som er skissert i Soria Moria-erklæringen.

Hovedmålet med liberaliseringen av kraftmarkedet, som ble gjennomført gjennom energiloven av 1990, og kraftskattereformen 1998, var å sikre en best mulig utnyttelse av vannkraftressursene i Norge og et velfungerende marked for produksjon og salg av kraft. Kraftprisene er en viktig faktor i dette markedet ved at de sender signaler til kjøpere og selgere av kraft om situasjonen i kraftmarkedet. Økte priser vil være et signal om økt knapphet, som igjen vil bidra til lavere kraftforbruk. Videre vil høyere priser over tid gi signaler om at det er mer lønnsomt å satse på energisparing, teknologiutvikling og utnyttelse av andre energikilder.

Strømprisen til husholdningene består av flere deler: kraftpris, betaling for overføring av kraft (nettleie), forbruksavgift (el-avgiften), merverdiavgift og et påslag som er øremerket energifondet Enova. Husholdningene kan velge mellom ulike kontraktsformer, og for de vanligste kontraktsformene (avtale om standard variabel kraftpris og spotprisavtale) vil prisen variere med markedet. For husholdninger med fastpriskontrakter er prisen fastsatt for en gitt periode. Generelt, og særlig i perioder høye kraftpriser, utgjør el-avgiften en liten andel av strømprisen til husholdningene.

Finansdepartementet anser det som svært vanskelig å anslå provenyvirkningene av en ordning med fleksibel el-avgift. Dersom perioder med lave kraftpriser utelukkende skal komme forbrukerne til gode, er det klart at ordningen vil innebære et provenytap. For å beregne dette provenytapet må det først vurderes hvor ofte avgiften skal justeres. Utviklingen i kraftprisen og strømforbruket må predikeres i intervaller med lengde tilsvarende lengden mellom hver gang det foretas en avgiftsendring. Deretter må man gjøre seg opp en mening om hva normalprisen på strøm bør være.

Utviklingen i kraftprisene i det nordiske markedet avhenger av en rekke forhold, som det er knyttet stor usikkerhet til. Samtidig er det nordiske kraftmarkedet i økende grad integrert med Europa gjennom overføringsforbindelser for strøm. Prisutviklingen vil derfor avhenge av vær- og tilsigsforhold i både Norden og Europa. Videre er prisutviklingen på kull og gass og utviklingen i kvoteprisene for CO ₂ viktige for prisdannelsen. I tillegg til usikkerheten om prisutviklingen, vil det variere hvor stort gjennomslag markedsprisen får for den enkelte forbruker på grunn av forbrukernes muligheter til å velge mellom ulike typer kontrakter.

På denne bakgrunn, og innenfor den korte tidsfristen som er gitt for svar på spørsmål fra finanskomiteen, anser ikke departementet det som mulig å gjøre de etterspurte provenyberegningene.