Historisk arkiv

Sterk vekst i norsk økonomi - sysselsettingen øker

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Bondevik II

Utgiver: Finansdepartementet

24/2005

Norsk økonomi går godt. Den økonomiske veksten er høy, flere kommer i jobb og ledigheten går ned. Dette er resultatet av en sunn økonomisk politikk, hvor finanspolitikken, pengepolitikken og inntektsoppgjørene har bidratt. Ved revisjonen av statsbudsjettet for 2005 er det lagt vekt på at den gode utviklingen skal fortsette. (13.05.05)

Pressemelding

Nr.: 24/2005
Dato: 13.05.05
Kontaktperson: Nina Bjerkedal, telefon 22 24 45 00 / mobil 48 09 96 84, Sigrid Russwurm, telefon 22 24 45 55 / mobil 99 16 89 14

Nye hovedtall i det reviderte budsjettet for 2005:

Sterk vekst i norsk økonomi - sysselsettingen øker

Norsk økonomi går godt. Den økonomiske veksten er høy, flere kommer i jobb og ledigheten går ned. Dette er resultatet av en sunn økonomisk politikk, hvor finanspolitikken, pengepolitikken og inntektsoppgjørene har bidratt. Ved revisjonen av statsbudsjettet for 2005 er det lagt vekt på at den gode utviklingen skal fortsette.

- Regjeringens politikk har snudd den svake utviklingen i norsk økonomi til ny oppgang. I revisjonen av budsjettet for 2005 støtter vi opp under denne utviklingen, sier finansminister Per-Kristian Foss.

- Bruken av oljepenger bør nærme seg forventet realavkastning av Petroleumsfondet. Dette er viktig både av hensyn til utviklingen av norsk økonomi i dag og av hensyn til fremtidens pensjoner, understreker Foss.

- Budsjettpolitikken må være tilpasset den økonomiske situasjonen. Veksten i norsk fastlandsøkonomi er nå sterk, arbeidsmarkedet er i bedring og vekstanslaget for 2005 er oppjustert i forhold til i fjor høst. I denne situasjonen er det viktig at budsjettpolitikken bidrar til å sikre balansen i økonomien og konkurranseevnen for næringslivet. Det gjør Regjeringen ved å foreslå å redusere oljepengebruken. Hvis oljepengebruken skulle fortsette å øke, ville det ha økt presset mot renten, med de uheldige konsekvensene det ville hatt for den enkeltes privatøkonomi og arbeidsplassene.

Regjeringens forslag til revisjon av budsjettet for 2005 innebærer alt i alt at bruken av oljeinntekter målt ved det strukturelle, oljekorrigerte budsjettunderskuddet reduseres med 1,1 milliarder kroner fra statsbudsjettet slik det ble vedtatt i fjor høst (saldert budsjett). Regjeringen har innenfor denne rammen funnet rom for å prioritere viktige områder. Det innebærer blant annet økt innsats mot fattigdom og rusmisbruk og tiltak for å legge forholdene bedre til rette for personer med nedsatt funksjonsevne. Det foreslås også økte bevilgninger til de regionale helseforetakene, til kriminalomsorgen og politiet, til investeringer og vedlikehold av riksveger og jernbanelinjen, og til tiltak i nordområdene og i undervisningssektoren.

De største revisjonene i budsjettet i forhold til saldert budsjett er:

  • Anslagene for utgiftene under folketrygden er satt ned med 5,5 milliarder kroner, i hovedsak som følge av lavere anslåtte utgifter til sykepenger og rehabiliteringspenger.
  • Inntekter utenom skatter og avgifter er oppjustert med om lag 1,8 milliarder kroner, i hovedsak som følge av høyere utbytteinntekter.
  • Nivået på de strukturelle skattene og avgiftene mv. fra Fastlands-Norge nedjusteres med 5,8 milliarder kroner. Svak utvikling i innbetalt skatt fra etterskuddspliktige i 2004 forventes å redusere innbetalingene også i 2005. Samtidig trekker lavere lønns- og prisvekstanslag i retning av lavere inntekter fra merverdiavgift og skatt på lønnsinntekter.

Hovedtrekkene i Regjeringens forslag til revidert budsjett for 2005 er:

  • Et strukturelt, oljekorrigert budsjettunderskudd på 65,3 milliarder kroner. Bruken av oljeinntekter reduseres med 1,1 milliarder kroner sammenliknet med saldert budsjett. Merbruk i forhold til forventet realavkastning av Petroleumsfondet er på om lag 25 milliarder kroner.
  • En reell, underliggende utgiftsvekst på 1¾ prosent sammenliknet med regnskap for 2004, som er på linje med anslaget i Nasjonalbudsjettet 2005. Veksten i BNP for Fastlands-Norge anslås nå til vel 3½ prosent i år.
  • En økning i det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet som andel av trend-BNP for Fastlands-Norge på ¼ prosentpoeng fra 2004 til 2005.
  • Et oljekorrigert budsjettunderskudd på om lag 74,2 milliarder kroner. Dette underskuddet dekkes ved en tilsvarende overføring fra Statens petroleumsfond.
  • Et anslag for statens netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten på om lag 260 milliarder kroner. Dette er nesten 56 milliarder kroner mer enn anslaget i Nasjonalbudsjettet 2005, noe som i hovedsak skyldes at oljeprisanslaget for inneværende år er oppjustert med 70 kroner til 300 kroner pr. fat.
  • En anslått nettoavsetning til Statens petroleumsfond på om lag 186 milliarder kroner. Medregnet renter og utbytte med videre i Statens petroleumsfond anslås det samlede overskuddet på statsbudsjettet og i Statens petroleumsfond til om lag 229 milliarder kroner. Kapitalen i Statens petroleumsfond ved utgangen av 2005 anslås til i underkant av 1300 milliarder kroner.
  • En reell vekst i kommunenes samlede inntekter på i underkant av 2 prosent, eller drøyt 4 milliarder kroner, regnet i forhold til regnskap for 2004.

Nøkkeltall for norsk økonomi

Veksten i norsk økonomi fortsetter
Den sterke oppgangen i fastlandsøkonomien gjennom 2004 synes å fortsette. Også i år ligger veksten an til å bli klart høyere enn trendveksten for økonomien. Økte investeringer i oljevirksomheten og høy vekst i det private forbruket og boliginvesteringene er de viktigste drivkreftene i oppgangen. Dette må ses i sammenheng med lave renter. Oppgangen er gradvis blitt bredere basert. Eksporten øker, og investeringene i næringslivet ser ut til å vokse raskere enn tidligere lagt til grunn.

Alt i alt anslås nå BNP for Fastlands-Norge å øke med vel 3½ prosent i 2005. Sammenliknet med Nasjonalbudsjettet 2005 er vekstanslaget for inneværende år oppjustert med ½ prosentpoeng. For neste år ligger det an til en normalisering av veksten i fastlandsøkonomien, og BNP for Fastlands-Norge er anslått å øke med 2 prosent. Dette reflekterer at oljeinvesteringene forventes å falle fra et svært høyt nivå, samtidig som veksten i boliginvesteringene flater ut. I tillegg legges det til grunn en noe lavere vekst i husholdningenes konsum.

Arbeidsmarkedet i ferd med å bedres
Oppsvinget i fastlandsøkonomien reflekteres i arbeidsmarkedet. Sysselsettingen har økt med drøyt 20 000 personer siden sommeren 2003. Samtidig har flere personer meldt seg på arbeidsmarkedet, slik at fallet i ledigheten så langt har vært begrenset. Arbeidsledigheten, slik den måles i Arbeidskraftundersøkelsen (AKU), utgjorde 4,5 prosent av arbeidsstyrken i 1. kvartal i år. Den registrerte ledigheten har vist en gunstigere utvikling, og ved utgangen av april i år var den registrerte ledigheten 5 800 personer lavere enn ett år tidligere. Det anslås nå en vekst i sysselsettingen fra 2004 til 2005 på 18 000 personer, svarende til vel ¾ prosent Som lagt til grunn i Nasjonalbudsjettet ventes det at den økonomiske veksten vil slå ut i en gradvis nedgang i arbeidsledigheten gjennom inneværende år. AKU-ledigheten anslås å avta til 4,3 prosent som gjennomsnitt for inneværende år og 4,1 prosent neste år.

Lønnsvekst og prisstigning
Resultatene etter at de fleste lønnsoppgjørene er gjennomført trekker i retning av lavere lønnsvekst enn lagt til grunn i Nasjonalbudsjettet 2005. Årslønnsveksten anslås til 3¼ prosent i 2005. Også lønnsveksten hos våre viktigste handelspartnere er justert noe ned og anslås nå til om lag 3 prosent.

Konsumprisene (KPI) økte med bare 0,4 prosent på årsbasis i fjor. Justert for avgiftsendringer og utenom energivarer (KPI-JAE) var konsumprisene 0,8 prosent høyere i april i år enn i samme måned i fjor. Det er lagt til grunn en vekst i KPI på 1¼ prosent i inneværende år og 1¾ prosent neste år. Veksten i KPI-JAE anslås til 1 prosent i inneværende år og 1½ prosent neste år.

God utvikling internasjonalt, men større usikkerhet
Selv om veksten internasjonalt ser ut til å avta noe fra 2004, ventes det en relativt sterk vekst i verdensøkonomien de nærmeste par årene. Utviklingen synes imidlertid å være mindre balansert og usikkerheten større enn tidligere lagt til grunn. I en del land utenfor OECD-området, og særlig i enkelte asiatiske land, ventes det at de høye vekstratene gjennom flere år vil fortsette. Også i USA, de nordiske landene og Storbritannia er det anslått at veksten holder seg godt oppe i inneværende og neste år. På den annen side har euroområdet og Japan vist en svakere utvikling. Alt i alt anslås det en BNP-vekst hos våre viktigste handelspartnere på om lag 2½ prosent i år.

Oljeprisanslaget oppjustert
Med et gjennomsnittsnivå på vel 300 kroner pr. fat, har oljeprisen hittil i år ligget klart høyere enn anslått i Nasjonalbudsjettet 2005. Den sterke veksten i verdensøkonomien, blant annet i Kina og India, har ført til høy etterspørsel etter olje. Dette har resultert i at den ledige produksjonskapasiteten i OPEC-landene har falt betydelig. Gjennomsnittlig oljepris er anslått til 300 kroner pr. fat i 2005 og 280 kroner i 2006. Dette innebærer en oppjustering sammenliknet med tidligere anslag.

Økonomiske hovedtall. Prosentvis endring fra året før 1)

Mrd. 2004-kroner
2004


2004


2005

Privat konsum

755,1

4,3

4,1

Offentlig konsum

370,9

2,0

1,7

Bruttoinvesteringer i fast kapital i alt

303,9

8,9

9,4

Herav:

Oljeutvinning og rørtransport2)

72,4

11,5

21,7

Bedrifter i Fastlands-Norge

116,4

6,1

4,6

Boliger

62,7

12,4

11,0

Offentlig forvaltning

48,3

-0,6

1,0

Etterspørsel fra Fastlands-Norge

1353,5

4,0

3,7

Eksport

736,8

1,3

1,9

Herav:

Råolje og naturgass

337,3

0,9

-0,2

Tradisjonelle varer

209,9

3,0

4,9

Import

497,9

9,0

5,4

Herav:

Tradisjonelle varer

322,9

11,1

4,8

Bruttonasjonalprodukt

1685,6

2,9

3,2

Bruttonasjonalprodukt for Fastlands-Norge

1307,5

3,5

3,6

Memo:

Sysselsatte personer

. .

0,2

0,8

Arbeidsledighetsprosent (AKU)

. .

4,5

4,3

Konsumprisindeksen (KPI)

. .

0,4

Konsumprisindeksen justert for avgiftsendringer
og utenom energipriser (KPI-JAE)

. .

0,3

1

Årslønn

. .

3,6

Driftsbalanse overfor utlandet (mrd. kr)

. .

231,2

248,9

Husholdningenes sparing, prosent av
disponibel inntekt

. .

10,2

8,5

1) Beregnet i faste 2002-priser.
2) Eksklusive tjenester
Kilder: Statistisk sentralbyrå og Finansdepartementet.

Hovedtall på statsbudsjettet og i Statens petroleumsfond. Milliarder kroner.

Regnskap

Anslag på regnskap

2003

2004

2005

Totale inntekter

700,2

746,4

838,1

Inntekter fra petroleumsvirksomhet

191,2

222,1

285,5

Skatter og avgifter

101,4

118,1

158,6

Andre petroleumsinntekter

89,8

103,9

126,9

Inntekter utenom petroleumsinntekter

509,0

524,3

552,6

Skatter og avgifter fra Fastlands-Norge

461,3

480,0

510,3

Andre inntekter

47,7

44,3

42,3

Totale utgifter

592,7

622,2

652,1

Utgifter til petroleumsvirksomhet

17,6

18,7

25,3

Utgifter utenom petroleumsvirksomhet

575,1

603,6

626,8

Overskudd på statsbudsjettet før overføring til
Statens petroleumsfond

107,5

124,2

185,9

- Netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomhet

173,7

203,4

260,1

= Oljekorrigert overskudd

-66,1

-79,2

-74,2

+ Overført fra Statens petroleumsfond

62,8

80,7

74,2

= Overskudd på statsbudsjettet

-3,3

1,5

0,0

+ Netto avsatt i Statens petroleumsfond

110,8

122,7

185,9

+ Rente- og utbytteinntekter mv. i Statens
petroleumsfond

25,8

33,3

43,2

= Samlet overskudd på statsbudsjettet og i Statens
petroleumsfond

133,3

157,4

229,1

Memo:
Kapital i Statens petroleumsfond pr. 31.12. målt til
markedsverdi

847,1

1 011,5

1 298,9

Kilde: Finansdepartementet.

Tabeller norsk økonomi