Høgare utdanning:

Gjennomføring av Kvalitetsreforma

Gjennomføringa av Kvalitetsreforma er den fremste satsinga i universitets- og høgskulesektoren. Samla har ein foreslått å løyve 15,8 milliardar kroner til høgare utdanning.

• Regjeringa vil løyve 290 millionar kroner til universiteta og høgskulane i samband med omstillingstiltaka og gjennomføringa av kvalitetsreforma i høgare utdanning. Midlane skal nyttast til tettare oppfølging av kvar enkelt student, nye undervisningsformer, omlegging av vurderings- og eksamensordningane og internasjonalisering av gradsstrukturen.
• I samband med Kvalitetsreforma vil regjeringa òg satse mykje meir på forsking i universitets- og høgskulesektoren. Dei auka løyvingane til dette er samla på 350 millionar kroner:
• 100 millionar kroner skal gå til utstyr for å leggje til rette for effektiv forsking.
• Det blir fullfinansiert 158 nye stipendiatstillingar til sektoren.
• Det blir løyvd midlar til ti nye professorat som er øyremerkte for kvinner.
• Det er foreslått å opprette ei forskarlinje ved dei medisinske fakulteta i Oslo, Bergen, Trondheim og Tromsø.
• Det blir løyvd 72 millionar kroner til forsking innanfor dei tematiske satsingsområda.
• For å få betre samsvar mellom talet på søkjarar til høgare utdanning og talet på studieplassar går regjeringa inn for å redusere talet på studieplassar med netto 2948.
• Samstundes foreslår departementet å opprette 425 nye studieplassar for å auke opptakskapasiteten der det er registrert mangel på høgt utdanna personell, og der det er registrert mange søkjarar. Regjeringa foreslår mellom anna å opprette ti nye studieplassar innanfor tolkeutdanninga og tolv nye studieplassar innanfor sivilindustridesignutdanninga. I tillegg vil departementet opprette om lag 600 studieplassar i 2002 for å føre vidare det auka opptaksnivået frå 2001. Av desse studieplassane skal 100 opprettast innanfor medisin, 36 innanfor psykologi, 15 innanfor farmasi, 200 innanfor sjukepleiarutdanninga, 80 innanfor sivilingeniørutdanninga og 60 innanfor IKT.
• Regjeringa foreslår å løyve 30 millionar kroner i 2002 til å dekkje meirkostnadene ved desentraliserte studietilbod og fjernundervisning ved dei statlege høgskulane.
• Regjeringa vil at Villa Grande skal etablerast som eit kraftsentrum for førebyggjande arbeid mot rasisme, diskriminering og brot på menneskerettar. Barn og unge skal vere ei særskild målgruppe. Senter for studiar av holocaust og stillinga til livssynsminoritetar i Noreg skal vere ein sentral aktør i huset. Regjeringa foreslår å løyve 3,5 millionar kroner til å prosjektere rehabiliteringa av Villa Grande. Villa Grande skal etter planen vere ferdigstilt første halvåret i 2004.
• Som ein del av satsinga på Svalbard vil regjeringa fullfinansiere fire stipendiatstillingar, og ein foreslår å løyve 7 millionar kroner til nybygg ved forskingsparken på Svalbard.

• Høgskolen i Østfold får ei byggjestartløyving på 7 millionar kroner til nytt høgskulebygg.
• For å betre den økonomiske situasjonen ved kunsthøgskulane foreslår vi å auke løyvinga til desse institusjonane med 4 millionar kroner.

Kontaktpersonar:Ekspedisjonssjef Jan S. Levy: 22 24 77 00

Underdirektør Knut S. Sletta: 22 24 77 19

1.1 Studiefinansiering

• Eit viktig mål med reforma i høgare utdanning er å gi studentane høve til å studere på heiltid. Regjeringa vil derfor auke den ordinære utdanningsstøtta frå vel 69 000 kroner til 80 000 kroner per år frå undervisningsåret 2002/03. Auken, om lag 1000 kroner per månad, skal bli gitt som stipend, slik at stipenddelen kjem opp i nær 40 prosent. Samtidig skal stipend knytast til gjennomføringa av studiet. Det blir arbeidd vidare med modellen.
• For å forenkle støttesystemet blir særordningar med behovsprøving av lånedelen fjerna. Fribeløpet for arbeidsinntekt blir heva frå grensa på 5200 kroner per månad til 100 000 kroner per år. Storleiken på lånebeløpet skal ikkje lenger vurderast mot inntekt og formue.
• Gebyrstipendordninga skal utvidast til å omfatte tannlegestudentar.

Kontaktperson: Underdirektør Hege Nilssen: 22 24 76 18

Forsking:

Nasjonal satsing på FUGE og senter for framifrå forsking

Regjeringa vil auke satsinga på forsking med 1,7 milliardar kroner i forhold til budsjettet for i år, inkludert ei oppsamla skattelette på 400 millionar kroner som følgje av ei ny ordning med skattefrådrag for bedriftsinvesteringar i forsking og utvikling. Dei samla løyvingane til forsking over statsbudsjettet blir på 11,9 milliardar kroner.

• Kapitalen i Fondet for forsking og nyskaping aukar frå 10 til 11 milliardar kroner, og avkastinga frå fondet veks til om lag 525 millionar kroner, ein auke på om lag 320 millionar kroner.
• 100 millionar kroner skal brukast til satsinga på funksjonell genomforsking som ei oppfølging av FUGE-planen, mens 175 millionar skal kanaliserast til grunnleggjande forsking i universitets- og høgskulesektoren. Av dette skal 100 millionar kroner gå til utstyr for å leggje til rette for effektiv forsking, og 75 millionar kroner skal fullfinansiere 158 nye stipendiatstillingar til sektoren.
• Avkastinga av fondet skal òg finansiere oppstarten av dei første sentra for framifrå forsking. Regjeringa ønskjer å auke forskingsinnsatsen i næringslivet og foreslår å innføre ei ordning med skattefrådrag for FoU-investeringane til bedriftene. Det kjem til å få mykje å seie for forskingsinnsatsen i små og mellomstore bedrifter. Ordninga skal erstatte tilskotsordninga FUNN, som blei oppretta 1. juli 2001. Den nye ordninga kjem truleg til å gje bedrifter som investerer i FoU ei samla skattelette tilsvarande 400 millionar kroner.
• Frå 2002 foreslår regjeringa å løyve 200 millionar kroner til å opprette Niels Henrik Abels Minnefond. Fondet skal finansiere ein ny internasjonal pris innanfor matematisk forsking. Prisen skal delast ut årleg og skal stimulere til auka kvalitet i forskinga. Prisen skal òg setje fokus på matematikk og realfag og slik fremje betre rekruttering til desse faga.
• Veksten i forskingsløyvingane går òg til å styrkje forsking innanfor dei fire tematiske områda marin forsking, informasjons- og kommunikasjonsteknologi, medisinsk og helsefagleg forsking og forsking i skjeringsfeltet energi og miljø. Den marine forskinga skal styrkjast monaleg, mellom anna ved auka løyvingar til forsking om torsk som oppdrettsart.

Kontaktpersonar: Ekspedisjonssjef Grete Ek Ulland: 22 24 74 60

Avdelingsdirektør Geir Arnulf: 22 24 79 26

Grunnskulen og den vidaregåande opplæringa:

Opprusting av skuleanlegga

Dei samla løyvingane til grunnskulen og den vidaregåande skulen i KUFs budsjett er på 2,85 milliardar kroner i 2001. Regjeringa legg særleg vekt på tiltak som kan betre læringsmiljøet til elevane, og ikkje minst er behovet stort for opprusting av gamle skuleanlegg. Samstundes er det behov for å betre kvaliteten i skulen.

Det er kommunane og fylkeskommunane som har ansvaret for grunnskulen og den vidaregåande opplæringa, og det meste av løyvingane til slike føremål kjem over budsjetta deira. Ein reell vekst i inntektene til kommunesektoren i 2002 skal gjere kommunane og fylkeskommunane betre rusta til å takle dette ansvaret. I tillegg kjem andre særskilde tiltak:

• Regjeringa foreslår å etablere ei ny statleg finansieringsordning som skal gjere kommunesektoren i stand til å ta opp rentefrie lån på til saman 15 milliardar kroner til rehabilitering, tilrettelegging og bygging av nye skuleanlegg. Tilsegna om støtte skal fordelast over ein periode på åtte år. Det skal setjast opp ei individuell øvre låneramme for kor store lån kvar kommune kan få tilsegn om rentekompensasjon for.
• Staten dekkjer rentekostnadene ut frå eit tilsvarande lån med flytande rente i Husbanken med fem års avdragsfridom og ei nedbetalingstid på 20 år. Ordninga kan dekkje kostnader i samband med breibandstilknyting til skulane dersom det inngår i eit aktuelt byggjeprosjekt.
• I 2002 skal utlånsramma vere på 2 milliardar kroner.
• Løyvingane til IKT i skulen skal trappast opp. Etter ein auke på nær 50 prosent frå 2000 til 2001 foreslår ein å auke løyvingane til om lag 300 millionar kroner neste år.
• Satsinga på kvalitetsutvikling i skulen kjem til å vere på 355 millionar kroner neste år.
• Grunnskulen skal vere gratis. Derfor foreslår vi å auke rammetilskotet til kommunane med 25 millionar kroner for å sikre gratis leirskuleopphald for alle elevar frå skuleåret 2002/03.
• Det øyremerkte tilskotet på vel 100 millionar kroner til ei utlånsordning for læremiddel i den vidaregåande skulen blir ført vidare. Samtidig skal arbeidet med å utvikle digitale læremiddel på Internett halde fram. Målet er at alle læremidla i den vidaregåande opplæringa skal vere gratis frå hausten 2003.
• Departementet vil føre vidare dei øyremerkte tilskota til mellom anna skulefritidsordninga. For 2002 blir tilskotet 434 millionar kroner. I løpet av stortingsperioden ynskjer regjeringa å doble statstilskottet.
• Tilskota til opplæring for språklege minoritetar, musikk- og kulturskular, opplæring innanfor kriminalomsorga, det samiske utdanningsområdet og internasjonale utdanningsprogram held fram.
• Departementet foreslår å gjere reglane for tilskot til lærebedrifter enklare. Det vil seie at det blir færre tilskot, og at fylkeskommunane får heile det finansielle ansvaret for tilskot til lærebedrifter. Av omsyn til det samla budsjettopplegget er det foreslått ein mindre reduksjon i satsane for tilskot til bedrifter som tek inn lærlingar. Den samla reduksjonen er på 75 millionar kroner.
• Fylkeskommunane bør ha ansvaret for alle tilboda i den vidaregåande opplæringa. Departementet foreslår å avvikle tilskotet til landslinjer. Dei fylkeskommunane som har mange landslinjer, skal vurderast særskilt i samband med tildelinga av skjønnsmiddel over budsjettet til Kommunal- og regionaldepartementet.

Kontaktperson: Ekspedisjonssjef Ole Briseid: 22 24 76 00

Vaksenopplæring:

Auka kompetanse for vaksne

Dei samla løyvingane til vaksenopplæring skal i 2002 vere på 1,55 milliardar kroner.

Dei stadig raskare endringane i samfunns- og arbeidslivet fører til behov for aukande og endra kompetanse i arbeidsstyrken. Kompetansereforma står derfor sentralt i det arbeidet regjeringa gjer for å styrkje vaksenopplæringa og realisere ideane om livslang læring for alle.

• Arbeidet med Kompetansereforma blir ført vidare i 2002. Satsingsområda er mellom anna knytte til dokumentasjon og verdsetjing av realkompetanse, utvikling av fleksible opplæringsmodellar som er tilpassa behova til vaksne, og Kompetanseutviklingsprogrammet, som blir ført vidare med 100 millionar kroner.

• Frå hausten 2002 blir det innført individuell rett til grunnskuleopplæring for vaksne som har behov for det. Retten omfattar òg innvandrarar og flyktningar. I denne samanhengen skal regjeringa halde fram prosjektet for å prøve ut og vidareutvikle opplæringsmodellar som er fleksible og tilpassa individuelle behov.
• Løyva til studieforbunda er reduserte med 10 millionar kroner, og løyva til forsking og utviklingsarbeid i vaksenopplæringa er òg reduserte med 10 millionar kroner. Kutta er gjorde for å skaffe rom for andre satsingar på budsjettet til KUF.
• I samband med inntektsoppgjeret blei det hausten 2000 sett ned eit utval som skulle granske og drøfte modellar for støtte til livsopphald under utdanningspermisjon. Utvalet foreslår at vaksne som har rett til grunnskule og vidaregåande opplæring, skal ha krav på utdanningsstøtte frå Lånekassa på lik linje med studentar i høgare utdanning. Det fører til ei kostnadsnorm på 80 000 kroner per år og ein stipenddel som er i underkant av 40 prosent. Regjeringa foreslår å følgje opp forslaget frå utvalet.

Kontaktperson: Underdirektør Hege Nilssen: 22 24 76 18

Statleg utdanningsadministrasjon

Det er vedteke å innlemme dei statlege utdanningskontora i fylkesmannsembetet frå 1. januar 2003. Departementet førebur denne overgangen og kjem tilbake til ulike oppfølgingstiltak.

Integreringa av dei statlege utdanningskontora saman med fylkeslegane i fylkesmannsembetet fører til at den statlege regionale verksemda som er retta mot kommunesektoren, i hovudsak blir samla i eitt organ. Det kjem til å medverke til å samordne den statlege styringa av kommunesektoren.

Som eit ledd i omstillinga av offentleg sektor foreslår ein at løyvingsnivået for den statlege utdanningsadministrasjonen blir redusert med 15 millionar kroner. Det kan ein gjere på grunn av endringar i arbeidsoppgåvene. Tilskotet til samisk utdanningsadministrasjon blir òg noko redusert.

Regjeringa foreslår å avvikle tilskotet til privateigde skule- og kyrkjebygg frå 2002.

Kontaktperson: Avdelingsdirektør Ole-Petter Syrrist: 22 24 74 26

IKT i utdanninga

Regjeringa satsar framleis sterkt på IKT i utdanninga og foreslår å løyve 300 millionar kroner til ulike IKT-tiltak i 2002. Midla fordeler seg på desse hovudområda:

• Om lag 80 millionar kroner til gjennomføring av etterutdanning i kommunane og utvikling av landsdekkjande etter- og vidareutdanningstilbod for lærarar. Høgskolen i Agder skal i samarbeid med universitet, høgskular og andre gi lærarar tilbod om grunnleggjande innføring og sertifisering i pedagogisk bruk av IKT. Sentralorganet for fleksibel læring i høgare utdanning (SOFF) skal vere med på å utvikle etter- og vidareutdanningtilbod som er baserte på bruk av IKT i matematikk og engelsk. Føremålet er at så mange lærarar som mogleg skal få utvikle kompetansen sin i pedagogisk og fagleg bruk av IKT.
• 30 millionar kroner til prosjektet IKT i lærarutdanninga, som skal sikre at alle nyutdanna lærarar kan bruke IKT som ein naturleg del av undervisninga.
• Om lag 190 millionar kroner til å utvikle digitale læremiddel, nasjonalt læringsnett, forskings- og utviklingsarbeid og breiband.
• Det øyremerkte tilskotet til læremiddel i den vidaregåande skulen held fram, samtidig som arbeidet med å utvikle digitale læremiddel på nettet skal styrkjast. Det er eit mål å yte hjelp for å få gratis læremiddel for elevar i den vidaregåande opplæringa. Tilboda skal òg fremje nye arbeidsmåtar og nye undervisningsformer i skulen.
• Regjeringa vil satse på å utvikle eit nasjonalt læringsnett for utdanningssektoren som skal gjere Internett meir tilgjengeleg for lærarar og elevar og auke utdanningstilbodet på nettet.
• Regjeringa aukar løyvingane til IKT og breiband med 24 millionar kroner i 2002. Det kjem i tillegg til om lag 30 millionar kroner som blei løyvde i 2001, og som blir førte vidare neste år.
• IKT-midlane skal også i 2002 dekkje forskings- og utviklingsarbeid der føremålet er å utvikle systematisk kunnskap og erfaring om korleis IKT kan nyttast i utdanninga.

Kontaktpersonar: Ekspedisjonssjef Ida Børresen: 22 24 74 10

Avdelingsdirektør Øystein Johannessen: 22 24 74 97

Kyrkja:

Restaurering av Nidarosdomen og nye prestestillingar

Kyrkjebudsjettet inneheld for det meste utgifter til prestetenesta og drift av dei sentrale og regionale kyrkjelege råda i tillegg til tilskot til kyrkjelege føremål. Forslaget til kyrkjebudsjett for 2002 er på 794 millionar kroner.

På bakgrunn av Stortinget si handsaming av stortingsmeldinga om økonomien til kyrkja – Børs og katedral – er det budsjettert med at Opplysningsvesenets fond frå 2002 får det finansielle ansvaret for dei kommunale prestebustadene, kontorlokala til Kyrkjerådet og bispedømmeråda, drifta av det kyrkjelege medlemsregisteret og tilskotet til økumeniske organisasjonar. Meirutgiftene for fondet er berekna til om lag 28 millionar kroner.

Nokre andre sentrale punkt:

• Løyvinga til det antikvariske vedlikehaldet av Nidarosdomen er auka med 4,5 millionar kroner for å følgje opp den langsiktige restaureringsplanen for kyrkja. Til den kyrkjelege verksemda ved Nidarosdomen er det budsjettert med eit statstilskot på 3 millionar kroner for 2002. Løyvinga til dette føremålet var ny i 2001 med 1,5 millionar kroner.
• For 2002 er det budsjettert med fem nye prestestillingar og éi ny stilling ved Samisk kyrkjeråd.
• Det er budsjettert med ein auke i løyvinga til Sjømannsmisjonen med vel 5 millionar kroner.
• Ved behandlinga av innstilling S. nr. 325 (2000-01) løyvde Stortinget 0,7 millionar kroner ekstra til døvekyrkjene. Denne ekstraløyvinga ønskjer regjeringa å føre vidare i 2002.
• I samsvar med innstilling S. nr. 187 (2000-01) er tilskotet til Stiftelsen Kyrkjeforsking, som til no har vore finansiert ved tilskot frå Opplysningsvesenets fond, ført opp med løyving over statsbudsjettet med 3,85 millionar kroner.
• Det særskilde tilskotet til dei kyrkjelege fellesråda er foreslått innlemma i rammetilskotet til kommunane frå 2002.

• Lønnstilskotet til kateketar skal overførast direkte til dei kyrkjelege fellesråda.

Kontaktpersonar: Avdelingsdirektør Thom Magne Rafoss: 22 24 79 02

Avdelingsdirektør Jørn Hagen: 22 24 79 10