Den vidaregåande opplæringa skal vere i samsvar med den generelle delen av læreplanen og dei fagspesifikke læreplanane. Etter framlegg frå partane i arbeidslivet fastset departementet i dei enkelte fagspesifikke læreplanane kva for fag som skal ha opplæring i bedrift.

Elevar med rett til opplæring etter opplæringslova § 3-9 som får opplæring ved ein knutepunktskole eller senterskole etter opplæringslova § 3-9 andre ledd, skal i faga teiknspråk og norsk ha opplæring i samsvar med læreplanane Teiknspråk som førstespråk og Norsk for elevar med teiknspråk som førstespråk.

Elevar med rett til opplæring etter opplæringslova § 3-10 har rett til 608 timar i tillegg til den ordinære fag- og timefordelinga som følgjer av læreplanane.

§ 1-7 Minoritetsspråklege søkjarar og eventuelle innføringskurs

Minoritetsspråklege søkjarar som tek i mot tilbod om innføringskurs som forkurs til grunnkurs, får utsett opplæringsretten etter opplæringslova § 3-1 tredje ledd.

Kapittel 4 Vurdering i vidaregåande opplæring

(Opplæringslova § 3-4 første ledd, privatskulelova § 31)

Verkeområde og definisjonar

§ 4-1 Rett til vurdering

Elevar, lærlingar oglærekandidatar i offentleg vidaregåande opplæring og i private vidaregåande skolar godkjende etter privatskulelova § 3 bokstav a, c og d, har rett til vurdering etter reglane i dette kapitlet. Det same gjeld privatistar og praksiskandidatar. Fylkeskommunen og dei private skolane har ansvaret for at rettane til elevane ,lærlingane og lærekandidatane blir oppfylte.

For vaksne i opplæring organisert for dei gjeld reglane i §§ 4-59 – 4-67 uttømmande. For vaksne som følgjer ordinær opplæring i vidaregåande skole, gjeld dei andre reglane om vurdering i kapittel 4.

§ 4-2 Verkeområde

Reglane i dette kapitlet gjeld

vurdering, eksamen, fag- og sveineprøve, kompetanseprøve og dokumentasjonsordningar som gjeld vidaregåande opplæring etter opplæringslova
karaktersystemet i vidaregåande skole og fagopplæring
oppmelding til eksamen, fag-/sveineprøve ogkompetanseprøve
fritak for vurdering i fag
fritak for fag
reaksjonar ved brot på eksamensføresegnene.

§ 4-3 Definisjonar

Elev er etter reglane i dette kapitlet ein som er teken inn i den vidaregåande skolen, og som har teke imot plassen. Ein elev kan vere heilkurselev eller delkurselev.
Lærling er ein som har skrive lærekontrakt med sikte på fag- eller sveineprøve i fag som har læretid i bedrift, jf. forskrifta § 1-3 og opplæringslova § 4-1.
Lærekandidat er ein som har skrive ein opplæringskontrakt med sikte på ei mindre omfattande prøve enn fag-/sveineprøve, jf. opplæringslova § 4-1.
Praksiskandidat er etter reglane i dette kapitlet ein som har meldt seg til fag-/sveineprøve etter opplæringslova § 3-5 utan å vere elev eller lærling.
Privatist er etter reglane i dette kapitlet ein som har meldt seg til eksamen utan å vere elev.
Fyrstegongsprivatist er etter reglane i dette kapitlet ein som har meldt seg til eksamen utan å vere elev og som ikkje har karakter i faget korkje som elev eller privatist.
Eksamen er den prøva som blir organisert etter reglane i dette kapitlet, og som blir halden ved avslutninga av fag. Omgrepet omfattar ikkje den praktiske delen av fag-/sveineprøva.
Fag-/sveineprøve er den avsluttande prøva for lærlingar og praksiskandidatar.
Kompetanseprøve er den avsluttande prøva for lærekandidatar.

Vurdering

§ 4-4 Grunnlaget for vurdering

Grunnlaget for vurdering i vidaregåande opplæring er dei samla måla for opplæringa slik dei kjem til uttrykk i den generelle delen av læreplanen og i læreplanane for dei enkelte faga og kursa.

Vurderinga skal gi uttrykk for i kva grad måla for opplæringa (individnivå) er nådd.

Vurderinga skal også gi uttrykk for i kva grad skolen/lærebedrifta si organisering, tilrettelegging og gjennomføring av opplæringa medverkar til å nå dei mål som er fastsette i dei fagspesifikke læreplanane og i den generelle delen av læreplanen, jf. forskrifta § 2-1.

§ 4-5 Gruppering av den samla vurderinga

I dette kapitlet blir vurderinga delt inn i to grupper i forhold til dei samla måla i læreplanane:

a. Individuell vurdering som blir avslutta med karakter.

b. Individuell vurdering som ikkje blir avslutta med karakter.

Ved individuell vurdering av elevar, lærlingar og lærekanditatar skal det leggjast vekt på løpande munnleg og skriftleg tilbakemelding, oppfølging og rettleiing i forhold til dei mål den enkelte eleven, lærlingen og lærekanditaten arbeider mot.

§ 4-6 Generelt om karakterar i fag/kurs

I fag/kurs blir vurderinga avslutta med standpunktkarakter og eventuelt eksamenskarakter for elev i skole, og med karakterar til fag-/sveineprøve for lærling og for elev som tek den avsluttande fagopplæringa i skole.

Karakterane i fag/kurs skal gi uttrykk for i kva grad måla i dei fagspesifikke læreplanane er nådd. Dette gjeld også dei mål i den generelle delen av læreplanen som er nedfelte i måla i dei fagspesifikke læreplanane for faget/kurset, deriblant fellesmål. Skole og lærebedrift har plikt til å informere eleven/lærlingen/lærekandidaten om kva som er grunnlaget for karakterane.

§ 4-7 Standpunktkarakterar og terminkarakterar i fag/kurs for elevar

Standpunktkarakterar i fag/kurs skal gi uttrykk for i kva grad eleven har nådd dei fastsette måla, jf. forskrifta § 4-6.

Rektor har ansvaret for at faglæraren, etter drøfting i møte der lærarane for klassen er til stades, set standpunktkarakterar eller gjer vedtak om at standpunktkarakterar ikkje kan givast.

Som grunnlag for standpunktkarakter skal det normalt setjast to separate terminkarakterar som blir gjorde kjende for eleven/foreldra, éin for første termin og éin for andre termin. Den første terminkarakteren skal givast rundt midten av opplæringsperioden. Eleven skal få opplyst karakteren i andre termin samtidig med standpunktkarakteren.

Ved eventuell periodisering av opplæring knytt til eit fag eller til komprimert opplæring som ikkje går over to ordinære terminar, skal det givast terminkarakter midt i perioden og ved slutten av perioden, slik at standpunktkarakter blir gitt på bakgrunn av to terminkarakterar.

Ved fastsetjinga av standpunktkarakterar skal det leggjast størst vekt på resultatet for 2. termin.

Eksamen i eitt eller fleire fag som er halden før vedtaket om standpunktkarakter er gjort, vil bli annullert dersom eleven ikkje har oppnådd terminkarakter etter 2. termin som del av grunnlaget for standpunktkarakter i faget/faga.

§ 4-8 Eksamenskarakterar og karakterar ved fag-/sveineprøve

Karakterar til eksamen og fag-/sveineprøve skal gi uttrykk for i kva grad ein har nådd dei måla ein blir prøvd i. Eksamens- og prøveformene og dei oppgåvene som blir laga, skal utformast med tanke på at ein så stor del av måla som mogleg kan bli vurderte ved eksamen og ved fag-/sveineprøve, jf. forskrifta § 4-6.

§ 4-9 Standpunkt- og terminkarakterar i orden og åtferd for elevar

For elevar skal det givast ein felles karakter i orden og åtferd.

Karakteren i orden og åtferd skal gi uttrykk for

om eleven sine arbeidsvanar er prega av ansvar, orden og at eleven er ryddig, punktleg og påliteleg
om eleven opptrer omsynsfullt, realt og høfleg mot andre.

Kriteria for karakterane i orden og åtferd skal gjerast kjende for eleven.

Rektor har ansvaret for at terminkarakter og standpunktkarakter i orden og åtferd blir sette etter drøfting i møte der alle lærarane i klassen er til stades.

Standpunktkarakterane i orden og åtferd skal baserast på to terminkarakterar.

§ 4-10 Individuell vurdering som ikkje blir avslutta med karakter

Eleven/lærlingen/ lærekandidaten skal få løpande individuell rettleiing og vurdering i forhold til måla i dei fagspesifikke læreplanane, under dette fellesmål, t.d. når det gjeld hans/hennar arbeid og utvikling i faget, med sikte på å hjelpe eleven/lærlingen til å nå desse måla på best mogleg måte. Lærekandidaten skal ha vurdering og rettleiing i samsvar med den opplæringsplanen som er utarbeidd for han/henne, jf. forskrifta § 6-37 eller opplæringslova § 5-5 første ledd.

Eleven/lærlingen/ lærekandidaten skal få løpande individuell rettleiing og vurdering i forhold til dei mål i den generelle delen av læreplanen som ikkje inngår i dei fagspesifikke læreplanane, med sikte på at han/ho skal kunne nå desse måla på best mogleg måte.

Individuell vurdering som ikkje blir avslutta med karakter, skal givast for å utvikle heilskapleg kompetanse hos eleven/lærlingen/ lærekandidaten, i samsvar med dei samla måla for opplæringa, mellom desse verdi- og holdningsmål, og utvikling av eigenskapar og dugleik.

Som ein del av den individuelle rettleiinga og vurderinga som ikkje skal avsluttast med karakter, skal skolen/lærebedrifta minst ein gong kvart halvår gjennomføre ein samtale med eleven/lærlingen/ lærekandidaten.

Det er fylkeskommunen sitt ansvar å sjå til at rettleiinga og vurderinga blir gjennomført etter intensjonane.

§ 4-11 Planlegging, gjennomføring og vurdering av opplæringa

Den enkelte skolen/lærebedrifta skal ha eit system som sikrar at opplæringa blir planlagd, gjennomført og vurdert i samarbeid med eleven/lærlingen/ lærekandidaten og som sikrar at opplæringa er i tråd med den generelle delen av læreplanen og dei fagspesifikke læreplanane.

Elevane/lærlingane/ lærekandidatane skal få ei innføring som gir grunnlag for å kunne delta aktivt i dette arbeidet.

§ 4-12 Karakterar for elevar/privatistar i den vidaregåande skolen og for kandidatar til den teoretiske delen av fag-/sveineprøva

Vurderinga med karakterar er delt inn i denne grupperinga:

Over middels måloppnåing i faget
Middels måloppnåing i faget
Under middels måloppnåing i faget
Inga måloppnåing i faget.

For elevar/privatistar i den vidaregåande skolen og for kandidatar ved den teoretiske delen av fag-/sveineprøva skal det brukast talkarakterar dersom ikkje anna er bestemt i medhald av reglane i dette kapitlet eller i læreplanen for faget.

Relatert til dei mål som er fastsette i læreplanane, har dei enkelte karaktergradane dette innhaldet:

Over middels måloppnåing i faget:

Karakteren 6 og karakteren 5. Karakteren 6 gir uttrykk for svært høg måloppnåing i faget. Eleven/privatisten/kandidaten viser sjølvstende og utmerkjer seg spesielt. Karakteren 5 gir uttrykk for høg måloppnåing i faget, men eleven/privatisten/kandidaten viser noko mindre sjølvstende.

Middels måloppnåing i faget:

Karakteren 4 og karakteren 3. Karakteren 4 gir uttrykk for middels eller noko over middels måloppnåing i faget. Karakteren 3 gir uttrykk for noko under middels måloppnåing i faget.

Under middels måloppnåing i faget:

Karakteren 2 eller karakteren 1. Karakteren 2 gir uttrykk for mangelfull og usikker måloppnåing i faget. Karakteren 1 gir uttrykk for svært svak og utilstrekkeleg måloppnåing i faget.

Inga måloppnåing i faget:

Karakteren 0.

Det skal berre brukast heile talkarakterar. Bestått tilsvarer karakterane 2 - 6. Departementet kan i spesielle tilfelle bestemme ei anna grense for bestått.

§ 4-13 Karakterar ved den praktiske delen av fag-/sveineprøva

Ved den praktiske delen av fag-/sveineprøva blir det brukt ein tredelt skala: "Bestått mykje godt"/"Bestått meget godt" - "Bestått" - "Ikkje bestått"/"Ikke bestått". Relatert til måla i dei fagspesifikke læreplanane har desse karakterane dette innhaldet:

Bestått mykje godt/Bestått meget godt:

Mykje tilfredsstillande måloppnåing i faget.

Bestått:

Tilfredsstillande og middels måloppnåing i faget.

Ikkje bestått/Ikke bestått:

Mykje svak eller inga måloppnåing i faget.

§ 4-14 Karakterar i orden og åtferd

Karakteren i orden og åtferd skal setjast etter ein tredelt skala: God, Nokså god, Lite god. Karakteren God skal beskrive den vanleg gode orden og åtferd. Nokså god skal nyttast ved klare avvik frå vanleg god orden og åtferd. Karakteren Lite god skal nyttast i ekstraordinære tilfelle av mykje svak orden og åtferd.

§ 4-15 Fritak for vurdering i kroppsøvingsfaget

Elevar som ikkje kan følgje den ordinære opplæringa i den praktiske delen av kroppsøvingsfaget, skal givast tilrettelagd opplæring. Fritak for vurdering av den praktiske delen av faget skal givast når den tilrettelagde opplæringa ikkje kan vurderast med karakter.

Det blir ikkje gitt fritak for vurdering av den teoretiske delen.

Elevar med fritak for vurdering i den praktiske delen av kroppsøvingsfaget kan få vitnemål.

§ 4-16 Fritak for fag eller del av fag

Normalt skal elevane følgje alle fag i eit kurs. Rektor kan likevel etter søknad gi fritak for fag som inngår i fagfordelinga i eit kurs, dersom vedkomande tidlegare har bestått det same faget eller har bestått likeverdig eller meir omfattande opplæring i faget. Dette gjeld ikkje for faget kroppsøving.

For den praktiske delen av faget kroppsøving kan rektor etter søknad gi fritak når det ved fråsegn frå lege er dokumentert at opplæringa er til skade for eleven, og tilpassa opplæring ikkje er mogleg.

§ 4-17 Varsling ved ikkje bestått eller ikkje gitt karakter

Dersom det er fare for at ein elev får ikkje bestått standpunktkarakter, under dette at det ikkje er grunnlag for å gi karakter på grunn av stort fråvær, skal eleven/foreldra givast skriftleg varsel utan ugrunna opphald etter at det er blitt klart at slik fare ligg føre. Det same gjeld dersom det er fare for at ein elev kan få karakteren Nokså god eller Lite god i orden og åtferd.

§ 4-18 Særlege føresegner ved vurdering av privatistar

Privatist skal berre givast karakter ved eksamen.

Dokumentasjon

§ 4-19 Typar av dokumentasjon

Følgjande dokumentasjon kan utferdast til elevar:

Vitnemål
Kompetansebevis

Dokumentasjonen blir utferda av skolen.

Følgjande dokumentasjon kan utferdast til lærlingar:

- Fag-/sveinebrev
Kompetansebevis

Til lærekandidatar skal det utferdast kompetansebevis. Kompetansebeviset skal vise kva opplæring lærekandidaten har gjennomført, og korleis opplæringa er vurdert.

Dokumentasjonen blir utferda av fylkeskommunen ved yrkesopplæringsnemnda i samarbeid med lærebedrifta og prøvenemnda.

Departementet fastset dei formulara som skal nyttast etter denne paragrafen.

§ 4-20 Rett til dokumentasjon

Alle som har gjennomgått vidaregåandeopplæring etter opplæringslova, har rett til å få opplæringa dokumentert.

§ 4-21 Rett til ny dokumentasjon

Ein elev/privatist som oppnår ny(e) karakter(ar) i fag eller som tek nye fag, har rett til ny dokumentasjon etter reglane i denne paragrafen.

Nytt vitnemål kan utferdast på grunnlag av

nytt fag som blir teke til erstatning for tidlegare fag
ny eksamenskarakter som er betre enn gjennomsnittet av tidlegare oppnådd standpunktkarakter og eksamenskarakter, dersom eleven/privatisten tidlegare har oppnådd både standpunktkarakter og eksamenskarakter i faget
ny eksamenskarakter som er betre enn tidlegare oppnådd standpunktkarakter, dersom eleven/privatisten tidlegare har oppnådd standpunktkarakter, men ikkje eksamenskarakter, i faget
ny eksamenskarakter som er betre enn tidlegare oppnådd eksamenskarakter dersom eleven/privatisten tidlegare har oppnådd eksamenskarakter, men ikkje standpunktkarakter, i faget.

Dersom eit vitnemål eller eit kompetansebevis går tapt, skal det utferdast nytt, identisk vitnemål /kompetansebevis.

§ 4-22 Vitnemål

Vitnemål blir gitt som dokumentasjon for bestått treårig opplæringsløp som gir studie- eller yrkeskompetanse i fag som ikkje har læretid i bedrift.

For å få utferda vitnemål, må som hovudregel alle fag og eksamenar som kjem til uttrykk på vitnemålet i medhald av læreplan, vere bestått, sjå likevel §§ 4-15, 8-2 og 4-23 første og andre ledd.

§ 4-23 Unntak frå vilkåra for å få vitnemål

Privatistar i yrkesfaglege studieretningar som har minst 5 år allsidig praksis i faget, eventuelt inkludert opplæring i faget, er fritekne frå kravet om felles allmenne fag for å få yrkeskompetanse.

Elevar i yrkesfaglege studieretningar som har fulgt opplæringa, men ikkje bestått i inntil to av dei felles allmenne faga som inngår i fag- og timefordelinga for opplæringa, kan likevel i særskilde tilfelle få utferda vitnemål som gir yrkeskompetanse. Samtykke til slikt unntak kan givast når eleven anten

har vore friteken for vurdering med karakter i faget/faga i grunnskolen eller
har vore friteken for vurdering med karakter i faget/faga i den vidaregåande skolen eller
har spesifikke lærevanskar (t.d. store lese- og skrivevanskar eller store matematikkvanskar). Slike vanskar kan også vurderast etter at standpunktkarakter er sett eller eksamen har vore gjennomført.

I dei yrkesfaga der det er knytt offentleg nasjonal eller internasjonal sertifisering til eit utferda vitnemål, kan det ikkje gjerast unntak i strid med slike sertifiseringsføresegner.

Før søknad om unntak etter andre leddet kan bli behandla, skal det liggje føre dokumentasjon som viser at vilkåra er oppfylte. Dokumentasjonen må vere av nyare dato. Før søknad om unntak etter tredje strekpunkt i andre leddet kan bli behandla, skal det liggje føre sakkunnig vurdering. Den pedagogisk-psykologiske tenesta skal sørgje for at slik vurdering blir utarbeidd.

Rektor avgjer søknad om unntak i samsvar med vilkåra i andre leddet. Det kan ikkje givast førehandstilsegn om unntak etter denne paragrafen.

§ 4-24 Føring av karakterar på vitnemålet

I dei felles allmenne faga som har fleire nivå som byggjer på kvarandre, skal berre karakterar som er oppnådd på høgste nivået førast på vitnemålet.

I dei studieretningsfaga som har fleire nivå, skal alle karakterar oppnådde på kvart nivå førast på vitnemålet.

I dei studieretningsfaga der departementet har fastsett at nivåa byggjer på kvarandre, treng ikkje privatistar ta eksamen på lågare nivå. Dersom privatisten har karakter på lågare nivå i faget, skal denne førast på vitnemålet.

§ 4-25 Fag-/sveinebrev

Fag-/sveinebrev blir utferda som dokumentasjon for bestått fag-/sveineprøve.

§ 4- 26 Kompetansebevis

Kompetansebevis blir utferda som dokumentasjon for vidaregåande opplæring i dei tilfella vilkåra for å få vitnemål eller fag-/sveinebrev ikkje er oppfylte.

Kompetansebevis blir utferda som dokumentasjon for modular og fag der det blir gitt standpunktkarakter og/eller eksamenskarakter. Kompetansebevis blir òg utferda som dokumentasjon for gjennomgådd opplæring.

§ 4-27 Fråvær

Alt fråvær for elevar skal førast på vitnemål og kompetansebevis. Fråvær skal førast i dagar og enkelttimar. For delkurselevar skal fråvær førast berre i timar.

Årsak til fråvær kan krevjast ført på dokumentasjonen. Eleven eller kursdeltakaren har sjølv ansvaret for å dokumentere årsaka til fråværet.

Organisert eller sjølvstendig studiearbeid, deriblant skoleadministrative gjeremål, etter avtale med faglærar eller rektor, blir ikkje rekna som fråvær.

Avgrensa oppover til i alt 14 dagar i skoleåret skal følgjande ikkje førast som fråvær og bør søkjast kompensert ved eigen innsats frå eleven, tilrettelagd av skolen:

- Arbeid på regionalt plan eller landsplan som tillitsvald i landsdekkjande organisasjonar
- Arbeid på regionalt plan eller landsplan som tillitsvald i elevorganisasjon
- Dokumenterte lovpålagde oppmøte
- Dokumentert langvarig eller kronisk sjukdom
- Organisert hjelpearbeid i krisesituasjonar
Inntil to dagar ved religiøse høgtider for elevar som er medlemmer av andre trussamfunn enn Den norske kyrkja.

Stort fråvær kan medføre at grunnlaget for å gi vurdering med standpunktkarakter manglar.

§ 4-28 Dokumentasjon for privatistar og praksiskandidatar

Privatistar har rett til følgjande dokumentasjon når krava er innfridde:

Vitnemål
Kompetansebevis

Privatist som har dokumentert likeverdig eller meir omfattande opplæring i enkeltfag, kan etter søknad bli friteken for faget.

Praksiskandidat har rett til fag-/sveinebrev når den teoretiske og den praktiske delen av fag-/sveineprøva er bestått.

Eksamen

§ 4-29 Generelle føresegner

Departementet fastset kva fag som skal avsluttast med eksamen, forma på eksamen, fordelinga på lokale og sentrale eksamenar og instruks for den praktiske gjennomføringa av eksamen.

Når eit fag blir trekt, skal eleven normalt få vite kva fag han/ho skal prøvast i 48 timar før eksamen (søndagar, høgtidsdagar og heilagdagar ikkje medrekna). Den som har fullført eit fag, kan trekkjast ut til eksamen i faget.

§ 4-30 Sentralt gitt eksamen

Ved sentralt gitt eksamen fastset departementet eksamensoppgåver, dato for den enkelte eksamenen, trekking av fag og elevar til eksamen, dato for melding om trekkfag og ordningar for sensur. Fylkeskommunen har ansvaret for den praktiske gjennomføringa av eksamen.

§ 4-31 Lokal eksamen

Fylkeskommunen har ansvaret for

at det blir utarbeidd og fastsett eksamensoppgåver etter retningslinjer gitt av departementet
at trekking av fag og kandidatar til eksamen går føre seg i samsvar med retningslinjer fastsette av departementet
at sensurering går føre seg i samsvar med retningslinjer fastsette av departementet

den praktiske gjennomføringa av eksamen og sensur.

Faglærar har plikt til å utarbeide forslag til eksamensoppgåver.

§ 4-32 Ny eksamen

Ein elev som får karakteren 1 eller 0 ved eksamen, har rett til ny eksamen i faget.

§ 4-33 Utsett eksamen

Ein elev/privatist som har dokumentert gyldig forfall ved ordinær eksamen, har rett til å framstille seg til utsett eksamen.

Forfall til eksamen blir rekna som gyldig når eleven/privatisten er hindra frå å stille til eksamen, når hindringa er uføreseieleg og kandidaten elles ikkje kan lastast for hindringa. Dersom ein elev har rett til utsett eksamen i trekkfag, skal trekkinga av fag skje på ny.

§ 4-34 Særskild eksamen

Ein elev som får karakteren 1 eller 0 i standpunktkarakter i fag, har rett til særskild eksamen i faget dersom

eleven ikkje er trekt ut til eksamen i faget
det gjeld eit fag der eksamen ordinært ikkje blir halden.

Særskild eksamen blir normalt halden samtidig med utsett og ny eksamen.

§ 4-35 Plikt til å gi melding

Fylkeskommunen har plikt til å gi elev/privatist melding om høve til ny eksamen, utsett eksamen, særskild eksamen.

§ 4-36 Særskild tilrettelegging av eksamen

Når ein elev/privatist har særleg behov for det, kan fylkeskommunen samtykkje i at den praktiske gjennomføringa av eksamen blir særskilt tilrettelagd.

§ 4-37 Oppmelding til eksamen

Offentleg vidaregåande skole melder opp til eksamen alle elevar som tek del i opplæring som blir avslutta med eksamen.

Eleven må sjølv melde seg til ny eksamen, utsett eksamen og særskild eksamen. Oppmelding skjer til skolen.

Ein elev som på grunn av stort fråvær i skoleåret eller av andre grunnar ikkje kan få standpunktkarakter, kan ikkje meldast opp som elev til eksamen i faget same skoleåret.

Den som er elev i eit fag ved fristen for oppmelding til privatisteksamen, kan ikkje melde seg opp som privatist i faget til denne eksamenen. I særskilde tilfelle kan rektor gi dispensasjon.

Oppmeldingsfristar blir fastsette av departementet.

§ 4-38 Særlege føresegner om eksamen for privatistar

Privatistar har sjølv ansvaret for å melde seg til den skolen eller dei skolane som fylkeskommunen fastset innan fristar fastsette av departementet.

Skolen avgjer om oppmelding kan godkjennast.

Ein privatist kan ikkje melde seg til eksamen i same fag ved fleire skolar ved same eksamen.

I dei studieretningsfaga der departementet har fastsett at nivåa byggjer på kvarandre, kan ikkje elevar i fag på høgare nivå gå opp som privatistar til eksamen i faget på lågare nivå same semester. Privatistar kan ikkje gå opp til eksamen på lågare nivå etter at eksamen på høgare nivå er gjennomført.

Fag-/sveineprøve og kompetanseprøve

§ 4-39 Generelle føresegner

Fylkeskommunen har det overordna ansvaret for at dei praktiske og teoretiske delane av fag-/sveineprøva blir gjennomførte i samsvar med læreplanar og retningslinjer. Det same gjeld kompetanseprøva for lærekandidatane.

§ 4-40 Den teoretiske delen av fag-/sveineprøva

Ved sentralt gitte prøver skal det innhentast oppgåver frå departementet. Departementet bestemmer korleis sensuren skal avviklast.

Ved lokale prøver har fylkeskommunen ansvaret for å utarbeide og fastsetje oppgåver og avvikle sensur, etter retningslinjer gitt av departementet.

§ 4-41 Utarbeiding av oppgåver for den praktiske delen av fag-/sveineprøva

Prøvenemnda har ansvaret for å utarbeide oppgåver til den praktiske delen av fag-/sveineprøva etter retningslinjer gitt av departementet. Opplæringsrådet for faget skal ha høve til å uttale seg om retningslinjene.

Lærebedrifta/skolen skal kome med forslag til oppgåver dersom prøvenemnda ber om det. Så langt det er mogleg, skal det arrangerast felles prøve for fleire kandidatar innanfor same fagområde.

§ 4-42 Tidspunktet for den praktiske delen av fag-/sveineprøva

Fag-/sveineprøva skal som hovudregel avviklast ved slutten av læretida/skoletida, og normalt vere avslutta seinast innan to månader etter dette tidspunktet.

§ 4-43 Oppbevaring av prøvearbeid for den praktiske delen av fag-/sveineprøva

Er den praktiske prøva ikkje bestått, skal prøvenemnda i samråd med fylkeskommunen ved yrkesopplæringsnemnda sørgje for oppbevaring av prøvearbeidet. Det skal så langt mogleg oppbevarast slik prøvekandidaten leverte det frå seg. Kan prøvearbeidet ikkje oppbevarast, skal det ved fotografi og/eller ei nøyaktig beskriving sikrast for ei eventuell seinare vurdering i klagenemnd.

§ 4-44 Kompetanseprøve

Lærekandidatar skal ta kompetanseprøve. Lærekandidaten skal prøvast i forhold til dei måla som er fastsette for kandidaten, jf. forskrifta § 6-37 eller opplæringslova § 5-5 første ledd. Fylkeskommunen har ansvaret for utarbeiding, gjennomføring og vurdering av kompetanseprøver.

§ 4-45 Ny fag-/sveineprøve og kompetanseprøve

Dersom fag-/sveineprøva eller kompetanseprøva ikkje blir bestått, kan det takast ny prøve. Læretida kan eventuelt bli forlengd ved frivillig avtale mellom lærebedrifta og lærlingen/ lærekandidaten. Lærebedrifta for lærlingen/ lærekandidaten og fylkeskommunen for eleven har ansvar for gjennomføringa av ny fag-/sveineprøve. Plikta etter denne føresegna kan i særskilde tilfelle opphevast av yrkesopplæringsnemnda. Fylkeskommunen dekkjer lærebedrifta sine utgifter til gjennomføringa av denne prøva.

§ 4-46 Utsett fag-/sveineprøve og kompetanseprøve

Ein lærling/elev/praksiskandidat/ lærekandidat som har gyldig forfall ved fag-/sveineprøve eller kompetanseprøve, har rett til å framstille seg til utsett prøve. Utsett prøve skal haldast så snart det er praktisk mogleg.

Forfall til prøva blir rekna som gyldig når lærlingen/eleven/praksiskandidaten/ lærekandidaten er hindra frå å stille til prøva, når hindringa er uføreseieleg og lærlingen/eleven elles ikkje kan lastast for hindringa.

§ 4-47 Særleg tilrettelegging av fag-/sveineprøva og kompetanseprøva

Når ein lærling/elev/praksiskandidat/ lærekandidat har særleg behov for det, kan fylkeskommunen ved yrkesopplæringsnemnda samtykkje i at den praktiske gjennomføringa av fag-/sveineprøva eller kompetanseprøva blir særskilt tilrettelagd.

§ 4-48 Oppmelding til fag-/sveineprøva og kompetanseprøva

Lærebedrifta/skolen melder lærlingen/eleven opp til den praktiske delen av fag-/sveineprøva. Lærebedrifta melder lærekandidaten til kompetanseprøva.

Oppmeldinga skal sendast til fylkeskommunen ved yrkesopplæringsnemnda i det fylket der lærekontrakten/ opplæringskontrakten er registrert/skolen ligg. Dokumentasjon om at den pliktige teoriopplæringa som er fastsett for faget, er gjennomført, må følgje oppmeldinga til fag-/sveineprøva.

§ 4-49 Særlege føresegner om fag-/sveineprøve for praksiskandidatar, teoretisk og praktisk del

Praksiskandidat, jf. opplæringslova § 3-5, melder seg til fylkeskommunen ved yrkesopplæringsnemnda innan fristar fastsette av fylkeskommunen.

Praksiskandidatar må sjølv melde seg til ny fag-/sveineprøve og til utsett fag-/sveineprøve. For å melde seg opp til dei teoretiske og praktiske delane av fag-/sveineprøva må praksiskandidaten betale prøveavgift etter nærmare retningslinjer frå departementet. Dette gjeld også ved oppmelding til ny og utsett prøve.

Om ikkje dokumentasjon for gjennomført pliktig teoriopplæring kan leggjast fram, må praksiskandidaten framstille seg til teoriprøve i regi av fylkeskommunen. Teoriprøva skal normalt vere gjennomført før den praktiske prøva blir begynt. Teoriprøva avleggjast som privatist til eksamen.

Den som skal framstille seg til fag-/sveineprøve som praksiskandidat, kan normalt tidlegast begynne på den praktiske delen av prøva på det tidspunkt praksiskravet er oppfylt.

Dersom prøvenemnda ber om det, skal praksiskandidaten kome med forslag til kvar den praktiske delen av prøva kan haldast og korleis prøva praktisk kan avviklast.

Dersom ein praksiskandidat ikkje består den praktiske delen av fag-/sveineprøva, kan ny prøve tidlegast takast etter seks månader.

Krav om teori ved opplæring i bedrift

§ 4-50 Krav om bestått i felles allmenne fag for å kunne framstille seg til fag-/sveineprøve

Før den praktiske delen av fag-/sveineprøva kan gjennomførast, skal lærlingen/eleven som hovudregel ha gjennomført eller ha realkompetanse i dei felles allmenne faga som er fastsette for lærefaget med godkjent resultat.

Ein lærling/elev som ikkje har bestått i inntil to av dei felles allmenne faga som inngår i fag- og timefordelinga for lærefaget, kan likevel få framstille seg til den praktiske delen av fag-/sveineprøva.

Fylkeskommunen ved yrkesopplæringsnemnda skal gjere bedriftene merksame på høva til unntak når kontrakt blir teikna.

Lærlingen/eleven må framstille seg til ny eksamen, og oppnå godkjent resultat, innan to år etter at den praktiske delen av prøva er gjennomført for at fag-/sveinebrev skal kunne utferdast.

§ 4-51 Krav om bestått i yrkesteori for å kunne framstille seg til fag-/sveineprøve

Før den praktiske delen av fag-/sveineprøva kan gjennomførast, skal lærlingen/eleven/praksiskandidaten som hovudregel ha gjennomført den pliktige teoriopplæringa som er fastsett for lærefaget med godkjent resultat.

I enkelte fag er det føresett i læreplanen for faget at det skal vere læretid i bedrift (verdiskaping) etter gjennomført vidaregåande kurs II. Dersom det ikkje har vore mogleg for fylkeskommunen å tilby læreplass i bedrift, skal fag-/sveineprøve arrangerast etter avslutta vidaregåande kurs II. Elevar i desse faga som ikkje har bestått den eksamen som omfattar teorien som inngår i læreplanen for lærefaget i vidaregåande kurs II, skal likevel få framstille seg til den praktiske delen av fag-/sveineprøva.

Eleven må framstille seg til ny yrkesteoretisk eksamen, og oppnå godkjent resultat, innan to år for at fag-/sveinebrev skal kunne utferdast. Dersom dette kravet ikkje blir oppfylt, vil kandidaten bli vist til eventuell ny fag-/sveineprøve (teoretisk del og praktisk del) som privatist, jf. opplæringslova § 3-5.

Fylkeskommunen ved yrkesopplæringsnemnda gjer vedtak etter føresegnene i denne paragrafen.

§ 4-52 Krav om felles allmenne fag før fag-/sveinebrev kan utferdast

Før fag-/sveinebrev kan utferdast, må som hovudregel både den teoretiske og den praktiske delen av fag-/sveineprøva vere bestått. Praksiskandidatar er fritekne frå kravet om felles allmenne fag for å få fag-/sveinebrev.

Lærlingar/elevar som har følgt opplæringa, men ikkje bestått i inntil to av dei felles allmenne faga som inngår i fag- og timefordelinga for lærefaget, kan likevel i særskilde tilfelle få utferda fag-/sveinebrev.

Samtykke til slikt unntak kan givast når lærlingen/eleven anten

har vore friteken for vurdering med karakter i faget/faga i grunnskolen eller
har vore friteken for vurdering med karakter i faget/faga i den vidaregåande skolen eller
har spesifikke lærevanskar (t.d. store lese- og skrivevanskar eller store matematikkvanskar).

Slike vanskar kan også vurderast etter at standpunktkarakter er sett eller eksamen har vore gjennomført.

I dei lærefaga der det er knytt offentleg nasjonal eller internasjonal sertifisering til eit utferda fag-/sveinebrev, kan det ikkje givast dispensasjonar i strid med slike sertifiseringsføresegner.

Før søknad om unntak kan behandlast, skal det liggje føre dokumentasjon som viser at vilkåra er oppfylte. Dokumentasjonen må vere av nyare dato. Før søknad om unntak etter tredje strekpunkt i tredje leddet kan bli behandla, skal det liggje føre sakkunnig vurdering. Den pedagogisk-psykologiske tenesta skal sørgje for at slik vurdering blir utarbeidd.

Fylkeskommunen ved yrkesopplæringsnemnda avgjer søknad om unntak i samsvar med vilkåra i andre leddet. Vedtak kan tidlegast gjerast i samband med overgangen til læreforhold. Det kan ikkje givast førehandstilsegn om unntak etter denne paragrafen.

Sensorar og prøvenemnder

§ 4-53 Sensorar til sentralt gitt eksamen

Sensorar, eksaminatorar og oppmenn blir oppnemnde etter retningslinjer fastsette av departementet. Departementet kan gi nærmare retningslinjer for sensurering. Som sensor til sentralt gitt eksamen i studieretningsfag i yrkesfaglege studieretningar kan det oppnemnast fagarbeidar med praksis frå arbeidslivet.

Prøvesvara ved sentralt gitt eksamen skal vurderast av to eksterne sensorar. I særlege tilfelle kan den eine vere eleven sin faglærar. Ved usemje avgjer oppmannen karakteren.

§ 4-54 Sensorar ved lokal eksamen

Prøvesvara ved lokal eksamen og prøvesvar ved sentralt gitt eksamen som blir sensurerte lokalt, skal vurderast av to sensorar, av desse kan den eine vere eleven sin faglærar. Ved usemje om karakteren avgjer den eksterne sensoren. Som sensor til lokal eksamen i studieretningsfag i yrkesfaglege studieretningar kan det oppnemnast fagarbeidar med praksis frå arbeidslivet.

Ved eksamen som krev eksaminator, skal den eine sensoren vere eksaminator. Den eksterne sensoren avgjer kva eleven skal eksaminerast i, og avgjer karakteren ved usemje. Ved lokale eksamenar, eventuelt sentrale eksamenar organiserte lokalt, har faglæraren plikt til å ta del i vurderinga som sensor.

§ 4-55 Prøvenemnd for den praktiske delen av fag-/sveineprøva

Prøvenemnda, som blir oppnemnd og administrert av fylkeskommunen ved yrkesopplæringsnemnda, skal ha minst to medlemmer med formell fagleg kompetanse innanfor fagområdet, og så langt det er mogleg, hatt arbeidslivserfaring i faget.

Fylkeskommunen ved yrkesopplæringsnemnda skal innhente forslag til medlemmer i prøvenemnda frå partane i arbeidslivet. Fylkeskommunen ved yrkesopplæringsnemnda kan også innhente forslag frå andre. Fylkeskommunen ved yrkesopplæringsnemnda skal vurdere forslaga.

Prøvenemnda sensurerer den praktiske delen av fag-/sveineprøva.

Fylkeskommunen ved yrkesopplæringsnemnda avgjer ved oppnemninga kven av medlemmene som skal avgjere karakteren ved usemje når stemmetallet er likt. Medlemmene må normalt vere eksterne i forhold til lærebedrifta/skolen der kandidaten har fått opplæring.

§ 4-56 Særskilde føresegner om sensorar for praksiskandidatar

For praksiskandidatar gjeld forskrifta § 4-55.

Fusk og bortvising

§ 4-57 Reaksjonsmåtar ved fusk

Eksamensprøve , fag-/sveineprøveog kompetanseprøve kan annullerast dersom kandidaten har fuska eller forsøkt å fuske ved eksamen eller prøva.

Spørsmålet om annullering av eksamensprøve skal avgjerast av rektor. Spørsmålet om annullering av fag-/sveineprøve og kompetanseprøve skal avgjerast av prøvenemnda. Annullering inneber her at fag-/sveineprøva skal vurderast til ikkje bestått.

Dersom eksamen blir annullert på grunn av fusk eller forsøk på fusk, kan kandidaten tidlegast gå opp til den eksamen i faget som blir arrangert eitt år etter at eksamen blei annullert.

§ 4-58 Bortvising frå eksamen eller fag-/sveineprøve

Den som er oppe til eksamen/prøve og som vanskeleggjer gjennomføringa av denne ved åtferd som er forstyrrande for andre kandidatar, kan etter å ha blitt åtvara, visast bort. Spørsmålet om bortvising skal avgjerast av rektor eller leiaren for prøvenemnda.

Særskilde reglar om opplæring organisert for vaksne

§ 4-59 Standpunktkarakterar

Vaksne som følgjer vidaregåande opplæring som fylkeskommunen har ansvaret for, har rett til standpunktkarakterar i dei modular eller fag dei følgjer og avsluttar opplæringa i. Vurderinga blir gitt med talkarakterar, jf. § 4-12. Dersom den vaksne ønskjer det, kan fylkeskommunen tilby opplæring som blir avslutta med eksamen som privatist.

Standpunktkarakterar skal gi uttrykk for i kva grad måla i læreplanane er nådde, jf. § 4-6 andre ledd og § 4-7 første ledd.

Fylkeskommunen har ansvaret for at standpunktkarakterar blir sette på forsvarleg grunnlag, jf. § 4-4 første og andre ledd.

Dersom det ikkje er grunnlag for å setje standpunktkarakter, og årsaka er forhold hos den vaksne, kan den vaksne miste retten til å få standpunktkarakter. Fare for tap av retten til å få standpunktkarakter skal varslast utan ugrunna opphald etter at det er blitt klart at slik fare ligg føre.

§ 4-60 Fritak for delar av fag

Vaksne som følgjer opplæringstilbod organiserte for dei, har rett til å bli fritekne for opplæring og vurdering i den praktiske delen av faget kroppsøving. Elles gjeld § 4-15 andre ledd.

§ 4-61 Eksamen

For vaksne gjeld samme eksamensordninga som for elevar, sjå §§ 4-8 og 4-29 – 4-38 .

§ 4-62 Fag-/sveineprøve og kompetanseprøve

For vaksne gjeld reglane for fag-/sveineprøve i §§ 4-8, 4-13 og 4-39 –4 43 og 4-45 - 4-51.

For vaksne gjeld reglane for kompetanseprøve i §§ 4-39, 4-44 – 4-48.

§ 4-63 Rett til dokumentasjon

Vaksne som har gjennomgått vidaregåande opplæring etter opplæringslova, har rett til å få opplæringa dokumentert.

Fylkeskommunen har ansvaret for at vurderinga av realkompetansen blir gjord på forsvarleg grunnlag. Realkompetansen skal vurderast i forhold til læreplanen i faget. Vurderinga skal vise om realkompetansen er likeverdig med kompetanse oppnådd gjennom vidaregåande opplæring. Vurderinga skal vere godkjend/ikkje godkjend realkompetanse.

§ 4-64 Vitnemål

For å få utferda vitnemål må den vaksne ha bestått alle fag og eksamenar i medhald av læreplanen som kjem til uttrykk på vitnemålet. Godkjend realkompetanse er likeverdig med bestått.

Fylkeskommunen utferdar vitnemål sjølv.

4-65 Fag-/sveinebrev

For å få utferda fag-/sveinebrev må fag-/sveineprøva vere bestått.

For fag i den teoretiske delen av fag-/sveineprøva er godkjend realkompetanse likeverdig med bestått. Elles gjeld § 4-52.

§ 4-66 Kompetansebevis

For vaksne som ikkje oppfyller vilkåra for å få utferda vitnemål eller fag-/sveinebrev, skal det utferdast kompetansebevis, jf. forskrifta § 4-26 andre ledd. Godkjend realkompetanse er likeverdig med bestått.

Fylkeskommunen utferdar kompetansebevis sjølv.

§ 4-67 Andre reglar

Desse reglane gjeld også for opplæring organisert for vaksne så langt dei høver:

§ 4-6 første ledd om karakterar i fag/kurs

§ 4-7 andre og sjette ledd om standpunktkarakter i fag/kurs

§ 4-18 om vurdering av privatistar

§ 4-21 om rett til ny dokumentasjon

§ 4-23 første ledd om fritak frå kravet om felles allmenne fag for privatistar i yrkesfaglege studieretningar

§ 4-24 om føring av karakterar på vitnemålet

§ 4-28 om dokumentasjon for privatistar og praksiskandidatar

§§ 4-53 – 4-56 om sensorar og prøvenemnder

§§ 4-57 – 4-58 om fusk og bortvising

Kapittel 5 om klage på vurdering

KAPITTEL 6 INNTAK TIL VIDAREGÅANDE OPPLÆRING OG FORMIDLING AV LÆRLINGAR OG LÆREKANDIDATAR TIL LÆREBEDRIFTER

(Opplæringslova §§ 3-1 åttande ledd, 3-3 sjette ledd, 12-4 andre ledd og åttande ledd.)

Verkeområde og definisjonar

§ 6-1 Verkeområde

Dette kapitlet gjeld inntak til all offentleg vidaregåande opplæring og formidling til lærebedrift. Kapitlet gjeld så langt det høver for inntak til statlege vidaregåande skolar, jf. § 6-38.

§ 6-2 Definisjonar

Søkjar med lovfesta rett til vidaregåande opplæring er

ungdom som har rett etter opplæringslova § 3-1
vaksne som har rett etter opplæringslova § 4A-3

Heilkurselev er ein som er teken inn i den vidaregåande skolen til eit fullstendig kurs, grunnkurs eller vidaregåande kurs, og som har teke imot plassen og møtt fram.

Delkurselev er ein som er teken inn i den vidaregående skolen til eitt eller fleire fag i eit kurs, og som har teke imot plassen og møtt fram.

Lærling og lærekandidat er definerte i opplæringslova § 4-1.

Utvekslingselev er norsk ungdom som tek vidaregåande opplæring i utlandet/utdanning i utlandet på nivå med norsk vidaregåande skole, og utanlandsk ungdom som tek vidaregåande opplæring i Noreg, som ledd i elevutveksling.

Landslinjer er dei kurstilbod som til kvar tid er godkjende av departementet som landslinjer.

Forskjellige føresegner

§ 6-3 Informasjon

Fylkeskommunen må sørgje for nødvendig informasjon om dei reglar som skal nyttast ved inntak til dei vidaregåande skolane og ved formidling av lærlingar og lærekandidatar til bedrift.

§ 6-4 Kjønnskvotering

Fylkeskommunen kan bestemme at det skal nyttast moderat kjønnskvotering ved inntak til kurs og ved fordeling av lærlingar /lærekandidatar når det eine kjønnet er underrepresentert i det yrke eller den profesjon opplæringa skal føre fram til. Med moderat kjønnskvotering er meint at kvoteringa skal skje på tilnærma like vilkår.

§ 6-5 Plassar for utvekslingselevar

Fylkeskommunen skal reservere eit tilstrekkeleg tal plassar for utvekslingselevar frå andre land.

Fylkeskommunen skal også reservere plassar for norske elevar som tek imot plass som utvekslingselev i eit anna land med avvikande skoleår.

§ 6-6 Klage på vedtak om inntak

Vedtak om inntak til vidaregåande opplæring er enkeltvedtak og gjenstand for klage i samsvar med føresegnene i opplæringslova § 15-2 og forvaltningslova.

Søknad og søknadsfrist for elevar, lærlingar og lærekandidatar.

§ 6-7 Søknadsfrist og kunngjering

Søknadsfristen for søknad om inntak på grunn av behov for særskild tilrettelegging er 1. februar. Desse søknadene omfattar m.a.

søknader om inntak til særskilt prioritert grunnkurs etter opplæringslova § 3- 1 sjette ledd
søknader om opplæring utover tre år etter opplæringslova § 3-1 femte ledd
søknader om spesialundervisning etter opplæringslova § 5-1 i samband med inntaket.

Fristen elles for søknader om inntak som elev til vidaregåande opplæring i skole og om formidling til læreplass er 1. mars.

Når ein frist går ut på ein laurdag, søndag eller heilagdag, må søknaden vere postlagd eller innlevert nærmaste etterfølgjande yrkedag.

For seint innkomen søknad skal takast omsyn til så langt råd er, eventuelt behandlast som søknad om inntak det etterfølgjande skoleåret. Det må givast melding til søkjaren om at søknaden er for seint innkomen og om konsekvensane av det.

Søknadsfristen skal kunngjerast minst fire veker på førehand. I kunngjeringa skal nemnast dei opplysningar og dokument som skal følgje søknaden, og kvar søknaden skal sendast.

Inntak i samarbeid med oppfølgingstenesta kan skje uavhengig av dei fristane som er nemnde ovanfor.

§ 6-8 Søknaden

Fylkeskommunen fastset søknadsskjema som søkjarar må nytte.

Søkjarar med lovfesta rett til vidaregåande opplæring etter opplæringslova § 3-1 må føre opp 3 alternative grunnkurs i prioritert rekkjefølgje. Dette gjeld også søkjarar som melder behov for spesialundervisning.

For andre søkjarar bestemmer fylkeskommunen kor mange alternativ i prioritert rekkjefølgje som skal førast opp i søknaden.

For søkjar under 15 år skriv foreldre under søknaden. Søkjar som har fylt 15 år, skriv under søknaden sjølv.

Vilkår for inntak

§ 6-9 Generelle vilkår for inntak til vidaregåande opplæring

Det er eit vilkår for inntak til vidaregåande opplæring at søkjaren har lovleg opphald i landet. Søkjarar som oppheld seg i landet i påvente av vedtak om opphaldsløyve, har likevel ikkje rett til inntak til vidaregåande opplæring.

Mindreårige asylsøkjarar kan likevel takast inn til vidaregåande opplæring i påvente av vedtak om opphaldsløyve, men har ikkje rett til å fullføre skoleåret dersom vedkomande får avslag på søknad om opphaldsløyve.

§ 6-10 Vilkår for inntak til grunnkurs

Vilkår for inntak til grunnkurs er vitnemål eller stadfesting på at søkjaren

har gjennomgått norsk grunnskole , eller
har gjennomgått utdanning tilsvarande norsk grunnskole, eller
er skriven ut av grunnskolen etter opplæringslova § 2-1 fjerde ledd, eller
har tilsvarande realkompetanse, jf. § 6-27.

§ 6-11 Vilkår for inntak til landslinjer og spesielle grunnkurs

Ved inntak til godkjende landslinjer stiller søkjarar frå heile landet likt i konkurransen om plassar.

For inntak til grunnkurs musikk, dans og drama og grunnkurs idrettsfag kan fylkeskommunen vedta at inntil 50% av plassane skal tildelast på grunnlag av dokumentasjon av dugleik/eventuell inntaksprøve i tillegg til poeng utrekna på grunnlag av karakterar.

Søkjarane må elles fylle dei øvrige vilkåra for inntak.

§ 6-12 Inntak som delkurselev

Søkjar som ikkje fyller vilkåra i forskrifta § 6-22 eller § 6-23 til å bli teken inn som heilkurselev, eller som ikkje har behov for heiltidsopplæring i eit kurs, kan takast inn som delkurselev dersom søkjaren

manglar bestått karakter i eitt eller fleire fag frå eit grunnkurs eller vidaregåande kurs, eller
manglar fag for å ha full fagkrins i eit grunnkurs eller vidaregåande kurs, eller
manglar fag for å oppnå generell studiekompetanse.

Søkjar med lovfesta rett til vidaregåande opplæring etter opplæringslova § 3-1 bruker ikkje av retten dersom opplæringa utgjer 1/3 eller mindre av timetalet frå eit kurs.

Grunnkurs: Inntaksrekkjefølgje for søkjarar med lovfesta rett til vidaregåande opplæring etter opplæringslova § 3-1

§ 6-13 Søkjar med rett til vidaregåande opplæring etter opplæringslova § 3-1

Søkjar med rett til vidaregåande opplæring har rett til inntak til eitt av tre valde grunnkurs , jf. opplæringslova § 3-1.

Søkjar som har rett til spesialundervisning etter opplæringslova § 5-1, har rett til inntak til eit særskilt prioritert grunnkurs når vilkåra i forskrifta § 6-19 til § 6-21 er oppfylte.

Dersom det til eit kurs melder seg fleire søkjarar enn talet på elevplassar som fylkeskommunen tilbyr denne gruppa, skal elevplassane fordelast etter poengsum utrekna på grunnlag av forskrifta § 6-14 til § 6-17, og slik at søkjar med høgare poengsum blir teken inn framfor søkjar med lågare poengsum.

Når fleire søkjarar står likt i konkurransen om den/dei siste plassen/plassane, blir rekkjefølgja mellom dei avgjord ved loddtrekning.

§ 6-14 Poengverdiar for karakterar

Ved inntak til vidaregåande skole tel talkarakterane frå grunnskolen med sine respektive talverdiar.

Bokstavkarakterar frå grunnskole gir følgjande poeng:

S=6; M=5; G og T (realskolen)=3,5; Ng=2; Lg og Måt (realskolen)=1.

Dersom det i eit fag ligg føre fleire karakterar (munnleg - skriftleg, standpunkt - eksamen), skal ein rekne gjennomsnittet av karakterane.

§ 6-15 Karakterar frå grunnskolen

Avsluttande karakterar i faga (bortsett frå valfag/tilvalsfag) skal leggjast til grunn. Ved omrekning til poeng i dei faga som skal leggjast til grunn, følgjer ein denne framgangsmåten:

Samla poengverdi for dei enkelte faga skal reknast ut som gjennomsnittet av poengverdiane for delkarakterar (munnleg, skriftleg, standpunkt/eksamen, delfag). Poengverdien skal ikkje forhøgjast.
Dersom ein søkjar manglar karakter(ar) i faget kristendomskunnskap og/eller i inntil to andre fag, kompenserer ein dette ved at dei manglande faga får poeng tilsvarande gjennomsnittet av dei teljande karakterane.

§ 6-16 Karakterar frå annan skolegang

For søkjarar med karakterar frå det tiande skoleåret i grunnskolen før 1997 eller frå prøver for vaksne vurderte etter krava i grunnskolen, legg ein det beste utvalet av karakterar til grunn ved inntaket.

§ 6-17 Søkjar utan bokstav- eller talkarakterar eller utan samanliknbart karaktergrunnlag

For søkjarar frå godkjende 10-årige grunnskolar som har vitnemål utan bokstav- eller talkarakterar, må ein på grunnlag av fråsegn frå desse grunnskolane rangere søkjarane etter pårekna føresetnader for vidaregåande opplæring.

Søkjarar som ikkje har samanliknbart karaktergrunnlag til å bli vurdert etter denne føresegna eller føresegnene elles i forskrifta § 6-14 til § 6-17, skal vurderast individuelt.

Sakkunnig vurdering og vilkår for inntak til særskilt prioritert grunnkurs for søkjarar med lovfesta rett til vidaregåande opplæring etter opplæringslova § 3-1

§ 6-18 Kven som er sakkunnig

Sakkunnig instans er den pedagogisk-psykologiske tenesta, jf. opplæringslova § 5-6.

§ 6-19 Den sakkunnige vurderinga

Den pedagogisk-psykologiske tenesta må sjå til at det ligg føre tilstrekkeleg sakkunnig vurdering, jf. forskrifta § 6-20. Den sakkunnige vurderinga skal gjere greie for

det behovet søkjaren har for spesialundervisning
dei problem som utgjer grunnlaget for søknaden
dei føresetnader og moglegheiter søkjaren har for å meistre dei kurs han eller ho har søkt, og grunngiving for at det særskilt prioriterte grunnkurset er tilrådd av den sakkunnige
vurdering av om søkjaren eventuelt har føresetnader for å meistre andre grunnkurs enn det kurset han eller ho har ført opp som sitt primære val
opplysningar om tidlegare tiltak og behov for tiltak i vidaregåande opplæring
utviklingsmoglegheitene for søkjaren i det særskilt prioriterte grunnkurset som han eller ho har valt
om ein reknar med at det kan bli behov for opplæring utover 3 år etter opplæringslova § 3-1 femte ledd.

Fylkeskommunen ser til at den sakkunnige vurderinga er i samsvar med føresegnene i dette kapitlet.

§ 6-20 Vilkår for inntak til særskilt prioritert grunnkurs

Vilkår for inntak til eit særskilt prioritert grunnkurs er at søkjaren har rett til vidaregåande opplæring etter opplæringslova § 3-1 første ledd og rett til spesialundervisning etter opplæringslova § 5-1. Søkjaren må dessutan ha behov for spesialundervisning på grunn av

sansedefektar og motoriske defektar eller
store lærevanskar eller
emosjonelle eller sosiale problem eller
store samansette funksjonshemmingar eller
andre funksjonshemmingar.

Søkjaren har rett til inntak til det særskilt prioriterte grunnkurset dersom han eller ho har valt på grunnlag av og i samsvar med den sakkunnige vurderinga.

§ 6-21 Inntaksrekkjefølgja

Inntaksinstansen i fylkeskommunen tek inn søkjarar til særskilt prioritert grunnkurs på grunnlag av den sakkunnige vurderinga.

Ved innbyrdes konkurranse mellom søkjarar til eit særskilt prioritert grunnkurs må fylkeskommunen prioritere dei søkjarane som har størst behov.

Vidaregåande kurs: Vilkår for inntak av søkjarar med lovfesta rett til vidaregåande opplæring etter opplæringslova § 3-1

§ 6-22 Vidaregåande kurs I

Vilkår for inntak til vidaregåande kurs I er

a. Gjennomgått grunnkurs med bestått i fag det blir bygd vidare på i det vidaregåande kurs I. Dette gjeld også søkjarar med dokumentasjon frå bestått relevant grunnkurs før 1. august 1994.

I tillegg kan søkjar som i grunnkurset ikkje har bestått eitt eller fleire fag som det vidaregåande kurset byggjer på, likevel takast inn som heilkurselev dersom det etter intern vurdering på skolen er dokumentert at søkjaren har dei kunnskapar og den dugleik som etter læreplanen er nødvendig for å følgje undervisninga.

b. Dokumentert realkompetanse som viser at søkjaren har dei kunnskapar og den dugleik som er nødvendig for å følgje undervisninga.

§ 6-23 Vidaregåande kurs II

Vilkår for inntak til vidaregåande kurs II er

a. Gjennomgått vidaregåande kurs I med bestått i fag det blir bygd vidare på i det vidaregåande kurs II. Dette gjeld også søkjarar med dokumentasjon frå bestått relevant vidaregåande kurs I før 1. august 1995.

I tillegg kan søkjar som i det vidaregående kurs I ikkje har bestått eitt eller fleire fag som det vidaregåande kurs II byggjer på, likevel takast inn som heilkurselev dersom det etter intern vurdering på skolen er dokumentert at søkjaren har dei kunnskapar og den dugleik som etter læreplanen er nødvendig for å følgje undervisninga.

b. Dokumentert realkompetanse som viser at søkjaren har dei kunnskapar og den dugleik som er nødvendig for å følgje undervisninga.

Søkjar som har lovfesta rett til opplæring, men ikkje får tildelt læreplass, har rett til inntak i vidaregåande kurs II som byggjer på det vidaregåande kurs I søkjaren har dokumentasjon for.

§ 6-24 Inntak av søkjarar med behov for spesialundervisning

Søkjar med behov for spesialundervisning og som ikkje har vurdering med karakter frå grunnkurset, skal takast inn på grunnlag av individuell vurdering. Det skal gjerast ei heilskapsvurdering der det også blir lagt vekt på sakkunnig vurdering og søkjaren si

prioritering.

Søkjar skal takast inn på vidaregåande kurs som byggjer på det grunnkurset eller det vidaregåande kurs I søkjaren har gjennomgått.

Vidaregåande kurs: Inntaksrekkjefølgje, poengutrekning for søkjarar med lovfesta rett til vidaregåande opplæring etter opplæringslova § 3-1

§ 6-25 Søkjar med lovfesta rett etter opplæringslova § 3-1

Søkjar med lovfesta rett til vidaregåande opplæring, jf. opplæringslova § 3-1, har rett til inntak på vidaregåande kurs som byggjer på det grunnkurs eller det vidaregåande kurs søkjaren har gjennomgått.

Dersom det til eit vidaregåande kurs melder seg fleire enn det er elevplassar i fylkeskommunen sitt tilbod, skal elevplassane fordelast etter poengsum utrekna på grunnlag av forskrifta § 6-26. Søkjar med høgare poengsum blir teken inn framfor søkjar med lågare poengsum. Så langt mogleg skal ein ta omsyn til søkjaren si prioritering av kurs, jf. forskrifta § 6-8. Står fleire søkjarar likt i konkurransen om den/dei siste plassen/plassane på eit kurs, blir rekkjefølgja mellom dei avgjord ved loddtrekning.

§ 6-26 Poengutrekning for karakterar

Det skal givast poeng for karakterar på dokumentasjonen frå det grunnkurset eller det vidaregåande kurset som dannar grunnlaget for inntak til det vidaregåande kurset. Poeng for karakterar skal reknast ut etter følgjande reglar:

a. Ved poengutrekninga skal karakterane i alle fag frå grunnkurset eller det vidaregåande kurset leggjast til grunn – også eventuelle strykkarakterar.

b. Med mindre anna er bestemt i forskrift, skal den enkelte talkarakteren givast tilsvarande poengverdi. Samla poeng for karakterar blir eit utrekna gjennomsnitt (med to desimalar) multiplisert med 10.

c. Dersom søkjaren har gått eit kurs om igjen, skal det beste utvalet av karakterar leggjast til grunn.

d. Søkjar som har gått fleire forskjellige kurs som alle dannar grunnlag for inntak i det vidaregåande kurset, må velje kva dokumentasjon som skal leggjast til grunn for utrekninga av poeng for karakterar.

e. Poeng for karakter/karakterar som måtte mangle på dokumentasjonen om bestått kurs, reknar ein ut slik:

Dersom søkjaren er friteken for fag på grunn av tidlegare utdanning i den vidaregåande skolen, skal karakteren/karakterane i fag som er grunnlag for fritaket, leggjast til grunn.
Dersom søkjaren er friteken for fag på grunn av anna utdanning, må karakteren/karakterane i faget/faga som er grunnlag for fritaket, innpassast skjønnsmessig i karakterskalaen for den vidaregåande skolen.
Dersom det er nytta ei vurdering eller nemning som ikkje kan innpassast, skal søkjaren ha karakterpoeng for vedkomande fag tilsvarande gjennomsnittet av teljande karakterpoeng. Søkjaren må leggje ved nødvendig dokumentasjon.

Poeng for karakter/karakterar som av andre grunnar enn fritak nemnt ovanfor måtte mangle på dokumentasjonen om bestått kurs, skal kompenserast ved at manglande fag blir gitt poeng tilsvarande gjennomsnittet av teljande karakterpoeng.

Inntak og rangering av vaksne med og utan rett til vidaregåande opplæring

§ 6-27 Kartlegging og vurdering av realkompetanse for vaksne med rett til vidaregåande opplæring

Fylkeskommunen har plikt til å sørgje for at vaksne søkjarar med rett til vidaregåande opplæring etter § 4A-3 får kartlagt og vurdert realkompetansen sin, slik at denne kompetansen kan danne grunnlag for søknad om inntak, jf. § 6-10, § 6-22 og § 6-23. Kartlegginga og vurderinga av realkompetansen skal oppsummerast skriftleg.

Med realkompetanse er meint den formelle og uformelle kompetansen den vaksne har.

Vaksne søkjarar med rett til vidaregåande opplæring etter § 4A-3, skal til vanleg få tilbod om opplæring i samsvar med den sluttkompetansen dei ønskjer. I vurderinga skal det leggjast avgjerande vekt på kva moglegheiter den enkelte har for å oppnå yrkes- eller studiekompetanse.

§ 6-28 Inntak og rangering av vaksne med og utan rett til vidaregåande opplæring

Vaksne søkjarar skal primært takast inn til opplæringstilbod som er organiserte for vaksne.

Vaksne kan søkje om inntak til ordinær opplæring i vidaregåande skole. Vaksne søkjarar skal da prioriterast etter ungdom med rett etter opplæringslova § 3-1.

Vaksne søkjarar med rett til vidaregåande opplæring går framfor søkjarar utan rett.

I tilfelle fylkeskommunen har oppretta eit kurs med eit avgrensa tal på plassar, skal plassane tildelast søkjarar med rett etter tidspunktet for registreringa av søknaden. Dette gjeld både inntak til enkelte opplæringstilbod organiserte for vaksne og inntak til ordinær opplæring i vidaregåande skole. Dersom rangering etter registreringstidspunkt fører til at den enkelte vaksne ikkje får opplæring tilpassa behovet sitt, jf. opplæringslova § 4A-3, må fylkeskommunen gjere unntak etter konkret vurdering.

Dersom det er fleire søkjarar utan rett enn det er ledige plassar, skal dei som ikkje tidlegare har fullført vidaregåande opplæring gå framfor søkjarar med fullført studie- eller yrkeskompetanse. Dei vaksne innanfor desse to gruppene skal få tilbod etter kvart som søknadene blir registrerte i fylkeskommunen.

Inntak av teiknspråklege søkjarar med rett til opplæring etter opplæringslova § 3-9

§ 6-29 Definisjonar

Knutepunktskolar er ordinære fylkeskommunale vidaregåande skolar som har tilrettelagde opplæringstilbod for døve og sterkt tunghørte elevar.

Senterskolar er skoleavdelingar ved dei spesialpedagogiske kompetansesentra for hørselshemma.

§ 6-30 Søknad og søknadsfrist

Frist for søknad om inntak etter opplæringslova § 3-9 er 1. februar. Søknaden skal sendast til den fylkeskommunen der søkjaren er busett.

Søkjarar med rett til opplæring etter opplæringslova § 3-9 må føre opp i søknaden om dei ønskjer vidaregåande opplæring i eit teiknspråkleg miljø, eller om dei ønskjer opplæring ved å bruke tolk i ordinær vidaregåande skole. Med teiknspråkleg miljø er meint knutepunktskole og senterskole.

Søkjarar som ønskjer opplæring i eit teiknspråkleg miljø, kan ikkje føre opp andre kurs i søknaden enn dei kurstilboda som knutepunktskolane og senterskolane gir, eller som desse skolane gir i samarbeid med andre vidaregåande skolar.

Fylkeskommunen der søkjaren er busett, sender søknad om inntak til knutepunktskolane og senterskolane. Søknadsfristen for fylkeskommunen er 15. mars.

§ 6-31 Sakkunnig vurdering

I samband med inntaket etter opplæringslova § 3-9 skal det liggje føre ei sakkunnig vurdering som mellom anna skal greie ut og ta standpunkt til

det behovet søkjaren har for å få opplæring i og på teiknspråk
om søkjaren har tilleggsvanskar utover hørselshemminga, slik at det kan vere behov for spesialundervisning etter opplæringslova § 5-1
om ein reknar med at søkjaren kan ha behov for opplæring utover tre år etter opplæringslova § 3-1 femte leddet.

Sakkunnig instans er den pedagogisk-psykologiske tenesta, jf. opplæringslova § 5-6.

§ 6-32 Inntaksrekkjefølgje til knutepunktskolar

Dersom det til eit kurs ved ein knutepunktskole er fleire søkjarar enn elevplassar, skal fylkeskommunen der knutepunktskolen ligg, fordele plassane i denne prioriterte rekkjefølgja:

søkjarar frå eige fylke med rett til opplæring etter opplæringslova § 3-1
søkjarar frå eige fylke utan rett til opplæring etter opplæringslova § 3-1
søkjarar frå resten av landet med rett til opplæring etter opplæringslova § 3-1
søkjarar frå resten av landet utan rett til opplæring etter opplæringslova § 3-1

Innanfor kvar av gruppene i første ledd skal plassane fordelast på grunnlag av dei generelle føresegnene om inntaksrekkjefølgja.

Skolane må reservere plassar for søkjarar som ikkje har vurdering med karakterar. Desse søkjarane skal takast inn på grunnlag av individuell vurdering. Det skal gjerast ei heilskapsvurdering, der det også blir lagt vekt på den sakkunnige vurderinga og prioriteringa til søkjaren.

Eleven skal normalt ha rett til å fullføre opplæringsløpet ved den skolen han/ho først er teken inn til.

§ 6-33 Inntaksrekkjefølgje til senterskolar

Ved inntak til senterskolane stiller søkjarar frå heile landet likt i konkurransen om elevplassar.

Dersom det til eit kurs ved ein senterskole er fleire søkjarar enn elevplassar, skal plassane fordelast i denne prioriterte rekkjefølgja:

søkjarar med rett til opplæring etter opplæringslova § 3-1
søkjarar utan rett til opplæring etter opplæringslova § 3-1

Innanfor kvar av gruppene i andre leddet skal plassane fordelast på grunnlag av dei generelle føresegnene om inntaksrekkjefølgja.

Eleven skal normalt ha rett til å fullføre opplæringsløpet ved den skolen han/ho først er teken inn til.

§ 6-34 Samarbeid mellom fylkeskommunar og kompetansesenter om inntaket

Fylkeskommunar som har knutepunktskolar, og senterskolane skal samarbeide om inntaket for å kunne nytte det totale opplæringstilbodet ved knutepunktskolar og senterskolar på best mogleg måte.

§ 6-35 Vedtak om inntak

Før fylkeskommunen gjer vedtak om opplæring etter opplæringslova § 3-9, skal det liggje føre ei sakkunnig vurdering.

Fylkeskommunen der knutepunktskolen ligg, avgjer om søkjaren skal få plass og sender tilbakemelding til søkjaren sin heimfylkeskommune, som gjer det endelege vedtaket om inntak av søkjaren.

Senterskolen ved kompetansesenteret avgjer om søkjaren skal få plass, og sender tilbakemelding til søkjaren sin heimfylkeskommune, som gjer det endelege vedtaket om inntak av søkjaren.

Ved avslag på søknad om inntak til knutepunktskole eller senterskole skal det snarast mogleg sendast melding til søkjaren sin heimfylkeskommune, som i samråd med skolane må finne eit anna tilbod om opplæring i teiknspråkleg miljø.

Fylkeskommunen der søkjaren er busett, har ansvaret for at rettane etter opplæringslova § 3-9 blir oppfylte.

§ 6-36 Andre reglar som gjeld ved inntak av søkjarar med rett til opplæring etter opplæringslova § 3-9

Desse reglane gjeld så langt dei høver:

§§ 6-1 – 6-3 om verkeområde, definisjonar og informasjon
§ 6-6 om klage på vedtak om inntak
§§ 6-7 – 6-8 om søknad og søknadsfrist
§§ 6-9 – 6-12 om vilkår for inntak av søkjarar med rett etter opplæringslova § 3-1
§§ 6-13 – 6-17 om inntaksrekkjefølgje til grunnkurs for søkjarar med rett etter opplæringslova § 3-1
§§ 6-18 – 6-21 om sakkunnig vurdering og vilkår for inntak til særskilt prioritert grunnkurs etter opplæringslova § 3-1
§§ 6-22 – 6-26 om vilkår for inntak og inntaksrekkjefølgje til vidaregåande kurs

Formidling av lærlingar og lærekandidatar til lærebedrifter

§ 6-37 Generelt

Fylkeskommunen ved yrkesopplæringsnemnda formidlar elevane/ vaksne til dei lærebedrifter nemnda på vegner av fylkeskommunen har inngått avtale om læreplassar med.

Formidlinga omfattar både søkjarar som skal fullføre opplæringa som lærekandidatar fram mot kompetanseprøve på lågare nivå enn fag-/sveineprøve, og søkjarar som skal fullføre opplæringa fram til fag-/sveineprøve som lærlingar.

Ved formidling av lærekandidatar skal fylkeskommunen ved yrkesopplæringsnemnda fastleggje eit opplæringsløp for den enkelte lærekandidaten mot planlagd kompetanse med utgangspunkt i læreplanane sine mål og modular.

Formidlinga omfattar ikkje søkjarar over 21 år som tek sikte på full opplæring i lærebedrift utan førehandsopplæring i skole. Formidlinga omfattar heller ikkje søkjarar med særskilde behov for tilrettelagd opplæring når opplæring i bedrift inngår som del av eller heile det tilrettelagde tilbodet utan at vedkomande er lærling eller lærekandidat.

§ 6-38 Vilkår for formidling

Søkjarar må fylle desse vilkåra for å bli formidla:

For søkjarar som etter læreplanen skal ha opplæring som lærling eller lærekandidat i bedrift direkte frå grunnskolen, gjeld forskrifta § 6-10.
For søkjarar som etter læreplanen skal ha opplæring som lærling eller lærekandidat i bedrift etter grunnkurs, gjeld forskrifta § 6-22. For søkjarar med særskilde behov gjeld forskrifta § 6-24.
For søkjarar som etter læreplanen skal ha opplæring i bedrift som lærling eller lærekandidat etter vidaregåande kurs I, gjeld forskrifta § 6-23. For søkjarar med særskilde behov gjeld forskrifta § 6-24.

I tillegg må søkjarar fylle spesielle krav som går fram av læreplanen eller er tekne inn i avtalen med den enkelte bedrifta etter godkjenning av yrkesopplæringsnemnda. Krava skal vere grunngitt i bedrifta si verksemd, under dette i hennar produksjon, utstyr, kundebehandling o.l. Krava skal ikkje verke diskriminerande eller i unødig grad vanskeleggjere formidlinga. Prinsippet om lik rett til opplæring skal gjelde.

§ 6-39 Fordelinga til den enkelte lærebedrifta

Fylkeskommunen ved yrkesopplæringsnemnda inngår avtale med lærebedrifter om dei læreplassar som blir stilte til disposisjon. I avtalen kan bedrifta stille krav til lærlingen eller lærekandidaten grunngitt i bedrifta si verksemd.

Fylkeskommunen ved yrkesopplæringsnemnda vel ut dei elevane som skal tilbydast dei læreplassane det er gjort avtale om, og formidlar lærlingane og lærekandidatane til bedrift ene.

God kontakt mellom yrkesopplæringsnemnda og bedriftene er ein føresetnad.

Fylkeskommunen ved yrkesopplæringsnemnda skal ha prinsippet om lik rett til opplæring som utgangspunkt ved fordelinga/formidlinga.

Forutan elevønska om fagområde og dei krav bedriftene stiller, skal det ved formidlinga leggjast vekt på:

kjønnsfordeling
tilpassa tilbod til søkjarar med behov for tilrettelagd opplæring
geografiske eller andre særlege forhold

Førerett til læreplass i bedrift kan givast i tilfelle da elevane står i nært forhold til bedrifta, anten gjennom familiær tilknyting eller arbeidsmessige forhold.

Det skal teiknast lærekontrakt/ opplæringskontrakt mellom søkjar og bedrift. Bedrifta bestemmer sjølv om ho vil teikne kontrakt med den eleven/dei elevane som er formidla av yrkesopplæringsnemnda.

Dersom det er inngått avtale om fleire læreplassar enn det er søkjarar med lovfesta rett til vidaregåande opplæring, skal plassane tilbydast kvalifiserte søkjarar utan lovfesta rett. Utvelging og formidling skal skje etter same reglar som for søkjarar med lovfesta rett.

Inntak til teoriopplæring for lærlingar og lærekandidatar

§ 6-40 Inntak til teoriopplæring for lærlingar og lærekandidatar

Fylkeskommunen har aleine eller i samarbeid med andre fylkeskommunar også plikt til å sørgje for teoriopplæring for lærlingar og lærekandidatar i spesielle små fag som ikkje følgjer hovudmodellen med grunnkurs og/eller vidaregåande kurs I etter føresegner gitt med heimel i

opplæringslova § 3-3 sjette ledd.

Fylkeskommunen har også plikt til å sørgje for teoriopplæring for lærlingar og lærekandidatar som får full opplæring i lærebedrift, jf. opplæringslova § 3-3 femte og sjette ledd.

For lærling eller lærekandidat som inngår lærekontrakt eller opplæringskontrakt om full praktisk opplæring i bedrift etter fylte 21 år etter føresegner gitt med heimel i opplæringslova § 3-3 sjette ledd, skal teoriopplæringa normalt givast som opplæring organisert for vaksne.

Særskilt om inntak til somme statlege vidaregåande skolar

§ 6-41 Særskilt om inntak til somme statlege vidaregåande skolar

Føresegnene i dette kapitlet skal gjelde for inntak til desse statlege vidaregåande skolane så langt dei høver:

Samisk vidaregåande skole, Karasjok, Sami joatkkaskuvla, Karasjogas
Samisk vidaregåande skole og reindriftsskole, Kautokeino, Sami joatkkaskuvla ja Boazodoalloskuvla, Guovdageaidnu
Statens skolar med studieretning for landbruksfag og naturbruk.

Søkjarar frå heile landet stiller likt ved inntak til dei skolane som er omfatta av føresegnene i denne paragrafen.

Dersom det melder seg fleire søkjarar enn det er plassar i dei vidaregåande statsskolane i Karasjok og Kautokeino, har samisk ungdom førerett.

Søkjarar som berre kan få oppfylt sine fagønske i dei vidaregåande statsskolane i Karasjok og Kautokeino, går framfor søkjarar som kan få oppfylt ønska sine ved annan skole.

Inntak til dei samiske vidaregåande skolane som er nemnde i denne paragrafen, skal gjerast av inntaksnemnda i Finnmark fylke.

KAPITTEL 11 SÆRSKILDE REGLAR OM FAGOPPLÆRINGA

(Opplæringslova §§ 3-3 sjette ledd, 4-3, 4-4 femte ledd, 4-5 andre ledd, 12-3 sjette ledd)

Godkjenning av lærebedrift

§ 11-1 Godkjenning av lærebedrift

Lærebedrifta må vere godkjend av fylkeskommunen ved yrkesopplæringsnemnda for å kunne teikne lærekontrakt eller opplæringskontrakt, jf. opplæringslova § 4-3. Fylkeskommunen der lærebedrifta er lokalisert, gir godkjenning for kvart enkelt fag lærebedrifta skal kunne ha lærling i. Har bedrifta lokale i fleire fylkeskommunar, avgjer lokaliseringa til den aktuelle avdelinga av lærebedrifta kva for ein fylkeskommune som kan godkjenne bedrifta.

Godkjenning som lærebedrift kan givast til enkeltbedrift, offentleg etat eller institusjon, opplæringskontor eller opplæringsring, jf. forskrifta §§ 11-2 og 11-3.

For å få godkjenning må lærebedrifta ha slik verksemd og slikt utstyr at ho kan gi opplæring som tilfredsstiller krava i læreplanen. Lærebedrifta må ha fagleg leiar med ansvar for opplæringa. Bedrifta må utvikle intern plan for opplæringa for å sikre at lærlingen eller lærekandidaten får opplæring som tilfredsstiller krava i læreplanen, eventuelt den individuelle opplæringsplanen for lærekandidaten.

§ 11-2 Opplæringskontor

Eit opplæringskontor er eit organ for bedrifter som samarbeider om opplæring for lærlingar og/eller lærekandidatar. Bedriftene må samla kunne gi opplæring i samsvar med dei fastsette læreplanane, også dei individuelle opplæringsplanane for lærekandidatar.

Lærekontrakt eller opplæringskontrakt blir da teikna mellom lærling eller lærekandidat og opplæringskontor.

For å få godkjenning som lærebedrift må opplæringskontoret ha vedtekter som fastset pliktene til dei samarbeidande bedriftene. Vedtektene skal godkjennast av fylkeskommunen ved yrkesopplæringsnemnda. Vedtektene skal m.a. fastsetje rutinar som sikrar at opplæringa blir gitt i samsvar med læreplanane.

Opplæringskontoret må melde frå til fylkeskommunen ved yrkesopplæringsnemnda om endringar i dei bedriftene som er knytte til opplæringskontoret.

§ 11-3 Opplæringsring

Ein opplæringsring består av to eller fleire bedrifter som samarbeider om opplæring av lærlingar og/eller lærekandidatar. Bedriftene må samla kunne gi opplæring i samsvar med læreplanane, også dei individuelle opplæringsplanane for lærekandidatar.

Lærekontrakt eller opplæringskontrakt blir da teikna mellom lærlingen eller lærekandidaten og den bedrifta som skal ha hovudansvaret for opplæringa.

For å få godkjenning som lærebedrift må bedriftene i opplæringsringen ha ein avtale som fastset pliktene til dei samarbeidande bedriftene. Avtalen må godkjennast av fylkeskommunen ved yrkesopplæringsnemnda. I avtalen skal det m.a. vere fastsett rutinar som sikrar at opplæringa blir gitt i samsvar med læreplanane.

§ 11-4 Tap av godkjenning

Fylkeskommunen ved yrkesopplæringsnemnda skal trekkje tilbake godkjenninga som lærebedrift dersom lærebedrifta ikkje lenger tilfredsstiller dei formelle krava, gir mangelfull opplæring eller gjer seg skuldig i vesentlege brot på pliktene sine. Lærebedrifta må ha ny godkjenning dersom det er gått meir enn to år frå siste avslutta lærekontrakt eller opplæringskontrakt.

§ 11-5 Tilsyn og rapportering

Fylkeskommunen ved yrkesopplæringsnemnda der lærebedrifta, jf. forskrifta §§ 11-1 til 11-3, er lokalisert, fører tilsyn med bedrifta, jf. opplæringslova § 12-4.

Lærebedrifta pliktar å gi den informasjon som fylkeskommunen ved yrkesopplæringsnemnda krev for å kunne vurdere om godkjenning skal givast eller vidareførast, og for å kunne fastsetje og utbetale tilskott.

§ 11-6 Fylkeskommunalt tilskott til lærebedrift

Fylkeskommunen der lærlingen eller lærekandidaten er busett, skal betale tilskott til lærebedrift og tilskott til opplæringsring og opplæringskontor etter retningslinjer og satsar fastsette av departementet. Betalingsplikta gjeld godkjend lærekontrakt for lærlingar og opplæringskontrakt for lærekandidatar.

Fylkeskommunen der lærebedrifta er lokalisert, kan krevje refusjon av utgifter som er direkte relaterte til lærlingen eller lærekandidaten frå fylkeskommunen der lærlingen eller lærekandidaten er busett.

Når ein lærling eller lærekandidat skifter lærebedrift, skal yrkesopplæringsnemnda i den fylkeskommunen som utbetaler tilskott, gjere vedtak om fordelinga av dei forskjellige tilskotta mellom lærebedriftene.

Har fylkeskommunen gitt lærlingen eller lærekandidaten delar av den opplæringa som etter læreplanen skal givast i læretida, skal lærebedrifta ikkje ha basistilskott for denne delen av opplæringa.

Lærekontrakt og opplæringskontrakt

§ 11-7 Innhald i og form på lærekontrakten

Ved teikning av lærekontrakt skal det nyttast kontraktsskjema fastsett av departementet.

Arbeidsoppgåvene til yrkesopplæringsnemnda og delegering til sekretariatet

§ 11-8Arbeidsoppgåvene til yrkesopplæringsnemnda

Yrkesopplæringsnemnda fastset sine arbeidsoppgåver og arbeidsrutinar innanfor dei rammene som er gitt i lov og forskrift, jf. opplæringslova § 12-4.

§ 11-9Arbeidsutval

Yrkesopplæringsnemnda kan oppnemne eit arbeidsutval for to år om gongen blant nemnda sine medlemmer. Leiaren og nestleiaren i nemnda skal vere medlemmer i arbeidsutvalet. I arbeidsutvalet må både arbeidsgivar- og arbeidstakarorganisasjonene vere representerte.

§ 11-10 Sekretariat

Yrkesopplæringsnemnda sitt sekretariat utfører på vegner av nemnda dei daglege arbeidsoppgåvene som er lagde til nemnda.

§ 11-11Delegering

Yrkesopplæringsnemnda kan gi arbeidsutvalet eller sekretariatet fullmakt til å gjere vedtak i saker som er lagde til nemnda i lov eller forskrift. Nemnda fastset retningslinjene for kva saker arbeidsutvalet eller sekretariatet kan behandle.

Desse sakene skal behandlast og avgjerast av nemnda, og kan ikkje delegerast:

Planar og retningslinjer for nemnda si verksemd i budsjettåret, og retningslinjer for arbeidet i sekretariatet
Spørsmål om å ta frå ei bedrift retten til å ha lærling /lærekandidat
Spørsmål om å ta frå ein lærling /lærekandidat opplæringsretten, jf. opplæringslova § 4-6
Spørsmål om å heve lærekontrakten /opplæringskontrakten når ein av partane i medhald av forvaltningslova har klaga på eit vedtak.

Avvik frå opplæringsordninga

§ 11-12 Avvik frå opplæringsordninga for den enkelte lærlingen

Lærekontrakt med full opplæring i bedrift kan bli teikna når lærlingen byrjar i lære etter fylte 21 år. Slik lærekontrakt kan ikkje godkjennast for ein som fyller kravet til praksis for å framstille seg til prøve med heimel i opplæringslova § 3-5.

Fylkeskommunen ved yrkesopplæringsnemnda kan samtykkje i at det blir fastsett avvik frå dei vanlege kontraktsvilkåra for personar som har avgrensa arbeidsevne på grunn av fysiske og/eller psykiske funksjonshemmingar. Krava til dei allmennteoretiske måla kan ikkje bli senka utover det som følgjer av forskrifta § 4-52.

Fylkeskommunen ved yrkesopplæringsnemnda kan samtykkje i at personar som etter sakkunnig vurdering er særs lite skolemotiverte og derfor vil ha særlege problem med å følgje det vanlege opplæringsløpet for faget, kan inngå lærekontrakt med heile opplæringa i bedrift. Krava til dei allmennteoretiske måla kan ikkje bli senka utover det som følgjer av forskrifta § 4-52.

Lærlingar som har teikna lærekontrakt etter reglane i første, andre eller tredje leddet, kan får godskrive eventuell tidlegare skole eller praksis etter forskrifta § 11-13 flg.

Godskriving av tidlegare gjennomgådd teoriopplæring og praksis

§ 11-13 Generelt om godskriving

§§ 11-14 til 11-20 gir reglar om kva som kan godskrivast som gjennomgådd teoriopplæring eller praksistid

a. for praksiskandidatar, jf. opplæringslova § 3-5, eller
b. ved godkjenning av lærekontrakt med avvik frå opplæringsstrukturen i faget, jf. opplæringslova § 3-3 sjette ledd for:
- personar som byrjar i lære etter fylte 21 år, jf. forskrifta § 11-12 første ledd
- personar som har avgrensa arbeidsevne på grunn av fysiske og/eller psykiske funksjonshemmingar, jf. forskrifta § 11-12 andre ledd
- personar som etter ei sakkunnig vurdering er særs lite skolemotiverte og derfor vil ha særlege problem med å følgje det vanlege opplæringsløpet for faget, jf. forskrifta § 11-12 tredje ledd.

Fylkeskommunen ved yrkesopplæringsnemnda vurderer den framlagde dokumentasjonen og gjer vedtak i samsvar med forskrifta § 11-14 flg.

§ 11-14Felles allmenne fag

Praksiskandidatar er fritekne for kravet om bestått i dei felles allmenne faga for å kunne framstille seg til fag-/sveineprøva, jf. forskrifta § 4-52.

§ 11-15Tidlegare gjennomgått grunnkurs og vidaregåande kurs etter ny struktur (kurs med læreplanar)

Grunnkurs i studieretninga for det aktuelle lærefaget (ordinært løp eller godkjent kryssløp), blir godskrive med eitt år i læretida for lærlingar og i praksistida for praksiskandidatar. Andre grunnkurs blir godskrivne med 1/4 år i læretida for lærlingar, men gir ikkje godskriving i praksistida for praksiskandidatar.

Vidaregåande kurs I som er fastsett for det aktuelle lærefaget (ordinært løp eller godkjent kryssløp), blir godskrive med eitt år i læretida for lærlingar og i praksistida for praksiskandidatar. Andre vidaregåande kurs I i den studieretninga som er fastsett for det aktuelle lærefaget blir godskrivne med 1/2 år i læretida for lærlingar og i praksistida for praksiskandidatar. Vidaregåande kurs I i andre studieretningar blir godskrivne med 1/4 år i læretida for lærlingar, men gir ikkje godskriving i praksistida for praksiskandidatar.

Vidaregåande kurs II i skole som byggjer på det same vidaregåande kurs I som det aktuelle lærefaget, blir godskrive med 1/2 år i læretida for lærlingar og i praksistida for praksiskandidatar. Vidaregåande kurs II i andre studieretningar blir ikkje godskrivne korkje i læretida for lærlingar eller i praksistida for praksiskandidatar.

§ 11-16 Tidlegare gjennomgått grunnkurs og vidaregåande kurs i gammal struktur (kurs med fagplanar eller opplæringsplanar)

Grunnkurs i det aktuelle faget, eller i fag som tilsvarer godkjent kryssløp i ny struktur, blir godskrive med eitt år i læretida for lærlingar og i praksistida for praksiskandidatar. Det skal givast fritak for beståtte studieretningsfag.

Grunnkurs i eit anna fag innan den studieretninga der det aktuelle lærefaget ligg i ny struktur, blir normalt godskrive med 1/2 år i læretida for lærlingar og i praksistida for praksiskandidatar. Det vil normalt ikkje bli gitt fritak for beståtte studieretningsfag.

Grunnkurs frå andre studieretningar enn den studieretninga der det aktuelle lærefaget ligg i ny struktur, blir ikkje godskrive korkje i læretida for lærlingar eller i praksistida for praksiskandidatar.

Vidaregåande kurs I i det aktuelle lærefaget, eller i fag som tilsvarer godkjent kryssløp i ny struktur, blir godskrive med eitt år i læretida for lærlingar og i praksistida for praksiskandidatar. Det skal givast fritak for beståtte studieretningsfag. Andre vidaregåande kurs I som i ny struktur ligg i same studieretning som det aktuelle lærefaget, blir godskrivne med 1/2 år i læretida for lærlingar og i praksistida for praksiskandidatar. Vidaregåande kurs I som i ny struktur ligg i andre studieretningar enn det aktuelle lærefaget, blir ikkje godskrivne korkje i læretida for lærlingar eller i praksistida for praksiskandidatar.

Vidaregåande kurs II som i ny struktur ligg i same studieretning som det aktuelle lærefaget, blir godskrive med 1/2 år i læretida for lærlingar og i praksistida for praksiskandidatar. Det skal ikkje givast fritak for beståtte studieretningsfag. Vidaregåande kurs II som i ny struktur ligg i andre studieretningar enn det aktuelle lærefaget, blir ikkje godskrivne korkje i læretida for lærlingar eller i praksistida for praksiskandidatar.

§ 11-17Tidlegare læretid eller praksistid

Allsidig, dokumentert praksis i tilknyting til det aktuelle lærefaget, blir godskriven fullt ut som læretid for lærlingar og som praksistid for praksiskandidatar.

Før praksiskandidaten kan gjennomføre fag-/sveineprøva etter opplæringslova § 3-5, må praksisen etter ei samla vurdering dekkje dei mest vesentlege delane av innhaldet i læreplanen for vidaregåande kurs I og vidaregåande kurs II/bedrift som er relevante for faget.

Dersom læretida i det aktuelle lærefaget er fullført, men lærlingen/eleven ikkje har gjennomført eller ikkje har bestått fag-/sveineprøva, kan prøva takast seinare når praksiskravet om tillegget på 25 prosent av den fastsette læretida for faget er dekt, jf. opplæringslova § 3-5.

§ 11-18 Tidlegare bestått fag-/sveineprøve i ny struktur (etter læreplan)

Bestått fag-/sveineprøve i andre fag som byggjer på det same vidaregåande kurs I som det aktuelle lærefaget, blir godskriven med 3 år i læretida for lærlingar og i praksistida for praksiskandidatar.

Bestått fag-/sveineprøve i fag som byggjer på eit anna vidaregåande kurs I innanfor den same studieretninga som det aktuelle lærefaget, blir godskriven med 2 år i læretida for lærlingar og i praksistida for praksiskandidatar.

Bestått fag-/sveineprøve i fag innanfor andre studieretningar enn det aktuelle lærefaget blir godskriven med 1/2 år i læretida for lærlingar og i praksistida for praksiskandidatar.

§ 11-19Tidlegare bestått fag-/sveineprøve i gammal struktur (etter opplæringsplan)

Bestått fag-/sveineprøve i fag som i ny struktur byggjer på det same vidaregåande kurs I som det aktuelle lærefaget, blir godskriven med 2 1/2 år i læretida for lærlingar og i praksistida for praksiskandidatar.

Bestått fag-/sveineprøve i fag som i ny struktur byggjer på eit anna vidaregåande kurs I innanfor den same studieretninga som det aktuelle lærefaget, blir godskriven med 2 år i læretida for lærlingar og i praksistida for praksiskandidatar.

Bestått fag-/sveineprøve i fag som i ny struktur ligg i andre studieretningar enn det aktuelle lærefaget, blir godskriven med 1/2 år i læretida for lærlingar og i praksistida for praksiskandidatar.

§ 11-20 Dispensasjon frå godskrivingsreglane

Ved særlege kurs- og fagkombinasjonar der reglane ut frå ei fagleg vurdering vil gi eit urimeleg resultat, kan fylkeskommunen ved yrkesopplæringsnemnda fråvike forskrifta §§ 11-15 til 11-19.

KAPITTEL 19. FYLKESKOMMUNEN SITT ØKONOMISKE ANSVAR FOR VIDAREGÅANDE OPPLÆRING

(Opplæringslova §§ 3-9 og 13-3)

Refusjon av utgifter til opplæring for gjesteelevar som går i fylkeskommunale vidaregåande skolar

§ 19-1 Generelt

Reglane her gjeld refusjon av utgifter til undervisning for gjesteelevar som går i fylkeskommunale vidaregåande skolar.

Reglane gjeld i den utstrekning andre løysingar ikkje følgjer av andre føresegner eller er avtalte mellom eit heimfylke og eit skolefylke.

Reglane her omfattar ikkje

elevar som blir dekte av landslinjeordninga
elevar ved sentrale lærlingskolar
elevar som blir dekte av fengselsundervisningsordninga
elevar som blir lagde inn på sjukehus utanfor heimfylket medan dei er elevar ved ein vidaregåande skole

§ 19-2. Definisjonar

Med gjesteelev er her meint elev som er teken inn til eit vidaregåande skoletilbod i ein fylkeskommune der eleven ikkje er registrert i folkeregisteret som busett per 1. januar det året kurset tek til.

Med heimfylke er meint den fylkeskommunen der ein elev er registrert som busett per 1. januar det året kurset tek til.

§ 19-3 Ansvar

Det er skolefylket sitt ansvar å bringe på det reine om vilkåra for å krevje refusjon er til stades.

§ 19-4 Refusjon

Det kan krevjast refusjon frå heimfylket for gjesteelevar tekne inn

a. til teoriundervisning for lærlingar
b. etter førerett til inntak ved institusjonar der dei er langtidspasientar, med 6 læretimar per veke per elev avgrensa til 3 år
c. på annan måte enn nemnt ovanfor, i den utstrekning heimfylket har akseptert å betale refusjon.

Det kan ikkje krevjast refusjon for gjesteelevar som er tekne inn til tilbod som også finst i det fylket der eleven er busett.

Økonomisk ansvar for utgifter til opphald for teiknspråklege elevar som får opplæring etter opplæringslova § 3-9

§ 19-5 Fylkeskommunen sitt økonomiske ansvar for utgifter til opphald

Fylkeskommunen har det økonomiske ansvaret for utgifter til kost og losji for elevar som får opplæring etter opplæringslova § 3-9.

Fylkeskommunen har det økonomiske ansvaret for utgifter til nødvendige sosialpedagogiske tiltak for elevar som har behov for hjelp med å finne seg til rette i skole- og fritida, mellom anna utgifter til nødvendig miljøpersonale.

Fylkeskommunen sitt økonomiske ansvar etter første og andre ledd gjeld elevar som er busette i fylket, og som må flytte heimanfrå for å få opplæring. Fylkeskommunen der eleven er busett, gjer det endelege vedtaket etter første og eventuelt andre ledd.