Referat fra møte 26.9.06

Referat

Oppsummering fra første møte i Forum for etikk i kommunesektoren

Oppsummeringen tar utgangspunkt i den oppsatte dagsordenen for møtet og tar sikte på å gjengi essensen i deltakernes synspunkter på problemstillingene som var skissert på dagsordenen.

1. Åpningsord ved kommunal- og regionalminister Åslaug Haga

Statsråden redegjorde for bakgrunnen for hennes initiativ i forhold til etiske forhold i kommunesektoren. Et godt omdømme er nødvendig for kommuner i egenskap av lokaldemokratiske arenaer og velferdsprodusenter. Hun gjennomgikk utkastet til mandat for Forum for etikk i kommunesektoren og forholdet til den nedsatte arbeids­gruppen som skal kartlegge regelverk av betydning for etiske forhold i kommune­sektoren. –Alle har et ansvar for bevisstgjøring om etiske forhold. Derfor er forumet etablert.

Statsråden ba innledningsvis om forumets synspunkter på de temaene som var satt opp på dagsordenen og oppfordret også deltakerne til å levere skriftlige innspill.

2. Innspill og dialog

Rolleklarhet i kommunene, særlig i forbindelse med selskapsorganisering av kommunal virksomhet

Det ble orientert om at KS vil opprette et web-basert register hvor folkevalgte og ansatte kan registrere sine styreverv og økonomiske interesser. Det er viktig med åpenhet og synliggjøring av de ulike roller folkevalgte og ansatte har. Dernest vil KS nedsette et etikkutvalg - Kommunesektorens Etikkutvalg. Dette utvalget skal blant annet gi råd om etiske spørsmål og ha fokus på problemstillinger og utfordringer knyttet til etikk.

Et sentralt element i diskusjonen om rolleklarhet, var hvilke lokaldemokratiske utfordringer vi står overfor hvis det blir tale om å utelukke folkevalgte fra å inneha styreverv i interkommunale selskaper, kommunale aksjeselskaper mv.

Det fremkom synspunkter om at rolleklarhet i kommunene vanskeliggjøres av de senere års selskapsorganisering av kommunal virksomhet.

Valgbarhet og godtgjøring knyttet til blant annet styreverv i kommunale selskaper og kommunale foretak

Det fremkom synspunkter om at

• det bør utvikles retningslinjer for valg og godtgjørelse knyttet til blant annet styre­verv i kommunale selskaper og kommunale foretak.
• enheter som representerer leverandørsiden og innkjøpssiden burde være helt uavhengige av hverandre.
• habilitetsproblemer kan oppstå når politikere skal sitte i selskapsstyrer. Det bør lages såkalte kjøreregler – ikke nye lovbestemmelser.
• det ville være uheldig hvis personer med næringsinteresser skulle vegre seg for å gå inn i politikken. Det er viktig med bred rekruttering til lokalpolitikken.

Det ble redegjort for at i Oslo er det ingen bystyrerepresentanter som sitter i styrer. Dette har også betydning i forhold til vedtak i budsjettsaker – alle bystyre­representanter skal ha samme informasjon. Det kan være problematisk hvis noen politikere blir for tett knyttet til et foretak.

Egenkontrollen i kommunene, særlig kontrollutvalgets uavhengighet og administrasjons­sjefens internkontroll

Viktigheten av kontrollutvalgets rolle og uavhengighet ble understreket av flere. Det er kompetansen til kontrollutvalget som må ha fokus fremover, deres integritet i forhold til politikk og administrasjon. Det ble lagt vekt på at kontrollutvalget skal drive kontroll, ikke politikk. Dette har betydning i forhold til diskusjonen om opposisjonen i en kommune skal være i mindretall eller flertall i kontrollutvalget.

Flere gav uttrykk for at det er viktig at kontrollutvalget har tillit hos folk flest. Det fremkom synspunkter om at kontrollutvalgets posisjon er avhengig av hvilken posisjon den enkelte kommune gir utvalget – hvem som velges inn. Det ble nevnt som et problem for kontrollutvalgene at de bare kan undersøke egne selskaper, mens de ikke har anledning til å se på regnskapene til de selskapene som kommunene gjør forretninger med.

Når det gjelder administrasjonssjefens interne kontroll, ble det sagt at det er viktig med fokus på holdninger. Det ble hevdet at det er et problem at det går lang tid før et problem kommer opp og at mange saker ikke avdekkes gjennom regnskapssystemene. Betydningen av at ledelsen sikrer gode rutiner og står for gode holdninger, ble under­streket.

Det fremkom synspunkter om at det er nødvendig å se på utviklingen med nye selskapsformer i kommunene og at kommunene blir stilt overfor andre krav enn tidligere. Siden vi i dag har andre organiseringsmåter (med mange ulike selskaps­former), ble det hevdet at det må tenkes på nye virkemidler for å få den nødvendige oversikten og kontrollen.

Åpenhet og gjennomsiktighet i kommunene og kommunal virksomhet.

Det ble sagt at åpenhet rundt innkjøp er viktig. Åpenhet i anskaffelsesprosessen ble nevnt som et viktig virkemiddel for å hindre korrupsjon, og det ble nevnt at et tiltak kan være å innføre en kunngjøringsplikt for anskaffelser under terskelverdien.

Det ble fremhevet at etiske retningslinjer bør bli en del av arbeidsavtalen for alle ansatte. Videre ble det fremhevet at det må sørges for at uheldige kulturer ikke får utvikle seg og at det må igangsettes prosesser for å få endret uønsket atferd. Dette innebærer at det må jobbes med hvordan den enkelte kommune/etat kan sørge for nødvendige kultur­endringer. Blant annet må man se på organisasjonen og de ulike rollene i forhold til risikoen for å bli oppdaget ved brudd på regler/etiske retningslinjer, og man må videre se på hvilken terskel det er for uønsket atferd i virksomheten. Det ble nevnt at det er avgjørende at det i den enkelte kommune/etat er utviklet ”riktige” holdninger – fordi ”riktige” holdninger utløser korrekte handlinger.

Det ble vist til at det i de senere år har vært mange strukturelle endringer i kommune­sektoren. Det fremkom synspunkter om at utviklingen mot flatere strukturer med flere ledere, har ført til uklarhet i for­hold til ledernes ansvar, hvilket igjen har ført til usikkerhet hos de ansatte. Det ble vist til at jo flere muligheter det er for berikelse mv., desto flere fristelser vil den enkelte ansatte stå overfor. Det ble hevdet at utviklingen i Norge med New Public Management (fristilling og organisering i kommunale selskaper mv.) har gjort det lettere å bryte grenser, skapt mindre rom for intern kritikk og at det er blitt større avstand mellom dem som jobber ”på gulvet” og lederne.

Det ble fremhevet at kommunenes etiske reglementer har ikke blitt utviklet i takt med disse strukturendringene. Det ble sagt at det er viktig å få frem praktiske eksempler på etiske dilemmaer, og at det ofte ikke vil være noen svar i de eksisterende etiske retnings­linjene.

Varsling

Flere gav uttrykk for at vi må innarbeide den holdningen at varslere gjør noe som er viktig og bra. Det er etisk viktig å varsle. Det ble redegjort for at varsling ofte vil bryte med den lokale moralen, slik at det er varsleren som blir oppfattet som illojal og ukollegial. Derfor vil det være uheldig hvis det utvikler seg subkulturer i virksomheten, hvor hver sektor/avdeling har sin egen moral.

Det ble vist til at forslaget til nye bestemmelser i arbeidsmiljøloven om varsling ligger i Stortinget. Det blir viktig å lage systemer for varsling internt i den enkelte kommune, men det ble samtidig reist spørsmål om hva dette vil innebære i praksis.

Det ble fremsatt et forslag om en ombudsmannsordning for kommunal sektor som kan fange opp varslinger mv. En slik ordning vil kunne sende et signal til omverdenen om at det er mulig å melde ifra. Det kom også et synspunkt om at kontrollutvalget skal være varslingsinstans.

Viktigheten av å skille mellom politikere og administrasjon, ble fremhevet. Det ble sagt at det er mange flaskehalser for de ansatte når de skal nå frem. Det kan derfor være nødvendig å forbedre rapporteringsrutiner opp til politisk nivå. Det ble nevnt at tillits­valgte kan spille en viktig rolle ved varsling, og at også verneombudet må være med i slike saker.

Det fremkom synspunkter om at anonym varsling gjennom tillitsvalgte bør utredes – anonymitet bør være en reell mulighet for den som vil varsle. Samtidig ble det frem­holdt at det var en rekke kryssende hensyn og problemer med anonym varsling, og at man bør se på hvilke muligheter det vil være for å etablere et varslingssystem utenom tjenestevei.

Andre spørsmål angående kommunesektorens omdømme

Det fremkom synspunkter om at det vil være en fordel med nye regler i konkurranse­loven om statsstøtte og kryssubsidiering, slik at ett forvaltningsorgan (Konkurranse­tilsynet) kan behandle disse sakene.

Det ble også gitt uttrykk for at det er ønskelig med enhetlige regnskapsregler for offentlige og private bedrifter, slik at det er mulig å avdekke om egenregi er konkurransedyktig med konkurrerende tilbud.

Systematisk refleksjon omkring hvilke utfordringer den enkelte kommune/virksomhet står overfor, ble fremhevet som sentralt når det gjelder etikk. Det ble videre fremhevet at etiske retningslinjer i den enkelte kommune/etat må integreres i den praktiske virksomheten, og at det må være tydelige reaksjoner.

3. Avslutning ved kommunal- og regionalminister Åslaug Haga

Statsråden fastslo at møtet hadde vært nyttig og interessant. Hun kunne konstatere at det er mye aktivitet knyttet til etiske spørsmål i både organisasjoner og enkelt- kommuner. Det lover bra! Statsråden ga uttrykk for at neste møte i forumet bør finne sted i første halvdel av november. Departementet skal da ha på plass en lukket inter­nettside til bruk for deltakerne i forumet.

Hun oppsummerte at neste møte skal ta utgangspunkt i følgende temaer:

• Konsekvensene av systemendringer i kommunene
• Rapport fra arbeidsgruppen
• Deltemaer:
• • kontrollutvalgets rolle
  • varslere
  • ledelse