Regjeringa har høge, men realistiske ambisjonar for distrikts- og regionalpolitikken. Hovudmålet er å halde oppe busetnadsmønsteret og tryggje likeverdige levekår i heile landet.

Dei prioriteringane Regjeringa har gjort, er i tråd med strategiane i stortingsmeldinga om distrikts- og regionalpolitikken. For neste år er det gjort framlegg om ei løyvingsramme til distrikts- og regionalpolitikk på nærmare to milliardar kroner. Løyvingane, frårekna lånetransaksjonar, kapitalinnskot og ekstraordinære postar, ligg på same nivået som i år.

Regjeringa ønskjer å betre vilkåra for å utvikle arbeids-, bu- og serviceregionar, mellom anna ved å gi fylkeskommunane betre høve til å leggje til rette for næringsutvikling i distrikta. Det er gjort framlegg om å auke løyvinga til tilrettelegging for næringsutvikling med 42 millionar kroner. Innsatsen skal særleg ta sikte på å byggje ut lokal IKT-infrastruktur (breiband) og å få til meir regional entreprenørskap. Auken omfattar òg 22 millionar kroner til småsamfunnssatsing som ein særskild innsats overfor småsamfunn med stor nedgang i folketalet og lang avstand til regionale senter.

Løyvinga til etablerarstipend aukar. Som ein del av etablerarstipendet gjer Regjeringa framlegg om å føre vidare og styrkje ordninga med nettverkskreditt og ordninga med etablerarar som er lokaliserte i ”veksthus”, såkalla inkubatorar. Regjeringa gjer framlegg om å øyremerkje høvesvis 12 og 22 millionar kroner til desse føremåla.

Løyvinga til SIVA-arbeidet med næringshagar og inkubatorar blir auka med seks millionar kroner, og det blir sett av fem millionar kroner til vidare satsing på entreprenørskap i skolen.

For å styrkje fylkeskommunen som regional utviklingsaktør skal mellom anna hovuddelen av løyvinga til regionale samordningstiltak disponerast av fylkeskommunen.