Historisk arkiv

Samene slutter opp om Sametinget

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Bondevik II

Utgiver: Kommunal- og regionaldepartementet

Innlegg av kommunal- og regionalminister Erna Solberg sendt medier i Finnmark, Troms og Nordland

Kommunal- og regionalminister Erna Solberg

Samene slutter opp om Sametinget

Samisk versjon

Innlegg sendt medier i Finnmark, Troms og Nordland

Regjeringens samepolitikk vil verne og videreutvikle samenes livsform, språk, kultur og verdier. Som urfolk vil samene få særskilt oppmerksomhet. Jeg registrerer med glede at 12 475 personer var registrert i samemanntallet pr. 01.06.2005. Det er en økning på 26 prosent siden valget i 2001.

Det første valget til Sametinget skjedde i 1989. Siden er samemanntallet mer enn fordoblet. Det har vært størst vekst i valgkretsene Alta/Kvalsund, Midt-Troms og Sør-Norge. Det er registrert samer i manntallet i to tredjedeler av landets kommuner. 85 prosent er bosatt i de tre nordligste fylkene. Alle større byer i landet har hatt en stor økning i manntallet siden 2001, særlig Oslo og Tromsø. Det har også vært en stor økning i kystkommunene, særlig i Finnmark: Hammerfest, Sør-Varanger, Porsanger Alta og Vadsø har alle en stor økning i nye registrerte i samemanntallet. I Troms har det vært stor økning i Harstad, Skånland og Tromsø. Det er positivt at så mange har meldt seg inn i samemanntallet og ønsker å delta i valg til Sametinget.

Sametinget har vært en viktig drivkraft i utviklingen av det samiske samfunnet. I arbeidet for å sikre samiske rettigheter og i sitt arbeid direkte rettet mot den samiske befolkningen har Sametinget bidratt til større synlighet og bevissthet om det samiske samfunnet og samisk kultur.

Store og tunge politiske saker har det siste året blitt arbeidet frem i samarbeid med Sametinget. Sametinget har hatt en viktig rolle i utformingen av det samiske innholdet i arbeidet med den nye utdanningsreformen Kunnskapsløftet. Videre har Sametinget sammen med Finnmark fylkeskommune vært en viktig samarbeidspartner i utformingen av Finnmarksloven. Loven er bygget på erkjennelsen av at staten Norge er bygget på territoriet til to folk – nordmenn og samer – og at det samiske folk har opparbeidete rettigheter gjennom alders tids bruk. Sametinget og Finnmark fylkeskommune får en avgjørende rolle i forvaltningen av ressursene i Finnmark og vil kunne påvirke folks hverdag i større grad enn i dag.

For at Sametinget skal få en sterkere rolle i utformingen av norsk samepolitikk i fremtiden, har Kommunal- og regionaldepartementet og Sametinget inngått en avtale om prosedyrer for konsultasjoner mellom Sametinget og Regjeringen. Arbeidsformen legger grunnlag for nye og mer forpliktende samhandlingsformer mellom staten og Sametinget, og sikrer samisk innflytelse i saker som påvirker det samisk samfunnet og samenes levesett.

Sametingets aktive deltakelse i samfunnsutviklingen har bidratt til at den samiske kulturen har fått en sterkere stilling i samfunnet. Dette fører til at flere søker sine samiske røtter og blir bevisste sin samiske tilhørighet. Spesielt har mange kvinner og unge meldt seg inn i samemanntallet i denne valgperioden. Gledelig er det også at så mange utenfor det samiske kjerneområdet har meldt seg inn. Dette vil styrke Sametinget som organ for hele det samiske folk og gi Sametinget økt gjennomslagskraft både i det norske og det samiske samfunnet.