Nasjonalt kvotesystem for klimagassutslipp

Oppsummering av dialog mellom PIL og Miljøverndepartementet

(26.03.04)

Bakgrunn – mandatet for dialogen.

I juni 2002 traff Stortinget følgende romertallsvedtak i forbindelse med behandlingen av Klimameldingen (St.meld. nr. 54, 2000-2001) og Tilleggsmeldingen om klima (St.meld. nr. 15, 2001-2002):

” Stortinget ber Regjeringen utvikle detaljene i det tidlige kvotesystem i nær dialog med industrien for å sikre den foreslåtte reduksjon i klimagassutslipp fra bedriftene, samtidig som systemet er fleksibelt nok for å sikre konkurranseevnen til prosessindustrien”

Prosessindustriens Landsforening (PIL) og Miljøverndepartementet (MD) har gjennomført denne dialogen som har vært delt opp i en teknisk og en politisk del. Dialogen på politisk nivå har omhandlet fastsettelse av ambisjonsnivå (dvs. hvilket utslippstak prosessindustrien ikke skal overskride) og systemvalg (dvs. hva slags virkemidler som skal benyttes for å utløse de nødvendige utslippsreduksjonene). Den tekniske delen har omhandlet innhenting og kvalitetssikring av nødvendig tallmateriale, utvikling av rapporteringssystemer, utvikling av beregnings- og målemetoder for klimagassutslipp etc. På møtene på administrativt nivå har også SFT og representanter fra noen av medlemsbedriftene i PIL deltatt.

Hovedformålet med dialogen har vært å komme fram til en felles forståelse av hvordan prosessindustrien kan bidra med klimagassreduksjoner innenfor perioden 2005-2007. Partene har kommet fram til en slik felles forståelse på en rekke punkter; disse er nærmere beskrevet under. Den felles forståelsen har gyldighet uavhengig av hvilken tilknytningsform Norge vil få til EUs kvotesystem. Fra miljøvernmyndighetens side må det imidlertid tas forbehold om videre behandling av virkemiddelbruk på klimaområdet i Regjeringen og Stortinget.

Generell enighet mellom partene

Dette dokumentet nedfeller resultatene av dialogen mellom PIL og MD.

Stortingets vedtak avspeiler situasjonen i første halvår 2002. Det var da usikkert om EU ville lykkes i å etablere et kvotesystem for perioden 2005-2007. EU har senere vedtatt et direktiv for kvotehandel med klimagassutslipp med oppstart i 2005. Direktivet, som er datert 13. oktober 2003, har påskriften EØS-relevant og er oversendt EØS-komiteen. Norske myndigheter har til vurdering hvordan Norge best kan forholde seg til EUs kvotedirektiv.

Etter Stortingsvedtaket satte PIL i gang en kartlegging av historiske klimagassutslipp og de tekniske og økonomiske mulighetene for utslippsreduserende tiltak. Kartleggingen er gjennomført for samtlige CO ₂-avgiftsfrie bransjer pluss treforedling.

Ny kunnskap og begivenheter inntruffet etter Stortingsvedtaket har betydning for utformingen av kvotehandel/klimagasstiltak for norsk landbasert prosessindustri. Partene er enige i at tilpasninger til ny kunnskap og begivenheter kan gjennomføres innenfor rammene av Stortingets vedtak.

Ambisjonsnivået 2005-2007 for prosessindustrien utenom gassraffinerier og ilandføring

I henhold til Tilleggsmeldingen er ambisjonsnivået for 2005-2007 at klimagassutslippene fra prosessindustrien skal reduseres med 20 prosent i forhold til 1990, men antall tilgjengelige kvoter reduseres ved nedleggelser og økes ved utvidelser i produksjonen. Partene er blitt enige om følgende operasjonalisering av dette ambisjonsnivået:

For prosessindustrien slik den er definert i Tilleggsmeldingen og i PILs Hvitbok fra januar 2003, men utenom gassraffinerier og ilandføring, skal klimagassutslippene reduseres med 20 prosent i forhold til faktiske utslipp i 1990. Med klimagasser menes her alle de 6 typer klimagasser som er omfattet av Kyotoprotokollen. Denne regelen skal dermed gjelde for følgende bransjer:

• aluminium og magnesium
• ferrolegeringer og karbonprodukter
• karbider
• andre metaller
• sement, lettklinker og isolasjon
• mineralgjødsel
• oljeraffinerier
• petrokjemi

I følge Hvitboken fra januar 2003 hadde bedriftene i disse bransjene klimagassutslipp på til sammen 16 801 000 tonn CO ₂-ekvivalenter (CO ₂-e) i 1990. Operasjonaliseringen av ambisjonsnivået innebærer at disse utslippene senest i 2007 ikke skal overskride

13 500 000 tonn CO ₂-e per år.

Utslippstaket på 13 500 000 tonn CO ₂-e per år skal gjelde for de nevnte bransjene under ett. Det skal ikke settes noe tak for hver enkelt av disse bransjene, men det vil være nødvendig å ta utgangspunkt i det samlede taket for å utarbeide kvotemengder som skal tildeles vederlagsfritt til hver av bedriftene som får kvoteplikt i 2005-2007. Selv om det ikke kreves at ambisjonsnivået for de aktuelle bransjene under ett blir nådd før i 2007, skal tildelingen av vederlagsfrie kvoter til bedrifter som får individuell kvoteplikt som hovedregel være den samme for de tre årene 2005, 2006 og 2007, og ta utgangspunkt i det samlede taket på 13,5 mill. tonn.

Utslippstaket på 13 500 000 tonn CO2-e gjelder under forutsetning av at det ikke skjer vesentlige nyetableringer, nedleggelser, produksjonsøkninger eller produksjonsinnskrenkninger i de aktuelle bransjene ut over hva som allerede ligger inne i de framskrivinger PIL har lagt fram. Hvis slike endringer likevel skulle finne sted, vil det kunne bli aktuelt å vurdere det årlige utslippstaket på 13 500 000 tonn CO2-e på nytt. Dersom EUs kvotedirektiv gjennomføres i Norge, må likevel EUs regler for nasjonale allokeringsplaner følges for de virksomheter som blir omfattet av EU-systemet.

Ambisjonsnivå for 2005-2007 for gassraffinerier og ilandføring

Tilleggsmeldingen gjelder i prinsippet også for gassraffinerier og ilandføring. Det har imidlertid vært så store kapasitets- og produksjonsutvidelser i denne bransjen siden 1990 at det ikke er hensiktsmessig at utslippstaket fastsettes på samme måte som for de øvrige bransjene.

Partene er enige om at utslippstaket for gassraffinerier og ilandføring skal fastsettes i dialog med industrien, og at myndighetene skal ta hensyn til de store kapasitetsutvidelsene etter 1990, samt tekniske muligheter for utslippsreduksjoner og andre særskilte tekniske forhold i denne bransjen. PIL og MD er enige om at det er ønskelig at ambisjonsnivået for gassraffinerier og ilandføring blir fastsatt etter mest mulig allmenngyldige kriterier, slik at disse kan anvendes også for andre sterkt ekspanderende eller nye bransjer.

Treforedling

Treforedling omfattes av EUs kvotesystem for 2005-2007. Hvis EUs kvotedirektiv blir gjennomført i Norge, vil det måtte tas stilling hvordan treforedlingsindustrien i Norge skal behandles.

Tekniske bestemmelser. Sanksjoner.

Det er enighet om at det tekniske regelverket og reglene for rapportering og kontroll av klimagassutslipp, samt registerføring av kvoter mv., bør være mest mulig i samsvar med de tilsvarende reglene i EUs kvotesystem. Det er ønskelig med et mest mulig effektivt og ensartet rapporterings- og kontrollsystem for alle bedrifter innenfor de aktuelle bransjene. Det vil derfor kunne bli aktuelt med rapportering etter samme opplegg også for enkeltvirksomheter som eventuelt ikke får kvoteplikt.

Det vil bli utarbeidet sanksjonsmekanismer for å sikre at ambisjonsnivået blir overholdt. Slike mekanismer vil inngå som en naturlig del av bestemmelsene i et kvotesystem. Det vil også bli vurdert sanksjonsmekanismer for virksomheter som eventuelt skulle få andre virkemidler enn kvoteplikt.

En mulig sanksjonsform for virksomheter som eventuelt får et annet regime enn kvoteplikt, er at disse samlet forplikter seg til å dekke inn eventuelle overskridelser med klimakvoter kjøpt på det internasjonale marked.

Det må også utarbeides systemer som sikrer at rapporteringen har god kvalitet og blir foretatt i tide. For enkelte typer utslipp må behovet for tredjepartsverifikasjon vurderes.

Tildelingsregler som er forenlige med EUs krav og retningslinjer

I perioden 2005-2007 skal kvotene tildeles vederlagsfritt til virksomheter som får kvoteplikt, slik både Tilleggsmeldingen og EUs kvotedirektiv 1Direktivet krever at minst 95 prosent av kvotene tildeles vederlagsfritt i 2005-2007. forutsetter. De norske tildelingsreglene for 2005-2007 bør være forenlige med de kriterier for vederlagsfri tildeling som vil gjelde i EU.

PIL har skissert følgende allokeringsmodell for 2005-2007:

"For installasjoner som inngår i norsk/europeisk kvotehandel tildeles/allokeres frikvoter i henhold til følgende generelle likning:

Allokering pr installasjon pr år = Gjennomsnittlig utslipp 1998 – 2001 + korrigeringsfaktor"

Endelig allokeringsplan fastsettes av myndighetene bl.a. på grunnlag av drøftinger med den berørte industrien.

Kreditering av bedrifter som har satt i verk tidlige tiltak (prinsipiell enighet)

Partene er enige om at det er ønskelig å utforme regler for vederlagsfri tildeling slik at bedrifter som har vært tidlig ute med å sette i verk utslippsreduserende tiltak, ikke blir straffet for dette ved å få en lavere tildeling enn tilsvarende bedrifter som ikke har vært tidlig ute med slike tiltak. En mulig måte å ivareta dette hensynet på, er å gi bedriftene anledning til å velge et tidlig år som basisår for sin egen tildeling. En annen mulig framgangsmåte er bruk av normer (såkalt "benchmarking") i tildelingen. Begge er i tråd med opplegget innenfor EUs kvotesystem.

PIL er særlig opptatt av at allokeringsreglene for 2008-12 skal utformes slik at de gir kredit til bedrifter som gjennomfører tiltak i perioden 2003-2007. På nåværende tidspunkt har miljøvernmyndighetene imidlertid ikke mandat til å fastsette tildelingskriterier for perioden 2008-12, og det er heller ikke endelig bestemt om, og eventuelt i hvor stor grad, kvotene for denne perioden skal tildeles vederlagsfritt.

PIL har tilkjennegitt at de ønsker oppstart av en dialog med myndighetene fram mot 2006 for å drøfte allokering for perioden 2008-2012 med basis i tall til og med 2004.

• Norge innfører nasjonalt kvotesystem for klimautslipp (Pressemelding 26.03.04)