DEMONSTRASJONSSKOLER OG - BEDRIFTER 2004 - 2006

GENERELL BAKGRUNN
Læringssenteret viser til rundskriv LS-49-2003 ”Demonstrasjonsskole og demonstrasjonsbedrift - Invitasjon til nominering”, som bl.a. beskriver betingelsene for å kunne bli demonstrasjonsskole og demonstrasjonsbedrift for perioden 2004 – 2006. Det skulle velges ut 10 skoler og 10 lærebedrifter, i tillegg til at 10 av demonstrasjonsskolene fra 2002-2004 kunne videreføres for ett år. I rundskrivet er også prosedyrer og tidsplan beskrevet. Fylkesmannens utdanningsavdeling hadde frist 1. mars 2004 med å sende alt mottatt materiale videre til Læringssenteret, med innstilling av aktuelle kandidater.

DEMONSTRASJONSSKOLER - KRITERIER FOR UTVALG AV SKOLER

Kriteriene for utvalget ble i hovedsak videreført fra året før, men med visse justeringer.

Nomineringen av skoler skulle skje ut fra følgende kriterier:

Pedagogisk kreativitet og nytenkning
Aktuell dokumentasjon må vise til oppnådde resultater i for eksempel metodebruk, utvikling av gode lærings-strategier, entreprenørskap, digital kompetanse, arbeid for å fremme bærekraftig utvikling, internasjonalt samarbeid og kulturelle og skapende aktiviteter som motiverer og stimulerer dagens barn og unge til å lære.

Systematisk oppfølging av læringsutbytte
Aktuell dokumentasjon må vise resultater fra individuell og skolebasert vurdering, for eksempel bruk av ulike prøveformer, eksamensresultater, standpunktkarakterer, bruk av logg eller annet vurderingsmateriale. Innsatsen bør kunne vise positiv utvikling over tid. Basisfag og basiskompetanse vektlegges. Det vil i tillegg bli lagt vekt på hvordan skolene vil følge opp de nasjonale prøvene og kvalitetssystemet for øvrig.

Systematisk arbeid for et trygt skolemiljø
Dokumentasjonen må synliggjøre innsats og resultater i forhold til arbeid med verdier, bl.a. for å motvirke mobbing, rasisme, vold, kriminalitet og bruk av rusmidler. Skolen bør kunne vise til arbeid med fysisk aktivitet og kosthold, og til innsats for å skape gode opplæringssituasjoner for alle elevgrupper, bl.a. for funksjonshemmede og språklige minoriteter.

God og tydelig skoleledelse
Dokumentasjonen må vise til god ressursutnytting og gode resultater når det gjelder fleksibel organisering av opplæringen, god ledelses- og personalutvikling og et produktivt samarbeid internt og eksternt, bl.a. med kulturskoler.

For å bli valgt, måtte alle kriteriene oppfylles. I tillegg skulle aktuelle skoler være fremragende på minst ett område. Det ble også stilt krav til synliggjøring og dokumentasjon av oppnådde resultater.

NOMINERING AV SKOLER

Ved fristens utløp mottok Læringssenteret materiale fra 101 skoler (i fjor var tallet 151). Av disse var 44 barneskoler, 21 1-10-skoler, 23 ungdomsskoler og 13 videregående skoler. Totalt var 66 skoler nominert av Fylkesmennene. Læringssenteret gjennomgikk materialet og la fram søknadene og dokumentasjonen fra disse 66 skolene, slik at skolejuryen skulle få et reelt valg.

JURYSAMMENSETNING - SKOLER

Læringssenteret har i år som i fjor nedsatt to juryer, én for utvalg av skoler og én for lærebedrifter.

Juryen som skulle velge demonstrasjonsskoler 2004-2006, besto av:

Eva Høiby, rektor Heggedal skole

Bjørn Croff, rektor Stovner videregående skole

Liv Engen, Nasjonalt senter for leseopplæring og leseforsking, Høgskolen i Stavanger

Anders Isnes, leder for Naturfagsenteret, Universitetet i Oslo

Loveleen Rihel Brenna, leder for Foreldreutvalget for grunnskolen, FUG

Kari-Anne Osborg, Kommunenes Sentralforbund, KS

Kjell Hedwall, avdelningschef, Myndigheten för skolutveckling i Sverige

Ragnhild Lied, Utdanningsforbundet

Karoline R. Myklebust, Elevorganisasjonen

Eva Høiby har ledet juryens arbeid.

UTVELGELSE AV SKOLER

Det ble avholdt arbeidsseminar for juryen 30. – 31. mars 2004 på Vettre hotell i Asker. Med unntak av Loveleen Rihel Brenna, som bare kunne delta den første dagen, gjennomgikk alle jurymedlemmene det tildelte materialet. Læringssenterets representanter fungerte som sekretariat for juryen under seminaret. Juryen valgte ut 9 skoler pluss 3 skoler som hadde søkt som demonstrasjonsskolenettverk, og begrunnet valget slik:

Omtale av de enkelte skoler - juryens begrunnelse

Hårberg skole (Barneskole i Ørland kommune i Sør-Trøndelag), 7130 Brekstad

Åsly skole (1-10-skole i Rissa kommune i Sør Trøndelag), 7100 Rissa

Botngård skole (1-10-skole i Bjugn kommune i Sør-Trøndelag), 7160 Bjugn

Skolene Hårberg, Åsly og Botngård søker status som demonstrasjonsskolenettverk. De utgjør en del av et regionalt forum for samarbeid for skoleansvarlige i de 6 kommunene i Fosen i Sør Trøndelag.

De tre skolene viser på en spennende og eksemplarisk måte hvordan nettverksbygging og et strukturert, systematisk samarbeid kan forsterke kvalitetsutviklingen i skolen på prioriterte områder. Et nettverk me demonstrasjonsskoler er noe nytt og prinsipielt annerledes enn det vanlige konseptet med demonstrasjonsskoler, men juryen mener at denne nettverksløsningen på en nyskapende måte viser hvordan et tett og forpliktende samarbeid mellom skoler og lokalmiljø også kan gi gode resultater på den enkelte skole. Juryen vil særlig framheve den solide satsingen på lese- og skriveopplæring gjennom samarbeidsprosjektet mellom det statlige spisskompetansemiljøet ved Bredtvet kompetansesenter og det lokale fagmiljø. Dessuten er det arbeidet godt med lesestimulering og litteraturformidling. Juryen vil også peke på forlengelsen av SAMTAK-prosjektet gjennom PPTs sentrale rolle i skolenes utviklings- og veiledningsarbeid. Gjennom evalueringsprosjektet Ekstern deltaking i lokalt vurderingsarbeid har skolene vist klar framgang over tid. Det er videreutviklet kompetanse og satt i gang tiltak innenfor et bredt spekter av metoder og læringsstrategier, og skolene kan dokumentere gode resultater. Skolenes prioriteringer og resultater indikerer at hver av skolene har en utviklingsorientert og støttende ledelse.

Åskollen skole (barneskole, 370 elever), Drammen, Buskerud
Skolen arbeider systematisk og innovativt med pedagogisk utviklingsarbeid, og har gjennom flere år arbeidet med integrering av IKT, som er tatt i bruk på en oppfinnsom og allsidig måte, både i fag, administrative funksjoner, utadrettet informasjon og i kommunikasjon med hjemmet (foreldre er brukere av skolens læringsplattform First Class). Presentasjonen av egen skole er pedagogisk gjennomtenkt og innsiktsfull. Det er gjennomført kontinuerlig intern kompetanseutvikling innen IKT. Skolen trekker elevene aktivt med i egen læreprosess, bl.a. ved hyppige elevsamtaler og deltakelse i individuelt målsettingsarbeid. Det er gjennomført fast tid for lekselesing med kontaktlærer. Fag- og arbeidsmetodikken er differensiert og pedagogisk velbegrunnet, bl.a. gjennom systematisk satsing på lese- og skriveopplæring, fleksibel aldersblanding, bruk av digitale mapper og elevbedrift på 6. trinn. Ulike fag- og ferdighetstester viser gode resultater.

Nylund skole (barneskole, 362 elever, hvorav 22 % minoritetsspråklige), Stavanger, Rogaland. Nylund skole utmerker seg gjennom sitt systematiske arbeid med lese- og skriveopplæring. Med utgangspunkt i den australske modellen for tilpasset lese- og skriveopplæring (EYLP) har skolen omformet og videreutviklet modellen til norske skoleforhold, med det resultat at elevenes leseferdighet har hatt en bemerkelses-verdig og dokumentert framgang. Modellen betegnes lokalt som ”Nylund-modellen”, og mange besøkende har fått del i skolens erfaringer. Skolen har et stort nettverk for samarbeid og utveksling, bl.a. med Senter for leseforskning og PPT, men også internasjonalt. Det satses stort på IKT og et utfordrende og inkluderende læringsmiljø.

Lambertseter skole (1-10, 509 elever, hvorav 35 % minoritetsspråklige), Oslo.
Skolen utmerker seg ved sin bredspektrede og systematiske pedagogikk, bl.a. gjennom sitt veldokumenterte arbeid med tilpasset opplæring, og med sin arbeidsplanmetodikk. Det er utviklet stor grad av elevmedvirkning og elevdemokrati, bl.a. med faste møteplasser for elevene og elev-representasjon i alle skolens besluttende organer. Det praktiseres fleksitid og systematisk hjelp med skolearbeid for elevene etter skoletid. Lambertseter skole har satset spesielt på IKT i sin tilpassede opplæring, bl.a. som hjelpemiddel i skole-hjem-samarbeidet, og er en ressursskole for kommunen på IKT-området. Det foregår arbeidstidsforsøk og fleksibel bruk av ressursene for å fremme elevenes læringsutbytte. Skolen benytter varierte kartleggingsundersøkelser, og resultatene er grundig dokumentert.

Gosen skole (ungdomsskole, 370 elever), Stavanger, Rogaland
Skolen utmerker seg ved å være sterk på alle kriterieområdene, og særpreges av mangfold, kreativitet og pedagogisk nytenkning. Skolen betegnes som en kulturinstitusjon i nærmiljøet. Alle pedagogiske og organisatoriske tiltak er godt planlagt og begrunnet, og resultatene veldokumenterte. Prinsippet om tilpasning og fellesskap gjennomsyrer virksomheten; det benyttes elevportefølje, teamportefølje og mappemetodikk i ulike fag, og kartleggingsmetodikken er eksemplarisk (statistikk betraktes som del av lærerkompetansen). Det undervises på engelsk i naturfagene, og skolen har et omfattende internasjonalt samarbeid. Det satses på bærekraftig utvikling, bl.a. gjennom prosjektet ”Grønne skoler” knyttet opp mot Agenda 21. Skolen kan vise til klar måloppnåelse og gode faglige resultater.

Melvold ungdomsskole (225 elever), Sørum, Akershus
Skolen har vært en foregangsskole når det gjelder å bryte opp rammer og strukturer som kjennetegner regelstyrte organisasjoner, bl.a. gjennom avvik fra gjeldende arbeidstidsordninger og leseplikter. Skolen utmerker seg ved elevvennlig fokus, og dette gjennomsyrer alle tiltak innenfor metodebruk og læringsstrategier, læringsutbytte og utvikling av skolemiljøet. Det vises til økt elevansvar, mange trivselstiltak og en kontinuerlig satsing på kvalitetsforbedring av tilpasset opplæring. Det er utviklet svært gode systemer for intern og ekstern skolevurdering, bl.a. gjennom deltakelse i ulike evaluerings-nettverk. Skolen kan dokumentere gode resultater, både innenfor fag (ved bruk av nye prøveformer) og innen områdene kultur (kulturhjulet) og friluft (friluftshjulet).

Kråkerøy ungdomsskole (ca 300 elever), Fredrikstad, Østfold
Skolen kan vise til en vedvarende og systematisk utvikling av skole- og læringsmiljøet i løpet av de siste årene, bl.a. ved å utnytte optimalt det handlingsrommet som ligger innenfor fysiske, strukturelle og organisatoriske rammer. Den primære målsettingen for skolen har vært elevmedvirkning og elevenes læringsutbytte, og virkemidlene er et bredt spekter av metoder og tiltak innenfor de fire kriterieområdene. Skolens mange eksterne kontakter er en klar indikasjon på allsidighet, kvalitet og helhetstenkning. Det har vært gjennomført flere forsøk, bl.a. med IKT ved eksamen i norsk og med egen fagplan i matematikk/teknologi som tilvalgsfag (for å motivere elever for realfag), dessuten er mappe brukt som vurderingsform ved avsluttende eksamen. Skolen kan vise til gode eksamensresultater og dokumentert læringsutbytte for elevene.

Eid ungdomsskule (264 elever), Eid, Sogn og Fjordane
Skolen utmerker seg særlig ved stor bredde i tiltak innenfor kriterieområdet trygt skolemiljø, med vekt på systemarbeid og relasjonsbygging mellom elever og lærere. Det er satset sterkt på elevaktive læringsstrategier, variert metodikk og utradisjonelle grep i forhold til elever som står i fare for å droppe ut av skolen. Det er gjennomført alternative arbeidstidsordninger for lærerne, for å sikre bedre oppfølging av elevene. Styrking av enkeltfag (eks. jenter og realfag) og høyt IKT-nivå framheves. Eid har bl.a. vært prøveskole for elektronisk eksamensavvikling og testskole for nasjonale prøver. Skolen har brukt Elevinspektørene aktivt i flere år, og ved hjelp av en stor kontaktflate er det utviklet system for samarbeid med eksterne aktører på mange områder, bl.a. innenfor entrepenørskap, skoleutvikling og evaluering. Dokumentasjonen viser tydelige resultater når det gjelder elevenes læringsutbytte.

Frydenlund videregående skole (480 elever) Narvik, Nordland
Skolen utmerker seg innenfor alle de fire kriterieområdene, og framstår som spesielt bevisst, idérik og systematisk i sitt arbeid med å utvikle skolen. Innenfor IKT vises det til mange interessante løsninger som vil ha klar overføringsverdi til andre skoler. Biblioteket spiller en sentral rolle i læringsarbeidet. Arbeidsdag og timeplan er omorganisert fra enkelttimer til arbeidsøkter, dvs færre fag pr dag, økt læringsro, mer fleksibel bruk av støttefunksjoner. Det er stor bredde i bruk av metoder, både innenfor den enkelte skoledag og over lengre arbeidsperioder, og det er satt i gang mange trivsels- og miljøtiltak. Skolen har deltatt i mange forsøk og utviklingsprosjekter, som viser stor endringsvilje, men også resultatbevissthet. Etter analyse av resultatene har skolen vist evne til å endre kursen ved behov. Det er etablert et godt samarbeid med flere utdannings- og forskningsmiljøer. En grundig dokumentasjon viser at læringsutbytte og læringsresultater er klart forbedret.

Dalane videregående skole (670 elever) Eigersund, Rogaland
Skolen er fremragende i pedagogisk kreativitet og nytenkning, og kan demonstrere noe av det beste av den kvalitetsforbedring som foregår på dette området i dagens videregående skole. Særlig når det gjelder IKT og entrepenørskap, er skolen i front, bl.a. som aktiv og profilert bidragsyter i PILOT- og i Differensieringsprosjektet. Skolen har utviklet digital kompetanse på høyt nivå, både i personale og blant elever, og har vunnet flere priser (også internasjonalt) som beste ungdomsbedrift. Det er satset på realfag, bl.a. gjennom MINERVA-prosjektet (jenter og realfag), og skolen har deltatt i forsøk med ulike prøveformer. Elevinspektørene gjennomføres for hele skolen, og kontaktlærerfunksjonen er styrket, bl.a. er det innført en mentorordning med hyppige elevsamtaler. Organiseringen av opplæringen er fleksibel, lærersamarbeid er satt i system, og det er innført studietimer for elevene. Det er dokumentert at læringsutbyttet er forbedret og at læringsresultatene er meget gode.

DEMONSTRASJONSBEDRIFTER

Nomineringen av lærebedrifter skulle skje ut fra følgende kriterier:

|1. Målrettet og god opplæringspraksis
Aktuell dokumentasjon må vise at lærebedriften har god forståelse av intensjon og innhold i læreplanen, og at lærebedriften på en kreativ måte benytter de muligheter den har for å kunne gi god opplæring. Lærlingen skal få varierte arbeidsoppdrag og lære å ta ansvar for egen læring og eget arbeid. Det blir videre vektlagt at lærebedriften har et system for planlegging av opplæringen med vekt på kvalitet og progresjon i faget.

2. God oppfølging av faglig utbytte og progresjon
Dokumentasjonen må vise at lærebedriften har en positiv holdning til lærlingen(-e), at den har et system for muntlig og skriftlig evaluering gjennom hele opplæringsløpet, og at denne evalueringen fremmer progresjon og innhold i opplæringen. At bedriften vurderer sin egen rolle som lærebedrift, vil bli vektlagt.

3. Et trygt og inkluderende drifts- og arbeidsmiljø
Dokumentasjonen må synliggjøre innsatsen for et godt og trygt miljø, med særskilt engasjement for faget og for opplæring av unge med ulike oppfølgingsbehov, bl.a. ungdom fra språklige minoriteter. Inntak av lærlinger på tvers av kjønnsbarrierer og etnisk bakgrunn, stimulans til 4.

4. God og tydelig ledelse
Dokumentasjon må vise faglig leders og instruktørs kompetanse og hvordan lærebedriften utnytter samarbeidsmuligheter med andre bedrifter/ virksomheter for å sikre kvalitet og bredde i opplæringen. Dokumentasjonen bør også vise at lærlingen har fått en enkel innføring i administrasjon og bedriftsledelse.

For å bli valgt, måtte aktuelle lærebedrifter ha utmerket seg innenfor ett eller flere av kriteriene. Det ble også stilt krav til synliggjøring og dokumentasjon av gode resultater.

NOMINERING AV BEDRIFTER

Vi mottok søknader fra 26 lærebedrifter (mot fjorårets 31) i 14 fylker. 19 av bedriftene var nominert av Fylkesmannens utdanningsavdelinger. En medarbeider i Læringssenteret med kompetanse innen fagopplæring og en representant fra fagopplæringen i Akershus fylkeskommune gjennomgikk materialet. Etter denne gjennomgangen ble alle de 19 lærebedriftene sendt til vurdering av juryen, men også de ikke-nominerte søkerne var tilgjengelige for juryen.

JURYSAMMENSETNING - BEDRIFTER

Juryen som skulle velge ut demonstrasjonsbedrifter 2004-2006, besto av:

Bård Mæsel, rektor Kvadraturen videregående skole

Lill Fischer, Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund, YS

Kjell J Rognaldsen, Næringslivets Hovedorganisasjon, NHO

Gudny Sperrud, Arbeidsgiverforeningen NAVO

Arvid Eikeland, Landsorganisasjonen, LO (Fellesforbundet)

Bekka Skaaheim, Fagopplæringsansvarlig, Sogn og Fjordane fylke

Jacob Nøtseth, Elevorganisasjonen.

Bård Mæsel ledet juryarbeidet.

UTVELGELSE AV BEDRIFTER

Juryen for bedriftene deltok i et arbeidsseminar 30.- 31. mars 2004 på Vettre hotell i Asker. Etter felles åpning og en kort redegjørelse fra Læringssenteret for begge juryene, arbeidet hver av juryene parallelt og separat. Alle medlemmene av bedriftsjuryen var til stede under hele oppholdet. Til tross for mandatet om at inntil 10 lærebedrifter kunne velges ut, ble bare 7 bedrifter vurdert som kvalitativt gode nok til å bli valgt.

OMTALE AV DE ENKELTE LÆREBEDRIFTER – JURYENS BEGRUNNELSE

Norske Skog Treforedling, 1756 Halden, Østfold
Bedriften har en helhetlig satsning og dekker alle fire kriterieområder. Dokumentasjonen viser at lærlingene er godt integrert. Bedriften har et godt samarbeid med grunnskoler og videregående skoler i distriktet, og satser på rekruttering ved å delta på yrkes og utdannings-messer. Bedriften legger vekt på at instruktørene skal ha god veilederkompetanse. Det er tett kontakt mellom veileder og lærling, og lærlingen blir gitt gode tilbakemeldinger. Dette virker motiverende på lærlingen. Det er lagt opp til differensierte krav til lærlingene, og det tas hensyn til minoritetsspråklige. Bedriften har etablert et internasjonalt samarbeid, og de deltar i Leonardo-prosjekt.

Klavenes & Bratfoss, Malermesterforetning, Nydalsveien 30b, 0484 Oslo
Bedriften har fokus på problemstillinger som angår likestilling og etnisk bakgrunn. En av målsettingene har vært å rekruttere jenter som lærlinger i mannsdominerte yrker, og resultatet er at de nå har 3 jenter og 3 gutter som lærlinger. Bedriftens bevisste rekrutteringsstrategi synliggjøres også ved at de har systematiserte arbeidssamtaler med potensielle lærlinger og med deres foreldre – forut for ansettelsen av lærlingene. Begrunnelsen for disse samtalene er å sikre seg at lærlingene er tilstrekkelig motivert for arbeidet. Bedriften kan vise til gode faglige resultater, og benytter et system for skriftlig og muntlig evaluering som fremmer progresjon og innhold i opplæringen. De har etablert vennskapsbedrifter, og har ivaretatt gamle håndverkstradisjoner. Bedriften har praksiskandidater, dvs de gir også opplæring til voksne.

Jens Eide AS, kjøttfag, Tingsaker, 4790 Lillesand
Bedriften gir en systematisk og kvalitativ god opplæring med høyt faglig innhold. Det vises til gode faglige resultater. Bedriften har kvalitetsdokumenter som bl.a. innebærer at opplæringen planlegges, gjennomføres og dokumenteres i nært samarbeid mellom lærling og bedrift. Det legges til rette for individuelt tilpassede opplæringsplaner for lærekandidater. Instruktørene viser stort engasjement og har høy faglig kompetanse. Bedriften legger vekt på likestilling, og tar inn lærlinger av begge kjønn.

Aker Stord, Verkstedindustri/mekaniske verkstedfag, Stord, Hordaland
Bedriften har en god rekrutteringsstrategi og rekrutterer fra flere områder. De legger stor vekt på opplæring tilpasset lærlingenes forutsetninger. Det er etablert et eget ungdomsråd som er knyttet til fagforeningene. Bedriften inkluderer minoritetsspråklige lærlinger. I tillegg er det utviklet en felles utviklingsstrategi for lærlinger og instruktører. Det legges til rette for holdningsskapende og sosiale aktiviteter utenom arbeidstiden. Bedriften kan vise til gode resultater og har deltatt i nasjonale og internasjonale konkurranser med godt resultat.

Hustadmarmor AS, kjemi- og prosessfag, 6430 Elnesvågen, Møre og Romsdal
Bedriften har god integrering av lærlingene, og fagopplæringen er godt forankret i ledelsen. Det er inngått samarbeidsavtaler med barneskoler og flere videregående skoler. Praksiskandidater har gjennomført opplæring i bedriften for å kunne ta fagbrev. Bedriften har også en praktikant som har fått fagbrev. Det satses på å utvikle en lærende organisasjon, og bedriften viser en bevisst holdning til å utvikle den enkelte lærlings muligheter. Bedriften har en rekrutteringsstrategi ved at den profilerer seg i skolene, og høsten 2003 arrangerte den åpen dag med et stort antall besøkende.

Tine meierier Midt-Norge, Landbrukssenteret, Tunga, 7005 Trondheim, Sør-Trøndelag
Bedriften viser til et godt samarbeid med videregående skoler og med teknisk fagskole. Det er utformet en helhetlig strategi for videreutdanning, og bedriften har en bred plattform med vid kompetanse innenfor sitt fagområde. De har en god rekrutteringsstrategi, en tydelig ledelse og et avklart forhold til hvilke mål det skal satses på. Bedriften har en helhetlig tilnærming til lærlingene, som får erfare alle forhold i organisasjonen, ikke bare forhold knyttet til produksjonen. Det helhetlige arbeidet med lærlingene vises også gjennom en klar forankring av lærlingen i organisasjonen. Arbeidet med lærlingene er derfor satt i et godt system, og disse strukturene legger et utmerket grunnlag for å gi alle lærlingene et godt utbytte.

Hans Evensen Bil AS, 7801 Namsos, Nord-Trøndelag
Bedriften har arbeidet over lang til for å sikre en god opplæring. De viser til systematisk oppfølging av alle ansatte. De har gode faglige resultater, som demonstreres ved at alle lærlingene de siste 15 årene har bestått fagprøven. Bedriften setter i gang tiltak ved behov for å sikre at alle lærlingene får tilfresstillende oppfølging. Dette skjer i samarbeid med opplæringskontoret. Bedriften har bidratt til å sikre rekruttering til faget og har lagt grunnlag for et systematisk inntak av lærlinger.