Historisk arkiv

Elektromagnetiske felt og helse

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg I

Utgiver: Sosial- og helsedepartementet

Vurdering av de siste fem års forskning 1995-2000

Elektromagnetiske felt og helse
Vurdering av de siste fem års forskning 1995-2000

1 Innledning*

2 Utvalgets vurderinger*

2.1Referanse*

3 Mekanisme- og effektstudier av lavfrekvente elektromagnetiske felt*

3.1Grenseverdier, er de like aktuelle?*

3.2Mekanismer ved svakere felt*

3.3Kan en eventuell kreftfare knyttet til kraftledninger skyldes noe annet enn elektriske eller magnetiske felt?*

3.4Biologiske modellsystemer og – responser*

3.5Genetiske studier og lavfrekvente elektromagnetiske felt*

3.6Andre celleeffekter*

3.7Samlet vurdering av mekanisme- og effektstudier*

3.8Referanser*

4 Bolig nær kraftledning og kreftrisiko hos voksne.*

4.1Brystkreft.*

4.2Leukemi.*

4.3Hjernesvulst*

4.4Andre kreftformer.*

4.5Oppsummering.*

4.6Referanser.*

5 Yrkeseksponering og kreftrisiko*

5.1Alle kreftformer*

5.2Leukemi*

5.3Hjernesvulst*

5.4Brystkreft*

5.5Andre kreftformer*

5.6Oppsummering*

5.7Referanser*

6 Barnekreft*

6.1Referenser*

7 Abort, fosterskade, fertilitet*

7.1Studier av risiko for spontanaborter*

7.2Studier av risiko for medfødte misdannelser*

7.3Studier av risiko for lav fødselsvekt, kort svangerskapsvarighet*

7.4Studier av risiko for redusert fertilitet*

7.5Studier av endret kjønnsratio*

7.6Øvrige norske studier*

7.7Dyrestudier*

7.8Oppsummering*

7.9Referanser*

8 Helseeffekter andre enn kreft og forplantningsskader etter eksponering i arbeid for EMF*

8.1Overfølsomhet mot elektrisitet*

8.2Hormoner*

8.3Psykiske effekter.*

8.4Nevrologiske lidelser*

8.5Hud*

8.6Hjerte-karsykdommer*

8.7Referanser*

1 Innledning

Eksponering for elektromagnetiske felt (EMF) og mulig helserisko har fått stor oppmerksomhet de siste ti årene. Flere ekspertgrupper har tatt opp problemstillingen i de senere år. Det siste omfattende dokument på området er rapporten fra en arbeidsgruppe nedsatt av National Institute of Environmental Health Sciences, USA (NIEHS, 1998).

I mai 1994 forelå i Norge rapporten "Har lavfrekvente elektriske og magnetiske felt noen helsemessig betydning?" Den ble utarbeidet av et ekspertutvalg ledet av professor Morten Harboe. En embetsgruppe ledet av avdelingsdirektør Hans Ånstad laget en utredning basert bl.a. på denne rapporten. Utredningen ble utgitt som NOU 1995:20 "Elektromagnetiske felt og helse: Forslag til forvaltningsstrategi." Regjeringen sluttet seg til konklusjonene i utredningen og orienterte Stortinget om dette i mai 1996.

Stortinget har bedt om en ny gjennomgang av denne problematikken i år 2000. Sosial- og helsedepartementet oppnevnte derfor i desember 1999 et nytt ekspertutvalg med følgende sammensetning:

forsker Tor Haldorsen, Kreftregisteret

forsker Merete Hannevik, Statens strålevern

forsker Ågot Irgens, Yrkesmedisinsk avdeling, Haukeland sykehus

overlege Knut Skyberg, Statens arbeidsmiljøinstitutt

overlege Tore Tynes, Statens strålevern

førsteamanuensis Arnt Inge Vistnes, Fysisk Institutt, Universitet i Oslo

seniorrådgiver Harald Siem, Sosial- og Helsedepartementet (sekretær for utvalget)

Arbeidsgruppen har hatt tre møter, og avsluttet sitt arbeid i juni 2000.

Utvalget gir her en oppdatert oversikt over kunnskapen vedrørende den helsemessige betydningen av eksponering for ekstremt lavfrekvente elektromagnetiske felt (EMF) i frekvensområdet 10 til 60 Hz, i yrke så vel som i boligmiljø, og evaluerer herunder relevante forskningsresultater.

2 Utvalgets vurderinger

Utvalget har sett på publikasjoner etter 1994 på følgende temaer: Mekanisme- og effektstudier av EMF, kreft blant eksponerte barn, boligeksponering og kreft blant voksne, yrkeseksponering og kreftrisiko, EMF relatert til abort, forsterskade og fertilitet og helseeffekter andre enn kreft og forplantningsskader etter eksponering i arbeid. Ekspertutvalgets konklusjoner fra 1994 er i hovedsak fortsatt gyldige.

De vitenskapelige holdepunkt for at eksponering for svake EMF kan ha helsemessige effekter er fortsatt svake. I tiden 1994-2000 er flere hypoteser avkreftet som sannsynlige forklaringsmodeller, men noen nye er kommet til. Totalt sett synes hypotesene ikke å gi et klarere bilde av mulige mekanismer for hvordan svake felt kan gi en biologisk effekt nå enn for seks år siden.

Holdepunkt for helsemessige effekter kommer i første rekke fra assosiasjoner vist i befolkningsstudier for to av de undersøkte kreftformer: leukemi blant barn og kronisk lymfatisk leukemi blant yrkeseksponerte voksne. Selv om resultatene fra enkeltstudier varierer mye, kan man fra en samlet vurdering av hittil publiserte studier se et mønster med en noe økt risiko med økende eksponering. Mønsteret er svakere for kronisk leukemi blant voksne enn for leukemi blant barn. I sum synes de nye studiene av leukemi blant barn å gi mindre støtte til utsagnet "De epidemiologiske studier tyder samlet på en relativ risiko i underkant av 2.0." enn de studier som forelå dengang. For hjernesvulst har nye studier gitt blandede resultater. Det samme gjelder for studier av brystkreft blant kvinner.

Dyrestudier viser ikke noe konsistent mønster, selv om det sporadisk har vært rapportert signifikante effekter på svulstvekst. Dyrestudier har ikke vist økt forekomst av leukemi. Epidemiologiske studier av leukemi blant barn og voksne eksponert for EMF som er publisert etter 1994 gir fortsatt ikke grunnlag for entydig å peke på magnetfelt som en årsak til leukemi. Det synes derfor som de forbehold ekspertutvalget i 1994 tok på dette punkt bør opprettholdes. Epidemiologiske studier alene kan ikke bekrefte antagelsen om en årsakssammenheng. Siden det ikke finnes konsistente positive funn i dyre- eller mekanismestudier, er det ikke mulig å avklare om de viste effekter i epidemiologiske studier skyldes eksponering for EMF.

Utvalget finner ikke at det pr. i dag er påvist andre skader og sykdommersom følge av eksponering for svake EMF. De gjennomførte befolkningsstudiene siden 1994 gir liten støtte for at elektromagnetiske felt har sterke effekter på abort, fosterskade eller fertilitet. Det er imidlertid fortsatt uavklarte funn. Nyere funn når det gjelder kroniske nevrologiske sykdommer, psykiske lidelser og hjertesykdom assosiert med hjertearytmi er interessante og vil nok bli gjenstand for videre studier.

Utvalget konkluderer med at eksponering for EMF ikke kan betraktes som helt ufarlig, basert på det faktum at det pr. i dag finnes svake epidemiologiske holdepunkt for at slik eksponering kan utgjøre en noe økt risiko for leukemi. Funnene er for utilstrekkelige til at man vil foreslå en offentlig regulering av svake elektromagnetiske felt. Man bør likevel fortsette den løpende vurderingen av hvordan en skal praktisere restriksjoner for eksponeringer for meget kraftige felt, det vil si felt som kan føre til såkalte akutte effekter (magnetfeltverdier over 500 mikrotesla og elektriske felt over 10 kV/m). Da praktisk talt alle nordmenn bruker elektrisitet og derfor eksponeres regelmessig for EMF, bør man ved opplæring av publikum og regulerende myndigheter ha som mål å redusere omfanget av slik eksponering.

2.1 Referanse

National Institute of Environmental Health Sciences. 1998. National Institutes of Health. NIEHS REPORT on Health Effects from Exposure to Power-Line Frequency Electric and Magnetic Fields. NIH Publication No. 99-4493. Research Triangle Park, NC.

3 Mekanisme- og effektstudier av lavfrekvente elektromagnetiske felt

Gjennomgangen av aktuell litteratur publisert etter det såkalte "ekspertutvalget" avsluttet sitt arbeid i mai 1994, er på ingen måter komplett. Det er publisert alt for mange og alt for mangeartede mekanisme/effektstudier til at disse kan dekkes på få sider med en overkommelig arbeidsinnsats. Bare i tidsskriftet Bioelectromagnetics er det siden mai 1994 publisert om lag 500 arbeider hvor i størrelsesorden en tredjedel er relevante mekanisme/effektstudier i modellsystemer. Det er i stedet valgt å gi noen smaksprøver på problemstillinger som er tatt opp og de resultatene som er fremkommet, og hensikten har vært å forsøke å gi et bilde av hvorvidt de siste års forskning vesentlig har endret synet på EMF-problematikken eller ikke. Aller først diskuteres likevel grenseverdier fordi disse indirekte sier noe om fagfeltets vurderinger av rapporterte effekter.

3.1 Grenseverdier, er de like aktuelle?

Som diskutert s 96 i NOU 1995:20 blir det indusert elektriske strømmer i kroppen dersom et menneske blir utsatt for tidsvariable elektriske eller magnetiske felt. Kraftige 50 Hz felt (f.eks. slike vi finner nær større kraftforsyningsanlegg og smelteovner) fører til såkalte akutte effekter (se også s 126-7). Med akutte effekter menes ufrivillige og ukontrollerte muskelkontraksjoner/hjerneaktivitet og/eller ulike sanseinntrykk som bare har opphav i feltene. Denne type effekter er ikke nødvendigvis helseskadelige, men de er likevel klart uønsket i de aller fleste tilfeller.

Det er i 1998 kommet nye internasjonale forslag til grenseverdier for eksponering for lavfrekvente elektromagnetiske felt (1). For 50 Hz foreslås følgende øvre grenser for yrkeseksponerte og den generelle befolkning:

Befolkningsgruppe\Type felt:

Elektrisk

Magnetisk

Yrkeseksponerte

10 kV/m

500 T

Generell befolkning

5 kV/m

100 T

Dette er på en måte de samme tallene som ble brukt i den forrige internasjonale anbefaling av grenseverdier (se NOUen side 153), men lettelser i kravene ved kortere eksponering eller eksponering bare for deler av kroppen er nå stort sett tatt ut. Av denne grunn representerer de nye forslagene til grenseverdien en viss skjerping i kravene i forhold til dem som forelå da ekspertutvalget laget sin rapport i 1994.

Det er få arbeidstakere her i landet som utsettes for felt som er kraftige nok til å gi akutte effekter, men de foreslåtte grenseverdiene for yrkeseksponerte bør i slike sammenhenger tas seriøst.

Dessverre er det ofte mange problemer knyttet til å vurdere hvordan grenseverdier skal anvendes. For eksempel vil personer som oppholder seg under en 300 eller 420 kV kraftledning lett kunne eksponeres for elektriske felt over 5 kV/m (kan finne felter opp i det dobbelte på steder der ledningene kommer nær bakken). Betyr det at kraftledninger bør henges høyere over bakken for å få ned de elektriske feltene, eller skal vi tolke grenseverdiene slik at vi godtar en viss overskridelse for kortere perioder hver dag? Tilsvarende problem gjelder for magnetfelt, for det er mulig (om enn ikke vanlig) å finne forbruksartikler som gir høyere magnetfelt enn 100 T for den generelle befolkningen. Bør slike forbys, eller hvordan håndterer vi en slik eksponering? Her er det kanskje noen avklaringer som gjenstår å bli gjort f.eks. av Statens strålevern.

Det kan nevnes at det ikke har skjedd noen endring i policy med hensyn på grunnlaget for de foreslåtte grenseverdier fordi det bare er tatt hensyn til akutte effekter. En mener fortsatt at det hittil er for stor usikkerhet med hensyn på en mulig økt kreftfare (eller andre helsekonsekvenser) ved svakere felt, til at disse forholdene kan danne grunnlag for grenseverdier.

3.2 Mekanismer ved svakere felt

Det er ingen tvil om at kraftige felt gir uønskede biologiske effekter, men kan også langt svakere felt være "farlige"? Her er usikkerheten svært stor. Enkelte fysikere har brukt teoretiske argumenter for å estimere nedre grense for hvilke felt som kan tenkes å ha en biologisk effekt (2). Interessante betraktninger har kommet til etter 1994, og anslaget for svakeste felt som kan tenkes å gi en biologisk effekt er sunket noe etter som årene har gått.

Med den såkalte "stokastisk resonans effekten" (se f.eks. (3)) kan en argumentere for at støy i visse sammenhenger kan gjøre et system mer følsomt for et ytre "signal" (f.eks. magnetfelt) enn det ellers ville vært. Tidligere trodde de fleste at bare det motsatte var mulig. Stokastisk resonans kan derfor i prinsippet forklare effekter ved noe lavere feltnivå enn en ellers ville tro var mulig. I hvor stor grad denne effekten har relevans for lavfrekvente elektromagnetiske felt er ikke ennå klarlagt.

Det har også i de senere år vært en del fokus på den spesifikke responsen i biologisk vev ved ekstremt lavfrekvente elektriske felt. Den effektive elektriske permittivitet er bestemt for flere typer vev og for frekvenser helt ned i millihertzområdet, og det har vist seg at permittiviteten er uventet stor (se f.eks. (4) og referanser gitt i denne). En antar at resultatene skyldes prosesser i det elektriske dobbeltlaget av ladninger på overflaten av biologiske membraner. Dette peker på at lavfrekvente elektromagnetiske felt kanskje primært fører til en eller annen membraneffekt, noe som er i overensstemmelse med observasjonene av de akutte effekter. Det er imidlertid fortsatt uklart hvor mye denne effekten bidrar til observerte funn.

Ellers har det de senere år vært en del fokus på å finne prosesser i biologiske celler eller organismer som har en naturlig "typisk tid" om lag lik periodetiden til et 50 til 60 Hz felt. Det kan være snakk om rotasjonshastighet til proteiner i en membran, til turn-around tiden til enzymer, eller tiden et molekyl eller ion tilbringer i bestemte hulrom i et protein (se omtale i (5)). Dersom det finnes naturlige resonansfenomener i biologiske celler, kan disse til en viss grad forklare observerte resonansfenomener. Denne vinklingen virker attraktiv etter hvert som det synes å bli stadig færre antall tilhengere av forklaringsmodellene omtalt som "syklotron-resonans" og "ione-paramtrisk resonans".

For øvrig har det ikke skjedd vesentlige endringer i synet på mekanismer (se NOUen s. 136) knyttet til radikalparhypotesen, magnetitt eller kalsiumoscillasjoner siden 1994. Det har heller ikke skjedd noe gjennombrudd i hvordan en kan definere en meningsfylt "dose", selv om en slags nedre grense ("treshold") muligens er i ferd med å bli etablert (se cellulære effekter nedenfor). Bortsett fra hva som er nevnt ovenfor, synes det ikke å ha kommet til andre mekanisme-hypoteser som har vakt markant interesse innen det aktuelle forskningsfeltet.

3.3 Kan en eventuell kreftfare knyttet til kraftledninger skyldes noe annet enn elektriske eller magnetiske felt?

I NOU 1995:20 ble det drøftet om det er en årsakssammenheng mellom elektriske og magnetiske felt og en eventuell høyere forekomst av barneleukemi nær kraftledninger (se s. 150). Det er siden den tid fullført flere studier for å se om andre parametre enn felt, mer eller mindre tilfeldig assosiert med kraftledninger, kan forklare de observerte sammenhenger.

Som nevnt i NOUen ble det i 1993 foreslått at elektriske og magnetiske felt nær kraftledningen førte til fokusering av kosmisk stråling i et område utenfor ledningen. Dette ble først undersøkt eksperimentelt, uten at den foreslåtte effekten kunne påvises (se for eksempel (6)). En detaljert teoretisk studie med omfattende regnemaskin-simuleringer har vist at kosmisk stråling faktisk øker i et område utenfor krafteldningen, men at effekten er så forsvinnende liten at den bare har teoretisk interesse (7).

Det har vært diskutert om felter nær kraftledningen kan gi en endret utfelling av partikler nær kraftledninger, slik at f.eks. langtransportert forurensing blir avsatt lettere i nærheten av ledningen enn ellers (se NOUen s 133). En interessant studie ble slått opp i norsk presse høsten 1999 (8). Henshaw og medarbeidere viste her at den såkalte coronaeffekten fører til at lufta som passerer nær høyspentledninger blir netto negativt elektrisk ladd 1Elektroner har høyere mobilitet i luft enn positive ioner, slik at flere elektroner skyves ut i områdene utenfor kraftledningen i løpet av den negative del av 50 Hz perioden enn positive ioner skyves ut i løpet av den positive del av 50 Hz perioden.. Det medfører en høyere grad av partikkeldeposisjon i et område på opp til noen få hundre meter unna kraftledningen i den retningen vinden blåser. Selv om effekten er morsom fysisk sett, er det få som tar Henshaws spekulasjoner om mulig helseeffekt alvorlig. Han tror at luftionene kan føre til en dramatisk økning i absorbert dose av ioniserende stråling (vesentlig gjennom stråling fra radon) for folk som bor i nærheten, men han har ikke relevante målinger å vise til. Det er vanskelig å tro at de foreslåtte mekanismene kan føre til alvorlige helseeffekter for beboere nær kraftledningen.

Helt siden Wertheimer og Leepers opprinnelige barnekreftstudie i Denver i 1979, har trafikkforurensing vært diskutert som en mulig forklaring på liknende måte som elektriske eller magnetiske felt. Denne hypotesen er undersøkt videre og har klare tilhengere blant folk ansatt i kraftselskapene i USA (se f.eks. (9)). Utenom denne kretsen synes ikke hypotesen å være mer vektlagt i dag enn den var i 1994.

Totalt sett er bildet de siste årene blitt mer mangfoldig med hensyn på mulige forklaringsmodeller for en eventuell økt leukemihyppighet nær kraftledninger, men hovedkonklusjonen har neppe endret seg mye.

3.4 Biologiske modellsystemer og – responser

Det har vært diskutert om elektromagnetiske felt under en kraftledning påvirker hjerterytmen til mennesker eller dyr. Både positive og negative studier er publisert, og det er vanskelig å trekke noen bestemt slutning. En interessant studie hevder at kyr som beitet under kraftledninger fikk endrede ioneforhold i blodet og spinalvæsken (10). Funnene var klart statistisk signifikante. Det er uvisst om denne responsen kan tilskrives en generell stressreaksjon eller om feltene kan ha hatt en innflytelse mer direkte. Det er kjent at dyr med pels kan "føle" elektriske felt under høyspentledninger, og dessuten høre lyden fra ledningene. Begge deler kan føre til stressresponser. De elektromagnetiske feltene kan derfor indirekte ha en uheldig effekt på dyr selv om feltene i seg selv er for svake til direkte effekt.

For kuriositetens skyld kan det nevnes at villdyr så som rein (men kanskje ikke elg) skyr kraftledninger i opp til flere kilometers avstand under kalving (11). Det er nærmest utenkelig at dette skyldes en direkte effekt av elektromagnetiske felt fra kraftledningen, men indirekte effekter knyttet til "psykologiske faktorer" er tenkelige. En finner et liknende fenomen f.eks. for rein nær den store oljeledningen gjennom Alaska. Effekten er uheldig fordi den fører til overbeiting av områder utenfor et flere kilometer bredt bånd langs kraftledningen, og tilsvarende lite utnytting av beitelandet innenfor dette båndet. Effekten har betydelige økonomiske konsekvenser.

3.5 Genetiske studier og lavfrekvente elektromagnetiske felt

McCann har relativt nylig gjennomgått forskningen innen genotoksiske effekter av lavfrekvente elektromagnetiske felt (12). Mange studier er gjennomført, med vidt forskjellige cellelinjer, eksponeringslengder på mellom få minutter til flere døgn, og feltverdier mellom noen få mikrotesla til flere millitesla. En har søkt etter DNA skader, kromosomeffekter, mutasjoner, gen-uttrykk ("gene expressions"), translasjon og protein syntese. Selv om det altså er gjennomført mange studier, er det ikke fremkommet noe konsistent bilde av effekter. Et unntak er kanskje mutasjoner. Dersom celler først bestråles med ioniserende stråling, og dernest eksponeres for et kraftig (1-400 mT) 50 eller 60 Hz magnetfelt, synes det som om reparasjonen av skader i DNA blir mindre effektiv slik at mutasjoner lettere oppstår (se for eksempel (13)).

3.6 Andre celleeffekter

Det er gjennomført et stort antall studier av effekter på cellulært nivå som skyldes eksponering for lavfrekvente elektromagnetiske felt. Det har vært studert signaloverføringer over cellemembranen ("signal transduction"), kalsium regulering og fluks over membranen (bl.a. såkalt kalsium oscillasjoner, se for eksempel (14)), signalveier som går via reseptorer ("receptor-mediated signaling pathways"), celle-celle kommunikasjon over såkalte gap-junctions, regulering av celledeling, enzym syntese og aktivitet, programmert celledød (apoptose). Videre har en studert cellers produksjon av ekstracellulær matrix, hvordan celler fester seg til ulike underlag (adhesjon), cellers form (15) og deres bevegelser m.m. Det er vanskelig å trekke klare slutninger av forsøkene som er gjort. På den ene siden er det en god del negative funn (ingen effekt), men på den annen side finnes det forsøk som kan virke grundige og vel gjennomført som faktisk kommer ut med statistisk signifikante effekter av elektriske eller magnetiske felt. I en rekke av disse sistnevnte studiene er det brukt magnetfelt i mT-området og eksponeringer over mange timer. De induserte elektriske feltene i mediet er beregnet å være om lag 100 V/m eller opp til en størrelsesorden høyere eller lavere (antatt isotrop løsning). Siden en del mener å finne effekter ved elektrisk felt eksponering alene, og at magnetfelteksponering som gir effekt, synes å føre til induserte elektriske felt om lag av samme størrelsesorden som gitt ovenfor, trekker noen den slutning at effekten til syvende og sist er en elektrisk felt (eller elektrisk strøm) effekt (16).

3.7 Samlet vurdering av mekanisme- og effektstudier

Det finnes mange hypoteser som forsøker å forklare mekanismen som ligger bak effekter av svake 2Med svake felt menes de som ikke gir akutte effekter. lavfrekvente elektromagnetiske felt. Noen av hypotesene er knyttet til basale fysiske prinsipp, mens andre hypoteser er mer upresise og/eller sammensatte. I NOUen er det gjennomgått et bredt utvalg av slike hypoteser. I denne oversikten har vi bare berørt noen ganske få. I tiden 1994-2000 er flere hypoteser avkreftet som gode forklaringsmodeller, men noen nye er kommet til. Totalt sett synes hypotesene ikke å gi et klarere bilde av mulige mekanismer for hvordan svake felt kan gi en biologisk effekt nå enn for seks år siden.

Det er også siden 1994 gjennomført et stort antall modellstudier, bl.a. på celler og dyr, for å påvise biologiske effekter av lavfrekvente elektromagnetiske felt. Likevel kan det hevdes at det fortsatt i år 2000 neppe er påvist sikre og reproduserbare biologiske effekter som ikke kan tilskrives induserte elektriske strømmer eller indirekte effekter. Enkelte laboratorier klarer å påvise biologiske effekter gjentatte ganger, men resultatene er nær uten unntak vanskelige å reprodusere i andre laboratorier.

Selv om detaljer i NOU 1995:20 nå er utdaterte, synes likevel hovedvurderingene med hensyn til rapporterte mekanisme/effektstudier ikke å ha endret seg stort fra 1994 til år 2000.

3.8 Referanser

  1. International Commission on Non-Ionizing Radiation Protection (ICNIRP) Guidelines: "Guidelines for limiting exposure to time-varying electric, magnetic, and electromagnetic fields (up to 300 GHz)." Health Physics 74 (1998) 494-522.
  2. P.A. Valberg, R. Kavet og C.N. Rafferty: "Can low-level 50/60 Hz electric and magnetic fields cause biological effects? A review." Rad. Res. 148 (1997) 2-21.
  3. F. Moss: "Stochastic resonance at the molecular level." Biophys. J. 73 (1997) 2249-2250.
  4. S. Grimnes og Ø.G. Martinsen: "Bioimpedance and Bioelectricity Basics." Academic Press, San Diego, 2000, 359 sider. (Vår spesielle referanse gjelder sidene 87-125.)
  5. R.K. Adair: "Effects on radical pair reformation of very weak magnetic fields." I: "The annual review of research on biological effects of electric and magnetic fields from the generation, delivery and use of electricity. San Diego, California. 1997. (Vår spesielle referanse gjelder sidene 20-22.)
  6. A.I. Vistnes, T. Strand og G. Thommesen: Focusing of cosmic radiation by power lines?" J. Radiol. Prot. 17 (1997) 185-193.
  7. A. Skedsmo og A.I. Vistnes: "Deflection of cosmic radiation near power lines—A theoretical approach." Health Physics 78 (2000) 679-686.
  8. A.P. Fews, D.L. Henshaw, R.J. Wilding og P.A. Keitch: "Corona ions from powerlines and increased exposure to pollutant aerosols." Int. J. Radiat. Biol. 75 (1999) 1523-1531.
  9. R.L. Pearson, H. Wachtel, K.L. Ebi: "Distance-weighted traffic density in proximity to a home is a risk factor for leukemia and other childhood cancers." J. Air & Waste Management Ass. 50 (2000) 175-180.
  10. J.F. Burchard, D.H. Nguyen og E. Block: "Macro- and trace element concentrations in blood plasma and cerebrospinal fluid of dairy cows exposed to electric and magnetic fields." Bioelectromagnetics 20 (1999) 358-364.
  11. I. Vistnes: "Avoidance of cabins and power transmission lines by semi-domesticated reindeer during calving." Cand. Agric. Thesis, Agricultural University of Norway, May 1999.
  12. J. McCann, F. Dietrich og C. Rafferty: "The genotoxic potential of electric and magnetic fields – an update." Mutation Res. 411 (1998) 45-86.
  13. J. Miyakoshi, Y. Koji, T. Wakasa og H. Takebe: "Long-term exposures to magnetic field (5 mT at 60 Hz) increases X-ray-induced mutations." J. Rad. Res. 40 (1999) 13-21.
  14. E. Lindström, P. Lindström, A. Berglund, E. Lundgren og K.H. Mild: "Intracellular calcium oscillations in a T-cell line after exposure to extremely-low-frequency magnetic fields with variable frequencies and flux densities." Bioelectromagnetics 16 (1995) 41-47.
  15. A. Lisi, D. Pozzi, E. Pasquali, S. Rieti, M. Girasole et al.: "Three dimensional (3D) analysis of the morphological changes induced by 50 Hz magnetic field exposure on human lymphoblastoid cells (Raji)." Bioelectromagnetics 21 (2000) 46-51.
  16. C.J. Portier, M.S. Wolfe (eds.): "Assessment of health effects from exposure to power-line frequency electric and magnetic fields. Working group report." NIH Publication No. 98-3981, 1998. 508 sider. (Vår spesielle referanse gjelder uttalelse side 353.)

4 Bolig nær kraftledning og kreftrisiko hos voksne.

NOU 1995:20 konkluderte med "Det er ikke påvist noen generell økning i forekomst av kreft i boliger nær kraftledninger, verken hos barn eller voksne." Nedenfor gis en gjennomgang av et utvalg epidemiologiske studier gjennomført på kreft hos voksne etter 1993. I studiene relatert til bolig nær kraftledning, er eksponering basert på avstand fra kraftledning og/eller beregnede magnetfelt. I noen få studier er også spotmålinger (2,7,12) foretatt for å evaluere de beregnede verdiene. Enkelte studier ser også på kumulert eksponering som magnetfelt x år (2,3,12).

4.1 Brystkreft.

To amerikanske studier har sett på forekomst av brystkreft hos unge kvinner (under 50-55 år) relatert til bruk av elektriske varmetepper (6 og 8). De har vurdert mer eller mindre kontinuerlig bruk gjennom natten de siste 10 år før diagnose. De fant ingen statistisk signifikant økt brystkreftforekomst. I et leserbrev (9) sammenstiller Vena og medarbeidere resultatene fra studien blant unge kvinner (8) med en tidligere studie av brystkreft blant kvinner eldre enn 50 år (10). Analysen viste en statistisk signifikant øktt brystkreftforekomst ved bruk i mer enn 2 eller 5 år, mens bruk i 10 år viste en lavere forekomst. En finsk studie (11) fant en redusert risiko for brystkreft blant kvinner med bolig nær 110-440 kV kraftledninger (beregnede magnetfelt). En amerikansk studie (1) fant heller ingen støtte for en slik sammenheng, basert på avstand fra kraftledning (bolig nærmere enn 150 m). Den fant heller ingen støtte for en sammenheng med bruk av elektrisk teppe eller elektrisk oppvarming i bolig. En studie fra Taiwan (7) fant ingen økt brystkreftrisiko ved bolig nærmere enn 50 m sammenlignet med bolig utenfor 100 m fra kraftledning.

I to svenske studier som delvis er basert på samme materiale, fant de ingen sammenheng mellom bolig nær 220-440 kV kraftledninger og brystkreft totalt, men resultatene indikerte en ikke-signifikant økt beregnet risiko for brystkreft hos unge kvinner eksponert for felt over 0,2 T i boligen. Materialet var imidlertid for lite til å trekke en konklusjon (3 og 5). I den ene studien (5) ble både yrkeseksponering og boligeksponering analysert. Resultatene var i overenstemmelse med de funn som ble gjort for boligeksponering alene.

4.2 Leukemi.

Li et al. (7) fant en signifikant økt beregnet risiko (OR=2.0) for leukemi hos voksne, særlig akutt lymfatisk leukemi (ALL) ved bolig nærmere enn 50 m fra kraftledninger med spenning over 69 kV og en ikke-signifikant økt risiko ved beregnede felt over 0,2 T.

I den finske boligstudien (11) er en utdyping av leukemi fra det samme materiale gjort (12). De fant en femdobbel økning av kronisk lymfatisk leukemi (KLL) hos voksne relatert til langvarig eller tidligere eksponering for magnetfelt over 0.1 T, men tallene er små og dermed er resultatet usikkert. De fant ingen økt beregnet risiko for AML og ALL. For leukemi generelt fant de ingen økt forekomst.

Feychting og Ahlbom (2) har studert sammenheng mellom leukemi hos voksne og magnetfelt fra kraftledning nær bolig. De fant ingen økt forekomst av leukemi totalt eller av kronisk lymfatisk leukemi (KLL), men en ikke-signifikant økt risiko for akutt myelogen leukemi (AML) og kronisk myelogen leukemi (KML). De estimerte óg kumulativ dose i løpet av 15 år før diagnose og fant en ikke-signifikant økt risiko for høyeste eksponeringskategori (mer enn 2.0 T år) for AML og KML. Konklusjonen deres var at denne studien gir noe støtte for at det kan være en sammenheng mellom eksponering for magnetfelt fra kraftledninger og akutt og kronisk myelogen leukemi hos voksne.

4.3 Hjernesvulst

Li et al. (7) fant ingen økt hyppighet av hjernesvulst hos voksne assosiert med bolig nær kraftledning i Taiwan. En amerikansk studie (13) fant heller ingen sammenheng, men påpekte at den heller ikke kan påvise det motsatte, særlig ikke for nivåer over 0,3 T. Den svenske voksenkreftstudien av Feychting og Ahlbom (2) viste ingen økt forekomst av kreft i det sentrale nervesystem relatert til beregnete magnetfelt og kumulert eksponering.

4.4 Andre kreftformer.

En studie har undersøkt sammenheng mellom prostatakreft og bruk av elektrisk teppe eller vannseng (14). Antagelsen om en økt risiko ble ikke bekreftet, men en del usikkerhet er forbundet med studien.

I den finske boligstudien (11) er kreft-risiko hos voksne generelt analysert. Vurdering av eksponering er basert på beregnede magnetfelt og eksponering kumulert over år. Analysen viste ingen økt total kreftrisiko, men for myelomatose ble det vist en statistisk signifikant økt risiko blant menn (OR=1,2) Blant kvinner fant man en redusert risiko. Man fant ingen sammenheng mellom magnetfeltstyrke og risiko. For malignt melanom ble det vist en liten økt risiko, økende med eksponeringsnivå. Hyppighet av colon cancer hos kvinner økte med eksponering, signifikant for høyeste eksponeringskategori.

4.5 Oppsummering.

Basert på denne gjennomgangen av nyere studier, synes det fortsatt ikke å være støtte for at magnetfelt i bolig kan medføre økt risiko for hjernesvulst hos voksne. Enkelte studier indikerer en sammenheng mellom brystkreft hos unge kvinner (under 50 år) og eksponering for felt over 0,2 T, men resultatene er usikre på grunn av små materialer. Videre er det ikke påvist noen sammenheng for leukemi totalt, men for enkelte typer leukemi er resultatene mere blandede, en studie indikerer økt risiko for KLL og ikke for AML og KML, mens en annen finner det motsatte. Resultater knyttet til analyser av undergrupper av leukemi kan være beheftet med problemer knyttet til ulik praksis når det gjelder diagnostikk, koding og registrering.

4.6 Referanser.

1)Coogan PF, Aschengrau A. Exposure to power frequency magnetic fields and risk of breast cancer in the Upper Cape Cod Cancer Incidence Study. Arch Environ Health, 56(5):259-397. 1998 Sep-Oct.

2)Feychting M and Ahlbom A: Magnetic Fields, Leukemia and central Nervous System Tumors in Swedish Adult Residing near High-Voltage Power Lines. Epidemiology. 5(5):501-509. 1994 Sep.

3)Feychting M, Forssen U, Rutqvist LE and Ahlbom A. Magnetic Fields and Breast Cancer in Swedish Adults Residing near High-Voltage Power Lines.Epidemiology, 9(4):392-397. 1998 Jul.

4)Feychting M, Forssen U, Floderus B. Occupational and Residential Magnetic Field Exposure and Leukemia and Central Nervous System Tumors. Epidemiology, 8(4): 384-389. 1997 Jul.

5)Forssen UM, Feychting M, Rutqvist LE, Floderus B and Ahlbom A. Occupational and residential magnetic field exposure and breast cancer. Epidemiology. 11(1):24-29. 2000 Jan.

6)Gammon MD, Schoenberg JB, Britton JA, Kelsey JL, Standford JL, Malone KE, Coates RJ, Brogan DJ, Potischman N, Swanson CA and Brinton LA. Electric blanket use and breast cancer risk among younger women. Am J Epidemiol. 148 (6):556-63 1998 Sep 15.

7)Li CY, Th‘eriault G, Lin RS, Residential exposure to 60-Hertz magnetic fields and adult cancers in Taiwan. Epidemiology, 313 (1):25-30. 1997 Jan.

8)Vena JE., Freudenheim JL., Marshall JR., Laughlin R., Swanson M., and Graham S. Risk of Premenopausal Breast Cancer and Use of Electric Blankets.(letter, comment). Am J Epidemiol. 140 ( ):974-979. 1994.

9)Vena EJ, Marshall, JR, Freudenheim JL, SwansonM and Graham S. Risk of premenopausal breast cancer and use of electric Blankets. Am J Epidemiol. 142 (4):446-447. 1995. (letter)

10)Vena JE, Graham S, Hellmann R et al. Use of electric blankets and risk og postmenopausal breast cancer. Am J Epidemiol 134:180-185, 1991.

11)Verkasalo PK, Pukkala E, Kaprio J, Heikilä KV and Koskenvuo M. Magnetic fields of high voltage power lines and risk of cancer in Finnish adults: Nationwide cohort study. British Medical Journal. 313 (7064): 1047-1051. 1996.

12)Verkasalo PK. Magnetic fields and leukemia – risk for adults living close to power lines. Scand J Work, Environ, and health 22 supl: 2-56, 1996.

13)Wrensch M, Yost M, Miike R, Lee G and Touchstone J. Adult Glioma in Relation to Residentila Power Frequency Electromagnetic Filed Exposure in the San Francisco Bay Area.Epidemiology 10(5):523-537.1999 Sep.

14)Zhu K, Weiss NS, Stanford JL, Daling JR, Stergachis A, McKnight B, Brawer MK and Levine RS. Prostate cancer in relation to the use of electric blanket or heated water bed. Epidemiology, (1):83-85. 1999 Jan.

5 Yrkeseksponering og kreftrisiko

Siden 1982 er mer enn 100 studier angående yrke-kreft og elektromagnetiske felt blitt gjennomført. De tidlige studiene baserte seg på jobbtittel alene. Nyere studier har inkludert mer eller mindre sofistikerte eksponeringsdata. I det følgende refereres i hovedsak artikler publisert etter medio 1994.

5.1 Alle kreftformer

I en stor amerikansk studie av kreftdødelighet blant ansatte i kraftforsyning (Savitz og Loomis, 1995) fant man en svak, men statistisk signifikant økende beregnet risiko med økende eksponering for magnetfelt.

5.2 Leukemi

Dette var den første kreftform som ble diskutert i relasjon til eksponering for EMF. De fleste publiserte studier er basert på jobbtitler alene. Undergrupper av leukemi har også vært undersøkt. Den amerikanske dødelighetsstudien (Savitz og Loomis, 1995) blant ansatte i kraftforsyning, fant ingen sammenheng med total leukemidødelighet. I analyser av undergrupper fant man en ikke-signifikant øket dødelighet av akutt myelogen leukemi (AML), men ingen økt død av kronisk lymfatisk leukemi (KLL). En annen amerikansk studie basert på målte felt og forekomst av leukemi fant en moderat økning i risiko (London et al., 1994). For alle undergrupper fant man risikoestimater av samme størrelsesorden som for leukemi totalt (OR=1,3). Feychting et al. (1997) fant en øket risiko for leukemi blant bosatte ved kraftledning ved yrkeseksponering over 0,2 µT., Den økte risikoen gjaldt både AML og KLL. Alfredsson et al. (1996) fant en økt risiko (ikke-signifikant) for lymfatisk leukemi blant lokomotivførere og konduktører på svenske jernbaner. I en stor registerbasert studie fra England fant man økt risiko for leukemi i elektriske yrker (Fear et al. 1996). I en annen amerikansk studie der eksponering for elektriske felt ble analysert fant man ingen assosiasjon for leukemi (Kheifets et al., 1997 1>). En kanadisk studie basert på jobb-eksponerings matriser fant en assosiasjon mellom elektriske felt og leukemi (Miller et al., 1996). I metaanalyser av yrkeseksponering og leukemi har man konkludert med en moderat økning i risikoen (Kheifets et al., 1997 2>). Samlet vurdert gir studier etter 1994 fortsatt støtte til antagelsen om at eksponering for elektromagnetiske felt i yrket kan medføre økt risiko for leukemi, særlig gjelder dette KLL.

5.3 Hjernesvulst

En mortalitetsstudie basert på målte magnetfelt (Savitz og Loomis 1995) fant en signifikant assosiasjon i den høyeste eksponeringskategorien med en tendens til økende risiko med økende eksponering. En analyse av eksponering for målte elektriske felt i den franske kraftforsyningskohorten, viste en sammenheng med hjernesvulst (Guenel et al 1996). Økt risiko for hjernesvulst i elektriske yrker (basert på jobbtittel) ble også funnet i en stor britisk studie (Fear et al., 1996). Feychting et al (1997) fant ingen assosiasjon og det samme gjelder Harrington et. al. (1997). En studie fra sentrale deler av Sverige fant en ikke-signifikant økt risiko for hjernesvulst i elektriske yrker både når jobb-tittel og målte felt ble analysert (Rodvall et al., 1998).

5.4 Brystkreft

Brystkreft er den vanligste kreftform blant kvinner og en av 10 kvinner vil utvikle slik kreft. Stevens og Davis (1996) har foreslått at økt bruk av elektrisitet kan ha medvirket til den økning man har sett av brystkreft i den vestlige verden de siste tiårene. En dansk studie blant ansatte i kraftforsyning (Johansen og Olsen 1998) fant ingen sammenheng hverken for kvinner eller menn. Tre studier fra USA basert på jobbtitler ga blandede resultater, men ingen overbevisende støtte til en sammenheng mellom EMF i yrket og brystkreft blant kvinner (Coogan et al., 1996, Cantor et al., 1995, Loomis og Savitz, 1994). Loomis og Savitz analyserte brystkreft dødelighet og fant en økt risiko blant kvinner i elektriske yrker (OR=1,38). Cantor et al. (1995) brukte en yrkeshygieniker til å klassifiserte yrker i tre eksponeringsnivåer for magnetfelt. For svarte kvinner viste analysen en signifikant økt risiko i den mellomste kategorien, men ingen økende trend for økende eksponering. Materialet her var det samme som det Loomis & Savitz (1994) analyserte, men resultatene var ikke helt sammenfallende. Coogan et al. (1996) fant en ikke signifikant økning i brystkreftrsiko blant kvinner med mulighet for høy eksponering for magnetfelt, og et signifikant resultat for brystkreft blant unge kvinner (<50 år) i samme kategori. I Norge har Kliukiene et al. (1999) undersøkt brystkreft blant yrkesaktive kvinner eksponert for magnetfelt (kumulerte doser basert på tid i magnetfelt over bakgrunnsnivå og målte magnetfelt for syv timers arbeidsdag basert på målinger av Floderus og medarbeidere. I studien fant man en liten økning i forekomst av brystkreft både blant unge (<50 år) og eldre (>50 år) eksponerte kvinner ved analyser av begge eksponeringsmål, men andre eksponeringer i yrket kan ha bidratt til den økte forekomsten . En svensk undersøkelse blant kvinner bosatt nær kraftledning (Forssen et al., 2000), fant ingen økt risiko i totalmaterialet knyttet til yrkeseksponering over 0,25 µT. For kvinner under 50 år ble det for samme eksponering funnet en ikke-signifikant økt forekomst (1,5). Brystkreft blant menn ble undersøkt i en amerikansk mortalitetsstudie basert på jobb-eksponeringsmatriser for en rekke yrker. Studien fant ingen sammenheng (Cocco et al., 1998). Det samme gjelder en svensk studie av brystkreft blant menn basert på målte magnetfelt (Stenlund og Floderus 1997).

5.5 Andre kreftformer

Armstrong et al.(1994) fant en sammenheng mellom kumulert eksponering for pulsede elektromagnetiske felt og lungekreftmortalitet i en kohort av franske og kanadiske ansatte i kraftforsyning. I en studie fra Sverige basert på målte magnetfelt applisert på yrkestitler fra folketellingen 1970 der en rekke kreftformer ble analysert, ble det i følge forfatterne vist en økt risiko for testikkelkreft og økt risiko for livmorkreft blant de med mer entydig eksponering (Floderus et al., 1999).

5.6 Oppsummering

Utvalget som avga sin innstilling i 1994 konkluderte som følger: "Det er ikke entydige resultat fra epidemiologiske undersøkelser av folk som eksponeres for elektromagnetiske felt i yrket. Det finnes indikasjoner på at feltene er assosiert med en noe hyppigere forekomst av hjernekreft, leukemi og brystkreft, men her er usikkerheten svært stor." Studier publisert etter 1994, har bidratt med nye data særlig når det gjelder leukemi og brystkreft. Antagelsen om en sammenheng mellom magnetfelteksponering og leukemi er ikke blitt svekket. Særlig gjelder dette kronisk lymfatisk leukemi blant yrkeseksponerte. For hjernesvulst har nye studier gitt blandede resultater. Det samme gjelder for studier av brystkreft blant kvinner. Tre nye studier av mannlig brystkreft har ikke vist noen sammenheng.

5.7 Referanser

Alfredsson L, Hammar N, Karlehagen S. 1996. Cancer incidence among male railway engine-drivers and conductors in Sweden, 1976-90. Cancer Causes Control 7:377-81.

Armstrong B, Theriault G, Guenel P, Deadman J, Goldberg M, Heroux P. Association between exposure to pulsed electromagnetic fields and cancer in electric utility workers in Quebec, Canada, and France. 1994. Am J Epidemiol 140:805-20.

Cocco P, Figgs L, Dosemeci M, Hayes R, Linet MS, Hsing AW. 1998. Case-control study of occupational exposures and male breast cancer. Occup Environ Med 55:599-604.

Coogan PF, Clapp RW, Newcomb PA, Wenzl TB, Bogdan G, Mittendorf R, Baron JA, Longnecker MP. 1996. Occupational exposure to 60-hertz magnetic fields and risk of breast cancer in women. Epidemiology 7:459-64.

Guenel P, Nicolau J, Imbernon E, Chevalier A, Goldberg M. Exposure to 50-Hz electric field and incidence of leukemia, brain tumors, and other cancers among French electric utility workers. 1996. Am J Epidemiol 144:1107-21.

Fear NT, Roman E, Carpenter LM, Newton R, Bull D. 1996. Cancer in electrical workers: an analysis of cancer registrations in England, 1981-87. Br J Cancer 73:935-9.

Feychting M, Forssén U, Floderus B. 1997. Occupational and residential magnetic field exposure and leukemia and central nervous system tumors. Epidemiology 8:384-9.

Forssén U, Feychting M, Rutqvist LE, Floderus B, Ahlbom A. 2000. Occupational and residential magnetic field exposure and breast cancer in females. Epidemiology 11:24-9.

Harrington JM, McBride DI, Sorahan T, Paddle GM, van Tongeren M. 1997. Occupational exposure to magnetic fields in relation to mortality from brain cancer among electricity generation and transmission workers. Occup Environ Med 54:7-13.

Johansen C, Olsen JH. 1998. Risk of cancer among Danish utility workers - a nationwide cohort study. Am J Epidemiol 147:548-55.

Kheifets LI, London SJ, Peters JM. 1997 1>. Leukemia risk and occupational electric field exposure in Los Angeles County, California. Am J Epidemiol 146:87-90.

Kheifets LI, Afifi AA, Buffler PA, Zhang ZW, Matkin CC. 1997 2>. Occupational electric and magnetic field exposure and leukemia. A meta-analysis. J Occup Environ Med 39(11):1074-91.

Kliukiene J, Tynes T, Martinsen JI, Blaasaas KG, Andersen A. 1999. Incidence of breast cancer in a Norwegian cohort of women with potential workplace exposure to 50 Hz magnetic fields. Am J Ind Med 9:147-54.

London SJ, Bowman JD, Sobel E, Thomas DC, Garabrant DH, Pearce N, Bernstein L, Peters JM. 1994. Exposure to magnetic fields among electrical workers in relation to leukemia risk in Los Angeles. Am J Ind Med 26:47-60.

Loomis DP, Savitz DA, Ananth CV. 1994. Breast cancer mortality among female electrical workers in the United States. J Natl Cancer Inst 86:921-5.

Miller AB; To T; Agnew DA; Wall C; Green LM. Leukemia following occupational exposure to 60-Hz electric and magnetic fields among Ontario electric utility workers. 1996. Am J, 9:150-60.

National Institute of Environmental Health Sciences. 1998. National Institutes of Health. NIEHS REPORT on Health Effects from Exposure to Power-Line Frequency Electric and Magnetic Fields. NIH Publication No. 99-4493. Research triangle Park, NC.

Rodvall Y, Ahlbom A, Stenlund C, Preston-Martin S, Lindh T, Spannare B. Occupational exposure to magnetic fields and brain tumours in central Sweden. 1998. Eur J Epidemiol 14:563-9.

Savitz DA, Loomis DP. 1995. Magnetic field exposure in relation to leukemia and brain cancer mortality among electric utility workers Am J Epidemiol 141:123-34.

Savitz DA, Dufort V, Armstrong B, Theriault G. Lung cancer in relation to employment in the electrical utility industry and exposure to magnetic fields. 1997. Occup Environ Med 54:396-402.

Schroeder JC, Savitz DA. Lymphoma and multiple myeloma mortality in relation to magnetic field exposure among electric utility workers. 1997. Am J Ind Med 32:392-402.

Stenlund C, Floderus B. 1997. Occupational exposure to magnetic fields in relation to male breast cancer and testicular cancer: a Swedish case-control study. Cancer Causes Control 8:184-91.

6 Barnekreft

I sine vurderinger sa det faglige utvalg som vurderte mulig helsefare knyttet til lavfrekvente elektriske og magnetiske felt :"Epidemiologiske undersøkelser taler for at leukemi forekommer oftere blant barn som vokser opp nær kraftledninger enn andre barn. " og "Det har ikke vært mulig ut fra epidemiologiske studier å bestemme årsaken til økt forekomst av leukemi hos barn som vokser opp nær kraftledninger: Mange faktorer kan spille inn. Likevel mener utvalget at studiene synes å peke mest i retning av magnetfelt. De epidemiologiske studier tyder samlet på en relativ risiko i underkant av 2.0." Når utvalget bruker resultater fra enkeltstudier, settes ofte "vokser opp nær kraftledning" som det samme som "målt/estimert magnetfelt større enn 0.2 μT".

Vi har funnet fram til 11 publikasjoner etter 1995 med originalresultater fra barnekreftstudier. Enkelte studier har resultert i mer enn en publikasjon mens det er også publikasjoner som har samleresultater fra to enkeltstudier. Vi regner derfor at det er ni studier. De er gjennomført i åtte ulike land og er alle er pasient-kontroll studier. De har fra 56 til over to tusen pasienter. De største er barnekreftstudien i United Kingdom (2262 pasienter) og studien av akutt lymfatisk leukemi (ALL) i USA (640 pasienter). Studiene legger hovedvekt på det magnetiske felt i boligen og alle har mål for dette. De fleste har gjennomført målinger i boligen som grunnlag for dette. I studiene har en samlet opplysninger om ulike potensielle forstyrrende faktorer som en justerer for i analysen. Det synes som disse faktorene i liten grad forstyrrer analysen av effekten av de elektriske og magnetiske feltene. I analysene søker en å belyse to forhold. For det første ser en om de som er eksponert i høyest grad har en høyere risiko enn de som er eksponert i lavest grad. For det andre ser en om det er stigning i risiko når materialet deles i tre eller flere grupper mht. eksponering.

I tabellen nedenfor er summert opp resultatene for magnetfelt. Det angis en oddsratio for kategorien over 0.2 μT i forhold til laveste kategori. Coghill rapporterer ikke noe effektmål for magnetfelt men han bemerker at det ikke er noen signifikant sammenheng.

Studie

Oddsratio

95%-konf.int.

Merknad

Dockerty

Green

Linet

McBride

Michaelis

Petridou

Tynes

UK

5.2

1.47

1.24

1.12

2.3

1.5

0.3

0.90

0.9-30.8

0.44-4.85

0.86-1.79

0.69-1.80

0.8-6.7

0.60-3.75

0.0-2.1

0.49-1.63

Daytime

Interior average, >- 0.15 μT

Over og under 0.2 μT

Over og under 0.2 μT

Øverste kvintil

>-0.14 μT

Det er i varierende grad rapportert trendtester mht magnetfelt. Coghill og Michaelis unndrar seg trendvurdering. I Dockerty kan det foreligge en statistisk signifikant trend. I de andre synes det ikke å foreligge slike. I de to største studiene, Linet og UK, rapporteres det at det ikke foreligger statistisk signifikant økende risiko med økende eksponering.

I sum synes de nye studiene å gi mindre støtte til utsagnet "De epidemiologiske studier tyder samlet på en relativ risiko i underkant av 2.0." enn de studier som forelå den gang.

I de større studiene publiseres detaljerte risikoestimater for ulike magnetfeltnivåer og det synes som en risiko på 2.0 heller bør knyttes til eksponering over 0.4 μT enn eksponering over 0.2 μT.

Fem av studiene har mål for det elektriske feltet. Den minste av studiene (Coghill) har et statistisk signifikant resultat.

Alle studiene bruker mål for det magnetiske felt og det kan tas som et uttrykk for at fagfolk mener det er viktig. Men resultatene fra de nyere epidemiologiske studiene gir ikke grunnlag for å peke på magnetfeltet som årsak til barneleukemi. Det synes derfor som de forbehold utvalget tok på dette punkt bør opprettholdes.

Utvalget mente at det for andre kreftformer enn leukemi var langt svakere grunnlag for å tro at det forelå en effekt av å vokse opp ved kraftledning. Tre av studiene gir resultater for andre kreftformer enn leukemi og ingen påviser forhøyet risiko. Så de nye studiene gir økt støtte til synspunktene til utvalget.

6.1 Referenser

1Coghill RW, Steward J, Philips A. Extra low frequency electric and magnetic fields in the bedplace of children diagnosed with leukaemia: a case-control study. Eur J Cancer Prev 1996; 5:153-58.

2Dockerty JD, Elwood JM, Skegg DCG, Herbison GP. Electromagnetic field exposures and childhood cancers in New Zealand. Cancer Causes Control 1998; 9:299-309.

3Green LM, Miller AB, Villeneuve PJ, et al. A case-control study of childhood leukemia in southern Ontario, Canada, and exposure to magnetic fields in residences. Int J Cancer 1999; 82:161-70.

4Hatch EE, Linet MS, Kleinerman RA, et al. Association between childhood acute lymphoblastic leukemia and use of electrical appliances during pregnancy and childhood [see comments]. Epidemiology 1998; 9:234-45.

5Linet MS, Hatch EE, Kleinerman RA, et al. Residential exposure to magnetic fields and acute lymphoblastic leukemia in children [see comments]. N Engl J Med 1997; 337:1-7.

6McBride ML, Gallagher RP, Theriault G, et al. Power-frequency electric and magnetic fields and risk of childhood leukemia in Canada. Am J Epidemiol 1999; 149:831-42.

7Michaelis J, Schüz J, Meinert R, et al. Childhood leukemia and electromagnetic fields: results of a population-based case-control study in Germay. Cancer Causes Control 1997; 8:167-74.

8Michaelis J, Schuz J, Meinert R, et al. Combined risk estimates for two German population-based case-control studies on residential magnetic fields and childhood acute leukemia. Epidemiology 1998; 9:92-94.

9Petridou E, Trichopoulos D, Kravaritis A, et al. Electrical power lines and childhood leukemia: a study from Greece. Int J Cancer 1997; 73:345-48.

10Tynes T, Haldorsen T. Electromagnetic fields and cancer in children residing near Norwegian high-voltage power lines. Am J Epidemiol 1997; 145:219-26.

11UK Childhood Cancer Study Investigators. Exposure to power-frequency magnetic fields and the risk of childhood cancer. Lancet 1999; 354:1925-31.

7 Abort, fosterskade, fertilitet

På grunnlag av utvalgte søkekriterer i Medline, ble relevante artikler siden midten av 1994 plukket ut. Tretten studier omhandler EMF og reproduktiv helse hos mennesker, tolv er dyrestudier. Videre er det publisert syv oversiktsartikler over tidligere studier hos mennesker og dyr (Robert 1999, Brent 1999, Tas et al. 1996, Robert 1996,Wartenberg 1996, Valberg 1996, Delpizzo 1994), fire artikler omhandler mulige biologiske mekanismer (Graham et al. 1999, Cooper 1996, Valberg 1996, Daya 1994). Fire publiserte arbeider refererer yrkeshygieniske målinger og målemetoder som vil kunne bedre kvaliteten på epidemiologiske studier (Juutilainen 1996, Abdollahzadeh et al. 1996, Wilson et al. 1996, Haes et al. 1995).

7.1 Studier av risiko for spontanaborter

En nyere amerikansk prospektiv studie (Belanger et al.1998) studerte forekomst av spontanaborter etter 12. svangerskapsuke hos 2967 kvinner. Opplysninger om strømkode (wire-code), samt bruk av elektrisk varmetepper/vannseng i hjemmet ved konsepsjon og ved intervju ble innsamlet. Studien støttet ikke hypotesen om at wire-code, og elektrisk oppvarmede senger er en risikofaktor for spontanaborter, men ga visse indikasjoner på økt forekomst av aborter ved bruk av elektriske teppe rundt konsepsjonstidspunktet.

7.2 Studier av risiko for medfødte misdannelser

To artikler studerer forekomst av medfødte misdannelser relatert til bruk av elektriske varmetepper/vannsenger i fosterperioden. Den ene (Shaw et al. 1999), studerte forekomst av nevralrørsdefekter og leppeganespalte i to pasient-kontrollstudier. Ingen økt forekomst ble funnet. Den andre, pasient kontrollstudie nøstet i en registerstudie, studerte forekomst av urinveisanaomalier (Li et al. 1995). Heller ikke her fant man økt forekomst i den generelle befolkning, men rapporterte en viss økning hos subfertile kvinner. Studien ble kritisert fordi resultatet ble tillagt for stor betydning (Hatch 1995).

En svensk studie (Törnquist 1998) studerte bl.a. forekomst av misdannelser hos barn med fedre i kraftindustrien. Barn av 2077 eksponerte fedre hadde ingen økt forekomst i forhold til kontrollgruppen (barn til menn som hadde arbeidet i kraftindustrien, men ikke i forbindelse med det aktuelle svangerskapet). En fransk pasient-kontroll studie (Robert et al. 1996), studerte forekomst av misdannelser relatert til boligavstand til kraftledning. Studien fant ingen assosiasjoner, imidlertid var studien liten og kunne bare oppdage sterke effekter.

7.3 Studier av risiko for lav fødselsvekt, kort svangerskapsvarighet

Törnquist’s (Törnquist 1998) studie fant ingen sammenheng mellom lav fødselsvekt og kort svangerskapsvarighet og yrkeseksponering hos far. En studie (Grajewski et al. 1997) knyttet utfallene til eksponering fra dataskjermterminaler (VDT). Studien fant ingen økt forekomst for fødselsvekt under 2800g eller fødsel før 37. svangerskapsuke blant kvinnelige telefonoperatører eksponert for VDT.

En amerikansk prospektiv studie (Bracken et al. 1995), studerte disse utfallene hos 2967 kvinner relatert til wire-code, hjemmeeksponering og eksponering ved bruk av elektrisk oppvarmede senger. Det ble foretatt en grundig eksponeringskartlegging med målinger. Studien fant ingen økt forekomst. En kort-artikkel fra en amerikansk delstudie (Savitz et al. 1994) fant en noe økt forekomst av lav fødselsvekt relatert til wire-code og eksponering for magnetfelt i hjemmet. På grunn av små tall ønsket ikke forfatterne å trekke sikre konklusjoner.

7.4 Studier av risiko for redusert fertilitet

En dansk studie (Hjollund et al. 1999) fulgte 57 par som planla første graviditet i 6 måneder eller til graviditet. Grundige eksponeringsmålinger ble foretatt og flere eksponeringsmål ble benyttet. Studien fant ingen konsistent støtte for hypotesen om effekt på fertilitet. På grunn av liten populasjon, kunne bare store effekter avdekkes. En fransk studie (Mur et al. 1998) studerte fødselsrate hos 692 aluminium-smelteovnsarbeidere (eksponert for statiske magnetfelt og varme) og 588 arbeidere som ikke var eksponert for dette. De fant ingen redusert fødselsrate hos smelteovnsarbeiderne. En amerikansk pasient-kontroll studie (Lundberg et al. 1995) studerte mannlig subfertilitet knyttet til magnetfelt. Ingen subfertilitet ble påvist.

7.5 Studier av endret kjønnsratio

Kjønnsratio hos barn av fedre utsatt for kraftige felt har vist motstridende observasjoner (NOU 1995:20). Redusert andel gutter blant barn av smelteovnsarbeidere i en amerikansk studie (Milham 1993), initierte en norsk studie (Irgens et al.1997). På grunnlag av Medisinsk fødselsregister og folketellinger, ble smelteverksarbeidere kategorisert. En tendens til redusert kjønnsratio ble observert hos barn med fedre i smelteverksindustri, men funnene var ikke statistisk signifikante. Også hos mødre som arbeidet i aluminiumsindustri ble påvist en reduksjon, men dette er basert på små tall.

7.6 Øvrige norske studier

Sædkvalitet ble undersøkt og relatert til fars yrkeseksponering som ble kategorisert ut fra spørreskjema. (Irgens et al. 1999), (ennå ikke sitert i Medline). En tendens til redusert sædkvalitet ble sett hos menn i ’elektriske’ yrker.

7.7 Dyrestudier

Brent hevdet i sin review-artikkel over dyrestudier og lavfrekvente elektromagnetiske felt (Brent 1999) at slike forsøk bør foretas på primater for å kunne ha overføringsverdi til menneske.

Samtlige studier sammenligner eksponerte grupper med uksponerte. Flere generasjoner rotter ble eksponert for kontinuerlig og pulserende magnetfelt (MF) (Ryan et al. 1999). Studien viste ingen endring i fertilitet, resorbsjoner (aborter) eller kjønnsratio. Befruktede mus ble eksponert i 18 døgn for kontinuerlig og sagtakkete felt (Huuskonen et al. 1998 1>). Studien viste ingen endring i resorpsjoner, misdannelser, vekt, antall døde, men en viss økning i skjellettmisdannelser. Befruktede mus ble eksponert for VDT-lik felt i 18 døgn (Huuskonen et al. 1998 2>). Studien viste ingen forskjell mellom eksponerte og ueksponerte i antall implantater, resorpsjon, misdannelser, døde, vekt og micronuclei i benmarg. Kontinuerlig eksponering av kyllingegg med EMF felt fra VDT, viste økt forekomst av død før klekking hos de eksponerte eggene (Youbicier-Simo et al. 1997). Befruktede rotter ble eksponert for 60 Hz kontinuerlig og diskontinuerlig magnetfelt (Ryan et al. 1996). Det ble ikke sett endring i resorpsjon, misdannelser og døde. Befruktede kyllingegg ble eksponert for intermitterende 50Hz, 200T (Veicsteinas et al. 1996). Ingen endring ble påvist i vekt og fertilitet ved dag 7,12,18, heller ikke histologiske endringer. Vaktelegg ble eksponert for EMF, 50Hz og 100Hz med forskjellig feltstyrke (Terol et al. 1995). Ingen funn ble gjort ved 50Hz, noen ved 100 Hz. Befruktede mus ble eksponert for pulserende MF-felt (Chiang et al. 1995), man fant ingen ulikheter mellom grupper. Hannmus ble eksponert for 50 Hz felt før parring dag 1, 3, 5, 7, 9 (Kowalczuk 1995), ingen endring i antall gravide hunner, døde og levende avkom. Befruktede rotter ble eksponert for statisk, tidsvarierende 50Hz MF (Mevissen et al. 1994), det var ingen endring i antall implantat, døde, resorpsjoner, misdannelser og vekt. Det ble sett en reduksjon i antall fetus i gruppen som ble eksponert for statistske magnetfelt. Befruktede mus ble eksponert for 50 Hz MF (Kowalczuk et al.1994), det ble ikke rapportert forskjeller mellom gruppene.

7.8 Oppsummering

De gjennomførte human-studiene siden 1994 gir liten støtte for at elektromagnetiske felt har sterke effekter på abort, fosterskade eller fertilitet. Det er imidlertid fortsatt uavklarte funn som bør belyses i ny forskning. De fleste dyrestudiene viser ingen assosiasjoner med EMF, men to av studiene viser effekter i fosterperioden.

7.9 Referanser

Abdollahzadeh S , Hammond SK , Schenker MB. Validity of surrogates for determination of 30-1000 Hz magnetic field exposure for video display terminal users in office settings. Bioelectromagnetics 1996;17(5): 406-10 ;20;45

Belanger K , Leaderer B, Hellenbrand K, Holford TR, McSharry J, Power ME, Bracken MB. Spontaneous abortion and exposure to electric blankets and heated water beds. Epidemiology 1998 Jan; 9(1): 36-42 ;10;22

Bracken MB, Belanger K, Hellenbrand K, Dlugosz L, Holford TR, McSharry JE, Addesso K, Leaderer B, Exposure to electromagnetic fields during pregnancy with emphasis on electrically heated beds: association with birthweight and intrauterine growth retardation. Epidemiology 1995 May; 6(3): 263-70 ;29;58

Brent RL. Reproductive and teratologic effects of low-frequency electromagnetic fields: a review of in vivo and in vitro studies using animal models. Teratology 1999 Apr; 59(4): 261-86 ;4;7

Breysse P, Lees PS, McDiarmid MA. Curbow B. ELF magnetic field exposures in an office environment. Am J Ind Med 1994 Feb; 25(2): 177-85 ;40;73

Chiang H, Wu RY, Shao BJ, Fu YD, Yao GD, Lu DJ. Pulsed magnetic field from video display terminals enhances teratogenic effects of cytosine arabinoside in mice. Bioelectromagnetics 1995; 16(1): 70-4 ;32;62

Cooper WG , Hypothesis on a casual link between EMF and an evolutionary class of cancer and spontaneous abortion. Cancer Biochem Biophys. 1996 Apr; 15(3): 151-70 ;14;36

Daya S. Issues in the etiology of recurrent spontaneous abortion. Curr Opin Obstet Gynecol 1994 Apr; 6(2): 153-9 ;39;72

Delpizzo V. Epidemiological studies of work with video display terminals and adverse pregnancy outcomes (1984-1992). Am J Ind Med 1994 Oct; 26(4): 465-80 ;34;65

Evans JA, Savitz DA, Kanal E, Gillen J. Infertility and pregnancy outcome among magnetic resonance imaging workers. J Occup Med 1993 Dec; 35(12): 1191-5 ;41;74

Graham JM Jr, Jones KL, Brent RL. Contribution of clinical teratologists and geneticists to the evaluation of the etiology of congenital malformations alleged to be caused by environmental agents: ionizing radiation, electromagnetic fields, microwaves, radionuclides, and ultrasound. Teratology 1999 Apr; 59(4): 307-13 ;2;5

Grajewski B, Schnorr TM, Reefhuis J, Roeleveld N, Salvan A, Mueller CA, Conover DL, Murray WE. Work with video display terminals and the risk of reduced birthweight and preterm birth. Am J Ind Med 1997 Dec; 32(6): 681-8 ;12;28

Haes DL Jr, Fitzgerald MR. Video display terminal very low frequency measurements: the need for protocols in assessing VDT user "dose". Health Phys 1995 Apr; 68(4): 572-8 ;25;51

Hatch M. What can we infer from findings in subgroups? [editorial; comment]. Epidemiology 1995 Sep; 6(5): 473-5 ;27;56

Hjollund NH, Skotte JH, Kolstad HA, Bonde JP. Extremely low frequency magnetic fields and fertility: a follow up study of couples planning first pregnancies. The Danish First Pregnancy Planner Study Team. Occup Environ Med 1999 Apr; 56(4): 253-5 ;5;8

Huuskonen H, Juutilainen J, Julkunen A, Maki Paakkanen J, Komulainen H. Effects of low-frequency magnetic fields on fetal development in CBA/Ca mice. Bioelectromagnetics 1998 1>; 19(8): 477-85; 7;16

Huuskonen H, Juutilainen J, Julkunen A, Maki Paakkanen J, Komulainen H. Effects of gestational exposure to a video display terminal-like magnetic field (20-kHz) on CBA/S mice. Teratology 1998 2> Nov; 58(5): 190-6; 8;17

Irgens A, Kruger K, Skorve AH, Irgens LM. Male proportion in offspring of parents exposed to strong static and extremely low-frequency electromagnetic fields in Norway. Am J Ind Med 1997 Nov; 32(5): 557-61 ;13;29

Irgens A, Kruger K, Ulstein M. The effect of male occupational exposure in infertile couples in Norway. JOEM 1999 Dec; 41: 1116-20

Juutilainen J, Hatfield T, Laara E. Evaluating alternative exposure indices in epidemiologic studies on extremely low-frequency magnetic fields. Bioelectromagnetics 1996; 17(2): 138-43 ;15;37

Kowalczuk CI, Robbins L, Thomas JM, Butland BK, Saunders RD. Effects of prenatal exposure to 50 Hz magnetic fields on development in mice: I. Implantation rate and fetal development. Bioelectromagnetics 1994; 15(4): 349-61 ;38;71

Kowalczuk CI, Robbins L, Thomas JM, Saunders RD. Dominant lethal studies in male mice after exposure to a 50 Hz magnetic field. Mutat Res 1995 May; 328(2): 229-37 ;33;63

Kaatsch P, Kaletsch U, Krummenauer F, Meinert R, Miesner A, Haaf G, Michaelis J. Case control study on childhood leukemia in Lower Saxony, Germany. Basic considerations, methodology, and summary of results. Klin Padiatr 1996 Jul-Aug; 208(4): 179-85 ;22;47

Li DK, Checkoway H, Mueller BA. Electric blanket use during pregnancy in relation to the risk of congenital urinary tract anomalies among women with a history of subfertility [see comments] Epidemiology 1995 Sep; 6(5): 485-9 ;26;55

Lundsberg LS, Bracken MB, Belanger K. Occupationally related magnetic field exposure and male subfertility. Fertil Steril 1995 Feb; 63(2): 384-91 ;31;60

Milham S.Unusual sex ratio of births to carbon setter fathers.Am J Ind Med1993;23;829-31

Mevissen M, Buntenkotter S, Loscher W .Effects of static and time-varying (50-Hz) magnetic fields on reproduction and fetal development in rats. Teratology. 1994 Sep; 50(3): 229-37 ;37;70

Mur JM, Wild P, Rapp R, Vautrin JP, Coulon JP. Demographic evaluation of the fertility of aluminium industry workers: influence of exposure to heat and static magnetic fields. Hum Reprod. 1998 Jul; 13(7): 2016-9 ;9;21

Robert E. Intrauterine effects of electromagnetic fields- (low frequency, mid-frequency RF, and microwave): review of epidemiologic studies. Teratology. 1999 Apr; 59(4): 292-8 ;3;6

Robert E. Teratogen update: electromagnetic fields.Teratology 1996 Dec; 54(6): 305-13 ;17;39

Robert E, Harris JA, Robert O, Selvin S . Case-control study on maternal residential proximity to high voltage power lines and congenital anomalies in France. Paediatr Perinat Epidemiol 1996 Jan; 10(1): 32-8 ;21;46

Ryan BM, Mallett E Jr, Johnson TR, Gauger JR, McCormick DL. Developmental toxicity study of 60 Hz (power frequency) magnetic fields in rats. Teratology. 1996 Aug; 54(2): 73-83 ;18;41

Ryan BM, Symanski RR, Pomeranz LE, Johnson TR, Gauger JR, McCormick DL. Multigeneration reproductive toxicity assessment of 60-Hz magnetic fields using a continuous breeding protocol in rats. Teratology 1999 Mar; 59(3): 156-62 ;6;12

Savitz DA, Ananth CV. Residential magnetic fields, wire codes, and pregnancy outcome. Bioelectromagnetics 1994; 15(3): 271-3 ;35;66

Shaw GM, Nelson V, Todoroff K, Wasserman CR, Neutra RR. Maternal periconceptional use of electric bed-heating devices and risk for neural tube defects and orofacial clefts. Teratology 1999 Sep; 60(3): 124-9;1;1

Tas S, Lauwerys R, Lison D. Occupational hazards for the male reproductive system. Crit Rev Toxicol 1996 May; 26(3): 261-307 ;23;48

Terol FF, Panchon A. Exposure of domestic quail embryos to extremely low frequency magnetic fields. Int J Radiat Biol 1995 Sep; 68(3): 321-30 ;28;57

Tornqvist S. Paternal work in the power industry: effects on children at delivery. J Occup Environ Med 1998 Feb; 40(2): 111-7 ;11;25

Valberg PA. Electric and magnetic fields (EMF): what do we know about the health effects? Int Arch Occup Environ Health 1996; 68(6): 448-54 ;43;

Veicsteinas A, Belleri M, Cinquetti A, Parolini S, Barbato G, Molinari,Tosatti MP. Development of chicken embryos exposed to an intermittent horizontal sinusoidal 50 Hz magnetic field. Bioelectromagnetics 1996; 17(5): 411-24 ;19;44

Wartenberg D. EMFs: cutting through the controversy. Public Health Rep 1996 May-Jun; 111(3): 204-17 ;24;50

Wilson BW, Lee GM, Yost MG, Davis KC, Heimbigner T, Buschbom RL. Magnetic field characteristics of electric bed-heating devices. Bioelectromagnetics. 1996; 17(3): 174-9 ;16;38

Youbicier Simo BJ, Boudard F, Cabaner C, Bastide M. Biological effects of continuous exposure of embryos and young chickens to electromagnetic fields emitted by video display units. Bioelectromagnetics 1997; 18(7): 514-23 ;42

8 Helseeffekter andre enn kreft og forplantningsskader etter eksponering i arbeid for EMF

Siden 1992 har forskningen på annet enn kreft og forplantningsskader spesielt rettet seg mot hormon-effekter, depresjon/selvmord, enkelte nevrologiske lidelser og hjerte-kar-sykdommer. I tillegg kommer studier på "overfølsomhet mot elektrisitet" og hudlidelser ved dataskjerm, men slik forskning har nesten utelukkende foregått i Norden. Det er ikke påvist nye sammenhenger mellom EMF og helseskader, mens sammenhengen mellom EMF og depresjon/selvmord synes noe bestyrket. Mekanismene er fortsatt uklare.

8.1 Overfølsomhet mot elektrisitet

Overfølsomhet mot elektrisitet eller elektriske felt har ikke latt seg bekrefte i dobbelt-blinde provokasjonsforsøk (Toomingas, 1996).

8.2 Hormoner

Redusert utskillelse av nedbrutt melatonin er beskrevet hos arbeidere i elektrisk industri (Burch et al, 1999). Effekten ble modifisert av lyseksponering i arbeidet. Andre har funnet tilsvarende.

8.3 Psykiske effekter.

Siden 1992 er det publisert flere epidemiologiske undersøkelser om EMF felt og depresjon og eller selvmord. Verkasalo (1997) observerte 4,7 ganger så hyppig alvorlig depresjon blant de som bodde mindre enn 100 meter fra høyspentledninger. I en undersøkelse fra i år beskrev Wijngaarden et al opptil 3,6 ganger forekomst av selvmord blant de høyest eksponerte i en cohort på 138 905 mannlige arbeidere i elektrisk kraftprodusjon. Det var en tydelig dose-respons tendens. Baris et al rapporterte i 1996 (a) opptil 2,76 ganger bakgrunnshypighet av selvmord bland kanadiske kraftstasjonsarbeidere, med høyest risiko i den middels sterkt eksponerte gruppen. Eksponeringsmatrisen ble endret i analysen. Samme forfattere fant også økt risiko for død av ulykker og vold (Baris et al, 1996b).

8.4 Nevrologiske lidelser

Johansen & Olsen (1998) fant dobbel hyppighet av amyotrop lateral sklerose (ALS) blant elektrisk kraft-arbeidere, men tilskrev funnet elektriske sjokk. Men samme år rapporterte Savitz med flere (1998) 2-3 ganger økt hyppighet av ALS hos tilsvarende gruppe yrkeseksponerte, hvor forekomsten økte med kumulativ magnetfelteksponering.

Feychting et al (1998) fant i en case-control-studie på tvillinger en 3,3-3,8-dobbel risiko for demens, og en 2,4-2,7-dobbelt frekvens av Alzheimers sykdom blant de med høyest magnetfelt-eksponering.

8.5 Hud

Det er beskrevet en rekke kasuistikker med arbeidere som har fått hudplager i arbeid foran dataskjerm. (Se for eksempel ref. listen i Oftedal et al, 1999). Oftedal har gjort to dobbelt blind intervensjonsstudier. Den første viste en tendens til bedring av plagene med skjermfilter sammenlignet med placebo, men dette lot seg ikke repetere i en større undersøkelse med tilsvarende design (Oftedal et al, 1999). Mulig er statisk elektriske felt og partikler, eventuelt stress, av større betydning enn EMF når det gjelder hudplager (grundig drøftet i Bergqvist et al, 1998).

8.6 Hjerte-karsykdommer

Savitz med flere rapporterte i 1999 en undersøkelse med økt død etter hjertearytmier og akutt hjerteinfarkt hos kraftstasjonsarbeidere. De fant en relativ rate på 1,5-3,3 i de grupper som hadde høyest eksponbering for magnetfelt. Nyere undersøkelser har ikke kunnet bekrefte EKG-forandringer som rapportert tidligere, derimot foreslås det at dette kan være et artefakt ( Jauchem JR, 1997).

8.7 Referanser

Baris D, Armstrong BG, Deadman J et al. A case cohort study of suicide in relation to exposure to electric and magnetic fields among electric utility workers. Occup Environ Med 1996a; 53: 17-24.

Baris D, Armstrong BG, Deadman J et al. A mortality study of electrical utility workers in Quebec. Occup Environ Med 1996b; 53: 25-31.

Bergqvist U, Brante T, Franssson K et al. Elektromagnetiska fält, elöverkänslighet och neurologisk sjukdom – en kunskapsöversikt. Arbete och hälsa 1998:23, 106 sider.Arbetslivsinstitutet, Solna, Sverige.

Burch JB, Reif JS, Yost MG et al. Reduced excretion of a melatonin metabolite in workers exposed to 60 Hz magnetic fields. Am J Epidemiol 1999; 150: 27-36.

Feychting M, Pedersen NL, Svedberg P et al. Dementia and occupational exposure to magnetic fields. Scand J Work Environ Heath 1998;24(1):46-53.

Jaychem JR. Exposure to extremely-low-frequency electromagnetic fields and radiofrequency radiation: cardiovascular effects in humans. Int Arch Occup Environ Heath 1997;70:9-21.

Johansen C, Olsen JH. Mortality from amyotroic lateral sclerosis, other chronic disorders, and electric shocks among utility workers. Am J Epidemiol 1998; 148: 362-8.

Oftedal G, Nyvang A, Moen B. Long-term effects on symptoms by reducing electric fields electric fields from visual display units. Scand J Work Envrion Health 1999; 25: 415-21.

Savitz DA, Checkoway H, Loomis DP. Magnetic field exposure and neurodegenerative disease mortality among electric utility workers. Epidemiology 1998;9(4): 398-404.

Savitz DA, Liao D, Sastre A et al. Magnetic field exposure and cardiovascular disease mortality among electric utility workers. Am J Epidem 1999;149 (2): 135- 142.

Toomingas A. Provocation of the electromagnetic distress syndrome. Scand J Work Environ Health 1996;22:457-8.

Verkasalo PK, Kaprio J, Varjonen J et al. Magnetic fields of transmission lines and depression. Am J Epidemiol 1997; 146: 1037-45.

Wijngaarden E, Savitz DA, Kleckner RC et al. Exposure to electromagnetic fields and suicide among electric utility workers: a nested case-control study. Occup Environ Med 2000; 57: 258-63.

VEDLEGG