Mandat for arbeidsgruppe - forsikringsskjønn

Finansdepartementet har i brev 17. juni 2010 bedt Finanstilsynet om å “vurdere hvorvidt gjeldende adgang form forsikringsselskapene til å kreve forsikringskjønn er et institutt som bør opprettholdes i nåværende form og vurdere hvordan det vil kunne oppnås bedre likepartsforhold i forsikringsskjønn, eventuelt foreslå andre nye regler knyttet til slikt skjønn.” 

Finanstilsynet har i brev 29. oktober 2010, på bakgrunn av på bakgrunn av innspill fra Forbrukerombudet, Forbrukerrådet, Finansklagenemnda og Finansnæringens Fellesorganisasjon, gitt uttrykk for den oppfatning at ordningen med forsikringsskjønn som utgangspunkt bør opprettholdes. I denne forbindelse har Finanstilsynet vist til at dagens avtalebaserte ordning med forsikringsskjønn anses å bidra til en rask, effektiv og lite kostnadskrevende prosess sammenlignet med domstolsprøving. Av den grunn anses ordningen i utgangspunktet som en god ordning og et viktig verktøy for kunde og forsikringsselskap.

Finanstilsynet tilrår imidlertid å nedsette en arbeidsgruppe bestående av representanter for både kundene, forsikringsselskapene, takstmannsnæringen og myndighetene, til å vurdere om, og eventuelt på hvilke områder, det er behov for forbedringer, samt eventuelt å fremsette forslag til konkrete forbedringer, og – i nødvendig grad – til forslag om nødvendige regelendringer.

I tråd med Finanstilsynets tilrådning har Finansdepartementet, i samråd med Justisdepartementet, besluttet å nedsette en slik arbeidsgruppe.

Arbeidsgruppen skal ha i oppdrag å utrede og å vurdere ordningen med forsikringsskjønn.

Ordningen med forsikringsskjønn og den nærmere gjennomføringen av denne er regulert i forsikringsavtalen inngått mellom det enkelte forsikringsselskap og dets kunder.

Ordningen med forsikringsskjønn er ikke regulert i en bransjeavtale, men vilkårsreguleringen skal gjennom langvarig praksis i markedet ha blitt relativt sammenfallende, slik at forsikringskundene angivelig ikke vil merke særlige forskjeller mellom selskapene. Hovedtrekkene i skjønnsordningen er av Finanstilsynet i brev 29. oktober 2010 beskrevet på følgende måte:

Skjønn benyttes dersom en av partene krever det. Partene velger hver sin skjønnsmann. I de tilfelle hvor en part har valg skjønnsmann, har den andre parten normalt en ukes frist til å underrette førstnevnte om sitt valg av skjønnsmann. Der partenes skjønnsmenn ikke blir enige om verdsettelsen, blir verdsettelsen fastsatt av en oppmann som på forhånd er oppnevnt i fellesskap av partenes skjønnsmenn. Oppmannens verdsettelse skal i verdi ligge mellom skjønnsmennenes.

I hht forsikringsavtalen er skjønnets verdsettelser bindende for begge parter.  For å unngå diskusjoner rundt enkeltposter, begrunner ikke skjønnsmennene og, eventuelt, oppmannen de skjønnsmessige vurderingene som ligger til grunn for verdsettelsen. Derimot skal de faktiske forutsetningene som skjønnet bygger på beskrives, jf. Rt. 2007/69. Spørsmål om riktige faktiske forhold til er lagt til grunn for skjønnet, innholdet av forsikringsvilkårene og skjønnsmennenes rettsanvendelse kan prøves for domstolene.

Til grunn for arbeidsgruppens arbeid ligger et utgangspunkt om at ordningen med forsikringsskjønn bør opprettholdes.

Arbeidsgruppen skal utrede hvordan dagens ordning med forsikringsskjønn er utformet og praktiseres.

Arbeidsgruppen skal vurdere om dagens ordning med forsikringsskjønn, slik den er utformet og praktiseres, i tilstrekkelig grad ivaretar grunnleggende rettssikkerhetsgarantier og gir nødvendig tillit til et riktig oppgjør hos forsikringstakerne/skadelidte.

Ved vurderingen av om det er behov for bedre å ivareta grunnleggende rettssikkerhetsgarantier og, hvis dette er tilfelle, hvilke tiltak som eventuelt er egnet for å oppnå dette, skal det tas stilling til om det er hensiktsmessig at og sannsynlig om slike forbedringer kan oppnås i forhandlinger mellom partsrepresentanter, for eksempel gjennom fremforhandling av en bransjeavtale, eller om det er behov for lovregulering. Arbeidsgruppen skal fremlegge forslag til lovtekst.

Vurderingen av forbedringsbehovet og forslag til eventuelle tiltak skal hensynta at ordningen med forsikringsskjønn anvendes både i forsikringsforhold med private og næringsdrivende. Vurderingen av om og eventuelt hvilke regulatoriske tiltak som bør innføres, skal som utgangspunkt skje innenfor rammen av eksisterende hjemler i forsikringslovgivningen til i forskrift å regulere skadetaksering nærmere. Mens forsikringsavtaleloven § 8-2 tredje ledd hjemler adgang til å gi forskrift om saksbehandlingen og kostnadsfordelingen ved taksering av skade i forbindelse med skadeoppgjør, gir forsikringsvirksomhetsloven § 12-18 hjemmel til i forskrift å gi nærmere regler om takseringstjenester i skadeforsikringsselskap.

Til grunn for arbeidsgruppens arbeid ligger Finanstilsynets foreløpige vurdering av hvilke tiltak som eventuelt kan bidra til å bedre likepartsforholdet mellom forsikringsselskapet og forsikringskunden, hvor Finanstilsynet i brev 29. oktober 2010 har pekt på et behov for ytterligere utredning av følgende spørsmål:
 
- hvordan den enkelte forsikringskunden kan sikres nødvendig informasjon om hva et forsikringsskjønn er, skjønnsprosessen, partenes rettigheter og plikter samt hvilke begrensninger som ligger i ordningen;

- om det er behov for og muligheter for å kunne utforme skjønnsoppdraget mer konkret;

- hvordan legge til rette for at den enkelte forsikringskunde får bistand av en kompetent skjønnsmann, gjennom

• tidsfristen for valg av skjønnsmann
• tilrettelegging for enkel tilgang på informasjon om skjønnsmenn og deres kompetanse, herunder en mulig registreringsordning
• mulige kompetansekrav til skjønnsmenn, hensyntatt at ordningen med forsikringsskjønn benyttes ved skader på områder som kan medføre behov for en bredt sammensatt kompetanse og at det varierer om det eksisterer offentligrettslige sertifiseringsordninger e.l på de ulike kompetanseområdene som man eventuelt kan nyttiggjøre seg ved utformingen av kompetansekrav i forbindelse med skjønnsoppdrag
• mulig tilrettelegging for at forsikringskunden får informasjon om skjønnsmenns eventuelle bindinger til forsikringsselskap.

Arbeidsgruppen skal ferdigstille sitt arbeid innen ett år.