Arbeidsgruppe for forsikringsskjønn

Ordningen for skjønnsutøvelse er ikke lovregulert, men følger i tilfelle av forsikringsavtalen. Skjønn skal benyttes der en av partene krever det, og innebærer at selskap og kunde velger hver sin skjønnsmann som skal bli enige om verdsettelsen ved skade. Dersom skjønnsmennene ikke blir enige, skal verdsettelsen foretas av en oppmann som er valgt av skjønnsmennene, og innenfor de beløp skjønnsmennene kom frem til. Verdsettelsen er bindende for både kunden og forsikringsselskap. Finansdepartementet har fått opplyst at forsikringsskjønn normalt benyttes ved større skader, som brann- og industriskader.

På bakgrunn av flere medieoppslag våren 2010 om uheldige sider ved ordningen for forsikringsskjønn, ga Finansdepartementet Finanstilsynet i oppdrag å vurdere ordningen. Finanstilsynet konkluderte, blant annet på innspill fra representanter fra forbrukere og fra forsikringsbransjen, med at ordningen med forsikringsskjønn bør opprettholdes, men at det bør nedsettes en arbeidsgruppe for å vurdere om det er behov for å forbedre ordningen. Finanstilsynet peker på at det er en nødvendig forutsetning for et vellykket forsikringsskjønn at det er balanse i partsforholdet, og peker på at dette er et forhold det bør ses nærmere på.

Finanstilsynet får i dag i oppdrag å nedsette en slik arbeidsgruppe. Arbeidsgruppen får en frist på ett år på å avgi sin vurdering.

 

Mandat for arbeidsgruppe - forsikringsskjønn