Trygghet for alle

Et trygt samfunn er målet for kriminalpolitikken. Fengselsstraff er det som på kort sikt mest effektivt stopper kriminell aktivitet. For de farligste lovbryterne er fengsel nødvendig for å sikre samfunnets trygghet. Det gjelder særlig for lovbrytere som er knyttet til organisert kriminalitet, de som er dømt for alvorlig kriminalitet og når gjentakelsesfaren er stor. De som er farlige eller ikke har til hensikt å endre sitt kriminelle livsmønster, skal samfunnet beskyttes mot. Folk skal kjenne seg trygge på at personer som begår alvorlig kriminalitet, ikke rømmer eller begår ny kriminalitet mens de sitter i fengsel.

Når faren for ny alvorlig kriminalitet er særlig stor, kan en lovbryter dømmes til forvaring. Det er en fengselsstraff som ikke er helt tidsbestemt, og som domstolen kan forlenge hvis risikoen fortsatt er alvorlig når den opprinnelige tidsrammen er over. Løslatelse avhenger ofte av vurderinger fra psykiater.

Det er vanskelig å forutsi menneskelig atferd. Hvordan skal man vite hvem som vil begå nye alvorlige lovbrudd? En av de aller verste forbrytelsene – drap – er knyttet til helt spesielle situasjoner, ofte i familien. Det er liten sannsynlighet for at den samme personen skal drepe igjen. Størst tilbakefall har de som er dømt for narkotikakriminalitet, og deretter kommer kategoriene vinningsforbrytelser og voldsforbrytelser. Lavest tilbakefall har de som er dømt for seksualforbrytelser. Risikoen for samfunnet må vurderes både ut fra sannsynligheten for tilbakefall og ut fra hvor stor skade lovbruddet kan føre til. Kriminalomsorgen er restriktiv med prøveløslatelse når to tredjedeler av dommen er sonet. Prøveløslatelse før hele dommen er sonet er fortsatt hovedregelen, men en av tre innsatte får avslag på sin første søknad og løslates først nærmere endt tid.

Selv om ikke alle får større frihet like tidlig, skal alle ha tilbud om et innhold i soningen som gjør at de lettere kan greie et liv uten kriminalitet etterpå.

	«Lås dem inne og kast nøkkelen» er likevel ikke løsningen selv når lovbruddet er alvorlig og straffen er lang. Det som på lang sikt skaper størst trygghet i samfunnet, er at de som straffes ikke begår nye lovbrudd etter løslatelsen. Soningen må ha et innhold som gjør at den kan bli et vendepunkt i livet.

Det må foretas en grundig kartlegging når straffegjennomføringen for den enkelte planlegges. Kartlegging av innsatte skal sikre at innsatte soner under riktig sikkerhetsnivå. Gradvis økt frihet skal være basert på god kunnskap om den innsattes utvikling, og om hvilke tiltak som må være på plass for at friheten skal være forsvarlig. Det gjelder ved permisjoner, ved overføring til åpent fengsel og ved prøveløslatelse. Kriminalomsorgen samarbeider med politiet for å få kunnskap om mulig kriminell aktivitet.

Nettopp når risikoen for tilbakefall er stor, er det særlig viktig med prøveløslatelse før dommen er sonet helt ferdig. Bare på den måten har friomsorgen myndighet til å kontrollere og støtte den løslatte i den første krevende tiden i frihet.

Regjeringen vil foreslå endringer i straffeloven for Stortinget slik at at straffene for drap, voldtekt, alvorlig vold og overgrep mot barn skal bli strengere.

Landets farligste skal fortsatt sone i tre til fire fengsler som er rustet opp sikkerhetsmessig.

Kriminalomsorgen skal samarbeide enda tettere med politiet for å forebygge ny kriminalitet etter løslatelsen.

 

« Forrige